Laget av reklamebyrået TEBE T i Trondhjem.

• I tiden mellom 1945 og 1970 skjedde det en rekke adopsjoner, vesentlig av unge kvinner som hadde kommet i “uløkka” og nærmest måtte adoptere bort sine barn. Da de ankom fødeavdelingen. Ble de utstyrt med falske papirer som de skulle vise fram. De måtte føde med ett laken over hodet og fikk minimal hjelp av leger og jordmor, de ble stort sett ikke gitt noe smertestillende for som legene og sykepleierne sa “Har de fått det inn, klarer de vel å få det ut igjen*“

Fra 1945- 1965 ble det adoptert bort 3-4 ganger så mange barn som før krigen.

Dette til tross for at det ble født færre barn utenfor ekteskap enn i 1930 -
Det offentlige Norge ville fremme adopsjon fremfor at enslige mødre beholdt sine barn.

Lovene tok adskillig mere hensyn til adoptivforeldre fremfor barna og de biologiske foreldrene.

Adoptivforeldrene fikk til og med 5 års “angrefrist” dersom barna skulle vise seg at de ikke var mentalt eller fysiske friske.

Sykdommen ble da antatt å stamme fra tiden før adopsjonen.
Denne loven ble ikke forandret før i 1986, men de barna som ble sendt i retur, havnet sannsynligvis på barnehjem.

Det var først i 1972 at hensynet til de biologiske mødre ble synlige i adopsjons-lovgivningen.

Det skulle gå minst 6 uker fra fødselen til en bindende avtale om adopsjon.
Loven ved Oslo Helseråds Adopsjonskontor ble likevel ikke praktisert ordentlig før i 1989.

Det var sannsynligvis 3 forhold som gjorde sitt til at det var så mange adopsjoner som ble gjennomført:

1. Kontrakten om adopsjon ble underskrevet i god tid før barnet ble født.
2. Enslige ugifte mødre fikk en meget mangelfull informasjon om hvilke økonomiske rettigheter de hadde.

De fikk aldri se barnet, fordi under fødselen lå de med ett laken over hodet.
I 1980 bestemte den norske stat seg for at i all hemmelighet at biologiske foreldre skulle slettes fra folkeregisteret.

3. Dette er en adopsjonspraksis som vi finner i* Franco- regimet, Nazistaten, Kommunist- Kina og andre diktaturstater* og dette ble gjort til en forskrift i 1980 i “Demokratiet Norge”.

Så sent som i 2009 bestemte Adopsjonsutvalget at* biologiske foreldre skal slettes ved å gi dem status som ukjente*
Statens maktapparat har helt siden 1945 blitt brukt på den måten at presset på “den uansvarlige moren” ble uforholdsmessig stort slik samfunnets overklasse og herskerklasse ønsket dette.

Idag brukes det IQ-testing for å begrunne hvorfor kvinner er uønsket som mødre for sine barn.
Svanhild-saken er ett eksempel på hvordan myndighetene fratok en kvinne sine 2 barn fordi de mente at hun var uegnet som mor til sine 2 barn, basert på IQ-testing på et tidspunkt da hun var syk.
Det merkelige er at den testen som ble foretatt av myndighetene og som ble godtatt av retten viste en IQ-test på 55, mens ett år etter da hun var frisk viste den samme testen 95

.

.