Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa vil gjerne vurdere det. Hennes forgjenger, partikollega og leder i Sp Liv Signe Navarsete, er imot. Det er også for øyeblikket regjeringen.

Finansminister Sigbjørn Johnsen var for da han var fylkesmann i Hedmark. Som finansminister er han imidlertid imot han også.

Det dreier seg om det siste motebegrepet for utbygging av samferdselssektoren – OPS – som står for Offentlig Privat Samarbeid.

I forslaget til Nasjonal Transportplan konkluderte regjeringen med at den skal gjennomføres uten slikt samarbeid. Opposisjonen ivrer for å ta virkemidlet i bruk.

OPS er ikke det samme som vanlig anbudsinnbydelse i forbindelse med offentlige prosjekter. I tillegg til å gi næringslivet en ekstra gevinstmulighet, er forskjellen først og fremst at risikoen fordeles mellom private og det offentlige og at man sikrer finansiering i hele prosjektets levetid. Dermed blir man mindre avhengig av svingninger i de årlige bevilgningene over statsbudsjettet.

Det siste kalles prosjektfinansiering, og kan også skje uten privat deltakelse. Da yter statlige finansinstitusjoner lån for hele prosjektperioden. I Sverige er det utbredt.

Valg av finansieringsmåte kan få betydning for hvor raskt et dobbeltspor på Østfoldbanen kan komme på plass. Jernbaneforum Øst som skal slåss for slikt dobbeltspor, mener at det må prosjektfinansieres, men da med statlige lån. Da kan det stå ferdig i 2022, hevder de.

Prosjektfinansiering og OPS er mer vanlig i andre land. Erfaringene derfra er kanskje ikke entydige, men eksemplene er flere på at man får en mer effektiv utbygging på den måten enn dagens norske hovedmodell. Det vil si at vi kan få mer veg og jernbane for pengene.

Er det riktig betyr det at man kan gjennomføre flere prosjekt uten at presset på økonomien øker.

Da kan ikke motstand mot OPS være et politisk prinsipp, slik det synes å være hos regjeringen i dag.