Slitesterkt monarki

I helga har det vært kongelig bryllup i nabolandet vårt. Som ved lignende høver tidligere har det ført til at diskusjonen om republikk har blusset litt opp. Men det har nærmest vært et pliktløp også for republikanerne.

HØYTIDELIG: Det var en høytidelig seremoni da kronprinsesse Victoria giftet seg og gjorde Daniel til prins. (Foto: Torsten Laursen, Getty Images)

Det har ikke svekket kongehusets posisjon. Om bryllupsfesten har hatt noen betydning, er det trolig det motsatte. Monarkiet står fortsatt sterkt både i Sverige og Norge, men overlevelsesevnen har nok sammenheng med hvordan kongefamiliens medlemmer opptrer.

De som står for tur ser ut til å ha tilpasset rollene sine til en moderne tid, og gjør jobben sin på en måte som fører til at de fleste heller vil ha dem enn presidenter.

Monarkiet er selvsagt en anakronisme – hører ikke vår tid til. Med årene har demokratiet utviklet seg på mange områder, men fortsatt velger vi ikke vår øverste leder. Noen blir født til jobben. Kongedømmet er basert på ideen om at noen er opphøyde til en slik rolle fra fødselen av. Det er selvsagt en absurd idé.

Derfor blir det på mange vis et paradoks at monarkiet blir sterkest utfordret når medlemmene i kongehusene ikke lenger kan finne likesinnede med blått blod å gifte seg med. At vanlige folk som til og med har hatt et litt utagerende liv i ungdommen blir en del av regentfamilien, har nok falt noen rojalister tungt for brystet – tydeligvis også republikanere.

Monarkiet har overlevd denne ”utvanningen”. Det har ikke skjedd uten konsekvenser. I Sverige har ikke kongen noen konstitusjonell rolle lengre. Der er regentene rene gallionsfigurer. I Norge har de en litt annen rolle, men også her har de først og fremst betydning som nasjonale samlingspunkt og som døråpnere i internasjonal sammenheng. Betydning av de rollene skal ikke undervurderes.
Konstitusjonelt er det nå lettere å fjerne dem med begrunnelse av at de er overflødige, men så lenge de skjøtter de andre oppgavene sine bra, slutter et flertall av folket opp om dem. Da kan vi leve godt med monarkiet selv om det er basert på en helt håpløs idé. Monarkiet har vist seg å være slitesterkt.

Vist 167 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Exclamation_desat_24

De er selvsagt bedre og/eller minst like gode som de politiske marionettene som opptrer som barn i en glassbutikk uten noen god sans for alminnelig dannelse eller nødvendig respekt – ikke sant?

Exclamation_desat_24

Republikanerne rundt oss stopper aldri!

De lever fremdeles i en slags kvasi-rasjonell virkelighet, i troen på at mennesker, om de bare får alle rasjonelle fakta og begrunnelser på bordet, evner å trekke sine egne rasjonelle konklusjoner og komme frem til det endelige rasjonelle resultat: å velge det minst rasjonelle valget (ihvertfall i forhold til den som er "øverste rasjonelle dommer over resultat?)

Nei, takke meg til et godt fungerende norsk monarki, som har vist sin styrke gjennom generasjoner, gjennom fornuftig tilpasning til norsk virkelighet (og økonomi), som har tillatt en smart blanding av "opphøyethet og folkelighet; tilbaketrukkenhet og åpenhet; pompøsitet og frugalitet; kort sagt tilpasset seg en norsk virkelighet balansert med litt royal mystisisme.

Dette er jo det “folket” vil ha!?

Og dette skulle vi byttet ut for et Presidentskap hvert 6-8 år? Med en opprivende valgkamp, med x-antall NOK i midler kastet inn i diverse valgkamper på radio, tv, aviser, billboards, opptredener a la amerikanske kyss-mitt spedbarn, besøk-min-bedrift, besøk-vår-bydel/landsdel/fjordarm/etc, hei-med-vårt-fotballag/håndballlag/idrettslag/etc, osv????

Og kandidatene skulle være fortjenstfulle norske politikere/idrettsstjerner/samfunnstopper/kirkens menn og kvinner/muslimske imamer/osv??

Hva slags skittentøysgraving ville ikke disse bli gjenstand for? Og dette skulle vi gjennomgå hver gang?

Og for å oppnå hva da? En slags oppskrytt egalitet Hvor ingen “står over den andre pga en slags illusorisk overlevert anakronisme?”

Jeg betakker meg allerede!

Exclamation_desat_24

(…) Kongedømmet er basert på ideen om at noen er opphøyde til en slik rolle fra fødselen av. Det er selvsagt en absurd idé. (…)

Sier redaktør Eirik Moe bl. a. i sitt blogg innlegg.

Vel, det er vel å strekke strikken vel langt, herr Moe?

Kongedømmet er vel også basert på makt og herskerteknikker? De fleste riker på jorden som har hatt kongedømmer og/eller keiserdømmer, har hatt dette fordi noen var sterkere og hadde makt, styrke og innflytelse til å etablere sitt “rike” på jorden ved hjelp av rå og brutal makt til å ta det i første omgang?

Hvilke begrunnelser og ritualer de senere har benyttet for å stadfeste sitt rike for så være, men i begynnelsen “var der intet og alt måtte etableres først”? Slik var det faktisk også i vårt lille hjemland, våre kjære konger Haraldene, Håkonene og Eirikene (den hernevnte hederlig unntatt!) var alle rimelig håndfaste og hardhendte i sin fremferd, og sto ikke tilbake når det gjaldt å få gjennom sin vilje og oppnå det de ville? (jft Snorres Saga)

Historiens gang er selvsagt en overlevering av myter, tradisjoner og sedvaner.

Vårt lands spede monarki startet jo også rimelig frugalt, da vi måtte gå ut og låne fra naboene det meste samt skaffe det øvrige fra det “gode borgerskapet” som mer enn gjerne bisto, da de også så nytteverdien av et monarki den gangen da vi var ufattelig nærmere et republikansk styresett enn både Eirik Moe og andre republikanere er villig til å innse og anerkjenne.

Exclamation_desat_24

Monarkiet er det eneste som kan redde Norge fra og bli frarøvet sin egen identitet. Kongehuset må forsterkes til de grader, og kongen må komme mye sterker frem som autoritet i alle anledninger som vedgår oss som rike og sammlet nasjon. Han skal være norges representant nummer 1. han og hanes familie, og representanter for grunnloven, og det som tilhører oss som opprindelig norskt, likegyldig hva det måtte være. La kongen få inntre i denne orden slik at loven ikke kan rikes ved etter politiske forandringer. Han bør openbart være norges mektigste mann og bør ha denne myndighet. Det er en skam for nasjonen den gjerrighet som hersker i forvaltninger til konghuset og måten han er i ferd med bil manipulert ut på, og forsvinne ut av historien. Han er den som må stå som et skjold for integreringer i loverket og ting som tilhører vår kultur generelt. Han er snarere en reddede engel enn en som forbrenner middler. Kongen må komme til makta igjen mere en noen gang.

Exclamation_desat_24

Fikk en morsom mail nå…Mener jo selvfølgelig en reddende engel ovenfor….

Exclamation_desat_24

Det er trist at vi ikke har et demokrati hvor velgerne kan få velge sine ledere og sin statsform!!!

Exclamation_desat_24

Ja tenk om vi hadde hatt en kommunisisk despot som Josef Stalin i Norge du – det hadde vært demokratisk styresett det!!! ler

Exclamation_desat_24

Spectator, Jørund har kommet på sporet av noe han også!

Annonse