I rettssaker er det et prinsipp at tvil skal komme tiltalte til gode. Det prinsippet synes vi bør legges til grunn i striden mellom kommunen og huseierne om eierskapet til hovedvannledningen langs Rokkeveien. Kommunen bør påta seg både eierskap og vedlikeholdskostnader for ledningen.

I Sarpsborg finnes det flere slike private ledninger, og vi skjønner kommunens frykt for konsekvensene hvis de i denne saken gir etter for huseierne. Det er imidlertid både spesielle sider ved den og så mange usikkerhetsmomenter som kommunen selv har bidratt til, at det bør tale til huseiernes fordel.

Sistnevnte har i flere år vært uvitende om at de eide en hovedvannledning. Først da det oppsto lekkasje på den, ble de klar over det. Og de har som en følge av det fått regningen for utbedring av lekkasjen.

Ledningen var i sin tid en del av det private selskapet Østre Skjeberg Vannverk. I 1984 overtok kommunen det. I vedtaket om overtakelse står det imidlertid et punkt om at ledninger med diameter under 10 centimeter kun overtas etter nærmere vurdering. Hovedvannledningen langs Rokkeveien har mindre dimensjon enn det.
En del tyder imidlertid på at kommunen skulle foreta en slik vurdering. Om det er gjort eller ikke, klarer ikke kommunen selv å redegjøre for. Det gir inntrykk av litt vilkårlig behandling.

Per Gåserød, som i sin tid var formann for det private vannverket, mener bestemt at slik vurdering ble gjort og at kommunen skulle overta hovedvannledningen. Dessverre har heller ikke han dokumentasjon på det.

Slik saken nå står, bør det derfor etter vår mening foretas en rimelighetsvurdering. Er det rimelig at huseierne skal få belastningen, eller det kommunen som må ta støyten for den uklare situasjonen som har oppstått? Vi mener det bør være kommunen. De bør påta seg ansvaret uten at det skaper presedens i forhold til andre private vannledninger.

)