Tenker det at vis du legger inn en søknad som hjelpepleier så får du sikkert jobb?

Trodde det var ansettelse stopp i helsevesenet, de skjärer jo ned på bemanningen.

Kommunenes Sentralforbund (KS), og mener det kun er opprettet 4.400 nye stillinger innen eldreomsorgen siden siste valg i 2005.

Stoltenberg og helseminister Bjarne Håkon Hanssen viser også til tall fra KS – og hevder de har beregnet veksten til 10.600 nye årsverk.

Har det blitt noen nye stillinger, hva med de som går i pensjon, blir det ansatt nye pleiere, eller dette en naturlig nedskjäring og innsparing.

I Sarpsborg ble det fra regjeringsskiftet og fram til 31.08.08 opprettet 125 nye stilliger innen pleie og omsorg. Tallet er nok enda høyere nå. Dette har først og fremst gjort seg utslag i at flere mottar tjenester enten hjemme eller i institusjon, og at brukerne har blitt mer pleietrengende enn de var for 10-20 år siden og trenger mer intensiv oppfølging. Derfor er det fremdeles behov for mer ressurser og flere hender.

Kanskje vært lurære å la jentene få 100% stilling først fru Karlsen? Sånn som LO-kællæne har ALLE SOM EN!

Vet du at jentene ofte tar rapportene på fritida forresten? Ikke det? Det vet jeg.

I løpet av perioden har veldig mange også fått økt sin stillingsstørrelse. Fra 2005 til 2008 har antallet stillinger under 40% blitt redusert fra 21% til 13%, men jeg er enig i at vi har langt igjen. Vi må se på hele turnussystemet slik at alle kan ha en jobb de kan leve av. Arbeiderpartiet er også sentralt opptatt av dette. Kan ikke si jeg har funnet det i noen av høyresidens programmer… Et av de største forbundene i LO er dessuten Fagforbundet, der flertallet av disse kvinnene er organisert.

Turnussene på Borregaard har alle 100% stilling. Jenter som gutter.

Og Fagforbundet,staten og hele rukla Godtar stillingsstørrelser som-13%-19%-30%..Noen som har prøvd å Leve av det? Eller 50%……Men det er jo bare Kvinner..It sø nye dæ.

Godt svart Linda. Viktig med noen gode fakta, og ikke bare surmuling.

“Økte handlingsrommet med 5 mrd.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa mener tallene taler klart om de rødgrønnes kommuneløft. KS´ sjeføkonom Per Richard Johansen mener regjeringen gir et for positivt inntrykk.
Av Jan Inge Krossli,
11. august 2009

Om fire år med rødgrønn regjering

1. Hvordan vil du oppsummere fire år med rødgrønn regjering for kommunene?

2. Hvordan vil du beskrive utviklingen i kommuneøkonomien?

Bent Høie, Høyres kommunalpolitiske talsmann

1. Kommunene fikk det dårligste resultatet noensinne i 2008. Dette er et av de største løftebruddene til de rødgrønne. Opptrappingsplanen ble til en engangssatsing i 2006. Fordi kommunene hadde grunn til å tro at dette skulle fortsette, fikk vi en kraftig kostnadsøkning, kombinert med at regjeringen strammet inn i 2007 og 2008. Kommunene står nå dårlig rustet til å vedlikeholde bygninger og investere i nytt.

2. Kommunene er blitt mer avhengige av staten og mindre avhengige av å legge til rette for verdiskaping lokalt. Det er negativt for det lokale selvstyret og for muligheten for å sikre velferden på lengre sikt. Kommunene opplever et forventningsgap som er skapt av regjeringen.

Halvdan Skard, leder i KS

1. Uansett regjering, er kommuner og fylkeskommuner lojale overfor nasjonal politikk. Denne regjeringen har hatt store ambisjoner på vegne av kommunesektoren. Men det er klart at 10.000 nye årsverk i pleie- og omsorg, full barnehagedekning, en bedre skole og et styrket barnevern, koster. Vi kan slå fast at kommunesektoren så langt har levert. Konsultasjonsordningen mellom KS og staten er forbedret.

2. Kommunene har fått betydelig økte inntekter i denne perioden. Det aller meste har gått til bedre velferdstilbud, som pleie og omsorg, barnehager og skoler. Det er bra. Det som ikke er fullt så bra, er at mange kommuner og fylkeskommuner sliter økonomisk. Nå må regjeringen sørge for å fullfinansiere barnehagereformen som den har lovet, og etablere en opptrappingsplan for kommuneøkonomien i tråd med løftet fra Soria-Moria.

Relaterte artikler
»– Både vi og kommunene har levert

På Soria Moria høsten 2005 var både påtroppende kommunalminister Åslaug Haga og hennes etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa sterkt delaktige i en regjeringserklæring som lovte å:

1. Styrke kommunesektorens frie inntekter betydelig.
2. Rette opp den økonomiske ubalansen…

•… gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan.

Er løftene om kommuneøkonomien innfridd? Tja og nei sier KS´ sjeføkonom Per Richard Johansen om de to første. Nei, sier KS-leder Halvdan Skard om det tredje.

Kommunalministeren sier «ja, langt på vei og nei, men kanskje ikke så viktig».

15 eller 5 milliarder?

Kommunesektoren er blitt styrket med 31,9 milliarder 2009-kroner – hvorav 15 milliarder er frie midler – ifølge Kommunaldepartementets ferskeste anslag. De viser at tilsvarende tall med Erna Solberg som statsråd er 19,6 og 8,3 milliarder.

- Det forteller mye om utviklingen i kommunesektoren denne perioden at 30.-35.000 nye årsverk er på plass, mot 5.-10.000 under forrige regjering, mener Kleppa.

KS´ sjeføkonom Per Richard Johansen tegner et annet bilde av utviklingen. Han mener det må trekkes flere økte kostnader fra regjeringens 15 milliarder i frie inntekter.

1. Demografikostnader til å opprettholde samme standard og dekningsgrad på tjenestene har økt med 8 milliarder.
2. Prisvekst på øremerkede midler er blitt anslått 1,5 milliarder for lavt, ifølge Finansdepartementets deflator – ifølge KS enda mer.
3. Pensjonskostnader for 2009 utover lønnsvekst er 0,5 milliarder.

- Kommunenes eget handlingsrom til å bedre standarden og dekningsgraden for tjenestene har vokst med maksimalt 5 milliarder de siste fire årene.

- Vil du si det er en stor satsing?

- Det utgjør grovt regnet 1,5 prosent av en kommunesektor på over 300 milliarder kroner. Fordelt over fire år blir det en beskjeden årlig opptrapping. Og langt mindre enn regjeringen gir inntrykk av, mener Johansen.

Han legger til at øremerkede satsinger, først og fremst på barnehager, kommer i tillegg.

Dårlig driftsresultat

Kommunene fortsatte å øke aktiviteten i 2007 og 2008, selv om inntektene ikke fulgte etter. Konsekvensen var det dårligste netto driftsresultatet noensinne i 2008.

- Har regjeringen med dette resultatet nådd sitt mål om å gjenopprette balansen i kommuneøkonomien?

- Nei. Det rekordlave netto driftsresultatet i fjor skyldes i noen grad at mange kommuner tapte på finansielle plasseringer i aksjemarkedet. Det vil neppe gjenta seg i år. Men det er fortsatt langt fram til et netto driftsresultat på 3 prosent, som er Teknisk beregningsutvalgs krav til balanse i kommuneøkonomien, sier Johansen.

Kleppa lar igjen tallene tale:

- Vi har nådd målet langt på vei. Antall Robek-kommuner er nå nede i 38, mot 88 da vi overtok i 2005. Driftsresultatet i perioden er i snitt 2,9 prosent, og det er jo ikke så langt fra 3. Men når driftsresultatet for kommunene utenom Oslo var i minus i fjor, så trenger nok mange både 2009 og 2010 for å skape balanse.

Kleppa tror de ekstra milliardene i 2009 vil hjelpe mange unna Robek. Hun avviser at aktivitetsnivået i kommunene har vært for høyt, og at regjeringen har skapt en forventingskrise.

- Kommunene er vant til å sette tæring etter næring, men de har ikke vært beskjedne og ansatt minst 2.500 flere i omsorg enn regjeringen la opp til. Jeg synes det er greit, for behovet har nok vært deretter. Så får vi heller akseptere at det er noen variasjoner i forhold til balansen enkelte år.

Opptrappingsplan

Kleppa innrømmer at regjeringen ikke har fulgt opp Soria Moria-løftet om en flerårig, forpliktende opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Som hun sa til Kommunal Rapport på Sps landsmøte i vår, vil en slik plan vil stå på dagsordenen i eventuelle nye regjeringsforhandlinger.

- Men når jeg ser tilbake, er jeg ikke sikker på om kommunene ville fått så mye som 32 milliarder med en slik plan. Halvdan Skard og KS anslo vel behovet til 20 milliarder, sier hun.
24.09_kommuneok
Denne artikkelen sto på trykk i Kommunal Rapports papirutgave nr. 24/2009.
Vis artikkeloversikten for nr. 24/2009."

-Kommunene får frie midler. Hvordan disse disponeres i kommunene er: spørsmålet.
Og hvilke partier (interesser) styrer i kommunene…

Kanskje Knut jobber i helsevesenet, for de som jobber der har bare opplevd nedskjäringer over hele linja. Det er fakta, hva statestikker sier har ikke noe med virkeligheten og gjöre. Det har värt ansettelse stopp de 3 siste åra. De som har blitt ansatt har blitt det for og dekke noe av den naturlige avgangen.

125 deltids stillinger(som ingen kan leve av), innen helse sektoren i Sarpsborg er stort sett bare for og dekke opp det store sykefraværet der. Over 10% flere steder
Sikkert mange som er utbrente etter flere års slit, med underbemanninger og greier.

Gunnar Bjerke:

Tror det er forskjell på, hvilke kommune og hvilke politisk farge, det er på denne… (Kommunen)

Den >BLÅ er for: Vikarvelde -og små stillingsprosenter. Derved, slipper de å ta ansvar for disse, i samme grad. Kommer til arbeidsmiljøloven og arbeidsgiveravgift. Få faste stillinger.Bedre vilkår for dem > vikarene, (valgfrihet om vakter) velvillighet, fremfor -
de fast ansatte. Fast ansatte er “limet” i institusjonene, bare det at: det begynner å bli få av dem, etterhvert -og dessuten så er slitasjen, større på dem. Passe dumt, da det er disse, som har innsikten -på arbeidsplassen.

-Det var “De Blå” -og deres arbeidsgiverpolitikk, slik De Ansatte, opplever den !

Tenker, det meste har gått til å løfte -barnehagereformen…

Den >BLÅ er for: Vikarvelde -og små stillingsprosenter

Sånn er det i Sarpsborg, og xtravakter utlyses på SMS og etter først til mølla prinsippet. En skam for Verden.

Ja, ikke holdbart – for noen !

Når jeg sier 125 stillinger, mener jeg selvsagt nye, hele, faste stillinger som er opprettet og som det er satt av ekstra lønnsmidler til. (vi har ikke hatt ansettelsesstopp i Sarpsborg i denne stortingsperioden, og selv når vi hadde det gjaldt dette ikke for helsepersonell.)Vikarer for sykemeldte blir selvsagt satt inn i tillegg. (sykefraværet var forresten i 2008 på 8,6%, noe som er alt for høyt, men under gjennomsnittet for norske kommuner som var på 9,6.) En del av de nye stillingene har blitt brukt til å øke stillingsstørrelsen for de som allerede jobbet her, samtidig som mange vikarer og nytilsatte har fått fast jobb enten på heltid eller deltid. Samtidig har vi vrevet intern opplæring i fagbrev helsefagarbeider, slik at ufaglærte både får økt sin kompetanse og sine muligheter til å øke stillingsstørrelsen sin. Vi har mye igjen å gjøre både for ansatte og brukere i pleie og omsorg, og det er vanskelig å finne ressurser, men jeg tror ikke det blir noe lettere med en regjering som heller vil kutte skatten til de rikeste og gir blanke i faglige rettigheter.
Jeg er stolt over det vi har fått til i Sarpsborg de siste årene. De fleste brukerne er fornøyde, og vi blir trukket fram som en kommune der de ansatte har stor innflytelse. De fleste av de jeg snakker med trives godt i jobben sin, selv om det er slitsomt i perioder. Jeg mener det er en forutsetning for at vi kan fortsette å bedre vilkårene for både brukere og ansatte at vi fortsetter med en regjering som forstår at det er i kommunene disse oppgavene må løses, og ikke tror vi kan privatisere eller ytterligere effektivisere oss bort fra disse utfordringene. Se på Oslo kommune.
PS: Mange synes det er greit at ekstravakter lyses ut på SMS, siden det da er lettere å si nei når det ikke passer, enn hvis man blir ringt opp direkte.

Det viser at det nytter, og korrekt på være stolt over resultatet. Klart at det sikkert er regionale forskjeller i denne branskjen. Ære være ildsjelene som har fått til resultatet i Sarpsborg.

Det er Fylkeskommunene jeg mener, klart at enkelte kommuner drives bedre enn andre, men sorgens kapitel over hele linja, helsevesenet har tatt mange skritt i feil retning, -70 tallet lå vi på topp i Europa, nå er vi i bunnen, noe som er svärt vanskelig og svelje, men det er sannheten, Pröv og få en Tysker til og vente i kö lengre enn en mnd, da blir det bråk. I Norge kan man stå i kö i 2-3 år.
Det er vel ikke de som jobber på gulvet sin feil, de gjör så godt de kan etter de midlene de har til rådighet, det er politikerne som prioriterer feil.

Når Bjarne Håkon Hanssen ringer til sykehuset hvor sin venn er innlagt for og forsikre seg om at han for riktig vård, så sier ikke det så mye om Hanssen, men om det helsesystemet han leder, det stoler han ikke på.

(sykefraværet var forresten i 2008 på 8,6%, noe som er alt for høyt, men under gjennomsnittet for norske kommuner som var på 9,6.

Dette er et gjennomsnitt, og sier heller ingen ting om hvor vidt det er kontorfolk, eller de som steller folk som er hjemme fra jobben.
(jeg hilser jevnlig på sykemeldte sykepleiere fra komunen på OBS, DICKENS og rundt forbi) De om dem.

De som trenger det mest får minst hjelp, sier leder for Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lisbeth Normann til Dagbladet. Stikkprøver, utført av analysebyrået Econ på oppdrag av NSF, viser at bemanningen er dramatisk lavere enn planlagt ved flere norske sykehjem:

Sykepleiere utgjør bare 24 prosent av den totale bemanningen på hverdager, og bare 15 prosent i helga.

• På hverdagene er det 23 prosent færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn sykehjemmene selv har vurdert som behovet.

• I helga utgjør andelen ufaglærte hele 48 prosent av den totale bemanningen.
Bryter loven
- I dag får ikke de eldre det samme helsetilbudet som andre i samfunnet, sier Normann.

NSF-lederen sier dette ofte slår dramatisk ut, blant annet med at det finnes flere sykehjem som ikke har sykepleiere på vakt, for eksempel på kveld og natt.

- Vi vet fra tidligere at flere av brukerne er personer som tidligere lå på sykehus, og som er helt avhengig av oppfølging, sier Normann.

Hun peker på at helsevesenet bryter flere forskrifter og lover på grunn av den lave bemanningen.

http://www.dagbladet.no/2009/08/13/nyheter/valg09/politikk/innenriks/regjeringen/7625900/

Forstår ikke hva sykepleiere klager over.De begynner på pleiehjem-er der tre dager,for så å si ,,at det var ikke dette jeg utdannet meg for,,!Vi har hatt ganske mange slike! Hos oss må alle jobbe-og ingen får sitte på kontoret.

Håper den telefonen er et untak. De forskjellige helseregionene, har tydeligvis store utgifter til konsulenter. Hvor viktige disse er kan sikkert diskuteres, men det er i alle fall synd at det spiser opp deler av budskjettet som jo bør gå til ren pleie. Og leit at det kuttes ned på innhold i sykehuspasienters velferd. Tenker da på barneklinikkenes leke og pedagogiske tilbud.

Kan ikke si jeg har funnet det i noen av høyresidens programmer…

Aha, så det er høyresiden som styrer denne kommunen. Jeg har lenge hatt en mistanke om det.

Når pengene til syke og eldre ikke blir øremerket, blir det dystre utsikter for Jenseman,s lovnader til flere sykehjemsplasser, når økonomien til kommunene er dalende. Disse lovnadpengene blir helt sikkert brukt av kommunene til å dekke opp andre ting.

De siste årene har kommunenes netto driftsresultatet ligget godt under det anbefalte nivået på 3 prosent, fra en topp i 2006 da det lå på 5,8 prosent i netto.

Men aldri før har driftsresultatet vært så dårlig for kommunene som i fjor – med rekordsvake minus 0,03 prosent. Holdes Oslo utenfor, var resultatet så svakt som minus 0,06 prosent.

Det svake driftsresultatet har sammenheng med at kommunenes utgifter økte betydelig mer enn inntektene i både 2007 og 2008.

De rødgrønne brukte svært mye penger på eldreomsorg i disse årene. Likevel er det ikke nok.
Enten finnes det flere Terrakommuner, eller har pengene blitt brukt til annet?

Det er lenge til det skinner av eldreomsorgen. http://www.dagbladet.no/2009/08/14/nyheter/helse/innenriks/eldreomsorg/politikk/7651357/

Bråset bo- og omsorgssenter i Röyken er et av Norges störste, der har de en sykepleier på natten, denne skal serve 153 pasienter. I tillegg skal det finnes det 9 hjelpepleiere, men som oftes er disse ufaglärte.
Her ser man tydelig hvordan eldre vården har utviklet seg, og hvordan politikerenes löfter fungerer i praksis.

En ny rapport viser at det er kronisk underbemanning av fagpersonell ved de fleste Norske sykehjem.

- De eldre får ikke den behandlingen de har krav på. Vi får ikke tid til å drive med smertelindring og gi den omsorgen de trenger. Noen ganger synes jeg det er vondt, sier Heidi Sjøwall, som er sykepleier på natten ved Bråset. Videre sier hun at hun opplever omsorgssvikt fordi de som jobber er ufaglärte.

• I går presenterte Dagbladet rapporten «Bemanning i kommunal pleie og omsorg» fra Norsk Sykepleierforbund. Rapporten
viser at: Sykepleiere utgjør bare 24 prosent av den totale bemanningen på hverdager, og bare 15 prosent i helga.
• På hverdagene er det 23 prosent færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn sykehjemmene selv har vurdert som behovet.
• I helga utgjør andelen ufaglærte hele 48 prosent av den totale bemanningen.
• Undersøkelsen er utført av Econ, på oppdag av Norsk Sykepleierforbund.
• Dette er første gang en slik undersøkelse har blitt gjort. Stikkprøvene ble utført i Bergen, Stavanger, Trondheim og Bærum ved til sammen 12 sykehjem og 14 soner i hjemmesykepleien.

Nå innrömmer Bjarne Håkon Hanssen at eldre ikke får den samme omsorgen som resten av befolkningen, dette har jo hele Norge vist i mange år, det er ikke rart at eldreomsorgen henger etter, når det först er nå som det går opp for AP. Og så sier han at det er en enorm utfordring, og så har vi 2.385 milliarder kroner på bok.
Tenk om de bare kunne bruke 1 milliard, så hadde problemer värt löst.
Nei, nok er nok…………håper at velgerne forstår at det må bli en endring, slik at man kan begynne og rette til alle de feil som AP regjeringen har stått for.

Dagbladet skriver idag at på Lille Töyen Sykehjem i Oslo er 80 % av personalet ufaglärt, antar at det gjennspeiler sannheten i Norsk helsepolitikk og viser tydelig at AP har feilet her som på mange andre områder som bla innvandrer politikken.

Håper valget til hösten klart og tydelig vil vise at nå er velgerne dritt lei löfter som ikke blir innfrid.

Kanskje en skal gjøre som en venn av meg sa: gjøre en alvorlig kriminellhandling når en merker at en skranter. Da får man vel god seng, mat lufting m.n.