Det er ennå ikke fremmet som konkret forslag, men imamer kan tenke seg opprettelse av såkalte shariaråd etter britisk mønster også i Norge. Vi håper forslaget ikke kommer, for det er av mange grunner en dårlig idé.

I Storbritannia har shariarådene rett til å dømme i sivilrettslige spørsmål – ikke strafferettslige. Det vil si at saker om økonomi, skilsmisser, familievold, tvangsekteskap og arv kan få sin offisielle avgjørelse i rådene. Avgjørelsene skal tas innenfor det som er britisk lovgivning, men sharialovgivningen er med i vurderingen.

Det er en viktig del av likhetsprinsippet i Norge at styresmakter og domstoler er religiøst uavhengige. Over tid har det skjedd en verdsliggjøring, som betyr at makt og oppgaver er overført fra religiøse institusjoner til religiøst uavhengige.

I motsetning til noen andre land styres vi derfor ikke av et presteskap som gjennom et statlig maktapparat både kan gi religiøse påbud og håndheve at påbudene overholdes. Ved å gi shariaråd den myndigheten som antydet, tilføres de makt som kan rokke ved den sekulære norske modellen og dermed også ved likhetsprinsippet.

For selv om det forutsettes at imamene skal følge norsk lov, er det for eksempel grunn til å tro at kvinner vil ha vanskeligere for å nå fram i slike domstoler enn i de norske. Faren er stor for at norske likestillingsprinsipp i praksis ikke vil bli fulgt.

Har man dessuten fått en dom mot seg i en slik religiøs institusjon, vil det kreves stort mot å anke den avgjørelsen videre i et norsk rettssystem.
Uansett hvilken tro det er basert på, bør vi ikke ta slike skritt tilbake til et mer religiøst styrt samfunn.