Blod består av röde og hvite blodlegmer ( erytrocyter og leukocyter ), blodplater ( trombocyter ) og plasma som i sin tur består av salter, eggviteamner og ca 90 prosent vann.

Nordmenn har fölgende blodtyper: A 49% 0 39% B 8% AB 4%
De rhesus-positive (RhD+pos) utgjør 85 %, mens 15 % er rhesus-negative (RhD-neg).
Fordelingen av blodgrupper i forskjellige etniske befolkninger kan gi en pekepinn om historiske slektskap og migrasjoner, selv om alle befolkninger både har vandret og er oppblandet med andre.

Et voksent menneske har mellom 4 og 6 liter, beroende på kroppstörrelse. Det er også den mengde blod som hjertet pumper ut ved vile per minutt, ved hard påkjenning pumper hjertet ut 25-30 liter per minutt.

Gir man blod, så bruker man og gi 4,5 desiliter, mindre en 10% av blodmengden. Antallet hvite legmer og blodplater er normalt etter et dögn, de röda er normale etter en mnd. Blod kan ikke fremstilles syntetisk.

Det blodet som man gir blir sentrifugert og deles opp i röde, hvite blodplater og trombocyter, samt plasma. Etter sentrifugering fryses blodet eller oppbevares i kylskåp.

Frem til 1800 tallet anså mange at sykdomer berodde på grunn av for mye blod, derfor årelatet man den syke. Man håpet at sykdommen skulle fölge med blodet ut. Mindre mengder blod som skulle årelates, brukte man blodigler, denne metoden brukte man frem till mitten av 1800 tallet.

Blodet har mange funksjoner, dert hjelper til og regulere kroppstemperaturen og transporterer näring og syre til cellene, og frakter avfalls stoffer til leveren som renser blodet.

Blått blod er et gammelt uttrykk som man brukte på de konglige eller adlige, det hadde seg kanskje slik at disse hadde bedre leve vilkår, var renere og ikke så brune, slik at årene syns bedre på huden.

Men der forekommer blått blod hos enkelte dyrearter som en del blekkfisk, krabber, mussler. Årsaken til det blåe blodet er hemocyanin

Blodsystemet hos et menneske