Du snur problemstillingen på hodet – det er de mindre idrettene som har stjålet verdifulle sponsorpenger fra fotballklubbene. Hver sponsorkrone til Sparta hockey er med på å holde sarpefotballen i bakevja. Det er på tide at fotballen setter skapet på plass igjen.

Dette ser ut til å kunne ende opp i en artig diskusjon.
Jeg kunne derfor tenke meg å kaste inn et par brannfakler.

Det ser ut til å være en generell dreining i sponsingen fra et idrettsfokus mot et tydeligere kulturfokus. Det er en sterk tendens i tiden til å oppfatte kultur og kulturnæringen som positivt påvirkelig på samfunnsutviklingen og til og med verdensøkonomien. At denne utviklingen har nådd Sarpsborg i full skala er foreløpig noe tvilsomt, men noe er allikevel i bevegelse.
Det framtidige spørsmålet vil kanskje ikke være om det er hockey, innebandy eller fotball som oppnår sponsorenes inntresse.

Den andre faktoren som er interessant i dette tilfellet er forholdet mellom de to p’ene.
Hva skal komme først? Pengene eller prestasjonene!
Hvilke fremtidige sponsorer er villig til å betale for prestasjoner som kanskje/muligens (ikke?) kommer, når de faktisk har muligheter til å betale til noen som allerede presterer?

Det er jo bare pengær, pengær, pengær som opptar fotballfolk for tiden. Skiløpere gidder ikke delta i NM da de tjener bedre på andre løp. Sykkelsporten ligger på sotteseng og asmatikere halser rundt i de norske skoger på ski.

I tillegg følges idretten av stadig mer voldlige tilhengere. Tilogmed funksjonærer kaster flasker på idrettsutøvere.

Kanskje Borregaard og andre sponsorer har kommet til at de vil sponse andre områder. Det er uansett en trist utvikling som skjer innen xtremidretten. La oss håpe at sponsorene tilgodeser barneogungdomsidretten ihvertfall om de etterhvert finner nye, mer lukrative (i politisk korrekt mening) områder å sponse.

Bra, Steinar H. Den til enhver tid rådende oppfatning av Kulturen, har til alle tider overlevd på grunn av sine meséner og gavmilde sponsorer, det være seg keisere, paver, gods-, fabrikk-, eller bedriftseiere, og ikke minst, Staten.

Og i våre dager har vi både sport, som utvidet kulturfenomen; og den mer tradisjonelle kulturen: kunstmalere, billedhoggere, fotografer, filmregissører, forfattere, komponister, musikere, dansere, skuespillere, sangere, osv.

Det er etter min mening ingen motsetning mellom disse utøvergruppene, de er bare forskjellige, og uttrykker sin “kunst” forskjellig.

Populariteten til de ulike utøvergrupper gjenspeiler vel i utgangspunktet ståstedet for den enkelte av oss og den skolering om kunstbegrepene hver enkelt av oss måtte ha?

Den såkalte finkulturen vil i noens forstand være det absolutte høydepunkt i tilværelsen, mens den mer folkelige kulturen vil være høydepunktet i andres forstand.

Jeg skal være meget forsiktig med å yttre noen kommentarer på hva som er hva, likevel vil jeg si så mye som at det er tillatt å være tilhenger av mange kulturuttrykk og -former, og samtidig være et oppegående menneske!

Jeg liker film, krim, voksen tegneseriealbum, Pondus, ishockey, fotball, OL og en del annet; og jeg regner meg som et oppegående menneske.

Nå er jeg ikke helt sikker på hva du forsøker å si meg herr Pål Sparby, men dersom du forsøker å belære meg om kulturbegrepet vil jeg si at aller helst holder meg til den norske professor emeritus i sosialantropologi Arne Martin Klausen (forøvrig beboende på Hvaler, tar jeg ikke helt feil) sin utgave. Han skjelner mellom en verdiorientert og en beskrivende definisjon av begrepet kultur. En verdiorientert måte å bruke ordet på har sammenheng med ordets opprinnelige betydning, å dyrke eller foredle. Det dreier seg altså om en målestokk på kvalitet. I den beskrivende definisjonen av begrepet kultur setter en ikke opp en målestokk for om noe er bedre enn noe annet. Klausen utdyper definisjonen slik:
Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre oftest noe forandret til den neste generasjon.

Dersom det er ”det utvidede kulturbegrepet” som er temaet ditt tror jeg du først skal sjekke utgangspunktet for dette og starte med kultur og idrettsmeldingen som ble slått sammen i en hastesak vesentlig på grunn av regjeringsproblematikken i 1972 forbundet med EF avstemmingen. Sentrale personer her var Østfoldmannen (fra nedre Eiker) Lars Korvald (Krf), mens ministeren for meldingen var Bjartmar Gjerde. Videre kan du sjekke det utvidede kulturbegrepets seiersgang helt fram til en hest (Almsvarten, tror jeg) fikk kulturpris og den definitive slutt med Åse Klevlands kulturmelding i 1992. Roger Larsen har også et og annet å si om kulturmeldinger.
”I våre dager” (som du benevner det) eksisterer det, om du vil eller ei, et rimelig tydelig skille mellom idrett og kultur i samfunnsoppbyggingen. I praksis kan du eksempelvis se dette i måten overskuddet i Norsk Tipping (tippemidlene) blir fordelt. Når dagens regjering skulle oppretteres var det en stund til og med snakk om en egen idrettsminister. Nils Arne Eggen var et hett navn til den posten.

Dersom du snakker om hva DU syntes og mener er det jo hyggelig å få vite dette til tross for at det ikke angår samfunnsdebatten så veldig mye.

Jeg går ut fra at du med dette forsøkte et framstøt med utgangspunkt i min først ”brannfakkel”. Den andre, som dreier seg om hvilke av p’ene (penger eller prestasjoner) som skal komme først, kan imidlertid godt benyttes kun innenfor idrettsbegrepet.
For eksempel: Hvem skal Sarpsborgsponsorene satse på i framtiden . . . fotball som ikke presterer og som ikke trekker folk . . . eller . . . hockey som vinner, vinner og vinner og som har over 2000 på tribunene til og med mot Lillehammer.

Til Herr Steinar H.

Dersom du snakker om hva DU syntes og mener er det jo hyggelig å få vite dette til tross for at det ikke angår samfunnsdebatten så veldig mye.

Vel, Herr Steinar H, jeg så ikke dette svaret ditt dengang det var på trykk, da jeg var opptatt på annet hold fra November 2007, så her er mitt tilsvar til deg omenn noe sent.

Mitt ønske har aldri vært å belære noen i denne debatten, kun bidra med mine synspunkter; noe jeg regnet bloggene DebattSA.no og Sarpeliv.no å være til for?

Men siden du ønsker så inderlig å belære meg (og andre?); så vil jeg gjerne svare deg.

Jeg, som stemmeberettiget og myndig medlem av SAMFUNNET, både her i Sarpsborg og i Norge generelt; KAN faktisk være en avgjørende stemme hvis spørsmålet om Kultur og bevilgninger til dette formål skulle komme opp til votering blandt kommunens befolkning på en eller annen måte, det være seg ved folkeavstemming eller ved vanlig kommunevalg.

Med det som bakgrunn mener jeg at mine høyst personlige, rare, uskolerte og upresise tanker, synsinger, meninger og holdninger om kommunens prioriteringer innen de forskjellige områder har betydning, uavhengig av hva FAGPERSONENE måtte mene, tro, ønske eller håpe! Det er jo det vi kaller et DEMOKRATI, eller hva?

Derfor vil jeg ha meg frabedt slike flåsete kommentarer om at “hva jeg syntes eller mener ikke angår safunnsdebatten så veldig mye”.

Maken til arrogant og “ovenfra-og-ned” holdning fra en lokal kulturell “besserwiser” er det gudskjelov lenge siden jeg har møtt.

Når nå thb nevner Seinfeld, så er jeg fristet til å rope ‘Hoochie Mama!’.

Ett ord: boring…