ULV OG SAU – SKAMMENS KONFLIKT
Mange tusen norske sauer lider, de blir skambitt av rovdyr, blir syke eller skades på annen måte, fordi bøndene ikke fører tilsyn med sauene sine. De sier at tilsyn blir for dyrt. Får du lyst på fårikål, sau og lammestek når du vet om denne dyretragedien ?
Etter dyrevernsloven er det lovlig å ha sau på utmark om sommeren, men eieren skal sørge for at dyrene får forsvarlig stell. De syke eller skadde dyrene skal ha behandling eller bli avlivet. I dette landet er det Senterpartiet (Bondepartiet) som styrer landbruket, det virker som om de overser dette problemet. Loven blir ikke fulgt. Over 90 % av alle erstattede sauer, erstattes på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger hos Fylkesmannen, det betyr at det er dokumentert at rovdyr er tapsårsaken.
Hvorfor har vi i Norge så stor konflikt mellom sauebønder og ulv ? Er dette fenomenet drevet av subsidier og erstatning for sau tatt av ulv ? Når 140.000 sau og lam går tapt på utmarksbeite hvert år, burde det si litt om denne konflikten og bøndenes uansvarlighet. Dette er en uverdig og en skammelig statistikk for bøndene og regjeringen i Norge.
Har sauebøndene og landbruksnæringen skapt et ufordelaktig bilde av ulven, slik at folk ikke skal reagere på den dyretragedien som finner sted hvert år. Antagelig finnes det ingen bevis for at ulv har angrepet mennesker, ulven skyr mennesker som pesten.
Hvor er dyrevernet og myndighetene i denne sak, hvor er de private dyrevernsorganisasjonene ?
Av de rundt 140 000 sauene som går tapt på beite hvert år, blir omtrent 40 000 tatt av rovdyr. Svært lite fokus blir rettet mot de 100 000 sauene som dør av andre årsaker enn rovdyr. Disse dødsårsakene er sykdommer, giftige planter, ryggvelt, drukninger i myrer, påkjørsler, ulykker med mer.
I løpet av beitesessongen ble det utbetalt full erstatning for 31 515 sau og lam som tatt av fredet rovvilt. Av disse sauene var det 2 049 som var dokumentert tatt av rovvilt noe som tilsvarer 6,5 prosent.
Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene er for 2008:
· Bjørn: 688 dokumentert og erstattet / 5312 erstattet
· Jerv: 461 dokumentert og erstattet / 10 375 erstattet
· Gaupe: 601 dokumentert og erstattet / 9876 erstattet
· Ulv: 89 dokumentert og erstattet / 380 erstattet
· Kongeørn: 128 dokumentert og erstattet / 946 erstattet
· Fredet rovvilt: 82 dokumentert og erstattet / 4626 erstattet
Mange andre land har både sau og rovdyr og har mye mindre problemer med dette enn vi har i Norge. Det er mange forebyggende tiltak som har vist seg å fungere, og ved å prøve ut slike tiltak vil man finne løsninger som gjør det mulig å ha både sau og rovvilt i Norge. Slike tiltak kan være flytting av sau, avkorting av beiteperioden i utmark, rovdyrsikker inngjerding, gjeting, bruk av vokterhund.
Ser man på tap- og erstatningstallene fra 2000 til 2008 oppdager man noen interessante trender. Det er nemlig ingen sammenheng mellom økning i erstatninger og antall sau og lam som blir dokumentert tap. Hvis det foreligger en økning i antall faktiske tap som kvalifiserer til økt erstatning, bør dette også reflekteres i antall dokumenterte tap. Men dette er ikke tilfelle, man kan spørre seg om dette ikke heller er en sammenheng mellom hvor høyt sauebøndene roper om en blodig beitesesong og hvor lett dette blir å få erstatning. Gjennom mange år har det vært satset mer på erstatning enn på forebyggende tiltak. Derved har det ikke vert mulig å få begrenset tapene nevneverdig
Dersom menneskene viser respekt for naturen, krever de ikke å reservere den for mennesker og menneskets husdyr. Hvis menneskene ønsker husdyr, må de derfor respektere både naturen og sine tamme husdyr såpass at de en gang for alle forlater ideen om at sauer og andre dyr uten tilsyn skal kunne slippes ut på beite. Slik det er i dag burde enhver se dette dyreplageriet og ikke lukke øynene for denne dyretragedien som skjer hvert år. SA og andre media har også et ansvar med å opplyse folk om denne dyretragedien, men de også lukker øynene og glimrer med sitt fravær. Jeg håper nå at Frp tar opp dette på Stortinget, slik at denne årlige grufulle dyretragedien med statens velsignelse kan få en slutt.
Hallvard Ottersen