Dette er den reneste idiotien en politiker kan drive med. (Les:Hallvard Ottersen)Det er tydligvis standarden for FRP Sarpsborg.Gunnar representerer seg sjöl,hvis det er godt nok for deg

Men hvorfor svarer da Stig E på et spörsmål som er rettet til FRP Sarpsborg?

Lars Andersson, med den visdommen du besitter kunne du nådd langt opp i det sosialistiske hierarkiet, du kunne sågar blitt statsminister.

Inflasjon er en økning av pengemengden i forhold til mengden varer og tjenester, som i sin tur leder til et fall i markedsverdien eller kjøpekraften til penger (pengeverdien). Når flere penger omsetter den samme mengden goder, kompenserer markedet ved å heve prisene. Ofte forveksles inflasjon og prisstigning, men strengt tatt ble inflasjonsbegrepet utviklet for å betegne en økning i takten av prisstigning. Inflasjonen bestemmes av både prisstigningen, pengemengden, og prisutviklingen i utlandet.

Inflasjon er en nødvendighet (og derfor en konstant faktor) i et sentralbanksystem. Det er fordi penger i dette systemet kommer i eksistens ved utlån, men pengene til å betale rentene aldri skapes. Dagens lånetakere er derfor avhengig av at morgendagens lånetakere samlet sett tar opp større gjeld (øker pengemengden) slik at allerede eksisterende lån skal kunne betales tilbake.

Perioder med stabil inflasjon er gjerne vekstperioder i investeringsmarkeder i økonomien fordi den økende mengden penger gjør dem lette å få tak i, og folk plasserer pengene i investeringer. Det øker investeringenes verdi, og har en kollektiv effekt ved at flere inspireres til å ta opp lån og investere i det samme markedet, som videre øker verdiene. Etter at alle investorene har kjøpt seg inn vil det bli flere selgere enn kjøpere, og det kommer en utjevningsperiode (resesjon) som sender prisene tilbake til et nivå som reflekterer ekte produksjon og etterspørsel. De som tjener penger er de som solgte seg ut til riktig tid. Inflasjon er motstykket til deflasjon.

For å forstå årsaken til inflasjon må man først forstå hvordan pengemengden øker og minker. En vanlig misoppfatning er at staten lager penger. Dette er i europeisk historie en sjeldenhet (eks. Den romerske republikk). Sentralbanken trykker sedler, og sentralbanken er ofte statlig eid, men sedler i sentralbanken er kun papir, ikke penger.

I Norge og mange andre land er det bankene som lager pengene. Når en kunde tar opp et lån oppretter banken et innskudd på kundens konto som kan brukes som betalingsmiddel. Så lenge pengene flyttes mellom kontoer vil innskudd og utlån være like store. Dersom kunden flytter innskuddet fra Bank A til Bank B må Bank A låne innskuddet tilbake igjen av Bank B.

For mindre beløp er det mange kunder som foretrekker sedler. Bankene må derfor i tillegg til pengene de lager ta opp lån fra sentralbanken. Dette kalles bankens reserver, og bankene er pålagt å ha minimum 8% reserver i forhold til utlån for å dekke etterspørselen fra kunder. I det banken låner sedlene fra sentralbanken går de fra å være papir til å bli penger. Kun banker kan låne fra sentralbanken. Sentralbanken låner ut like mye som bankene trenger for å oppfylle reservekravet, men bankene må konkurrere om å tilby høyest rente.

Fordi pengene er skapt ut av gjeld skapes kun lånebeløpet, ikke pengene til å betale rentene. Økonomien som helhet skylder derfor bankene mye mer penger enn det som eksisterer. En balanse forutsetter at bankene bruker like mye som de får inn i renteinntekter. Mye av renteinntektene brukes til å betale renter på innskudd samt bankens driftskostnader, men fordi mange banker ønsker vekst av virksomheten setter de penger inn i reservene. Det gjør at disse pengene blir utilgjengelig for markedet, og for at dagens lånetakere som helhet skal få tak i nok penger til å betjene lånene sine må morgendagens lånetagere samlet sett ta opp større gjeld slik at pengemengden utvides.

For å sørge for at pengemengden ikke minker tar staten opp statsgjeld, selv i Norge hvor det er overskudd på statsbudsjettet. I perioder hvor folk låner lite kompanserer staten ved å låne mye. Perioder uten inflasjon medfører at en prosentandel av folket ikke vil klare å tjene nok penger til å betale lånene sine og mister eiendelene til inkasso.

Inflasjonen kan økes ved at:

Sentralbanken senker styringsrenten, som igjen senker bankenes rentenivå og øker folks lånevillighet.
Staten øker statsgjelden.
Det selges mye av valutaen på valutamarkedet, hvilket senker verdien (vanlig for land med stor gjeld i utenlandsk valuta, ofte dollarlån fra IMF eller Verdensbanken).
Brå inflasjon intreffer når:

BIS senker bankenes reservekrav, hvilket tillater bankene å lage (låne ut) mer.
BIS selger de enorme valutareservene den holder av en valuta, noe som gir en brå økning i tilgjengelig pengemengde. (teoretisk)
Folket mister tilliten til valutaen og bruker sparepengene så fort som mulig. (gjør høy inflasjon om til hyperinflasjon)
Måling av inflasjon [rediger]
Inflasjon blir målt ved å observere utviklingen av en stor gruppe varer og tjenester i en økonomi (vanligvis basert på data innsamlet av et offentlig statistikkbyrå). Prisene til disse varene og tjenestene blir kombinert for å gi prisveksten eller det gjennomsnittlige prisnivået. Inflasjonsraten er økningen i denne indeksen, og mens prisnivå kan bli sett på som målingen av størrelsen til en ballong kan inflasjon bli sett på som dens økning i størrelse.

Det finnes ulike målemetoder av inflasjon, da verdien til inflasjon avhenger av hvilken vekt man gir hver enkelt vare og tjeneste i indeksen. Eksempler på noen måleenheter er:

Konsumprisindeksen (KPI) måler prisen på et utvalg av varer som blir kjøpt av en «typisk konsument». I mange industrialiserte land blir den årlige prosentsatsen av KPI oppgitt som det vanlige inflasjonsmålet.
Produsentprisindeksen (PPI) måler prisen til produsenter.
Engroshandelprisindeksen
Boligprisindeksen
Råvareprisindeksen måler prisene på et utvalg råvarer.
Hyperinflasjon [rediger]

En gatefeier i Budapest i Ungarn i august 1946 rydder gata for verdiløse pengő-sedler etter en periode med hyperinflasjon i landet og forint overtok som gyldig valuta.Utdypende artikkel: Hyperinflasjon

Hyperinflasjon er et begrep innen økonomien som brukes når inflasjonen er «helt ute av kontroll», dvs. når prisene øker kraftig i takt med at valutaen mister sin verdi. Det finnes ingen presis definisjon på hyperinflasjon, og en enkel definisjon går ut på en årlig inflasjon på 50 % eller mer. De fleste økonomer definerer imidlertid hyperinflasjon som «en inflasjonssyklus uten noen form for tendens til å stabilisere seg».

Hyperinflasjon kan tvinge frem en revaluering av et lands valuta, noe som var tilfellet med Tyrkia. De bestemte seg for å revaluere sin valuta 1. januar 2005 pga. stadig økende inflasjon siden 1970-tallet. Et annet kjent eksempel er Tyskland i 1920-årene.

I noen sammenhenger er ordet inflasjon forstått som en økning i pengeetterspørselen, som ofte blir sett på som årsaken til prisvekst. Noen økonomer foretrekker fortsatt denne definisjonen, i stedet for bare prisøkning i seg selv. Derfor refererer noen til 1920-årene i USA som en periode med inflasjon, selv om prisene ikke økte.

Litt klipp og lim fra Wikipedia vedr. Inflasjon og dets følger

Tenk å forsvare Eiendomskatt ! Den gjør at alle som bor i Sarpsborg får lavere kjøpekraft. Eiendommen de bor i har de betalt med penger de har jobbet for og betalt skatt av og så kommer det folk på dette nettsted og står for at de skal betale skatt nok en gang på de pengene de har kjøpt leilighet/hus for. Det er usoledarisk mot arbeidsfolk som trenger vern mot ran fra tyver og politikere !

Gunnar,

Hvorfor svarer du ikke på mitt spørsmål og hvorfor er det din tamme papegøye som svarer for deg?

Ingen trenger å stå til rette for deg.Diskuter heller hvorfor FRP med Herr Ottersen i spissen ikke svarer på spörsmål.Maken til idiotiske innlegg om inflasjon av en represetant for et politiskt parti skal en lete lenge etter.Det er sjelden jeg tar til slike uttrykk,men her er det på sin plass.Nå har Trond tatt seg bryet å forklare,men det er vel altfor avansert for enkelte,dessverre.Det er et felt en politiker bör beherske,men det gjelder visst nok ikke for FRP her i byen

Ingen trenger å stå til rette for deg, skriver Lars. Han er den første til å føre samme retorikk selv,

Lars Andersson. Du kan bedre enn den kakklingen du nå holder på med, gjør deg nå ikke dummere en du er.

Lars er en person som tyter og maser men har ingen mening om hvorledes ting skal ordnes. Han er en god papegøye for venstresiden siden han er opplært i enveiskommunikasjon. Du har helt rett i at han krever av andre men yter ingenting selv – han er speilbilde av en god sosialist.

Til Lars, hvis den forklaringa er for vanskelig skal man heller ikke diskutere inflasjon og dets følger.
Enkelt forklart så må det være inflasjon, ellers vil ingen invistere i prosjekter, ingen får avkastning og det meste stopper opp. Men man må også klare å stå av bøygen den dagen markedet korrigerer.

Hvis man hadde investert i bedre veier blir det mulignes noe inflasjon av det, men avkastningen blir nok høyere ved at transportnæringen med dets tusenvis av kunder i dette landets alle kriker og kroker kan konkurere med varer fra land med infrastruktur.

Et eksempel på en av de siste veiprosjektene er Lofast forbindelsen i Nord-Norge.

For å slippe inflasjon må man vedlikeholde hele tiden, ikke ta et hundreårs løft, da får man inflasjon når alle skal gjennomføre prosjekter samtidig. Totalt sett blir det også billigere å vedlikeholde enn å totalrenovere.

Hvis man samtidig skifter ut en “ting” som er utdatert og der en ny "ting"som samtidig er billigere i drift gjør driften mer lønnsom for man både i pose og sekk. Man kjøper da en “ting” som holder en fabrikk i live, samtidig som man senker de faste kostnadene som gjør den nye “tingen” stort sett gratis. (I noen tilfeller, varmepumpe, jordvarme, svensk utgave av luft/vann varmepumpe som er den beste, bedre isolasjon av loft, gass i kjøretøy, styring av varme og lys, bakventilert ovn…..etc. etc.

Det kan også investers i barn, unge, de midt i mellom og de eldre og samtidig spare enormt med penger.
Barn med trygg oppvekst, god utdanning som er tilrettelagt for den enkelte skaper trygge barn som mestrer det de har evner til. Dette skaper bare vinnere på hvert sitt felt. Man bygger ikke et hus med råttent reisverk, og man bygger ei heller et land med dårlig utdannende og lite motiverte barn.

Mulig denne tråden har sporet helt av, men det er jo sånn det er med politikere…

Forøvrig så er jeg bare nominert på lista til FrP i Sarpsborg

Da har vel du svar på spörsmål.Jeg forstår inflasjonsmekanismen.Vi får se den når FRP ev. kommer til makta

Sist jeg var i Norge så handlet jeg for 866 Nkr, de samme varene hadde kostet litt over 4500 i Sverige.

Ikke for å være nysgjerrig, men hva i all verden er det for noen “varer”? Kålhoder på tilbud til én krone kilo`n? :)) Ja det er litt dyrere i Sverige, en kort periode, de har ikke tradisjonell “får`i `kål” som i Norge……hehe

I FrP er takhøyden stor, selv Lars Andersson med sine mange innlegg om Frp ville antagelig trives i det nevnte partiet. Lars er en iherdig debattant og skaffer FrP mange velgere med å involvere Frp i sine mange innlegg.

Hvorfor ler du Lida, tror du at jeg juger, prisene er faktisk reele og det er forbruksvarer for en barnefamile, men i din familie eter de som du skriver kål, den er på tilbud i Sverige denne uka på Ica til 2,90 pr kilo, fort deg og kjöp.

Ottesen, slutt og jug, det fins ingen takhöyde i FRP Sarpsborg, motsi din gruppeleder så for du erfaring.

Det finnes ingen lögndetektor i Sarpeliv.Dessverre

Gunnar,

Hvilket politisk parti er det du representerer her på SA ?
(Håper du har teipet nebbet til papegøyen)

Gunnar! Jeg sier det jeg mener i partisammenheng og tørr å stå frem som FrP medlem. Jeg er ikke avhengi av partiet eller å komme i bystyret, derfor kan jeg stå for mine meninger. Jeg har frontet en ny sarpsbru uten bompenger og vil stå på det, samme hva partiet gjør. FrP har et sundt program som står for å hjelpe de med lav eller vanlige inntekt. FrP arbeider målbevist for en bedre eldreomsorg, arbeide for å få fjernet skatt på eiendom, med mer. Du finner hele partiprogrammet dersom du gidder å google litt.

Goddag ökseskaft.Svar på spörsmål.Sundt program?!!Målbevistt??

Så så Lars, rolig, husk blodtrykket.

Blodtrykket skal du ikke bry deg om,men en viss rotasjon over skuldra er ikke å forakte

Hvorfor ler du Lida, tror du at jeg juger, prisene er faktisk reele og det er forbruksvarer for en barnefamile

Beklager om spøken ikke slo an!

Jeg ler ikke av deg, og tror heller ikke at du ljuger, men det ville være interessant å vite hvilke forbruksvarer som er til de grader dyrere i Sverige! Om det er et fakta, ville jeg sette opp en butikk på Norsk side av alle grenseoverganger og selge slike varer til Svenskene! Da ville vi kunne trekke litt valuta tilbake til Norge, ikke sant? En uendelig strøm av svenske kunder til Norge?

Spøken var vel heller at jeg på stående fot ikke kunne komme på hvilke forbruksvarer du syftet på, og 866 kilo kål til en barnefamilie var vel ganske “søkt”! Derimot kunne dette være et faktum, da gjennomsnittsprisen for kålen ligger mellom tre og fem kroner kiloen i Sverige! (866*5=4330,-!)

Blandt annet brød kan være billigere i Norge, f.eks. enkelte merker av loff og kneipp! Det finnes også et fåtall andre varer som er noe billigere i Norge, som jeg vet om, men differansen kommer likevel ikke opp i slike summer, i alle fall ikke etter min regnemetode?

Jeg er således fremdeles nysgjerrig på hvilke varer du har lykkets finne med slik differanse, da det ville vært en fantastisk mulighet for reklame overfor Svenske konsumenter, ikke sant? En mulighet som norske politikere burde være oppmerksomme på?

Bleier Lida, de koster 115,-pr pakke i Sverige – 54 Skr i Norge + reker, reker koster 99,- pr kilo i Sverige, Rama1000 15,90

Lykke til med butikken, det er flere varer som er mye billigere i Norge, pölser, kalkun, saft, glem ikke mel og margarin – har en mye bedre kvakitet i Norge.

Jeg bor 30 mil inn i Sverige og de selger Norsk bröd som Svensken roser opp i skyene.

Dette skal ikke väre en chatteside for priser.Det får dere ta privat.

Lars, hva er det nå da, klart at prisene er viktig for og sammenligne 2 land, det ene blått og det andre rödt.

Skal jeg sende deg en sheriff stjerne?

Da må prisene på korv och mos også vises,ketshup,sennep,tamponger,bind o.s.v.Du starta tråden med spörsmålet .Hva kan en politiker gjöre og ikke gjöre.Dette har endet med meningslöst pjatt.Steng tråden.

Her har du noen av dine kommentarer, hva har de med tråden og gjöre?

Du vil bare framheve deg sjöl som en viktigere person enn det du er

Er det en ökonomiprofessor som skriver slike innlegg?Altså,en komplett beskrivelse hva inflasjon er for noe.Du overgår deg sjöl

Blodtrykket skal du ikke bry deg om,men en viss rotasjon over skuldra er ikke å forakte