I fjor høst skapte rekordhøyt sykefravær heftig debatt om sykelønnsordning, IA-avtale, skulking og karensdager. I vår har fraværet sunket igjen og er det laveste på fem år.

KOMMER ETTER: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm besøkte tidligere i år Glomma Papp og ble orientert om hvordan de jobber for å få ned sykefraværet. Nå kommer flere bedrifter etter. På bildet ses f.v. direktør Nina Iversen, Hanne Bjurstrøm og hovedtillitsvalgt Øistein Gundelsby.
(Foto. Johnny Helgesen

Noen få tiltak ble satt inn tidligere i år, blant annet mer vekt på gradert sykemelding. De store reformene uteble imidlertid. Enigheten om årsakene til det økte fraværet var ikke spesielt stor, og dermed ble det heller ikke enighet om tiltak som kunne innebære økte belastninger for noen av partene.

Mye tyder på at selve debatten og oppmerksomheten rundt fraværet er en av de viktigste årsakene til bedringen. Mer bruk av gradert sykemelding kan også ha hatt betydning.

Men det kan også hende at de har rett, de som hele tida har hevdet at vi må finne oss i at sykefraværet vil svinge og at tilfeldigheter gjør at det iblant vil nå de høydene vi opplevde i fjor høst.

Selv om det er bedring, så er ingen berørte parter fornøyde med resultatet. Det varsles nye tiltak for å få det ytterligere ned. Hvordan det skal skje og hvem som skal få hovedansvaret for det, er det imidlertid ennå ikke enighet om.

Bruken av gradert sykemelding er et eksempel på uenigheten. Representanter for arbeidsgiverne sier økt bruk av det virkemidlet fra legenes side, ville ført til enda lavere fravær. De venter på mer aktive leger.

Representanter for legene hevder imidlertid at det er arbeidsgiverne som ikke er aktive nok og derfor må ta mer ansvar.

Det mest sannsynlige nye tiltaket, som kan bli foreslått allerede til høsten, er endringer i arbeidsgiverperioden. I dag er korttidsfraværet en økonomisk belastning for arbeidsgiverne. Økningen har imidlertid først og fremst skjedd i langtidsfraværet.

Tanken er at det skal bli et gulrotopplegg for å få arbeidsgiverne til å være mer opptatte av å få langtidssyke tilbake i jobb. Gulrota er lettelser i den første arbeidsgiverperioden, mens riset bak speilet i så fall vil bli at det blir dyrere for dem hvis langtidsledige ikke kommer tilbake.

Slik bruk av gulrot og pisk får støtte fra enkelte arbeidslivsforskere. Løsningen virker fornuftig, selv om erfaringene har vist at det ikke finnes noe fasitsvar for reduksjon av sykefraværet.