 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Sarpeliv.no (torsdag 2. februar). Les mer om roperten… Ytringens prisI Norge finnes en tung overfladisk påtvunget konsensus. En konform ramme som huser alle godkjente synspunkter. Rammens ytterpunkter settes av dem som har makt og mulighet til å refse og belønne. Slike synspunkter blir gjerne kalt politisk korrekte. Dette er synspunkter som oppfattes som moralsk overlegne, og som derfor ikke trenger å bli underlagt samme grundige analyse uansett hvor mange logiske brister som påvises. Sinnelagsetikken har forkjørsrett for konsekvensetikk. Hyller de meningsløse Norge er også et land som hyller de meningsløse. Et land som utad påberoper seg nær sagt ubegrenset ytringsfrihet, men som samtidig massivt og kollektivt slakter enhver betraktning utenfor rammen, uansett hvor velformulert, fornuftig og logisk den blir presentert. Dissidentens ord og tanker får straks merkelapper påklistret, og absolutt ingen av dem som refser og belønner våger å gi dissidenten sin støtte. Man velger medlemskap i de sobre salongene fremfor å stå på fornuften og sannhetens barrikade. En sjelden gang blir resultatet av denne konformiteten så overveldende og tydelig at selv enkelte av dem som er innenfor tør å reagere. Utvisning av slik raus humanisme overfor en dissident blir uttrykt med alle mulige slags forbehold naturligvis, og kommentatoren må på generelt grunnlag understreke at han tar fullstendig avstand fra dissidentens politiske ståsted og oppfatninger. Et slikt avvik fra konformiteten går allikevel ikke upåaktet hen hos de øvrige refserne. Enfoldighet Vi har alle et behov for å høre til. Ikke minst gjelder det de som refser og belønner. De har utpekt seg selv til å være normgivende. De passer på hverandre og de passer på oss alle, og det minste avvik blir straks rapportert i nærmeste leder eller kommentarspalte. Skulle en dissident uttrykke skepsis eller påpeke inkonsekvens ved eksempelvis handlingsregelen, bistandspolitikken, klimapolitikken eller innvandringspolitikken, eller enda verre; forlange et konsekvent og kompromissløst forhold til våre frihetsverdier, ja, da er de der alle sammen, i all sin enfoldighet. Dissidenter blir ofte beskrevet som ytterliggående eller ekstreme. Og underforstått litt enkle. Hensikten med slike merkelapper er at journalisten raskt får poengtert at innholdet i det som omtales ikke har refserens støtte, og av den grunn ei heller burde møte forståelse eller støtte hos leserne. Skriver eksempelvis dissidenten at islamske sharialover er barbariske og bryter med våre frihetsverdier, eller påpeker det faktum at dagens innvandringspolitikk vil gjøre etniske nordmenn i mindretall i Oslo løpet av 10–15 år, da viser refserne ingen nåde. Budbringeren stigmatiseres Da spiller det ingen rolle hvorvidt dissidenten kan vise til eksempler, utredninger og bunnsolide fremskrivninger. Slike synspunkter er automatisk utenfor rammen, og må for konformitetens skyld umiddelbart avvises og budbringeren stigmatiseres. At synspunktene dissidenten fremfører harmoniserer med utviklingen folk flest opplever i sine nærområder, blir ignorert. Refserne bor naturligvis ikke i slike områder og de vil selvsagt aldri finne på å sende sine barn på skoler som representerer det mangfoldet de selv hyller. Til tross for svært mange medieflater, er det som oftest bare nyanseforskjeller mellom de meningene som presenteres. Mediene bruker mye spalteplass og tid på egne kommentarer og betraktninger, men journalister og redaktørers politiske slagside gjør dessverre meningsrommet enda smalere. Ønsket om å være innenfor, disiplinerer så sterkt at konformiteten blir nærmest total. Dessverre er den ytterste form for konformitet diktaturet. Vedvarende mobbing Ytringsfriheten sikrer dissidenten mulighet til å gi uttrykk for synspunkter som går på tvers av den uprovoserende og behagelige konsensus. Ytringsfrihetens garantier går imidlertid utover dette. Ytringsfrihet inkluderer også retten til fravær fra medienes kollektive og vedvarende mobbing og stigmatisering. Men, dessverre så gjør refsernes udemokratiske kamp mot meningspluralisme, ytringsfriheten til et begrep uten reelt innhold. Også dissidenter lever et liv utenfor avisspaltene, og hvorfor skulle dissidenten akseptere å bli refsernes verbale leketøy og prygelknabe, når en slik stigmatisering blir en belastning for familien, sosiale aktiviteter og en potensiell hemsko for yrkeskarrieren? Vil bli avslørt Tiden er allikevel i ferd å løpe ifra refserne. Utviklingen innenfor en rekke områder sørger for at all deres arroganse og nedlatenhet blir avslørt. De har tatt feil i mangt. Det gjenstår å se hvem av dem som har moralsk ryggrad til å forlate den sosiale tryggheten som konformiteten representerer.
Vist 163 ganger. Følges av 7 personer. 
Annonse 
0
0
| |||||||||||
Kommentarer
Du stjeler stoff og oppgir ikke kilde. Det er et brudd på lov om opphavsrett, dette er feks hentet fra Tybring.Gjeddes debattinnlegg. Du er en tyv, for dette er tyveri. Du klipper og limer og gir det ut under eget navn.
Tybring-Gjedde er tilbake.
Sakset fra Aftenposten Meninger 17.01.2012:
Beklager Kvasnes, men det kom ikke med, men det er hentet ifra aftenposten
Kvasnes opptrer her virkelig oppsiktsvekkende nok som APs vaktbikkje! Hvorfor??? Forøvrig er det en glimrende artikkel om dagens virkelighet i Norge!
Jeg uttaler meg da ikke om annet enn at noen er så fantasiløse at de stjeler artikler i hopetall og limer inn på sonen her under eget navn, en haug artikler. Jeg svarer gjerne på ting folk skriver, men å svare på et patetisk åndsverkstyveri… Papegøyer krever ikke svar, gjør de vel?
Det du kaller åndsverktyveri har du nok overhodet intet grunnlag for å hevde – og det forteller jo din ringe bakgrunn som økonom! Om det foreligger tillatelse fra utgiver eller kildeangivelser – og her vet du overhodet ikke om hvilket grunnlag som er utganspunktet – så er jo saken en helt annen enn slik du fremsetter den! Da er det heller en meget bøllete og absolutt ukvalifisert uttalelse fra en økonom som du kaller deg!
Jeg har mitt på det tørre, dette er et brudd på åndsverkloven, sjekk det gjerne opp. Synes det er merkelig at ikke sonevertene sletter artiklene fra personen av denne grunn. Vi har muligens et bøllete justisvesen i landet, for de slår også ned på ulovlige handlinger?
Som økonom må jeg følge lover og regler, det trenger muligens ikke du som ikke har baller til annet enn å sutre under et nick? Ikke snakk om ting du ikke forstår.
Her er loven
http://www.w3.org/People/howcome/lover/1961-05-12nr2.html
Joda, Kvasnes vi har nok langt bedre kunnskap og utdannelse enn det du viser til om dette fagområdet – men uansett tror jeg nok ikke at det vil være nok til å stoppe deg i det debattlune du i dag befinner deg i! Lovdata er ellers meget grei å forholde seg til! ler m Forøvrig er det ikke du som er krenket om dette er kopiert som du sier – slik at du derfor ikke er søksmålsberettiget eller har noen slik annen rett overhodet! Du er nok utenfor ditt gebet, Kvasnes, og vel så det!
Har du studert så hadde du vist at en stryker til eksamen om en ikke oppgir kilder, men du var muligens ikke på skolen den dagen du anonyme store helt?
Åpningsinnlegget sto også gjengitt hos Document.no, og jeg har tidligere lagt ut hele innlegget i egen sone. Med tillatelse.
Det er tvilsomt at Document.no ville nektet Gunnar å gjengi dette innlegget.
Du skal virkelig ha dette Bengt – at der du er med er det en reell diskusjon! ler
Jeg bryr meg egentlig ikke om de gir tillatelse eller ikke, kilde skal en oppgi.
Bengt Kvasnes, har ikke du bøker hjemme og aviser der du blir imponert av skribenten og det opptar deg? Jeg har fattet at det ikke er bra å stjele. Jeg har selv sørget for logo på bildene mine og synes det bare er gøy at noen liker dem. Hvis Gunnar Bjerke, eller jeg kopierer artikler med forfatters navn, er det vel ikke å stjele eller?
Bengt tar nok alvorlig feil om en ikke innhenter forfatterens tillatelse – da risikerer han iallfall søksmål om forfatteren ønsker det for at hans forfatterrett er krenket og han så kan kreve erstatning!
Skulle vi prøve å diskutere innholdet i denne utrolig godt skrevete artikkelen Sakset fra Aftenposten Meninger 17.01.2012? Ganske alvorlig tema som blir tatt opp!
Elisabeth – det har opplevd hittil kan rubiseres som ren avsporing og som man lykkes med! ler
Er det ikke muuuulig å få til en debatt eller! Er han kun ute etter å trenere alle meninger? Det er iallfall en ny taktikk. Jeg tror vi rett og slett må begynne å overse hans innlegg ellers å blir det ikke mye givende debatter fra nå av i ytringsfrihetens tegn!
Stakkar, klarer du ikke å starte egne debatter – der folk flest og Origodebattanter er interessert?
For meg er åndenes verk lite interessant, men om det er ditt gebit….. Vær så god….. noen er kanskje interessert! :)
Selvfølgelig er dere ikke redd for tyveri, dere er jo redde for alt annet, hele bermen her har jo ikke engang mot til å stå frem med eget navn. En kan vel sjeldent stjele noe fra noen som ikke våger stå for det de sier :))) Syklubbens anonyme masse er i mot opphavsrett, nyttig å vite at den anonyme masse er det da.
Dine påstander står nok heller her ikke til troendes – ei heller er slike provokasjoner som det her også presteres verdt å ta høytidelig! Det er for useriøst og ubalansert – som en blåkald vestavind en ikke synes noe om!
Nåja… Sist jeg sjekket sertifikatet sto det fremdeles Yngvar Gjesdal. Og jeg har blå øyne
Unskyld, jeg er ikke anonym! Her er logoen min også og den er patent-beskyttet!
Takk du – meget passende, slik skriver en god og seriøs debattant – hehe :))?
Tror du skal vende speilet og se på deg selv jeg….
Oh ja – har gjort det – jeg er ganske lekker? :))
Jeg fatter og begriper ikke hvorfor enkelte til de grader henger seg opp i hvorvidt folk ønsker å være anonyme eller ikke! Vi har da hemmelig valg her i landet eller skulle vi oppgi navnet vårt når vi stemmer også kanskje?!
upassende kommentarer under beltestedet kan jo lett fjernes i allefall, så hvor er problemet?
Det er nok heller meg som er naiv, men jeg er så gammel i allefall og barna har et annet etternavn, så jeg blir antagelig bare betraktet som senil! Tyste-samfunnet skremmer meg imidlertid!