Grunnlovskonservatisme et vern mot ja-overgrep

Dersom Norge skal bli medlem i EU i henhold til dagens grunnlovsbestemmelser, må Stortinget enten med 3/4 flertall overføre myndighet innenfor “et saglig begrænset Omraade”, eller så må det komme en rekke grunnlovsforslag før et stortingsvalg og grunnlovsforslagene må bli vedtatt med 2/3 flertall etter valget.

Nå vil ja-siden endre kravet til at det kun skal kreves 2/3 flertall for å overføre myndighet innenfor et saklig avgrenset område. Da kan man unngå å få EU-saken som tema i valgkampen før det skal bestemmes at Norge skal inn i EU. Et mindretall på 1/4 i Stortinget vil heller ikke kunne hindre medlemskap.

Bør Grunnloven endres?

Kommentarer

Hei Michael, ditt innleggs overskrift virker på meg noe tvetydig i forhold til ditt innlegg. Det virker på meg som om du går imot forslaget om endring av Grunnloven og samtidig inviterer du til debatt??

Jeg er JA tilhenger til EEC/EF/EU og har vært det begge ganger, både i 1972 og i 1994.

Jeg mener det er en absolutt fordel for Norge å være solidarisk med en verdensdel som tidligere opplevde så mye krig og elendighet.

Og hvor de tidligere krigernasjonene Tyskland (v/Vest-Tyskland), Frankrike, Italia, samt Belgia og Nederland klarte å samle seg om Kull og Stålunionen på 1950 tallet, og senere kom jo de andre landene på rekke og rad.

Og nå er jo bare “særing landene” utenfor EU, Island, Norge og Sveits???

Jeg synes absolutt at Norge kan endre sin meget restriktive Grunnlov fra 3/4 flertall til 2/3 flertall.

Det snakkes jo så varmt og heftig begeistret om at "nå må vi stå samlet i kampen mot Global Oppvarming, og CO2 og hele ruklet, men å stå sammen med våre nærmeste naboer i samme kampen og å være økonomisk solidarisk med dem, nei det skal vi ikke være.

“det er typisk norsk å være selvgod!”

Hvorfor endre Grunnloven? Vi er jo medlem uten stemmerett!

Ja NIKODEmus, og det skulle liksom trøste meg og alle andre EU tilhengere?? Det blir for meg (Les: EØS) som å bli invitert til bursdagsselskap, kjøpe gave til jubilanten, levere denne og så bli holdt utenfor brus, bløtkake, lek og alt det gøye????

Hva er det gøye og artige ved det da? Det og bli bedt?

Jeg er imot både EU og grunnlovsendringer, dersom det er noen tvil om det. Men jeg lurer på hva andre mener. Kanskje også noen her kan få meg til å endre mening?

Det aktuelle nå er å endre bestemmelsen som ble brukt da Norge ble innlemmet i EØS, Grunnlovens § 93. Etter min mening bør et eventuelt EU-medlemskap gjennomføres etter § 112 med en rekke omfattende grunnlovsendringer, og mellomgående stortingsvalg. Dersom man bruker § 93 vil Grunnloven få en symbolsk betydning. Hvorfor mener EU-tilhengerne at vi skal ha en symbolsk Grunnlov?

Jeg er forøvrig enig med Pål i at “nå må vi stå samlet i kampen mot Global Oppvarming, og CO2…”, men jeg mener ikke at vi må melde oss inn i EU for å gjøre det. Land som vi bør være solidariske mot ligger etter min mening i andre verdensdeler enn Europa.

Land som vi bør være solidariske mot ligger etter min mening i andre verdensdeler enn Europa, sier Michael. Dette er det vanskelig å være uenig i, men da må man slutte å tro på almisser (u-hjelp) gi disse landene det de spør etter – handel – og fjerne tollvern som stenger dem ute fra det norske markedet.

Det er nok riktig at de fattige landene spør etter handel. Samtidig mener jeg at man ikke kan undervurdere betydningen av å gi bistand til land som mangler rent vann, medisiner, sykehus, skoler, infrastruktur, etc. Jeg vil også minne om at 1,3 milliarder mennesker lever på under 10 kroner om dagen. Vi bør være såpass solidariske at vi kan avse en liten del av vår velstand på å dekke fattige menneskers helt grunnleggende behov.

Dersom man skal få de fattige landene ut av fattigdom, så er dette oppskriften:

1: gjelden må slettes,
2: bistanden må økes og
3: landene må gis tilgang til markeder (som Roger påpeker).

Av hensyn til de fattige landenes ønske om handel (og miljøsaken som Pål brenner for) bør Norge holde seg utenfor EU. EU utvikler en felles utenrikspolitikk. I globale spørsmål, handelsforhandlinger, miljø-forhandlinger og store FN-konferanser inntar EU-landene felles posisjoner. Det er ikke lov å fremme avvikende synspunkter. Dette henger forøvrig sammen med problematikken rundt Grunnloven.

Etter dagens Grunnlov kan Norge være en uavhengig stemme i internasjonal politikk ved å drive prosesser i en retning som ivaretar interessene for u-land og miljøhensyn. Jeg tror også mange fattige land vil ønske å beholde Norge som en slik stemme.

Det beste eksempelet er kanskje Johannesburg-forhandlingene i 2002 – der spørsmålet om WTO-regelverk og miljø sto på dagsorden. Norge anført av Hilde Frafjord Johnson (KrF) greide sammen med Sveits og Etiopia å snu forhandlingene. Her var EU bakstreversk, men måtte til slutt gi opp sin posisjon.

EU-posisjonene vil normalt være et resultat av uker, dager og timer med forhandlinger. En møtemani – som ofte fører til en utvannet og lite progressiv politikk. Under slike forhandlinger blir norske delegater møtt med fortvilte svenske, tyske og britiske delegater som ikke vant gjennom innad i EU. I Johannesburg bønnfalt de Norge om å ikke gi seg. Jeg mener at det er viktig at Norge ikke gir opp sin utenrikspolitiske handlefrihet.

Med et stadig mer samkjørt EU, trenger vi Norges uavhengige rolle på den internasjonale arena, enten det gjelder fred, menneskerettigheter, miljø eller kampen mot fattigdom.

Joda, Michael; jeg ser absolutt poenget ditt! Det blir faktisk talt det samme som delstatene slåss med ovenfor de føderale myndigheter i USA. Å beholde sin suverenitet som delstat, samtidig som de tross alt er ett land! Meget vanskelig balansegang.

Og så ser vi jo også alle de rare beslutninger og valgkamp resultater som fremkommer hvert 2. og 4. år når det holdes Kongress-, Senats- og Presidentsvalg.

Noen ganger er det virkelig ikke lett å bestemme seg for hva jeg foretrekker,

å stå utenfor EU—samtidig som vi betaler skyhøye EØS avgifter for at næringslivet vårt skal kunne handle med EU uten å bli flådd i toll og avgifter og stå på gangen når alle viktige beslutninger tas i EU og samtidig måtte akseptere at EU trer regulativ og bestemmelser ned over ørene våre pga EØS avtalen uten at vi i realiteten kan protestere?;

eller å være med i EU som fullverdig medlem, betale det som må betales både legalt og økonomisk og samtidig være med på ALLE måter og få vår stemme hørt på alle nivåer og i alle fora?

Sannerlig ikke lett å være nordmann og EU tilhenger heller??

1: Landene må gis tilgang til markeder.
2: Da trenger de mindre bistand.
3: Da kan de betjene gjelden/deler av gjelden sin.
4: De må få lov til å bestemme sjøl hva de skal bruke uhjelpen til.

Katastrofehjelp er noe annet enn uhjelp.

EU fjerner grenser. Færre grenser = mindre krig.

Gjentar bali diktet :

Hundre tusner tonn med gift,
vi pøser ut i Nord,
på Melkeøyas bredder,
ingen urfolk lenger bor.
For å døyve vår samvittighet,
vi tok med oss non penger,
dro til Bali, ROPTE DER!
Miljøet PENGER TRENGER!!

Vi slo oss på vårt store bryst,
vi følte oss ei slemme,
men plutselig, så satt vi der,
i ei ekkel klemme.
De på Bali,
de ville selv bestemme!!

Og vi, de snille, fete, hvite, sa:
de slemme kan jo våre kroner ta,
vi har Oljepenger nokk
(og vi på utslipp legger lokk)
Men nei,
de sto på sitt,
de fra Bali skjønte ei sitt beste,
de skjønte ei en dritt.
VI gikk inn for å feste.

For når VI verden lønner,
med våre oljepenger,
(etter festen lå vi der,
i myke silkesenger)
hva tror da de på Bali?
At de har samme rett,
til å bestemme selv ?
Som NORSKE bønder rettogslett?

For vi, de hvite, bleke, fete,
(etter bedre skal man lenge lete),
har lenge sendt ut U-landskroner,
til de som nok har flere koner,
men de som avlat ei har fått,
og ei har bygget korruptslott,
har klart seg best, vi ser,
Så nå skal VI bestemme,
og ødelegge enda fler?

Til Roger:

Joda, regjeringen har gjort en dårlig jobb når det gjelder miljøpolitikk blant annet på Balikonferansen. Men hva gjør man når man ikke liker regjeringens politikk? Man bytter regjering. Å få et innmeldt land ut av EU er derimot ikke like enkelt.

Det virker som om Roger er opptatt av at bistandspengene skal bli brukt på en best mulig måte. Dette tilsier at Norge ikke bør melde seg inn i EU. EUs bistand er blitt kritisert for ikke å ha tilstrekkelig fattigdomsorientering. Samtidig som bistanden til de aller fattigste har gått ned, har bistanden til mellominntektsland økt. Fokuset har også skiftet mot nabolandene i Øst Europa og bort fra landene som virkelig trenger bistanden i Afrika Sør for Sahara.

EUs bistand bærer preg av mye egenmarkering og liten evne til å koordinere seg med andre. FN sier at EU er blant de aller verste giverne de har med å gjøre.

Til og med utviklingsministere i EU har kritisert EU-bistanden. Den tidligere britiske utviklingsminister Clare Short truet i sin tid med å stanse alle britiske bidrag til EUs bistand dersom en ikke snart fikk gjennomført reformer.

For å nyansere bildet vil jeg si at effektiv bistand og fattigdomsbekjempelse ikke nødvendigvis vil være et klart argument mot EU-medlemskap. Det avhenger i stor grad av hvem som sitter i Regjering i Norge. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg et regjeringsskifte.

Til Pål:

Dersom Stortinget vedtar en lov som er i strid med et EØS-direktiv, så vil norsk lov overstyre og gå foran. Det er altså ikke riktig at “EU trer regulativ og bestemmelser ned over ørene våre pga EØS avtalen uten at vi i realiteten kan protestere”.

Så er spørsmålet hvorfor Stortinget ikke benytter seg av mulightene til å vedta lover som er i strid med EØS-direktiver. Svaret er at minst 99,99999999999999 prosent av EØS-direktivene gir regler som det politiske flertall i Norge anser som selvsagte eller ukontroversielle.

De eneste EØS-direktiver jeg kan komme på som har vært i nærheten av kontroversielle, er som følger:

1. Rusbrusdirektivet: KrF ville ikke likestille øl og rusbrus
2. Hjemfallsrett: Senterpartiet liker ikke tuklingen med hjemfallsretten.

Dersom Norge melder seg inn i EU, vil konfliknivået øke betraktelig, blant annet innen landbruk, fiskeri og distriktspolitikk. Feks kan Jarle bare drømme om å få subsidiert butikker på bygda dersom Norge melder seg inn i EU. Og ikke nok med det. EU-medlemskap vil gi direktivene direkte virkning i norsk rett og Stortinget vil miste muligheten til å overstyre direktivene med lovvedtak.

Dersom valgene til EUs beslutningsorganer hadde vært organsiert som valgene i USA, så ville jeg ha betraktet det som et argument for EU-medlemskap. Til og med primærvalg og caucuser er noe jeg mener man bør vurdere på denne siden av Atlanteren.

Hei Michael, er du medlem av Nei til Eu eller noe slikt?

Jeg deler ikke Nei til EUs syn på EØS-avtalen, men jeg er medlem av KrF. Mange av argumentene ovenfor er hentet fra en av Høybråtens taler til NEI til EU: http://www.neitileu.no/organisasjon/oppbygning/landsmoetet/landsmoete_2004/2004_11_19_hoibraten

Forøvrig har jeg blant annet studert EØS- og statsforfatningsrett på Universitetet i Oslo.

Vel, da “melder” jeg meg ut av DEN debatten. En KRF’er og
“skap Nei til EU’er” blir for meget for meg! Dette blir litt for “profft” for meg og mine interesser.

Lykke til videre med de andre med-debattantene her inne!

Annonse