Stikker hodet i sanden
JON ANSTEIN OLSEN- Phd-stipendiat, Universitetet i Oslo.

Gener. Det er naturligvis riktig at det som er «naturlig» ikke alltid er riktig. Adferdstendenser er ikke blitt selektert fordi de er moralsk gode, men fordi de tjener geners videreføring. Man kan derfor ikke slutte direkte fra hvordan vi er til hvordan vi bør være.

Påstanden om at evolusjonspsykologi ikke er relevant for politisk tenkning er likevel altfor enkel, blant annet fordi det ligger flere vesensforskjellige typer vurderinger til grunn for utforming av politikk.
Formålstjenelig

Politisk tenkning handler ikke alltid, og sjelden utelukkende, om hva som er moralsk riktig eller ønskelig. Vi må også spørre hvordan vi best kan oppnå dette: Hvilke tiltak er mulige, formålstjenlige og effektive?

Det er langt fra åpenbart at evolusjonspsykologi og beslektede vitenskaper må holdes utenfor denne type vurderinger. I den grad man her går fra er til bør, snakker vi ikke om et løsrevet moralfilosofisk bør, men om et politisk bør som i høy grad forutsetter kan. Da er det hensiktsmessig også å vurdere hvilke motivasjonsstrukturer vi styres av, og hvordan, og i hvilken grad, disse er formbare.
Positive sider

Spørsmålet vi hele tiden bør stille, er hvordan vi best kan styrke og fremme de positive sidene ved vår natur, og samtidig hemme, nøytralisere eller på en trygg måte kanalisere de negative. En slik type politisk tenkning bør ta på alvor det evolusjonsbaserte paradigmet som nå er på fremmarsj. Debatten bør handle om hvordan morgendagens politiske utfordringer kan forstås og løses i takt med ny vitenskapelig innsikt i menneskelig adferd.
Mangler vitalitet

Ikke minst bør dette fanges opp av venstresiden, som «alle» for tiden er enige om mangler intellektuell vitalitet. Denne manglende vitaliteten skyldes i stor grad all energien og troverdigheten som forspilles i forsøket på å opprettholde illusjonen om en fullstendig formbar menneskenatur. Den kjente venstreradikale filosofen Peter Singer har innsett at dette er en tapt kamp.

En moderne, opplyst venstreside, skriver han i boken A Darwinian Left, bør ikke lenger anta at alle ulikheter skyldes diskriminering eller sosial kondisjonering, eller at alle mellommenneskelige konflikter kan overkommes gjennom utdannelse og sosial forandring.
Engasjementet

Dette endrer ikke venstresidens tradisjonelle verdier: Engasjementet for likhet og rettferdighet, for de svake, fattige og undertrykte. Men man må være villig til å tenke nytt rundt hvilke sosiale, politiske og økonomiske endringer som faktisk vil hjelpe disse gruppene.

Sannsynligvis vil en slik revurdering tilsi at noen politiske mål bør senkes. Men biologiske perspektiver har også gitt deler av høyresidens menneskesyn et skudd for baugen: Vi er fra naturens side mye mer sosiale og kooperative enn moderne økonomisk og politisk teori har antatt. Vi er også mye mindre rasjonelle enn vi liker å tro. Hjernen vår «lurer» oss blant annet til å være kortsiktige og overoptimistiske, til ukritisk å følge flokken og til å sortere bort informasjon vi misliker.
Adferdstendenser

Psykolog Peter Ubel argumenterer i boken Free Market Madness: Why Human Nature Is at Odds with Economics – and Why It Matters, for at markedsaktørers utnyttelse av slike naturlige svakheter gjør oss syke og ulykkelige. Dette blir for Ubel et argument for en statlig regulering av markedet som tar på alvor våre naturlige adferdstendenser.

Når venstresiden her hjemme i stedet oppfordrer til å «bemanne barrikadene», kan det se ut som om det er kritiske spørsmål basert på moderne forskning som skal stenges ute. Kan leserne da annet enn å anta at evolusjonspsykologien faktisk har undergravd venstresidens prosjekt? Hvorfor fryktes ellers denne vitenskapen så sterkt?

En venstreintellektuell konsensus om å holde døren stengt for biologi fører bare til én ting: Veien legges vidåpen for høyresidens intellektuelle fremmarsj.

Kilde