En fjerdedel av maten vi kjøper kastes. Matvarer for 10 milliarder kroner går årlig på søppeldynga. Dette framgår av et forskningsprosjekt Østfoldforskning er med på, som skal bidra til å redusere søppelberget.

En bedre illustrasjon på det overflodssamfunnet vi i vesten lever i, kan man neppe få. Sett i et globalt perspektiv er dette rett og slett umoralsk. Ikke bare fordi millioner sulter i andre deler av verden, men også fordi det er et betydelig klimaproblem.

Det trekkes fram flere grunner til at det har blitt slik. Den viktigste er at de fleste av oss har god økonomi. Vi har rett og slett råd til å kjøpe mer enn vi strengt tatt har bruk for. Egeninteressen blir dermed ikke en drivkraft for en sunnere holdning til å ta vare på maten.

Datomerking av maten er et annet problem. Den skal gi oss økt mattrygghet, men påfører oss andre problemer fordi vi kaster maten med en gang datostemplingen går ut. Men som Trond Edvardsen uttalte til SA i går, betyr ikke «best før» det samme som «kastes innen».
Mye av maten tåler å oppbevares lengre. For en god del matvarer kan riktig oppbevaringsmåter gi enda lengre holdbarhet. Blant annet gjelder det frukt og grønnsaker som kastes hyppig.

Håndteringen av matavfallet kan redusere klimaproblemene noe. Seniorforsker Ole Jørgen Hansen sier det ideelle er at alt matavfall går til produksjon av biogass.

Skal tiltak settes i verk tror vi imidlertid som ham at innsatsen først og fremst må skje før maten blir avfall. Hvordan avfallet behandles kan bety noe, men det viktigste er at vi lar være å kaste så mye. Da må holdninger endres hos oss alle.