Sarpsborg Arbeiderblad har i en serie med artikler satt søkelyset på mobbing i skolen. Sarpsborg kommune har sluttet seg til den nasjonale satsingen for å styrke arbeidet for en god og inkluderende skole. Den enkelte skole jobber også aktivt for å forhindre mobbing. Dette skjer gjennom ulike prosjekter. Sarpsborg kommune har nulltoleranse for mobbing.
[Bilde 2076550 finnes ikke eller har blitt slettet]
Likevel forekommer mobbing i Sarpsborg-skolen. Problemet er at ingen kan si noe sikkert om omfanget. Det er derfor ikke mulig å vite om manifest og mobbeprosjekter virkelig hjelper. Derfor bør Sarpsborg kommune følge oppfordringen til nestleder hos barneombudet, Knut Haanes, om å telle mobbesaker.
I ordensreglementet for grunnskolen i Sarpsborg kommune heter det at «Skolen skal gjennom en lokal handlingsplan sette seg konkrete mål og ha klare rutiner og prosedyrer for hvordan mobbing forebygges, avdekkes og håndteres». I det vedtatte Manifest mot mobbing har kommunen skrevet under på at «Vi vil følge opp arbeidet gjennom aktuelle undersøkelser og kartlegginger…». Hvordan skal dette gjennomføres uten at skolene fører en oversikt over antall mobbesaker?
Skal Sarpsborg kommune innfri sine forpliktelser i grunnskolereglement og Manifest mot mobbing, må kommunen starte telling av mobbesaker nå. Telling har isolert sette ingen effekt, men kun gjennom en grundig kartlegging er det mulig å si om prosjektene som gjennomføres på skolene virker. Det holder ikke at man har inntrykk av at antall mobbetilfeller blir færre, slik en rektor ved en barneskole i Sarpsborg uttrykker det.
Men det fokuset skolene har hatt og er pålagt å ha på mobbing, kjøper vi heller ikke unnskyldningen om at det er vanskelig å skille mellom mobbing og erting, at tilfeller som ligger i gråsonen vil forkludre en slik statistikk. Det finnes definisjoner på mobbing som burde være forholdsvis enkle å forholde seg til. Telling av mobbesaker handler om å dokumentere elevenes arbeidsmiljø på en troverdig måte. Da kan verken skoleledere eller kommuneadministrasjonen gjemme seg bak at det er vanskelig.
Sarpsborg kommune er i selskap med de fleste andre kommuner når det gjelder manglende kartlegging av mobbesaker. Verken på skoler eller i kommuner i Norge er det tradisjon for å føre statistikk over mobbesaker. Knut Haanes mener kommunene ofte neglisjerer å dokumentere skader på elever, mobbing inkludert. Registrering av mobbing må være et ansvar fra den enkelte skole, via kommunen som skoleeier og Fylkesmannen som tilsynsmyndighet.
Mobbemanifest og antimobbeprogrammer skaper oppmerksomhet om mobbing. Og det skaper forhåpentligvis gode rutiner i å gripe fatt i mobbesituasjoner. De rutinene har ikke vært gode nok. I SAs serie om mobbing har det framkommet tilfeller hvor lærere har kjent til mobbing, men ikke klart å stoppe den. Det holder ikke å lene seg til mobbeprogrammer og enkelte «mobbelærere» alene. Nulltoleransen mot mobbing må være forankret hos rektor og hos samtlige lærere. Kampen mot mobbing må, slik Haanes hos Barneombudet påpeker det, ligge nedfelt i skolekulturen.
Den såkalte Elevundersøkelsen indikerer at Sarpsborg kommune ligger omtrent på snittet av forekomster av mobbing i skolen. Det er trolig forholdsvis få elever i Sarpsborg som mobbes. Men for dem som blir utsatt er situasjonen dramatisk. Oppvekstsjef i Sarpsborg kommune, Uno B. Larsen, sier at kommunen ikke har spesifikke tall på antall mobbesaker fordi det er forutsatt at den enkelte skole aktivt skal jobbe for å unngå mobbing.
Det er vanskelig å forstå den manglende interessen for å innhente tall på mobbesaker. Sarpsborg kommune har et mål om at ingen elever skal føle seg mobbet og trakassert. Da må det også være en selvfølge at kommunen får til en registrering som gir svar på om kommunen nærmer seg eller fjerner seg fra det målet. Det er bare å starte tellingen nå!
0
0
ansvarlig redaktør
Kommentarer
Og så må en ta lærerne.Altfor mange lærere i skolene mobber enkelte elever som i utgangspunktet har det vanskelig…Dette ser medelever og fortsetter mobbingen utenfor skolen.Lærere som mobber bør gå fra jobben på dagen-de er ikke Gode forbilder.
Enig med deg, Aud: På videregående, opplevde jeg å bli mobbet av en lærer og tvunget til å søke et års permisjon fordi jeg mobbet så fælt. Ikke vanskelig å gjette seg til hvem av oss som ville havnet i en slik statistikk.
Enig i at det er svært viktig å få oversikt over omfanget, for å få en forståelse av alvoret. Trivsel er nøkkelen for at barn/ungdom skal lære. Jeg er forøvrig motstander av “anti-mobbekampanjer” og “mobbemanifest”. Det burde hete “trivselskampanje” og “trivselsmanifest”. Bedre å ha fokus på hvordan man kan gjøre hverdagen bedre for hverandre, i stedet for hele tiden ha fokus på hva man IKKE skal gjøre. “Ikke” har en tendens til å bli borte på veien.
Hvilke mobbesaker skal telles ? Er det de som føler mobbingen, og som folk rundt hevder at slikt må man tåle, eller er det ledere som helst vil overse ,og selv ofte deltar i mobbingen ? Etter noens mening foregår mobbing bare i skolene !! Hvem er disse i samleobjektet “Skolene” som skal rapportere mobbing ??? En “Skole” kan da ikke rapportere noe som helst, eller har jeg mistet noe i denne ansvarskrivende termologi ? Er det elevenes rapporter som skal telles, eller er det lærerens utplukking av hva læreren mener er mobbing, og ekskludere sin egen innblanding/akseptholdning ? eller er det Rektors ytterlge innsnevring av saker fra sin skole som skal rapporteres ? Ofte er mobbing i skolen og på arbeidsplasser et resultat av dårlig ledelse, at ledelsen ikke reagerer og demed gir sin uutalte samtykke. Samme er det jo med ledelse og lærere i skolen.
Hvorfor ikke begynne med roten til mobbing: Samfunnets holdning til sine medmennesker før vi begynner med toppen av isfjellet: Våre unge som kun reflekterer vår økende mobbekultur som vi definitint får fra media..?
Sådetå
Antar det er meningen at den enkelte lærer skal rapportere til rektor, som så rapporterer videre på slutten av skoleåret. Dermed blir skolens øverste ledelse, fullstendig prisgitt hva den ekelte lærer deffinerer som mobbing (og at vedkommende snakker sant i sin rapport). Tanken var sikkert god, men det kan lett føre til mindre fokus på mobbing og mer mistenkeliggjøring av de elevene som tør å si fra (enten det dreier seg om mobbeofre eller varslere).
Mobbing i en utsatt og sår alder av ens liv kan ofte få katastrofale følger for den eller de det går ut over. Mange klarer ikke å hente seg inn igjen, mens andre har styrke til å komme seg gjennom denne katastrofen. Det er spesielt vondt å oppleve barn og unge som blir mobbet. Ingen skal bli mobbet.
Når dette er sagt, Lyngstads kronikk gir et inntrykk av at mobbing tar til i skolen og avsluttes ved endt skolegang. Mao. mobbing er kun noe som foregår i skolen.
Joda, Lyngstad, det er faktisk hva du sier, du konsentrerer deg kun om skoletiden.
Vel, når utgangspunktet er som galest, ja, da kommer man stort sett ingen steder.
Barn har med seg holdninger hjemmefra, disse hodningene er som oftest sementerte for godt ved skolestart.
De er påvirket av foreldre, kamerater, media osv.
Tør noen benekte at media ikke mobber? I diverse TVkanaler er det blitt fritt fram å mobbe via diverse komiprogram, enskjønt komiprogram………., aviser hiver seg på rykter og “nyheter”, seinere viser det seg at det bare er oppspinn. Media forhåndsdømmer mennesker i kritiske livsstuasjoner, det har sågar ført til selvmord.
Aviser/media har blitt dømt i seinere erstatningssaker.
Politikere står fram og gjør sitt til å "drite ut " andre politikere. Og dette tror man altså går upåaktet hen hos våre unge? De føler faktisk de har rett til å foreta seg aksjoner av mobbekarakter.
Hvor mange av SAs lesere kan med hånden på hjertet hevde at de aldri har mobbet? Hvor mange kan hevde at det aldri forekommer mobbing på arbeidsplassen?
Joda , Lyngstad, det finnes “brodne karer” i etthvert yrke, det finnes elendige lærere, på samme måte som det finnes dårlige redaktører og journalister, for å trekke fram eksempler.
Men – det blir helt galt å konsentrere kampen mot mobbing kun i skolen, da er det mye man ikke har forstått og fått med seg. Men – mobbing i skolen skal ikke forekomme.
Jeg har et håp om å nå fram, men jeg er neimen ikke sikker.
Men, Lyngstads mening er altså at mobbing kun skal bekjempes i skolen.
Dette er forøvrig mitt siste innlegg i denne debatten.
Jeg er så enig med deg, GlengOlsok! Jeg stusset veldig da jeg leste i dagens avis, at jeg kun har blitt mobbet i grunnskolen: SA vet meget vel at dette også gjelder videregående og sågar under forsøk på å skaffe meg en utdannelse. Dette var også hovedgrunnen til at jeg fortalte min historie: Mobbing som får feste seg i barndommen, stopper aldri!
Ingvild. Sjekk hvor dine mobbere er i dag. Skal undre meg mye hvis de ikke er godt betalt av media, Standup komikere , NRK , radio eller. aviser for å fortsette sin mobbebane. Hvem mobbet f.eks Tønne til døde, hvem sjikanerte og mobbet helsesjefen til avgang og sykemelding for så å legge lokk på saken da de oppådaget at de mobbet feil person, osv, osv. Media betaler godt for dyktige mobbere men som gode hypokrater trenger de å legge lokk på egen sjikane ved å avvike fokusen og skylde på våre barn og ungdommer. Skammelig er det. Klart at våre barn og ungdommer får sine innspill og god mobbeopplæring fra spesialister før de begynner og praktisere sin opplæring i skoleområdene. Også i media finnes horrtibel dårlige ledere som både aksepterer,og er med på å intensivere mobbekulturen.. Sådetså.
Og mobbere finnes på nettet…….noen gir aldri fred,men de sliter vel med seg selv også……
Ser noen mener mediene har et ansvar her. Da er spørsmålene mange. Hvem eier og styrer mediene? Hviken god politisk holdning har landets redaktører?
Har de ikke lært noen ting av partitilhørigheten og rausheten , toleransen, og godheten dette politiske partiet står for?
Nei. Mobbing skjer daglig i kjølvannet av et stadig kaldere samfunn, og trots dagens korrekte barneoppdragelse.
I dag, hvor nesten ingen vil være rektor på en ungdomskole, sier jo meget.
Det var nok lettere før og forsvare seg mot plaging og erting. Men i dag er virkemiddlene blitt forbudte, og vi for kakkle litt i stedet.
I min ungdom, ble jeg selv plaget og ertet i flere år.
Lærere og rektor, kakklet og kakklet i flere år uten at bærmen ga seg.
Dette sluttet ikke før jeg slo disse mobberne til blods.
Mine mobbere hadde en fin og trygg oppvekst. De er i dag redaktører og advokater i Østfold.
Taterne, og skilsmissebarna, hadde jeg aldri problemer med.
Slemme individer, finnes i alle samfunnslag, er min påstand.
Korrekt barneoppdragelse? Fri til å oppføre seg som du vil……er mangel på oppdragelse.Det er 50 år siden den falt bort…..Det kunne jo være skadelig å ha en fast og trygg oppvekst…Og nåååå høster vi det sådde.
Nå var tema i lederen, mobbing i skolen, og hvordan dette kan håndteres. Mobbing er et problem på alle arenaer i samfunnet. Viktig å løfte problematikken inn som et samfunnsansvar, mht foreldre, media, politikere, lærere, bedriftsledere osv. Alle kan ta innover seg hva en selv kan bidra med, alle kan gjøre en innsats. Noen forslag ?
Skal alt være ett Samfunnsansvar? Ingen har personlig ansvar?
Skal man telle i AOF også?
Skal alt være ett Samfunnsansvar? Ingen har personlig ansvar?
På spørsmål 1 : Ja, det bør det absolutt være ! Spørsmål 2 : Jo, alle har et personlig ansvar mht egen adferd overfor andre ! Les hva jeg skriver !
Og – så – om 14 dager er alt glemt, tro meg, slik er det bare.
SA har gjort “jobben” sin, vi andre har korset oss……..
Telling – ikke telling, i realiteten betyr det svært lite, resultatene blir likevel bare arkivert i en glemt database.
Dessuten, mobbebegrepet er ulikt fra person til person. Vi mennesker er flinke til å glemme det som ikke angår oss selv.
Dersom man vil se et virkelig “godt” område for opplæring i mobbing, ta en titt på de ulike medias kommentarfelt. Her får man virkelig se menneskenes iboende og nedrige anlegg til mobbing.
Siden barn og unge er ivrige nettbrukere, er det ikke til å unngå at vi voksne innvier dem i utspekulerte mobbetekniker her.