Det kom som en overraskelse på de fleste at rådmann Einar Evensen ønsker å gå av i løpet av året. Han har vært en modig og sterk rådmann. De fleste i Sarpsborg har nok derfor sterke oppfatninger om ham både som person og rådmann.

Som tidligere aktiv Arbeiderpartipolitiker og blant annet ordfører i Varteig kommune sto han foran en vanskelig balansegang da han tiltrådte som rådmann. Mange var nok spente på om han ville klare å ta av seg politikerhabitten i en kommune som har vært styrt av partiet hans i uminnelige tider.

Man skal ikke ha vært i mange bystyremøter for å oppdage at han både likte og behersket den balansegangen. Han utfordret nok grensen noen ganger, men falt alltid ned på rådmanns-siden.

Samtidig har bystyret vært et forum han har behersket – ja, mye bedre enn de fleste politikerne som sitter der. De har lyttet, om ikke uten motforestillinger, når han har entret talerstolen for å oppklare ting.

En skolemester har han vært for dem, ikke minst for Fremskrittspartiet. I flere år var det en gjenganger at Evensen under budsjettbehandlingene måtte belære partiet om inndekning og budsjettbalanse da de la fram forslagene sine.
Den belæringen skal Frp være glad for. De har lært og ved siste budsjettbehandling var det lite rådmannen hadde å utsette på det de la fram. Det har vært bra for hele den politiske debatten i kommunen.

De 11 årene Evensen har vært rådmann, har først og fremst vært preget av effektivisering og omorganisering – i flere runder. Alle grepene har langt fra vært vellykkede, men ryddig rydding har det vært.

Da kommuneøkonomien var som magrest for noen år siden, havnet de fleste kommunene i Østfold på den såkalte svartelisten og var satt under administrasjon. Sarpsborg var unntaket.

Det skyldes selvsagt at politikerne på tvers av alle partier var opptatt av at de ikke skulle bruke flere penger enn de hadde. De skal ha all ære for det, men rådmannens hånd var godt synlig da de «skrev» de upopulære vedtakene, som var nødvendige for å få det til.

Vi tror derfor det blir vanskelig å finne en etterfølger, som kommer til å prege den praktiske politikken så mye som Evensen har gjort.