Stadig flere flyplasser er blitt åpnet for flytrafikk igjen, om enn i noe begrenset omfang. Hva som vil skje framover er usikkert, selv om noen optimister spår normalisering fra midten av neste uke.

Det forutsetter imidlertid at vulkanene på Island roer seg. Blir det som man frykter, utbrudd fra nabovulkanen til Eyafjallajökull – Katla – kan problemene bli langvarige. Blir flyrestriksjonene like sterke som nå, blir det tøft for en fra før av hardt presset luftfartsnæring.

Derfor er det kanskje ikke så rart at flygere og ledelsen i selskapene nå spør om det virkelig har vært nødvendig med full stans i flygingene. Med nye utbrudd vil spørsmålene bli enda mer påtrengende.

En viss sympati vil de sikkert også få fra en del passasjerer som har fått ufrivillige opphold rundt omkring i verden, og som har slitt med å finne måter å komme seg hjem på.

Foreløpig har ikke Avinor kunnet gi fullgode svar på spørsmålene. Men nettopp mangelen på svar er god nok grunn til at flytrafikken ble stanset. Sikkerheten må gå foran, og vi tør ikke tenke på kritikken som ville kommet hvis det hadde skjedd ulykker fordi man ikke var føre var.

Når svarene er for dårlige, skyldes det at systemet for luftmålinger ikke er godt nok utbygd. Blant annet viser det seg at det fins målemuligheter på Andøya, som man ikke bruker.

I lengden kan vi ikke sette flyene på bakken fordi vi ikke vet om det er sikkert å sende dem opp i lufta eller ikke. Myndighetene må sørge for at framtidige beslutninger blir tatt på grunnlag av bedre data og mer kunnskap enn tilfellet var denne gangen.