…jeg har også lært noe nytt.Jeg visste ikke om dette kurset for helsepersonell.Men de hadde begge fokus på barn.Hadde de bare kommet like langt med førstehjelpskurs for småbarn gratis til alle foreldre!

Det fremkommer mye interessant i denne samtalen. Den innledende 10-punktslisten er såpass generell at man kan slutte opp om de fleste kravene uansett politisk ståsted. Min mening er at det har vært for mye eksperimentering i skolen. Barn og unge er avhengige av stabilitet og forutsigbarhet for å oppnå en optimal læresituasjon. Morsmålsundervisningen må ha absolutt høyest prioriet, det er skremmende å se hvor mange som uttrykker seg altfor dårlig, både skriftlig og muntlig. Svært høy prioritet må også engelskundervisningen ha. Engelsk har utviklet seg til å bli verdensspråket (enten man liker det eller ikke) og globaliseringen gjør at man klarer seg dårlig uten gode kunnskaper her.
Et etikk-fag er nevnt, og det er absolutt på sin plass. Det har vært mye frem og tilbake gjennom årene når det gjelder undervisning i religion og livssyn. Et livssynsnøytralt etikkfag med innlagt orientering om de største verdensreligionene vil være en god og stabiliserende løsning.
Det må bli slutt på overdreven “kos” i skolen. En landtur eller to i løpet av skoleåret er greit, og disse turene bør ha et naturfaglig tema.
Skolebyråden i Bergen ble spurt om hva han syntes om mobilbruk i skolen. Det hadde han ikke tatt stilling til! Her burde svaret vært klinkende klart: Mobilen skal slås av når man går inn i klasserommet!
Å kreve ro og orden av elevene fra timens begynnelse er ikke “kadaverdisiplin”. Det går uhyggelig mye verdifull undervisingstid tapt ved å roe ned gemyttene!
Alle skoler bør ha egne “mobbeinspektører”, som skal være aktivt tilstede i friminuttene. Det kreves et trenet øye å oppdage den psykiske mobbingen, som særlig jenter er flinke til.
Foreldrenes rolle er et kapittel for seg. Altfor mange barn møter skolen uten grunnleggende oppdragelse og normal sosial adferd. Skolens oppgave er primært å undervise, ansvaret for oppdragelsen hviler primært på foreldrene. Her svikter dessverre mange foreldre sitt ansvar, noe som medfører stort tap av verdifull undervisningstid.

Frp-skole i teorien:
Norge ligger ikke akkurat på topp i lesing og skriving derfor har FrP lagt frem en topp 10 liste for en bedre skole.

Frp-skole i praksis:
http://www.f-b.no/nyheter/fredrikstad-bruker-67-millioner-kroner-mindre-pa-elever-sammenlignet-med-sarpsborg-1.1794099

Snakk om å möte seg sjöl i döra.FRP-politikk i praksis

Publisert fredag 21. august 2009 kl. 00:00. Dette er tall fra 2007 – / 09 hvordan går det der nede i 2010 ?

Norge er det land i verden som bruker mest penger på skole, men får kun middelmådige resultater.

Iflg listen som er presentert står det ingenting om økonomi utenom å pusse opp skolebygg. Kommuner er eier av skolene og det er regjering som skal komme med teori og penger, eller tar jeg feil ?

Her er FrPs ti punkter:

1. Prioritere basisfagene
2. Øke lærerens status
3. Ansette rektorer på åremål
4. Kartlegge faglig nivå tidligere og gi individuell oppfølging
5. Innføre lærerutdanning på masternivå
6. Innføre fritt skolevalg
7. Gi karakterer fra femte klasse
8. Pusse opp slitte skolebygg
9. Slå hardt ned på mobbing
10. Gjenreise skoledisiplinen

Som vanlig

Det blir for enkelt å sammenligne to kommuner og konkludere at dette skyldes den ene eller andre partipolitiske retningen. Noen eksempler på dette finner man i VG’s artikkel i dag om hva elevene får på skolen og hva de må dekke selv. Her fremkommer det bl.a at mens elever i Bykle Kommune (H) i Aust Agder får alt av skolemateriell. PC, mat, gratis SFO osv, må man i mange andre kommuner betale det meste av dette selv. Budsjettene vil også påvirkes av investeringer og andre faktorer som ikke nødvendigvis kommer til uttrykk i den refererte artikkelen. Men det illusterer noe av det vi har diskutert lenger oppe i tråden – at det store antallet kommuner i seg selv er en utfordring for å få et likeverdig landsdekkende tilbud.

Nei.Det passet vel ikke å vite at Fredrikstad faktiskt ruster ned skolene,hvis dere hade giddet å se på lenka til Steinar.De har ikke en gang råd til å holde etter vegetasjon.Hvordan skal avskaffelse av boligskatt kompenseres her i kommunen?Er det skolen som skal svi?Dette må höyresympatisörer svare på.Bykle er en voldsom stor kommune.965 ( nihundresektstifem) innbyggere,samt at de har stor inntekt fra vannkraft.Sarpsborg og Fredrikstad er vel litt större?Har de inntekt fra vannkraft?

Det blir for enkelt å sammenligne to kommuner og konkludere at dette skyldes den ene eller andre partipolitiske retningen

Enig, men allikevel framstår unektelig dette som det nærmeste/nærliggende eksemplet på hvordan det kan gå i praksis. Saken blir heller ikke nevneverdig mindre urovekkende når man vet at dette http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7096360 sannsynligvis er hva som har forårsaket situasjonen.

Det er for øvrig noe frustrerende å etterstrebe et likeverdig landsdekkende tilbud med en lærerplan som motiverer bruken av lokale tilpassinger

Norge er det land i verden som bruker mest penger på skole, men får kun middelmådige resultater

Hva legger du i “resultater”?
Hvordan dokumenteres dette over en hel verden slik at sammenligningene kan framstå som reelle?

Apropos resultater:
Er det kanskje en modell av Rinkebyskolans profilklasser vi skal etterstrebe?

Dette er skoleklasser hvor det rettes et skarpere fokus mot ett tema/fag. Mest vanlig er matematikk/naturvitenskap, språk, musikk eller idrett. I Rinkebyskolan starter elevene profileringen allerede i barnehagen. Dette er skolen som har 6 av de 7 beste elevene blant de beste resultatene i Sveriges landsomfattende tester.

Men, ohhhps . . . . man glemte visst å fortelle at det kun var noe få spesialdrillede elever som fikk delta i testen og man har visst også glemt å fortelle om de ca 30-40 % av elevene som ikke var gode nok til å komme videre inn på gymnaset.

Samtidig som skolen har motatt flere prestisjefyllte priser og fått store økonomiske overføringer fungerer det altså ikke helt som det tidligere var framlagt.

http://go.dn.se/cm/2.145/sthlm/rinkebyskolan-inte-vard-sina-priser-1.681215

Lars, jeg så på lenka til Steinar. Jeg kjenner ikke detaljene i budsjettet til Fredrikstad. Og artikkelen ga ikke noe svar på hvordan sammenligningen var utført. Dermed ble den vanskelig å kommentere. Når det gjelder Bykle, har du helt rett. Og det var det som var poenget mitt. Det er i det hele tatt svært vanskelig å sammenligne skoletilbudene mellom de ulike kommunene i landet vårt.

Steinar, du tippet innom mange temaer her som har vært diskutert lenger opp. Når det gjelder det siste punktet ditt, om Rinkeby osv, ville det vært en god start om vi i allefall fikk elever ut av 10. klasse som kan regne og skrive. Det burde ikke være nødvendig å etterstrebe verken den ene eller andre modellen for å få til dette.

Resultater:

Det har vært mulig å vurdere den norske skolen opp mot skoler fra andre land. I OECDs PISA-undersøkelse er elvenes kunnskaper i viktige fag: matematikk, lesning, problemløsning og naturfag. Norske elever ligger godt under gjennomsnittet i OECD-undersøkelsen til tross for at Norge er det land som bruker mest penger på skolen.

Norske elever er kun omtrent midt på treet. Av de 32 land som er med i undersøkelsen ligger norsk elever på en 19. plass i matematikk og på en 10 plass i leseferdighet. I de to andre fag ligger norske elever ikke blant de 20 beste.

Dette til tros for at Norge er det land i verden som bruker mest penger på skolen, og til tross for at norske elever de siste tiår nærmest kontinuerlig er blitt utsatt for reformer av et eller annet slag.

Hva sier de sosialistiske politikerne til dette? I det store og hele sier de at det må satses mer penger på skolen (SV og AP sier dette)

Man kan stille seg det store spørsmål. Hvorfor får vi så lite tilbake av de pengene vi satser i norsk skole ?Kan svaret være: Den er drevet av staten, lærerne er utdannet av staten, pensum er laget av staten. Videre, skolen er gjennomsyret av den sosialistiske likhetsideologi, fagforeningene står sterkt, osv ? Jeg bare spør.

. . . . er drevet av staten, lærerne er utdannet av staten, pensum er laget av staten. Videre, skolen er gjennomsyret av den sosialistiske likhetsideologi, fagforeningene står sterkt, osv ?

Hvordan er egentlig dette jamnført med skoledrift i Finland?

Finske lærere som OECD mener lager verdens beste skole, har størst frihet til å ta et selvstendig ansvar for undervisningen. De blir mindre styrt av rektor enn de nordiske kollegene blir. Det viser en sammenligning av lærernes arbeidsvilkår i Norden.

I Finland har alle lærere minimum fem års universitetsutdanning. For allmennlærerne består halvparten av utdanningen av pedagogikk. Årsaken til at finnene lykkes så godt i PISA (Undersøkelsen) er at de har lagt stor vekt på å ha en forskningsbasert lærerutdanning, der flere fagområder trekkes inn i pedagogikkfaget. Finske studenter skal lære seg å analysere sin praksis og bli trygge i lærerrollen. Dessuten legger de stor vekt på didaktikk og sammenheng i det de gjør. Målet skal hele tiden være mest mulig læring for elevene. De legger også vekt på et tett samarbeid mellom myndighetene, lærerutdanningsinstitusjonen og øvingsskolene for å sikre at de drar i samme retning

OK , da forstår jeg at innholdet i lærerutdanningen er annerledes . . . men for å ta det en gang til:
Er finsk skole drevet av staten eller ikke?
Er de finske lærerne utdannet på statlige skoler eller ikke?
Er pensum i den finske lærerutdanningen ”laget (godkjent) av staten” eller ikke?
Er den finske skolen mindre opptatt av likhetsideologi enn andre land (Norge)?
Står fagforeningene i den finske skolen svakere enn i andre land (Norge)?

Øystein P:
. . .vært en god start om vi i alle fall fikk elever ut av 10. klasse som kan regne og skrive

Mener du høyere fokus på innhold, med særlig tanke på skrive- og regneferdigheter og mindre fokus på resultater ved testmålinger og nasjonale prøver?

Kan ikke svar på dine spørsmål, da jeg vet ikke.
Uansett så gjør finnene noe inordmenn ikke klarer, og det er å få til en god skole

Heter det Jamnfør eller jamfør ?

Jeg vet heller ikke og prøver bare å hjelpe til med ditt spørsmål:
Kan svaret være: Den er drevet av staten, lærerne er utdannet av staten, pensum er laget av staten. Videre, skolen er gjennomsyret av den sosialistiske likhetsideologi, fagforeningene står sterkt, osv ? Jeg bare spør.

I følge din opplysning har OECD utropt den finske skolen som verdens beste. Setter man dette faktum i betraktning mot ditt årsaksspørsmål vedrørende den norske skolen framstår det et behov for å få klarhet i om ulikhetene ligger på dette området eller om vi skal fortsette å lete etter andre årsaker.

Btw:
Et søk gav meg disse opplysningene
jevn|føre el. jam~ (fra sv) sammenligne, fork. jf

Svaret kan være det du sier, men uansett gjør finnene noe nordmenn ikke klarer, og det er å få til en god skole

Uansett . . . hva da?

Du har en egen evne til å avspore debatten. Vet ikke om jeg gidder å være med på løpet ditt

Steinar du fant fram hit ikke sant.Hvorfor skal du ha andre til å lete frem svar på det du selv lurer på?
Let selv!

Rolig, rolig nå . . . Jeg forfølger kun dine spørsmål og hjelper deg så godt jeg kan.
Dersom det er avsporing er det eventuelt DU som fører an.

Svaret kan være det du sier, men uansett gjør finnene noe nordmenn ikke klarer, og det er å få til en god skole

Siden du i dag er opptatt av å finne “pirk” (noe som forøvrig er helt greit) må jeg gjøre deg oppmerksom på at setningen din syntes å mangle en forklaring/opplysning.
Når du i denne sammenhengen benytter betegnelsen “uansett” kommer behovet for begrunnelse.
Det var DET jeg etterspurte.
“Uansett” alene betyr jo nærmest ingenting!

Setningen kunne eksempelvis ha vært . . . . uansett om (????/begrunnelse) gjør finnene noe nordmenn ikke klarer . . . .

Tunga rett i munnen nå Gunn Elin Bye Pedersen.
Det er Stig E som lurer.

Jeg hjelper til og konstaterer at det ikke er synonymt mellom å lure (som i “Jeg bare spør”) og å ikke vite.

Det er jo du som spør,deler opp setninger og ord og setter dem sammen.Hva vil du?

Steinar Haakenstad : Jeg er ikke interessert i hjelp fra deg – så kutt ut !

Gunn Elin

Steinar Haakenstad skriver i et annet innlegg: Jeg har ikke missforstått noen ting. Dette da din (underliggende) agenda er særdeles tydelig.

Det betyr han går bevisst inn for å avspore debatter med sine “Jegvetbedre” holdninger. Dette da hans (underliggende) agenda er særdeles tydelig.

Som alle kan lese er Steinar Haakenstad ikke bedre enn at han gjør feil, akkurat som alle oss andre. MISSFORSTÅTT skrives ikke med to S-er kun en = MISFORSTÅTT. Stakkars person med lese og skrivevansker som møter SH

Den som er ren – kast den første sten !

OK.Stig,jeg lar et ligge…..Trivselen til finske elever er lav og de misliker fagene, finske skoler har et lavere antall skoletimer enn den norske skolen, finnene har to uker lenger sommerferie enn norske elever, det finnes nesten ingen privatskoler i Finland, de har omtrent ingen foreldreinnflytelse, de offentliggjør ikke resultater fra nasjonale prøver og de bruker nesten ikke IKT i skolesammenheng. La oss gå litt mer i detalj:

1. Få reformer: Iveren etter utdanningsreformer har ikke vært den samme i Finland som i Norge. På 1980-tallet opplevde finnene en voldsom økonomisk lavkonjunktur og hadde derfor ikke råd til å følge rådene fra OECD om å reformere utdanningssystemet sitt. Det hadde derimot Norge, som gjennomførte store utdanningsreformer i 1971, 1974, 1987, 1994, 1997 og 2006. De fleste av disse kan begrunnes med et ønske om å bruke utdanningssystemet som virkemiddel for å fremme Norges konkurranseevne overfor utlandet. Siden 1980-tallet har den sentrale tankegangen i norsk utdanningspolitikk vært at menneskelig investering ved hjelp av utdanningssystemet fremmer økonomisk vekst på samme måte som investeringer i andre produksjonsfaktorer. Konsekvensen har blitt at individets ønsker og utdanningens egenverdi har kommet i bakgrunnen.

2. Gode lærere: Utdanningsreformene har bidratt til å redusere tilliten til skolen generelt og rekrutteringen til lærerutdanningen spesielt. Gjennom et vedvarende ønske om å endre skolen, har politikerne svekket skolens omdømme. Reformene har stilt stadig nye krav til skolen og læreren, samtidig som skolens og lærerens kompetanse har vært synkende. Kvaliteten på norske lærere har systematisk gått tilbake siden 1980-årene. Før var det omtrent like vanskelig å komme inn på lærerutdanningen som det nå er å komme inn på medisinutdanningen. Det gir liten mening å sette i gang store reformer når selv ikke det mest grunnleggende er på plass. I Finland er lærerutdanningen lenger og mer spesialisert enn i Norge. Tilliten til læreren er høy. Vi kan nok også reformere lærerutdanningen i denne retningen, noe som krever nok en systemreform, men det viktigste er imidlertid vanskeligere: Det vil ta svært lang tid å bygge opp omdømmet til skolen slik at lærerutdanningen kan konkurrere om de aller dyktigste elevene. Videre vil det også ta lang tid å bygge opp statusen til læreryrket, noe det ensidige og negative fokuset på norsk skole de siste årene ikke bidrar til.

3. Ikke testhysteri: I forbindelse med offentliggjøringen av de nasjonale prøvene og de tre internasjonale undersøkelsene PIRLS, PISA og TIMSS, har det vært mange om beinet for å foreslå enkle løsninger på problemene i norsk skole. Den kanskje fremste eksponenten for dette har vært partiet Høyre, som på en nesten hysterisk måte har etterlyst flere tester og mer åpenhet om resultater. Da bør de også vite at Finland har langt færre tester enn Norge, og de deltar heller ikke på PIRLS- og TIMSS-undersøkelsene. I Finland offentliggjøres ingen resultater på skolenivå, og de fleste land som har startet med offentliggjøring av skoleresultater, har nå gått bort fra det. Til og med OECD anbefaler at man ikke skal legge ut resultater om enkeltskoler på Internett.

4. Lesekultur: Mens bibliotektilbudet systematisk har blitt redusert i Norge de siste 20 årene, har det blitt satset stort på dette i Finland. Finnene låner i snitt 15,6 bøker i året per innbygger, mot fire i Norge. De kjøper også 4,9 bøker i året, mot 3,5 i Norge. Derfor er også finnene bedre lesere, noe som selvfølgelig får ringvirkninger i alle skolefag.

5. En del bråk: Bråk og uro i skolen ble ikke kartlagt i den siste PISA-undersøkelsen, selv om man med utgangspunkt i debatten om undersøkelsen nesten skulle tro det. Vi må derfor tilbake til PISA 2003-undersøkelsen, som viser at det er relativt mye bråk og uro i norske skoler. Dette problemet sliter man med i alle de nordiske landene, også i Finland.

6. Få praktiske øvelser: Norge har mye laboratoriearbeid og praktiske øvelser i naturfagene, mens Finland har lite. Faktisk viser det seg at land gjør det bedre i PISA-undersøkelsen desto mindre laboratoriearbeid de har. Har elevene kompetanse i å formulere egne hypoteser og forfølge egne spørsmål, skårer man også dårlig. Det kan virke noe hinsides siden realfagskompetanse nettopp bør kunne kreve at elevene gjennomfører praktiske øvelser, feltarbeid og ekskursjoner. Så er jo også PISA en test med papir og blyant, og det er derfor viktig å vite at det er en klar sammenheng mellom testresultat og om elevene er vant til å jobbe på den måten prøven legger opp til.

7. Lite IKT: Norge ligger på topp i OECD-statistikken når det gjelder bruk av IKT i og utenfor skolen. Finland ligger langt etter OECD-snittet. Det viser seg at det er en negativ sammenheng mellom PISA-resultat og bruk av IKT. Desto mindre IKT, desto bedre PISA-skår.

8. Lav trivsel: Et gjennomgående funn i forskning om norsk skole, er at elevene trives godt på skolen. Trivselen blant finske elever, ja faktisk blant alle landene som gjør det bra på PISA-undersøkesen, er lav. Elevene har lav selvtillit og et negativt forhold til faget.

Det er altså ikke sånn at det finske skolesystemet står helt uten utfordringer. Men vi har definitivt mye å lære av dem, og det viktigste er kanskje følgende: Vi kan ikke hele tiden legge opp til endringsprosesser, samtidig som vi ikke gjør noe med det egentlige problemet. Det hjelper lite å innføre nye læreplaner, lovfeste prinsippet om tilpasset opplæring, bygge spennende skolebygg og kreve satsning på grunnleggende ferdigheter når vi samtidig ikke utdanner gode nok lærere. Etterkrigstidens utdanningsreformer har det til felles at de prøver å løse kvalitative problemer med kvantitative virkemidler. Dermed forandrer skolen seg uten at den egentlig forbedres.

Ja det var 8 sannheter om finske skoler.

Kanskje norske politikere prøver for hardt med å lykkes men kan ikke bli enig om veien mot målet. Taperne er alltid barna. En skole i nærheten ble bygget slik at det ikke var vegger mellom klasserommene. Åpne landskap skulle være så mye bedre. Kort fortalt. For mye bråk, vanskelig å konsentrere seg osv. = Skillevegger fra gulv til tak ble ettermontert. Nå går det bedre. Prøve og feile. Men hvorfor skal det ta så lang tid ?

Her er:

Her er FrPs ti punkter:

1. Prioritere basisfagene
2. Øke lærerens status
3. Ansette rektorer på åremål
4. Kartlegge faglig nivå tidligere og gi individuell oppfølging
5. Innføre lærerutdanning på masternivå
6. Innføre fritt skolevalg
7. Gi karakterer fra femte klasse
8. Pusse opp slitte skolebygg
9. Slå hardt ned på mobbing
10. Gjenreise skoledisiplinen