| Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Sarpeliv.no (mandag 6. februar). Les mer om roperten… Barnevernet får mer makt!Det vil nå bli lettere for barnevernet og overta omsorgen for barn I Norge. Det har värt närheten til foreldrene som har värt det viktigste, men nå har et utvalg kommet frem til konklusjonen at omsorg til barnets utvikling skal telle mest.
Vist 386 ganger. Følges av 11 personer. Annonse | ||
Kommentarer
Og så tror man virkelig at et tilfeldig utvalg kommer til å fatte riktig beslutning? Se på alle feil og overgrep som barnevernet egentlig har stått for – selv om de sikkert har gjort noen riktige også!? Men hvordan skal en kvalitetssikre slike hypotetiske forhold? Jeg bare spør…?
Det viktigste er vel at biologi skal telle mindre, heldigvis. Raskere faste rammer for barna er noe alle mener er best, så om det blir utfallet av innstillingen er det til barnas beste, og dette er jo nettopp en lov som skal beskytte barna. Jeg er ikke kjent med hele innholdet, har bare sett hva media har sagt, men en ting jeg ikke fant i medias omtale var hvor raskt slikt kan skje. Det er nevnt at det skal skje etter anker og hvis en er helt sikker på utfallet, beklageligvis kan den prosessen ta år.
Det er et forhold mellom mor og barn – som det virker menn har helt vanskelig med å forstå og oppfatte! Du har her meget bestemte oppfatninger, Kvasnes, og det er nok ikke slik som du hevder at det er raskheten som er avgjørende i en slik vanskelig situasjon i en familie! Men at barnas beste og helst slik de ønsker det er det en skal hegne om – er nok de fleste enige om kanskje???
Det som jeg er urolig for, er at den utövende makten öker slik at barnevernet for mer makt, er som et gufs fra fortiden.
Hva som er det beste for barnet er en vanskelig og kompleks problemstilling, da det er så mange faktorer som spiller inn. Men en ting er sikkert, og det er at alle omplasserte barn har spörsmål, hvem er jeg og hvor kommer jeg fra. Dette ser man tydelig i disse TV programmene som handler om barn som har blii adoptert, og vilken iver de legger i det og finne det biologiske opphavet.
Ser du er kvinne, Spectator. Mødre gis “fortrinnsrett” uansett galt eller riktig. Hjelpe meg så mye uforstand jeg har sett fra “morssiden” i barnefordelingssaker i ettertid. For mange teller ikke barna, men hva de kan få i trygdeytelser.
Jeg blir oppriktig oppgitt, ja, forbannet når jeg ser slike 1600- tallsutsagn.
Ikke vær så hard mot kvinner da – de har et naturlig fortrinn og forhold til sine barn som menn kan se langt etter! Slik er det bare! Å koble dette opp mot behov for trygdeytelser er jo en helt annen sak!
Jaha, du er ikke bedre du heller, nei! Du opprettholder fordommer.
Trodde faktisk du hadde et mer åpent sinn og ærlig tilnærming.
Men OK, sett i gang, rams opp fortrinnene, men jeg vil IKKE ha noen taskenspillersvar.
Prøv nå som kvinne å være selvgranskende – og ÆRLIG!
Det er da ingen tvil om at far er uendelig viktig og av stor betydning for barnets oppvekst, ikke minst identiteten! Det er bare det at kvinner bærer på dem (og blir kjent med dem) i 9mnd. Hun har også melk til dem fra egen kropp. Far blir kjent med barnet etter at det er født. I normale forhold blir far like glad i barnet som mor er.
De tok fra Taterne barna også i 1880 årene da de trodde tatere var mindre intelligente! Umenneskelig og grusomt.
Jeg mener at det skal mye til før barn slutter å forsvare foreldrene sine. Det burde vise hvor sterke båndene er mellom foreldre og barn. Jeg tror det skal sterke kriterier til før barn blir tatt fra foreldre uten varig mén.
Bare se i skilsmisse-hjem, hvordan barna forsvarer den andre parten!
Må nåk skuffe deg GlengOlsok med at det du krever er litt for vanskelig og kjønnsbestemt! ler Og støtter meg til den siste kommentaren som i og for seg er utfyllende nok!
I barnets 3 förste leveår er mammaen viktig for barnet, det er nesten alltid mer skadlig og fjerne mammen i denne perioden enn det er og ta bort pappaen. så når barnet vokser til så blir pappaen enn större del av barnets liv, man for ikke glömme at dette barnet i sitt förste leveår, vokste inne i mammas mave, og der knyttes det sterke bånd. Og er det noen som mener at dette er fordommer, så for de gjerne gi meg et signal, så skal de få henvisninger til litteratur om emnet.
Dere er egentlig på en farlig vei, for de barna jeg ser som har det virkelig godt, de er adoptert. Det er det biologiske prinsippet og fravikelsen av det som er det helt nye i raporten…. Ungene har det nok bedre hos harmoniske adoptivforeldre om ting i hjemmet går galt avsted og denne “krisen” er permanent.
Vel om det er et virkelig ødelagt hjem med utilstrekkelige økonomiske midler selv med offentlig støtte og omsorg – så kan du selvsagt ha full rett til det du sier, Bengt! Men om det offentlige med kunnskap, omsorg og offentlige finansielle midler kunne gå inn og hjelpe til – så hadde nok mange slike tragiske barnevernsaker vært unngått. Skrivebordsavgjørelser i slike saker har jo vist seg gi katastrofale resultater i enkelte tragiske tilfeller – og at det skjer en gang eller noen ganger er uakseptabelt etter min ringe oppfatning! Jeg reagerer faktisk på tilfeller jeg vet om – hvor fosterfamilier også baserer sin virksomhet på inntekten som det gir fra det offentlige. Det skjer dessverre også i enkelte tilfeller! Det er også bemerkelsesverdig! Ikke sant?
Selvfølgelig er det slik, men de fleste som jobber har kolegaer som aldri får lønna til å strekke til, mens andre kan spare. Noen er ikke sånn skrudd sammen at de kan ha ansvar for feks økonomi. I et samfunn er ikke alle like og noen greier rett og slett ikke å administrere verken seg selv eller barna.
Det forundret meg nokså mye at Raundalen gikk inn for noe så radikalt som å adoptere bort barna allerede etter ett år i forsterhjem. Burde ikke det biologiske hjemmet få litt lenger tid på seg, og burde ikke gode og effektive hjelpetiltak vare lenger enn et år? Jeg synes i hvertfall det skal være meget alvorlige grunner for slikt drastisk hastverksarbeid.
Men vi må jo også bare innse at det er blitt nye tider. Hvem ville f.eks. for 50-60 år siden mistenke en mor/far for å være sprøytenarkoman? I takt med “frigjøringen” og avkristningen som jeg upopulært nok igjen nevner, skjer det mye nytt og forferdelig. I Alvdalsaken var det en narkotisert og alkholisert mor som misbrukte sine barn seksuelt (godt assistert av stefaren og mannlige rusavhengige og fullstendig demoraliserte naboer). En tanke som er forferdelig uhyggelig og utrolig for oss som husker det gamle mors- og kvinneidealet – og farsidealet.
Det samme kan vel tildels sies også om parforholdene, ekteskapet hadde jo en mer “hellig” rolle som ramme rundt et trygt familieliv, men også der nye tider, og partnervolden florerer….
Adopsjon er det beste for å skape trygghet og stabilitet, og de to tingene er jo viktigst. Det er forøvrig brukt råd fra tidligere barnevernsbarn, så dette er jo bygget på barns erfaringer også.
Spectator og Elisabeth, ser dere ikke er i stand til å svare fornuftig.
Dere er bare å beklage. Dersom dere uttaler dere om politiske spørsmål under de samme forutsetninger, er dere bare å beklage. Nonsens!
Det virker være en særdeles velfundert og godt begrunnet personlig karakteristikk også av deg selv! Ler Du tøver vel som alltid! Og hvor er relasjonen til det tråden egentlig omhandler? Personangrep som her er nok bare et resultat av totalt manglende motargumenter – og da gjør man kanskje som deg? Jeg bare spør..?
Har du ikke lest svarene? Er det noe galt med PC’n din?
Takk og pris at Spectator og Elisabeth er kun et part stk komma, i heldigste fall, for dem . :))))))
Det bekrefter jo antakelsen om fullstendig manglende motargumenter fra din side – og det er vel ikke noen særlig god anmerkning til det tøvet du nå presterer – heller????
Hvis ikke denne tråden som omhandler et viktig og alvorlig tema skal fullstendig bli ødelagt av deg GlengOlsok, kommer jeg til fra nå av, å overse dine bemerkninger !
Takk og pris at Spectator og Elisabeth er kun et part stk komma, i heldigste fall, for dem . :))))))
Er det Barnevernet får mer makt vi diskuterer, eller er det disse 2 personene du vil diskutere, er det siste tilfelle så for du åpne en egen tråd som er samsvar med det du önsker og diskutere, så for du drite deg ut der.
Her vil man ikke ha besök av, hva var navnet på nynorsk “avföringspose”
GlengOlsok har ikke hatt noe eget innlegg om noe som helst i denne sonen overhodet – og er bare et medlem siden sep. 2011 – og det forklarer vel alt kanskje at han er interessert i å ødelegge for debatten???
Spectator, Elisabeth, Gunnar, jeg er fullstendig enig med GlengOlsok. :))))
At du kaller et utvalg så godt sammensatt som tilfeldig, forteller jo litt da. Utvalget er satt sammen slik at alle burde vært fornøyd, og sammen med veldig god kritikk fra tidligere varnevernsbarn burde vel reporten omfavnes.
Det var ikke det utvalget du refererer til som er det utvalget jeg tenkte på – det er nok heller alle de tilfeldige utvalg som barnevernet i hver kommune kommer til å opprette – det blir nok langt mer tilfeldig sammensatt uten slik faglig tyngde som utredningsutvalget! Det skjønner nok du også etterhvert!
Og jeg reagerer på uttalelser fra Spectator, Elisabeth og Gunnar.
Kan Glengolsok ha truffet ømme punkter? :))))))
Nei det og påpeke at kvinnen ikke står i en särstilling når vi omtaler et lite barn, er ikke ömme punkter, men uvitenhet.
En mamma er suveren kontra en mann når det gjelder sitt eget spedbarn.
Du får sette fingeren på det du reagere på Björn………….hvilke ömme punkter har han truffet?
Siden dere er i mot, hva er dere for. I alle debatter forteller dere at dere er i mot det og det, men hva er dere for? Skal narkomane slepe med seg unga på sprøyterommet? Skal en amme på pub i dritfylla? Skal pappa og mamma få lov til å ha sex med sine barn?
Du snakker om de meget få tilfellene, Kvasnes – og da har man rett til å sørge for at barn under slike uverdige forhold får det godt! Men det er ikke de tilfellene hvor alle skal rubriseres under – og det har du litt vanskelig for å fatte – ser det ut til!?
Ja hva syns Kvasnes, hvor skal grensene gå, det er du som er ekspert, vi andre er bare lekmenn.
Nå er jeg litt dum, men fins det egne spröyterom for narkomane, har du sett noen som ammer i dritfylla på pubben., og det siste spörsmålet viser hvilken inteligensnivå du legger debatten på, vet ikke hva du syns, men etter en vil gjetning så blir svaret nei.
Det er ikke disse tilfellene vi snakker om, vi snakker om de tilfellene som barnevernet på eget internativ tolker loververket til egen fordel, akkurat slik NAV gjör, aldri la tvilen komme til klientens fordel.
Litt søtt å se treenigheten Gunnar, Spectator, Elisabeth…. :)))))))
Jeg er så enig med Spectator, det er utvalgene som skremmer meg også, at de ikke skal være kompetente til å ta en så viktig avgjørelse. Selvfølgelig skal ikke barn lide, men de som tar denne avgjørelsen må vite hva de gjør! Det må være siste mulighet etter å ha prøvd å veilede, og å være en støtte for familien. Jeg er bekymret for at avgjørelsene tas for fort og ugjennomtenkt.
Har faktisk sett en drittfull mor amme, men det er en digresjon. Saken her er at utvalget som laget raporten er bredt sammensatt og at raporten derfor bør ha god kvalitet. Om en adopterer bort de barna hvor tilbakeføring ikke er mulig er det en vinn vinn situasjon, det gir ungene et godt liv, og det må være målet. Det er snakk om at eventuelle rettsprosesser også skal gå raskere, så det er ikke bare utvalgene som skal bestemme dette.
Å gi barna det beste livet i trygghet er selvfølgelig det avgjørende. Jeg tror også at barnets/barnas alder har mye å si. Barn mellom 8 år og 12 har det nok vanskeligst, for i den alderen er de som regel veldig lojale mot foreldrene. Det må være barnas valg som er det viktigste. Hvis barnet ønsker å bli boende hjemme, må det være mulig for dem å ha trygg kontakt med andre voksne som holder hjemmet åpent for dem hvis de vil dit til enhver tid. Trygghet uansett hva barnet velger og at barnet får velge til en hver tid, må da være det viktigste?
Nå har jeg har funnet ganske mye nedslående om barnevernet på nettet
“Barnevernet får mer makt!
Det vil nå bli lettere for barnevernet og overta omsorgen for barn I Norge.”
For meg virker det som om forslaget er veldig lite gjennomtenkt. Hva skal hindre barna ved myndighetsalder eller senere og snu seg rundt og kreve erstatning for en frarøvet barndom, de biologiske foreldrene vil neppe godkjenne en adopsjon og hvem skal ta den fremtidige regningen?
Det finnes selvsagt barn som soleklart vil få det bedre med andre foreldre enn de biologiske. Men å bortadoptere barn burde vel være absolutt siste utvei.
Er dette et forsøk på å redusere barnevernets kostnader kan man jo også stille seg et spørsmål om? Fosterfoleldre får forholdsvis godt betalt for den ytelsen de gjør ved å ta hånd om et barn eller to, mens adoptivforeldre har ikke noe økonomisk utbytte. Så da gjenstår det jo også spørsmålet om hvorvidt veldig mange vil benytte seg av en eventuell adopsjonsrett? Det kan jo bare et positivt vedtak vise i fremtiden.
Barnevernet er vel heller ikke veldig flinke til å overholde egne vedtatte regler som eks.vis at ved bortplassering fra hjemmet skal en saksmappe lages for hvert barn med fremtidig plan for hvordan dette barnets liv frem til myndighetsalder skal være. I mange tilfeller vil jo avvik fra planen foreligge, men planen skal foreligge.
Det irriterer meg litt det Ranveig skriver;
“Men vi må jo også bare innse at det er blitt nye tider. Hvem ville f.eks. for 50-60 år siden mistenke en mor/far for å være sprøytenarkoman? I takt med “frigjøringen” og avkristningen som jeg upopulært nok igjen nevner, skjer det mye nytt og forferdelig.”
Man skal heller ikke glemme alt som de såkalte “kristne” har begått opp gjennom årene også mot egne og andres barn. Det har slett ikke vært synonymt med et dydig sinn å være kristen når sant skal sies.
Ei heller er det kun de narkomane som ikke egner seg som foreldre, vi har alkoholikere, pillerusere, jobboholikere som aldri er hjemme og tro det eller ei det finnes faktisk nyktere foreldre som heller ikke burde omtales i foreldrerollen. Ei heller er det et problem som er forbeholdt kun et samfunnsjikt, desverre finnes det i alle lag av befolkningen personer som ikke er egnet til å ta seg av egne barn.
Men vil det virkelig gavne barnet å bli bortadoptert? I noen få tilfeller må man kunne svare et ubetinget ja, men før det skjer må alle andre utveier være prøvd. Men helt klart må barnet stå i sentrum og er det fare for barnets sikkerhet, velferd eller psyke er jeg villig til å tenke tanken på adopsjon, men ikke som en regel men et unntak.
Et år etter omsorgsoverdragelsen virker unektelig litt liten tid for et endelig valg. Det gir eks.vis ikke rusforeldre tid til å få komme seg inn i et offentlig godkjent rusavvenningsopphold og er vel også for kort tid til å registrere eventuelle tilbakefall. Det er vel ikke meningen at alle skal falle utenfor uten å få en sjanse til å kunne forbedre sitt eget levesett?
Om et barn skal vente på om foreldre blir bedre, så er sjansen for skuffelse stor. Dette handler om barna, de er viktigst. Foreldrene får prøve sin sak i rettssystemet, om de vil, men barna må ha stabilitet.
Elisabeth Dahl refererer forøvrig til en side med rimelig dårlige undertoner, veldig.
Bengt, stabilitet er bra, men slik det fungerer i dag hører vi jo den ene historien etter den andre fra barnevernsbarn som har vært kasteballer i systemet gjennom hele oppveksten.
Hva skjer om en 8 – 12 åring ikke vil være lengere hos den familien som har adoptert ham/henne, eller de blir tilsidesatt der også etter en tid? Det er jo ikke i de fleste baras interesse å bli adoptert bort.
Om det utelukkende skal gå på stabilitet vil jo flesteparten av landets foreldre være uegnet. Det finnes ikke mye stabilitet i dagens familieforhold hvor vi ser ut til å “shoppe” nye partnere når forholdene går litt “treigt” alle skal jo finne seg sjæl på godt og vondt.
Og ingenting er forutsigbart xx antall år inn i fremtiden og et nytt barn kan jo faktisk “forstyrre” såpass i familiens vaner at det går ut over samholdet i familien og den splittes opp pga. komflikter som kan tilbakerelateres til det nye familiemedlemmet. Da sitter barnet igjen som taperen, er det ønskelig?
Det er så mange ukjente faktorer som ingen har herredømme over at jeg kan ikke se at noen adopsjon umiddelbart er til barnets fordel.
Det var bare et eksempel og dette var kanskje ikke det beste, men at ikke barnevernet alltid har fungert som det burde er jeg temmelig sikker på etter å ha lett litt via google. Er forøvrig helt enig med Elisabeth H. som fikk sagt det på en utmerket måte.
Bra innlegg av deg, Elisabeth Hanssen! Hvilken garanti gir “kristenhet” for god og kjærlig behandling av sine barn? Bjørkeriset svingte heftig over ungene i guds og jesu navn, så heftig at myndighetene i 1953(?) måtte innføre et forbud mot å slå barn.
Det viktigste for barn, uansett alder, er stabilitet, derfor støtter jeg forslaget om rask adopsjon. Da faller også argumentet fra “ta vare på kjerne familien”-folket om økonomiske fordeler ved å være fosterhjem bort.
Ingen saksbehandler i noen etat er feilfri.Så er det heller ikke noe ønske om makt fra barnevernsetaten, det dreier seg om å gjøre det best mulige for barna.
Noen skulle aldri ha hatt barn, og Barnevernet griper heller inn for sjelden enn for ofte.
Ifølge rapporten til psykolog Magne Raundalen vil han nå frata biologiske foreldre den siste rest av rettsikkerhet, som er liten fra før.
Barnevernet hater det biologiske primnsipp , de forstår ikke de bånd som oppstår mellom foreldre og barn . Vergerådet som fjernet barn fra Roamnifolket skjønte ikke det da de så at de sørget nesten livet av seg, og både foreldre og barn brukte resten av sine liv til å lete etter hverandre .
Barnevernet sørger for at fosterbarna blir plassert hos partivenner, psykologer , dommere , ansatte i barnevernet . FOLLOW THE MONEY.
Nå blir massevis av nyfødte barn fjernet fra fødeavdelinger hvor mødre ikke engan har fått muligheten til å prøve å vœre mor. Jeg ahr skrevet brev til denne mannen som visstnok ikke var noe sœrlig vellykket i sin egen oppdragelse av egne barn:
“Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som merogmindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare. At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd. De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det vekk!
Barnevenet er ikke primært til for foreldrene, de skal verne barna og hvis mulig familien. Tror du skal se på loven en gang til. Å oppdra barn er ikke for alle, og dette biologiske båndet du snakker om kan være kjærlighet, men også rus og overgrep.
Rus og overgrep finner man i institusjoner og fosterhjem.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMK, ble inkorporert som norsk lov ved Menneskerettsloven av 21.05 .1999.
Det finnes nok av eksempler på at barnevernet lar alkoholikere og narkomane beholde barna sine til tross for at de får melding om at disse barna i mange tilfelle er over;latt til seg selv .
EMK gjelder gjelder dermed som norsk lov , jfr. Menneskerettsloven §2 og går foran bestemmelsen i annen lovgivning ved motstrid.
EMK, artikkel 8, nr. 1 skal beskytte retten til familien:
Enhver har rett til respekt for sitt familieliv. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet , unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i ett demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet , offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd , for å forebygge uorden eller kriminalitet , for å beskytte helse eller moral , eller for å beskytte andres rettigheter eller friheter . Barnevernloven §6-3 skal sørge for at barn over 7 år har en ubetinget rett til informasjon og til å uttale seg før det fattes avgjørelser i saker etter barnevernloven som berører barnet i forhold til omsorgsovertakelser .Dette er enten en forvillet Seppola, eller så er dette en Seppola som snakker mot egen viten, for fortell meg ikke at du aldri har sett tilfeller der barnevernet har reddet unger…. Det er en menneskerett å få barn, en kan ikke lengre tvangssteriliseres, men det å få barn krever mer enn enkelte kan gi, da må en sette biologi til side.
Jeg undrer meg på om Bengt Kvasnes har egne barn , da synes jeg synd på avkommet ditt , de jeg kjenner har ikke fortjent å bli jaget av barnevernet , det jeg ser er en urrettferdig behandling av menensker som tror at hjelpeapparatet fungerer , det gjør det ikke .
Jeg advarer nå samtlige at når de blir innkalt til samtale på barnevernskontoret, tar de enten ett vitne eller advokat med seg og sørger for å ta ett opptak av samtalen, det hjelper faktisk , fordi det er vanvittig å bruke anonyme oppringiner som bevis på noe så alvorlig som barnevernssaker , arbeidet i barnevernssaker går nemlig på følgende måte:
Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.
I stor grad benyttes telefon.
Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.
Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.
Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.
Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.
I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.
Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg mot .
Slike som deg, som utgir seg for å hjelpe foreldre, er nok skyld i mang en eskalering av konflikter. Det er en fare med dere forblindede, dere går inn i konflikter med hud og hår, og med din generelle konspiratoriske tankegang, blir det konflikt. Når en ser på sidene til partiet du representerer, så ser en egentlig dette konspiratoriske synet på myndighetene, det burde være tilstrekkelig for de fleste, men dette er folk som i mange tilfeller ikke kan ta hånd om seg selv en gang, så de går i nettet til dette ekstreme synet som gjennomsyrer dere gamle frpere, regner med de ikke gråt da dere forlot partiet :)
Du klarer ikke å dy deg med å blande politikk inn i dette, men barnevern er en politisk maktfaktor for å splitte opp familien som grunncelle , det har vœrt brukt i alle tider og det ble også brukt i DDR .
Hvorfor omtaler du meg i flertall og når det gjelder å klare seg selv, så prater du som vanlig om noe du ikke har det fjerneste begrep om .
Jeg er oppattt av at menneskerettighetene skal bli fulgt og at en rettferdig rettergang skal alle ha , noe som er umulig så lenge ca. 400 dommere sitter og avsir ugyldige dommer fordi de ikke har undertegnet sine egne dommerpapirer og ed .
Her ser en hvilken person du er, forvillet. Som sagt, du er nok familienes verste fiende, for med dine holdninger vil du ødelegge alle muligheter for sammarbeid mellom hjem og barnevern.
Barnevernet er den største årsaken til familiefiendtligheten som har eksplodert i Norge. Det er siden lenge kjent at etaten ved hjelp av lovbrudd, utstrakt makt- og myndighetsmisbruk, kan kidnappe barn, stjele nyfødte barn, ta beslag i ufødte liv, knuse familier, skremme og terrorisere familier, jage familier på flukt og/eller ødelegge dem og barna for all framtid.
Kvasnes, er det slike ting som detet du mener med samarbeide, flere og flere ting kommer etterhvert til overflaten , hvis du våger å lese noe annet enn media som er betalt for å trykke løgn.
PUBLISERING AV MAKTOVERGRIPARAR I HØVE BARNEVERNSAK:
Her startar omtalen av personar med tilknytning til barnevernsak handsama av SOGN BARNEVERN – SAK 1-2008-0052.
OMTALEN TEK UTGANGSPUNKT I BEVISLEGE HALDNINGAR OG HANDLINGAR, SOM ER FULLSTENDIG UAKSEPTABLE I EIN RETTSSTAT!
DEN VISER ELLERS EIN TOTAL MANGEL PÅ KUNNSKAP OM LOVER OG REGLAR, HERUNDER LOV OM BARNEVERNTENESTA, FORVALTNINGSLOVA, FN’S BARNEKONVENSJON OG BROT PÅ FLEIRE BESTEMMELSAR I STRAFFELOVA SAMT EMK ART. 8 OG SP ARTIKKEL 17 OG 23.
OMTALEN TEK FOR SEG DEI INVOLVERTE PERSONANE, EIN FOR EIN MED BESKRIVELSE AV DEIRA ROLLE, HALDNINGS OG HANDLINGSMØNSTER.
LEGG MERKE TIL AT ALLE DEI INVOLVERTE I OMTALEN, SOM VAR TILSETT I DEN OFFENTLEGE FORVALTNINGA NÅR SAKA VART HANDSAMA, HAR SLUTTA I STILLINGANE!
EIN AV DESSE, ER NO KOMEN ATTENDE TIL SOGN BARNEVERN SOM BARNEVERNKURATOR.
Jeg kan ikke forstå at en ikke ser behov for barnevern. Jeg kjenner til et tilfelle hvor en narkoman har fått 7 barn, født med store abstinenssymptoner og med en mor som ikke har vært i stand til å ta vare på seg selv. Familien ellers er også på livets skyggeside, barn i det miljøet hadde vært et overgrep i seg selv.
Mange kommer til verden hos foreldre som har permanente kriser, gjerne av psykisk art, selv om de melder seg inn i ledelsen av Norgespartiet, ja så betyr det ikke at barn er noe de mestrer.
Du utnytter de svakeste. Er en svak, har midlertidige problemer etc, ja så kan barnevernet hjelpe. Å skremme de som trenger avlastning bygger muligens ditt Seppola-ego, men hjelper ikke de som trenger det.