I mange år ble vårt forslag om felles ekteskapslov marginalisert og avvist. Det er ikke mange årene siden Ap ble med på tanken. Mange trøndelagspolitikere bruker nå sterke ord sin omtale av SV forslag om å fjerne statsstøtta til diskriminerende trossamfunn. Fra Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul kan vi faktisk høre at det er et brudd på menneskerettighetene (!) å ikke finansiere diskriminering over skatteseddelen.

Dette må være årets unnvikelsesmanøver. Gunn Karin Gjul må gjerne peke på hvilken konvensjon som slår fast at det er en menneskerett å ha statskirke, kirkeskatt og støtteordninger for trossamfunn.

Det Krf, Senterpartiet, Ap, Høyre og Venstre har til felles i denne saken er at de advarer mot å “politisere trossamfunnene”. Men i en rekke land ville det vært utenkelig med den sammenblandinga av religion og politikk som skjer i Norge i dag. Ola Borten Moe fra Senterpartiet representerer kanskje det mest statskirkevennlige partiet – og er frekk nok til å si at han ønsker “et skarpt skille mellom religion og politikk”.

Hvorfor oppnevner staten da biskoper? Hvorfor må et visst antall regjeringsmedlemmer være statskirkemedlemmer? Hvorfor synes de ovennevnte partiene at akkurat den evangelisk-lutherske troen er grei å blande og diktere med politikk?

Jeg registrerer at de fleste politiske partier i fylket mener at akkurat homofile ikke skal ha likeverdig rettsvern med andre i Norge. SV har alltid vært i front på homofiles rettigheter – og det vil vi fortsette å være. Kampen om et helt likestilt samfunn, uansett legning, er uansett en vi vil vinne – for tiden og ungdommen er med oss. Det har de andre partienes gradvise snuoperasjoner vist oss før.

Snorre Valen (SV)
Stortingskandidat og leder i Sør-Trøndelag SV