I fjor høst ble ideen om en idrettspark lansert med stor optimisme fra et samlet idrettsliv i Sarpsborg. Grunnen til optimismen var blant annet muligheten til å samlokalisere parken med ny skole på Valaskjold gård. Vi er redd for at det ikke er mye igjen av optimismen etter det nedslående resultatet av arkitektkonkurransen, hvor kombinasjon mellom skole og friidrettsanlegg ble vurdert i tilknytning til treningsfeltet.

Teoretisk sett fins det enda en mulighet, som vi hele tida har ment var spennende. Det er et friidrettsanlegg på sirkustomta og ”dumpa”. Bystyret har vedtatt en mulighetsstudie av det området.

Selv om vedtaket fortsatt står ved lag, virker det ikke som noen av partene egentlig tror at en slik studie vil ende annerledes enn alternativet som ble vurdert i arkitektkonkurransen. Kostnader, tid og grunnforhold er stikkord for dette.

Hvis det er riktig, er det ingen skam for noen av de involverte partene å snu i tide og legge utredningen om sirkustomta bort. Hvis man er sikre på det urealistiske i prosjektet blir det et skuebrød, som det er feil å bruke ressurser og penger på.

Hele idrettsparkideen bør likevel ikke skrinlegges. Selv uten friidretten som en del av den, kan det skapes mye spennende der i kombinasjon med skolen.
Trist er imidlertid denne utviklingen for friidretten. Den har blitt offer for en slett politisk behandling på grunn av press fra sterkere idrettskrefter enn dem.

Den uheldige situasjonen må mange ta ansvar for, ikke minst kommunen. Imidlertid hjelper det lite nå med bitterhet og å gråte over mulighetene som er forspilt. Nå må det hastetiltak til. For å få til det må alle gode krefter samles og friidretten må selv bidra.

Vi skjønner frustrasjonen hos dem og vi skjønner at tilliten til øvrige aktører er svekket. Det hjelper imidlertid ikke idretten hvis kjepphester fortsatt skal ris av alle.

Noen, og nærmest er idrettsrådet, må på banen og ta initiativ til et oppryddingsmøte for å berede grunnen for raske avklaringer. Det gjelder både for å finne permanente løsninger og midlertidige.

Vi kan ikke skjønne, når stadionalternativet i realiteten må skrinlegges, at det ikke kan brukes midler til midlertidige løsninger som bedrer situasjonen. Unge friidrettstalenter må slippe å klatre gjerder på Lisleby for å få trene.