Vårsesjonen på Stortinget er over. To ting har preget den. Antall saker regjeringen har klart å legge fram til behandling, har vært så få at arbeidshungrige representanter har klaget høylytt.

FORNØYD: Høyre-leder Erna Solberg kan fornøyd konstatere at både hun og partiet har styrket posisjonen sin. (Foto: Vidar Ruud, ANB

Om det er mangelen på andre oppgaver som gjorde utslaget skal være usagt, men den mest samlende saken for opposisjonen denne sesjonen ble mistillitsforslaget mot olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
Selv om ministeren sitter trygt – i alle fall inntil videre – har nok de rød-grønne hatt bedre arbeidsøkter enn i vår.
Før ferieroen senker seg over politikerne holder partiene i tur og orden sine egne politiske oppsummeringer. For to tidligere nære samarbeidspartnere – KrF og Høyre – har utgangspunktet oppsummeringene blitt ganske forskjellig.
Først ute var KrF-leder Dagfinn Høybråten. Han erstattet i sin tid Valgerd Svarstad Haugland for å gjenreise partiet etter at hun fikk skylda for dårlige valg. Mye politisk frelse har ikke Høybråten ført med seg. Partiet hans ligger på enkelte meningsmålinger faretruende nær sperregrensen.
I tillegg skal han lede et parti med intern politisk strid, som merkes best i ledergruppa. Vegen ut av striden er vanskelig å finne uten risiko for sterkere splittelse. Foreløpig er det likevel ingen mishagsytringer å høre internt om hans posisjon.
Slike mishagsytringer har imidlertid Høyre-leder Erna Solberg fått høre ganske mange av. Det er ikke lenge siden dårlige meningsmålinger førte til krav om hennes avgang.
Disse kritiske røstene i eget parti har blitt tause. Solberg leder nå Norges nest største parti med en oppslutning på rundt 25 prosent, hvis man skal tro meningsmålingene. Igjen har hun dermed en sterk lederposisjon.
Utviklingen for de to partiene er på hver sin måte en bekreftelse på at ledervalgene i seg selv ikke er avgjørende for den politiske oppslutningen.
I KrF har det hjulpet lite å bytte leder. Fortsatt befinner partiet seg langt nede i dalsøkket, hvor det ikke er lett å se himmelen.
Høyre har klatret til tindetoppen igjen uten å skifte leder.
I forhold til framtidige lederdiskusjoner er kanskje det nyttig lærdom for dem begge, og for andre partier for den del.