Med «årets ildsjel» Vidar Bøe som innleder kom 100 representanter for innvandrere og lag og foreninger sammen torsdag for å drøfte integrering. Kommunens Flemming Johnsen fikk der støtte for et forslag om å etablere en fadderordning.

Ideen er unektelig god, og fortjener støtte. De ulike lag og foreningene i byen skal være såkalte integreringsfaddere. Det vil si at skal være fadder for en innvandrer hver.

Integrering dukker stadig opp som et politisk tema. Uenigheten er stor om hvorvidt den såkalte integreringen er vellykket eller ikke. Hva som menes med integrering er det heller neppe enighet om.

Hvis det betyr å skape kontakt og forståelse mellom grupper med ulik bakgrunn og ikke minst med ulik tro, og gjennom det bidra til at innvandrere kan bli en naturlig del av samfunnet vårt, vil kontakt med de frivillige organisasjonene være en nøkkel til å lykkes.

Kan kommunen være en katalysator som skaper kontakt mellom innvandrergruppene og disse foreningene, vil det være en meningsfull rolle å ta.

Samtidig er det viktig at dette ikke bare blir en oppgave for disse foreningene. Også innvandrerne og deres organisasjoner må være pådrivere. Dette er ikke tilbud de bare kan «forsyne seg av».

I norsk frivillig foreningsliv er for eksempel dugnad et nøkkelord. Det ordet må også innvandrerforeldre lære seg og være med på.

I de fleste vanskelige spørsmål er det ofte de små stegene som til sammen og til slutt skaper et en god og lang ferd. Fadderordningen blir forhåpentligvis et slikt lite steg i integreringsprosessen.