Det er en lærevillig rådmann som varsler at rutinene skal gjennomgås, etter at det har vist seg å bli en kostnadssprekk på flere millioner kroner i forbindelse med opprustningen av torget. De feilene de finner, skal de ifølge ham lære av.

Egentlig er det en selvfølge. Når man får et kalkylegrunnlag for bygging av kafé på vel halvparten av laveste anbud, og det viser seg at man har glemt å beregne kostnader for tak til en bussholdeplass, vitner det om dårlig kvalitetssikring. Det må tas på alvor, selv om det må sies at slik svikt ikke er hverdagskost for kommuneadministrasjonen. Kommunen har heller ikke skylda alene.

Nå foreslår rådmannen at det etterbevilges 4,1 millioner kroner til bygging av kafé og bussholdeplass. Trolig har ikke politikerne noe valg. Prosjektet må fullføres på en ordentlig måte. Sannsynligvis ville de dessuten sagt ja selv om den reelle kostnadsrammen hadde vært kjent på det tidspunktet torgprosjektet ble vedtatt.

På den andre siden er det ikke umulig at prosessen kunne blitt litt annerledes. Kunnskap om en vesentlig høyere kostnad, kunne og burde vært et varsel om å se litt nøyere på innholdet i prosjektet. For eksempel ved å vurdere litt mer kritisk om det var elementer i idet som var vel råflott.
Det er en indikasjon på litt råflotthet når man nå erstatter vindusrammer av rustfritt stål i kafeen med noen av aluminium for å forsøke å spare penger. Et tak på en bussholdeplass til 1,4 millioner indikerer det samme.

Til tross for dette, må det viktigste være at vi får et torg å være stolte av og som skaper grunnlag for livlig aktivitet.