Norsk mat er best!

[Bilde 484823 finnes ikke eller har blitt slettet]

Matvareprisene opptar mange. Norsk mat blir ofte beskyldt for å være for kostbar og for å holde for dårlig kvalitet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at prisutviklingen i Norge slettes ikke er så dårlig sammenlignet med Europa forøvrig. Vi bruker mindre på mat enn våre naboer, i forhold til vår kjøpekraft.
Det importeres i tillegg mye mat. Omtrent halvparten av maten som selges i Norge er importert skal vi tro den samme artikkelen fra SSB.
Når vi da ser at prisøkningen på mat i Norge er lav i forhold til EU-land virker det for meg tullete å ta til orde for å satse mindre på norsk landbruk. Ved å basere mer av matvaretilgangen på landbruk fra Europa er jeg redd for at kvaliteten og sikkerheten på mat vil synke dramatisk. Man husker jo bl.a utbruddet av kugalskap i Storbritannia som fikk enorme konsekvenser for landbruket der. Slike utbrudd er enklere å kontrollere i et landskap med mindre bruk som vi har i Norge, noe håndteringen av bl.a skrapesjuke på sau viste.

Norsk landbruk er en næring som i de senere år har gjort en enorm innsats for å møte kravene fra samfunnet om mer effektiv og sikker drift. Det viser optimisme i næringen og i tillegg at denne næringen absolutt har livets rett. Norge bør i framtiden satse enda sterkere på vår egen matvareproduksjon.
Sats på godt norsk!

Vist 427 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 93 kommentarer

PS Roger, det er noko i det herr Hopland skriver:

Dei som ikkje har det minste greie på landbruk vil ha større bruk… Like store som nabolanda og aller helst USA.
det e rheilt umogeleg.
Oslo er heller ikkje so stort som Paris…
USA subsidierer landbruket med 67% av det Norge gjer.
Og der er det ikkje mangel på store bruk..
det mest økonomiske storleiken på gardsbruk er familiebruk. Med ein gong ein må inn med leigd arbeidshjelp lønar det seg ikkje. med unntak for grønt-sektoren.
Polakkar som er mykje omtala, har ei høgare løn enn bonden.

Kan ikke folk begynne å tenke nytt og gjøre noe selv,ikke bare sitte å vente på tilskudd/subsidier,i gamle dager måtte alle ta ansvar for seg selv og sitt..nå skal alle bare ha,ha,ha for ditten og datten…kan man ikke selge sine egne produkter sånn som før…ta med deg gullrøttene og selg de på torget..kansje blir det bedre når siv og co. kommer og fjerner vekk den dritten der,så får vi bruke pengene til noe annet,men ikke til (innvandring og asylsøkere.),det sikker noen som sier,men da kommer distriktene til å gå dukken,,men ka så,,la det komme nye til som tenker nytt og ikke forlanger subsidier og tillskudd..det må jo gå an for bonden og klare seg uten det…

Det er mykje ein skal lese før augene sprett ut…

Hehehehe,,ja ikke sant..men det jo noe å tenke på…mener det alvorlig,,,nå må bøndene begynne å ta skjeen i sin egen hånd og ikke vente på å få alt putta oppi fanget.og sydd puter under arma..du kan gjerne si det mye man skal se før augene sprett ut…men sånn må man begynne å tenke nytt..

Aina :)
Auarskolt,fersk kveite,torsk,sild,sei -mølje!!
Det er mat det!!
Og så trengs ikke subsidier-sant??

Hehehe,,,herregud som æ flire…ja så syns æ lakseskolten e nydelig.og gratis…se der nye muligheter,,ikke kast god mat…

jepp – fisk må vere tingen.. slik at ein slepp å ete den hersens subsidierte maten frå fastlandet…

Fisk er mat som ikke en gang katten spiser … han er bedre vendt!

Fra en gammel svensk “huspostill”:

Här i detta hus serveras konjakk enbart till kött. Skola, måtte Gud förbjuda, även fisk serveras, räknas ochså det som kött.

Det kalles “pannkaka”

Ja, mycket skall man höra innan örona ramlar av….
Tycker Roger är på spåret, och även Audun, ett gårdsbruk skall försörja familjen, en driftsgård skall försörja befolkningen! Det kan inte Norska bönder, dom är för små!
Om dom är stora, har dom inte ekonomiska förutsettningar! Då måste bonden (och hustrun) ut i dubbeljobb, och frågan är, vilken skall han försumma? Jobbet eller gårdsbruket? Som Roger säger, återstående alternativ; suppesidier!

Ingen supa, som fäsk ej äter, dock kan pannkaka räknas som fäsk, om inte där finnes kött, som ersätter fäsk! Fäsk räknas som rätt att supa, ingen äta som inte supen tål! om ingen supa rill fäsk, går pannkaka under samma regel, skål för pannkaka!

Debatt-teknikken til Andres Hopland er håpløs. Når han går tom for argumenter sier han bare at mot-debattantene ikke har greie på hva de snakker om. Så stikker han fingrene i begge ørene for å slippe å høre noen nye tanker. Er det å vente annet enn at han syter og bærer seg.

Uansett hvordan han snur og vender på det så er det et faktum at det er norske skattebetalere som subsidierer landbruket gjennom skattemidlene.

Uansett hvordan han snur og vender på det så er det et faktum at nordmenn får kjøpt mat billigere på den andre siden av grensen.

Uansett hvordan han snur og vender på det så er det et faktum at utenlandsk mat er akkurat like bra som norsk mat, om ikke bedre. Milliarder av mennesker spiser mat som ikke er norsk og overlever faktisk!

Uansett hvordan han snur og vender på det så er det et faktum at norsk landbruk må omstille seg og følge de økonomiske naturlovene som resten av næringslivet både i Norge og utlandet må innstille seg etter.

Uansett hvordan han snur og vender på det så er det et faktum at landbruket ønsker høye tollbarrierer som beskytter norsk mat, holder prisnivået oppe og stenger mat produsert i utviklingsland ute.

Uansett hvordan han snur og vender på det så er det et faktum at Norge er en del av resten av verden uansett hvor mye Anders Hopland ønsker å sette opp en skigard mellom oss og resten av verden.

Du får fortsette og leve i din egen lille lykkelige boble, Hopland, så river vi andre murene mot resten av verden, koser oss med mat fra hele verden og lever lykkelige i fred med all verdens folkeslag.

Nå skal jeg jaggu ta meg et stykke brød, sikkert bakt på importert deig fra Polen, og med et solid stykke dansk salami på! Yummi! Og i morra drar jeg til Sverige for å handle mat for de neste to ukene. Jeg regner ikke med å møte Anders Hopland på Nordby. Eller?

Mine katter spiser bare fisk,,de liker ikke sånn genmodifisert dritt som selges på box.har noen hørt om fiskekjøtt..joda det er kjøtt det og på lik linje med biff..og sist men ikke minst fisk er det sunneste du spiser.som sagt fisker æ min fisk selv..bruker omtrent alt,bortsett fra innvoller og det som finnes inni der.rogn og lever er delikatesse,lakseskolt og rygg lager æ laksesuppe av,,mmmm,den beste i hele verden sier alle,,mat for mons..etterhvert blir det sånn at norge må dele maten med hele verden..vi skal dele broderlig på alt vi eier..oljen og…det blir sånn etterhvert..det skal være likt for alle..og pannekaker er kjempe godt..med selvplukket blåbærsyltetøy til nammis..bruker alle slags bærsorter fra naturen,vi får i oss antioksidanter fra frukt og bær…folk spiser så lite av det i dag…derfor blodanemi og mange andre mangelsykdommer..handler masse mat dersom æ drar over grensen,,rimelig god mat der..hjorteskav er bare nammis,det er som finnebiff,som koster en hel formue i norge,,tenk å ta 250 kr.pr.kg. for reinkjøtt som man skal koke buljong av…æ ønske norge kommer inni eu…og det mener æ..for vi e allerede der så vi kommer oss ikke unna..da blir maten rimeligere,,og like god som den vi har i norge..

Arne Sigurd – du likar tydelegvis ikkje argument for eit norsk landbruk.
Det er ikkje hersketeknikk å påstå at du har manglande kunnskapar om norsk landbruk og manglande forståelse om samanheng mellom pris på ei vare og kostnaden med å produsere den.
Men er du seriøst interessert i dette fagområdet , reknar eg med at du set deg inni dette.

Norske skattebetalar subsidierer landbruket skriv du.
Det er feil. Det er forbrukaren som blir subsidiert. I tillegg jobbar bøndene for halve timeløne samanlikna med andre i Norge.

Nordmenn får kjøpt mat billegare på den andre sida av grensa.
Det stemmer. Det er fordi den norske krona er verdt meir enn ei svensk krone. Det er velkjent at vi har eit høgt kostnadsnivå i Norge. Elementer økonomisk kunnskap.Svenskane brukar ikkje mindre enn nordmenn på mat. Faktisk litt i overkant.

Kvaliteten på utanlandsk mat skal eg ikkje kommentere. det får vere opp til kvar enkelt å vurdere.
Men dersom du er seriøst interessert er det mange kjelder du kan bruke for å sertte deg inn i dette. feks. heimesidene til Monsanto. Nrk sitt programarkiv. Dette var to eksempel.

landbruket omstiller seg. Som eg har skreve før er kanskje landbruket den næringa som har omstilt seg mest dei siste 25 år.
I 1984 var landbrukets andel av statsbudsjettet 4%. I 2005 1,4% det er ein formidabel auke i effektivitet. Produksjoin er omtrent den same, men med betydeleg færre bønder.

Når eg skriv tal som dokumenterer dette får eg ikkje svar frå deg.
difor er du Arne Sigurds ein lite seriøs debattant. Ok me det politiske synet du har men ikkje innbill andre at det er fagleg rett det du skriv.

Du får heller ikkje meg irritert om du reiser over grensa etter mat. Ok det. Det er ikkje nok norskprodusert mat her i landet uansett.

Du får heller ikkje meg irritert om du reiser over grensa etter mat. Ok det. Det er ikkje nok norskprodusert mat her i landet uansett.

Det er ikke så rart det, man produserer jo ikke effektivt! Og du glemmer vel fisken nå? Gjør du ikke?

Vis bøndene hadde fått lov til å produsere kjøttet sitt selv,,og fiskerne fisken sin selv,så hadde vi hadd mat av beste kvalitet her i norge,og mye billigere..

Har ikkje bøndene lov til å produsere kjøt ????

Nei det har dem ikke,,det vet vel du,,kun fore og stelle pent med dyrene..fiskeren får heller ikke videre produsere…Æ glemte vel å si videreprodusere/foredle,vis det var det du tenkte.;;;)))bare på fjellet samene har lov til å slakte,i allfall til eget bruk..æ hadde valgt å slakte det jeg selv skulle bruke hjemme..ikke sendt det på slakteriet selv om man får subsidier for det..vet ikke hvordan dyrene blir behandlet før slakting..har selv vært bonde…

Det er da utrolig så belærende denne Anders Hopland er i sin måte å debattere på. Og så konkluderer han og fastslår at hans motdebattanter har helt andre synspunkter og målesettinger enn de faktisk har.

Du må lese det jeg faktisk skriver, Anders, og ikke det du ønsker å fortolke det som.

1) Jeg er ikke imot norsk landbruk!

2) Jeg er for norsk landbruk!

3) Norske skattebetalere er det samme som norske forbrukere. Midlene som brukes til subsidier og støtteordninger til landbruket – kommer fra skattebetalerne/forbrukerne. Jeg klarer ikke med min beste logikk å forstå (jeg er jo ikke landbruksutdannet) at det spiller noen rolle om det rent formelt er forbrukerne eller bøndene som subsidieres – det er fremdeles skattebetalerne/forbrukerne som betaler! Å si noe annet er bare retorikk.

4) Hadde vi vært med i EU så ville kroneverdien vært mer i balanse med omverdenen. Det hadde ikke bare vært solidarisk med resten av landene i EU, også de nye medlemmene som har det langt verre enn oss, men også kanskje begrenset grensehandelen slik at nordmenn hadde handlet mer norsk mat i Norge.

5) Det er ikke produksjonskostnadene som bestemmer hvilken pris et produkt får i butikken. Det som bestemmer prisen er hva kundene/markedet faktisk er villig til å betale for produktene, eller har råd til å betale for produktene. Men jeg skal i motsetning til andre her, ikke forsøke å være belærende om markedsmekanismen.

6) Det er ingen tvil om at man i Norge setter opp tollbarrierer for å beskytte norsk landbruk. Tollbarrierer koster penger for norske forbrukere fordi det hindrer rimeligere og akkurat like bra produkter å komme inn på det norske markedet. Det forhindrer også konkurranse på pris og kvalitet og tjener ikke forbrukerne, bare produsentene.

7) Du sier at jeg ikke svarer når du kommer med tall, men at det er ok med det politiske synet jeg har. Hviket politisk syn har jeg? Det må du fortelle meg. Også det vet du sikkert bedre en meg selv?

8) Ja, norsk landbruk har omstilt seg i svært stor grad. Har noen motsagt deg på det? Ikke jeg. I likhet med alle andre bransjer her i landet, og resten av verden, må også landbruket omstille seg. Se på alle de som har jobbet i industrien i mange år. De er også inne i en veldig omstilling. Også i fiskerinæringen har de vært gjennom en enorm omstilling. Det samme gjelder i helsesektoren, i skoleverket, i alle yrker. Omstilling er det samme som utvikling. Vil du at alt skal være som før, kanskje? Er du imot omstilling? Ønsker du at vi skal stille klokkene tilbake?

9) Kunne du tenke deg tanken at jeg faktisk er for at vi skal ha et godt og levedyktig landbruk her i Norge? Og at jeg vil at vi skal ha god og rimelig mat til norske forbrukere? Men kunne du også tenke deg tanken at jeg faktisk har et annet syn på hvordan vi skal få dette til, enn du har?

Jeg gjentar:

1) Jeg er IKKE IMOT et norsk landbruk!
2) Jeg er FOR et levedyktig norsk landbruk!

Punkt 1 og 2:
Verkemidla dine står ikkje i stil med målet.

Punkt 3:
Kva med skipsverfta ? Dei er og subsidierte.. Den kraftkrevjande industrien.. Transportnæringa..
Er du av den formeining at det er skattebetalarane som i desse tilfella subsidierer nevnte næringar?

Punkt 4:
Du har heilt rett når det gheld kostnadsnivå og kroneverdi ang. Eu-medlemskap. Spørsmålet er konsekvensane av det. Eg trur faktisk at det er like store konsekvensar for feks. husprisar og kva nedgang der vil føre til enn distrika.

Punkt 5:
I prinsippet har du rett, men når det gjeld norske landbruksprodukt er kostandane både med produskjon og salg so igjennomlyste at der er det lite rom for å ta spesielt stor avanse. logisk sidan mat er politikk..

Punkt 6:
Du har rett. Sjølsagt er det for å berge norsk landbruksproduskjon.
Grunnen til at norske bønder ikkje er konkurransedyktige er Klima, geografi, arrondering (storleik og plassering av produskjonsområde) og kostnadsnivå.
Skal ein ikkje kunne ta hensyn til det ?

Punkt 7 :
Eg tolkar ditt politiske syn på at du ikkje ynskjer norsk landbruk slik som i dag. Dvs. produskjonsomfang som no og produskjon i det meste av landet.Du vil ha vekk subsidiar, men då får vi heller ikkje norsk landbruk. So enkelt er det. Eu subsidierer sitt landbruk.. Usa gjer det same.. Som eg har skreve før er det berre New Zealand som ikkje gjer det. Der er klima og produksjonsforhold monaleg betre enn her.
Når eg nemner kva som skjer innafor landbruket verkar det på meg at du let att augen og ikkje vil høyre… difor erskriv eg slik som eg gjer.

Pinkt 8:
Ja – vi omstiller oss – heile samfunnet – men det er få næringar som blir utsette for slike angrep som du gjer på landbruket. Eg har konkretisert omstillingsevna til landbruket, men det er sikkert ikkje nok.. men heile tida er det omstilling, og vil vere det. Eg ser ikkje dei same argumenta når feks. den kraftkrevjande industrien skal subsidierast. Ei heller når industrisamfunn får store omstillingsmidlar.

Eg saknar slik interesse for jordbruket.. du skriv du vil ha jordbruk, men vil ikkje betale. du betalar gladeleg bilen din… men maten den vil du ikkje gi noko for..

Punkt 9:
Konkretiser. Eg reknar med du har tankar om korleis du vil ha eit levedyktig landbruk. eg er seriøst spent på det.

P.S. Om eg verkar belærande er det kanskje fordi eg har litt kunnskap med det eg jobbar med ?
Har ikkje problem med anna syn enn mitt, men blir frustrert når du trur du kan få gull av gråstein.

Punkt 1 og 2: Der er vi uenige.
Punkt 3: Jeg synes, prinsipielt, ikke at noe som ikke er lønnsomt i seg selv skal subsidieres. Heller ikke industrien, skipsfarten eller fiskeriene.
Punkt 4: Fint at du er enig med meg der. Jeg har ikke samme redsel som deg for distrikter og boligmarked. Vi er ikke medlem av EU i dag (dessverre), men likevel har vi problemer på boligmarkedet. Det beror seg nok mer på verdensøkonomien enn bare på EU. Og vi klarer aldri å melde oss ut av verden, uansett hvor mye enkelte tror vi kan det.
Punkt 5: Produsentleddet kan regulere produksjonskostnadene ved omlegging og modernisering av produksjonen, sammenslåing av enheter, andre finansieringsmetoder etc. Det er kjøperne, forbrukerne, som bestemmer hvor mye avanse selgeren kan ta. Blir det for dyrt søker de til andre markeder og andre produsenter. Det er en økonomisk naturlov du ikke kan gjøre noe med annet enn med tvangsmidler. Tvangsmidler hører ikke hjemme i et demokrati.
Punkt 6: Argumentene (unnskyldningene?) om klima, geografi, arrndering og kostnadsnivå har vært brukt siden tidenes morgen i landbruksdebatten for å beskytte subsidiene, støtteordningene og erstatningene til næringen. Da får man legge om driften til annen produksjon, produsere produkter som egner seg i klimaet, videreforedle produktene sine sik at de får en merverdi, slå sammen til større enheter med spesialisert produksjon (slik man allerede er i ferd med mange steder i landet), utvikle nye produkter som er unike i forhold til utenlandske produkter og derved oppnår høyere kvalitet og pris etc etc. Man må tenke nytt og skape nye matvarer. Da Jernverket la ned i Mo i Rana spøtta folk i nævan og skape utallige nye levedyktige bedrifter der de brukte den samme kompetansen de hadde fra jernverket. I dag er Mo i Rana fremdeles et blomstrende samfunn som står på langt flere bein enn tidligere! Sånn må gå an også i jordbruket – uten at vi kutter ut matproduksjonen. Tenke annerledes og fri seg fra tradisjonell tankegang. Det foregår mye positivt i landbruket, utrolig mye, bevares. Men det koster samfunnet for mye penger slik det gjøres i dag. Hvorfor ikke fjerne monopolene? Hvorfor har vi ikke flere gårdsmeiereier og gårdsslakterier? Hvorfor har vi store distribusjonsmonopoler? Hvorfor har vi overproduksjon på flere produkter? Hvorfor har vi så få økologiske jordbruk? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?
Punkt 7: Nei det er ikke så enkelt som du vil ha det til at landbruket forsvinner om subsidiene blir borte. Landbruket vil fortsatt være der, men kanskje i nye former, organisert på en annen måte, med nye spennende produkter, der det blomstrer opp med en ny type gårdsbruk, der distribusjonen skjer på en helt annen måte, der det blir større konkurranse om kvaliteten og mangfoldet. Ja, landbruket vil kanskje forsvinne slik det er organisert i dag. Jeg er 100 % sikker på at norsk landbrk kommer til å blomster som aldri før ved å tenke helt nytt og fri seg fra gamle tenkemåter. Fortsetter vi å jobbe på den måten vi jobber i dag, så vil vi fortsette å få de samme resultatene vi får i dag. Og i følge det du påstår går det jo “rett vest…”
Punkt 8: Jeg angriper ikke landbruket. Jeg angriper de gamle måtene å tenke på. Jeg angriper mangelen på nytenkning. Jeg angriper sytingen og klagingen som bare sementerer gamle strukturer, metoder og strategier. Og som gjør at landbruket får en dårlig image og blir sett på som sytepaver. De går i den samme fella som lærerne og ødelegger sitt eget omdømme. Hvorfor kan ikke dere som er landbruksentusiaster fremme de nye takene, de nyskapende bøndene, de nye produktene i stedet for hvordan pengestrømmen foregår. Det beste er da vel at bøndene får godt betalt direkte av kundene for produkter av topp kvalitet, med nærhet til markedet og beholder mest mulig av pengene selv. Uten at jeg skal betale for melka eller fårikålkjøttet både gjennom prisen i butikken og gjennom skatten i form av subsidier. Hvor mye av det jeg betaler går med til å administrere dette? Gjennom landbruksmonopolene? Hvor mye av det jeg betaler for melka er transportkostnader mellom bondegården og et sentralt meieri et annet sted i landet og deretter til min lokale butikk på hjørnet? Og hvor mye betaler jeg til landbruksmonopolene for administrasjon av dette? Hele denne pengestrømmen er så komplisert og uoversiktlig at den MÅ være fordyrende på alle måter.
Jo, Anders, jeg vil ha landbruk. Og jeg vil betale for maten. Men jeg vil at bonden skal få skikkelig og ordentlig betalt for et topp produkt. Uten at “ørten” mellomledd skal stikke av med fortjenesten hans (for en fortjeneste skal han ha, eller så blir det bare tøv) og så vil jeg at det som står på prislappen også skal være det eneste jeg betaler for maten (og ingen skjulte regninger via skatten i form av subsidier). Sånn bør det være i alt næringsliv og landbruket er en del av næringslivet.
Punkt 9: Det tror jeg du har fått svar på ovenfor.

PS! Man får finne seg i at ufaglærte har en mening om landbruks-politikken her i landet. Det heter demokrati! Og det må både du og jeg finne oss i. Det er folket som skal bestemme her i landet – ikke fagfolkene.

Og med dette avslutter jeg min deltakelse i denne debatten. Det blir litt ørkesløst…

Punkt 4:
Dersom vi får ein reduskjon i kostnadsnivået – iallfall betydeleg over kort tid – vil det få konsekvensar for boligmarkedet og dei som har boliglån. Plutseleg er det ikkje pengar til å betale låna med. ei heller vil bankane stille garanti for lån utan at det er rèell verdi i panten.

Punkt 6:
Du nevner Mo i Rana. eg kan nevne feks. Høyanger og årdal.
Forskjellen der og på landbruket er at det i industrisamanheng føl med omstillingsmidlar.Det gjer det ikkje i landbruket. Ein del av desse nye arbeidsplassane er ner 100% finansiert av støtte frå det offentleg. (Etableringskostander)
Eg synest det er positivt at staten går inn og får i gang nye arbeidsplassar på den måten. god fødselshjelp.
Får bøndene det hjelper det…

Økologisk. Mange grunnar til at det ikkje er meir av. DØkologisk landbruk er meir avhengig av naturgitte forhold. Det er slike ting som klima,jordart, solvendt beiteskader av vilt etc. Det er i Norge vanskelegare å drive økologisk enn i andre land pga. dette.
Økoligisk vil og gi mindre produskjon enn konvensjonelt landbruk i gjennomsnitt. Fordi innsatsfaktorane er mindre. Feks. restriksjonar på handelsgjødsel.

Punkt 7:
Du treng faktisk belæring.. positivt meint. jordbruk er om du vil eller ikkje heilt annsleis enn ein fabrikk eller kontorkompleks for denslags skuld. Ein kan ikkje drive ein gard på same vis som eit forsikringselskap eller metallverk, sidan det er mange fleire faktorar som spelar inn.

Punkt 8.
Fordyrande monopolistar.. Feks. Tine. Det vart for ein del årsidan vedteke politisk at det skulle vere konkurranse på mjølke og ostesektoren i landet. Synnøve Finden fekk økonomisk drahjelp og det same med Q-meieria.
Dei får faktisk store summar i driftstilskot den dag i dag, pga. tine dreiv sopass effektivt at dei ikkje klarte å konkurrere på pris. feks. kostar Q-meieria meg 2 øre liter i året.
Både Q-meieria og Synnøve Finden hadde vore konkurs utan desse hundretals millionane dei til saman har fått.
Q har for lite mølk sjølve. Synnøve ingenting. Der forpliktar Tine seg til å levere mjølk til dei.
Synnøve køyrer mølk(a) til til Estland for osteproduksjon. Norge for dyrt.

Du meiner det er komplisert. javisst er det det.. og difor ikkje lett for nokon som ikkje anar kor dette fungerer å meine noko om det.
Det er difor eg prøver å skrive om ein del samanhengar. Det er og difor eg aksepterer det "politiske " synet du har på landbruk, men du er på villspor når du vil ha landbruk som i dag utan støtte. i sofall blir vi land nummer to i verda som ikkje støttar landbruket.
Dette gløymer du.
Detr er ikkje fleire mellomledd i matproduksjonen enn andre. Og det er heller ikkje høgare avanse enn det som er normalt.
Gilde hentar dyra på bås, og foredlar kjøtet på slakteriet, og transporterer det direkte til butikk.
Tine hentar mølka hos produsent og foredlar den til ost eller drikkemjølk, og køyrer den og ut til butikk.
Det er faktisk umogeleg med ferre ledd.
både mjølk og kjøt blir frakta langt, men det viser seg å ver lønsomt. Prispress er einaste grunn til det.
Det du kallar landbruksmonopol er soleis heilt feil.

Bøndene tenkjer nytt..
Du anar ikkje kor kreative bøndene er..
Eg torer å påstå vi er over medelen i få det til å gå rundt. og bøndene arbeider betydeleg meir enn ein gjennomsnittsarbeider.
Litt leit at denne innsatsen berre skal munne ut i ubegrunna hets mot subsidiar..
Kunne tenkt meg ei oversikt over andre yrkesgrupper som er subsidierte.. Skulle vi utelate alle subsidiar, hadde det vorte heller skrante her i landet. då ville vi heller ikkje kunne konkurrere mot andre land. Eg har nevnt eksempel på andre næringar som får støtte.

I dag vedtok det amerikanske senatet redningspakken på 4000 mrd. for å redde bankene i USA. Det skulle så vidt jeg kan se sette de stusslige subsidiene i norsk landbruk i et litt bedre perspektiv…
Også mange norske lånetakere sitter med større lån enn de er i stand til å betjene dersom renta stiger ytterligere. Kan det tenkes at dette scenario også kan bli aktuelt i Norge?
Det tas over til orde for at drift som ikke er lønnsom bør avvikles. Man kan vel ikke legge ned bankene selv om de ikke er i stand til å tjene penger selv?

Ja…
Alt prat om subsidiar bør få ei ny vending..
men slik er det..
vi har hatt bankkrise i Norge og. Då spytta staten inn pengar ..

I ei bankkrise er det ok med subsidiar… Forresten.. det er ikkje subsidiar.. Det er hjelpepakkar til vanlege familiar…

Eit problem med landbruket er at det er plass til relativt lite med spekulasjon.
Feks. Synnøve Finden og Q-meieria er til pga. ynskje frå politisk hald om konkurranse. Dei har vore og er framleis sponsa av staten og alle landet bønder i eit spleiselag. Aksjeeigarane skal ha utbyte, og får dei ikkje det føler dei seg lurte av staten etc.

Monsanto er eit multinasjonalt selskap som e rstore på plantevernmiddel og endå større på genmodifisert mat. Dei nektar feks. ein bonde å bruke frø frå årets produksjon neste år. Det SKAL kjøpast av monsanto. Dei held ikkje det dei lovar av avlingar eller resistens mot div. sjukdomar, slik at brukarane må handle plantevernmiddel i større grad enn lova. Sjølsagt har Monsanto det middelet som passar.
Det går slik når kapitalismen ikkje blir styrt.

Taparane er alle som ikkje har interesser i denslags selskap.

Eg trur at vi i åra framover vil få mykje rart og rare utslag av fri flyt av pengar frå USA.
Når eit heilt kontinent nermast lever av draumen om å blir rik, må det gå galt.Fokuset der er kun å tene mest pengar.
Utan styring.

Fokuset der er kun å tene mest pengar.

Sånn sett så er de som enkelte norske kommuner.

Vi får bare gratulere markedsliberalistene, de lever ut sine drømmer så langt det går, slenger inn risikovillig kapital i prosjekt etter prosjekt, og når det går galt, kommer fellesskapet inn og redder dem.

Ett grunnskudd for markedsliberalistene, samfunnstanken har vist seg sterkest, igjen.

Ja… der er du inne på noko.. Vanlegvis må den enkelte ta konsekvensane sjølve for tabbar.. men nokon går klar.. Og vi er der og reddar dei..
greit nok at det skjer i USA, men ein bør iallfall skjerme seg litt for den amerikanskje økonomien her til lands. heldigvis gjer vi jo det, skal bli spennande å sjå om det er tilstrekkeleg.

Det er iallfall heilt uansvarleg å sleppe kapitalismen laus utan noko form for styring.

Etter nyttår blir bøndene en næringsmiddelbedrift-Ett stort fremskritt for de Unge som vil overta..Kanskje det blir en lønn å leve av…

Det at bøndene blir næringsmiddelbedrift vil ikkje forandre noko som helst.
Det nye er statusen…
I Norge har vi to instansar for å kontrollere matproduksjonen. Eit offentleg.(Mattilsynet). Der er vi pålagde å produsere etter lover og forskrifter.
I tillegg har KSL. (Kvalitetsatandard i landbruket).
Det er ei frivuljug ordning. Dei som ikkje føl denne standarden får dårlegare betalt for produkta som blir levert. Omlag 95% av bøndene er med i denne ordninga.
Den går på produskjonsmetodar. Og alt som er relevant i høve til produskjonen skal dokumenterast. Feks. bruk av plantevernmiddel, ikkje bruk av genmodisfisert kraftfor,gjødelingstidspunkt og mengde, krav til dyrlege etc.
Lønn å leve av er det langt fram til …
Til det er kravet til billeg mat for stort.
Det er heller ikkje mange nok som ynskjer norsk mat, og villeg til at bøndene skal ha ei inntekt som andre.

Annonse