Nå må partiene foredle talentene

Det er mange talenter i Østfold-politikken, men de gamle traverne holder fast i de mest sentrale vervene.

Det virker temmelig opplagt at dersom Østfold skal få en statsråd etter valget om halvannet år, må det bli borgerlig valgseier.

Og selv da er det tynt i rekkene. Line Henriette H. Hjemdal (KrF) er kanskje den sterkeste kandidaten. Hun har lang parlamentarisk erfaring og godt ry internt i partiet. Men KrF får uansett ikke mange statsråder, og når partiledelsen har fått sitt, kan Hjemdal fort bli skviset.

Ingjerd Schou (H) var sosialminister i Bondevik II-regjeringen. Ikke alle, selv i hennes eget parti, mener hun klarte å prege politikken godt nok. Nå er hun trolig mest aktuell som samferdselsminister, en post som det ville vært spennende om en østfolding fikk. Men spesielt Frp vil nok være interessert i nettopp denne posten, og Schou blir ikke en opplagt førstekandidat.

Dyrker ikke talentene
Det er et par uker siden SA satte søkelyset på at Østfold bare har hatt tre statsråder siden 1980. Av det kan man trekke den konklusjonen at politikere fra fylket i svært liten grad har klart å prege politikken nasjonalt de siste tiårene.

Men problemet stikker dypere enn enkeltpersoner. Partiene har ikke vært flinke nok til å gi de unge sjansen. De har ikke dyrket talentene sine.

Ingen av dagens fire stortingsrepresentanter fra Østfold Ap kan regnes som opplagte statsrådskandidater. Fordi alternativene er få, kan alle sammen likevel få ny tillit i nominasjonsprosessen.

Svein Roald Hansen har tidligere vært aktuell som stortingspresident. Irene Johansen og Wenche Olsen er ikke profilerte nok til å havne i regjering. Thor Erik Forsberg har i økende grad blitt profilert i media, men ofte i opposisjon til partiledelsen, som i saken om vikarbyrådirektivet.

I Frp finner vi et par interessante navn, men Ulf Leirstein er i løpet av perioden blitt degradert fra jobben som finanspolitisk talsmann. Jon J. Gåsvatn er et arbeidsjern med stor kompetanse i et av Frp sine kjerneområder, helse og omsorg. Han kan være en outsider om Frp havner i regjering, men trolig vil Siv Jensen velge en av sine mer sentrale kolleger om partiet får en så viktig statsrådspost.

Bjerknes og Nygård
Bak parlamentarikerne finner vi en rekke interessante navn innenfor flere partier. Fylkesvaraordfører Per Inge Bjerknes (Sp) synes som en opplagt kandidat til en statssekretærpost. Kanskje skjer det endringer allerede til høsten som kan gi ham en åpning.

I Ap virker Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård å være den mest nærliggende kandidaten til å bli statsråd. Men det er mange år fram. Han overtok som ordfører i høst, og vil neppe være en aktuell stortingskandidat før i 2017. Å bli kandidat til regjeringen vil kunne ta enda lengre tid.

For Sindre Martinsen-Evje og Hobøl-ordfører Håvard Wennevold Osfalten er tidsperspektivet det samme, om de ønsker seg videre.

Bak de tre unge ordførerne gror det godt. Det er grunn til å forvente mye av unge Ap-ere som Shakeel ur Rehman (Moss), Sindre Lysø (Moss), Cecilie Agnalt (Skiptvet) og samboerparet Elise Waagen og Fredrik Bjørnebekk (Sarpsborg). Også fylkessekretær Siri Martinsen nevnes som en aktuell kandidat for en rådgiverpost i regjeringsapparatet.

Samme problem i Høyre
Skal Ap lykkes med å foredle noen av sine unge talenter, må de gi dem tunge oppgaver. De må satse på fornyelse. Å gi en av de nevnte plass høyt oppe på stortingslista ville være en god start.
Situasjonen er den samme i Høyre. Ingjerd Schou er nevnt, og topper trolig lista i Østfold neste år. Partiet har også dyktige folk i Tage Pettersen (Moss) og Thor Hals (Askim), men begge er nyvalgte ordførere. Dermed er det en stund til de blir aktuelle. Hvem som eventuelt følger Schou til Stortinget, blir dermed et interessant spørsmål.

Veteraner som Eirik Milde (Halden), Gretha Kant (Moss) og Gretha Thuen (Fredrikstad) er aktuelle for en plass høyt oppe på stortingslista. Men det oser ikke fornyelse av det. Og enda mindre en statsrådspost.

Unge Høyre har noen i vannskorpa. Emil Engeset er i ferd med å bli et kjent navn i Sarpsborg-politikken. Fredrik Punsvik (Rygge) sitter i landsstyret i Unge Høyre. Simen Nord (Moss) sitter i fylkestinget, men har foreløpig ikke markert seg veldig. Dordi Schou fra Spydeberg (datter av Ingjerd) nevnes også som en framtidig kandidat i Høyre-kretser.

KrFU-leder fra Østfold
Frp har flere dyktige fylkespolitikere som kan utfordre de etablerte på Østfoldbenken. Erlend Wiborg, varaordfører i Moss og gruppeleder i fylkestinget, er den mest opplagte. En debattsterk og spissformulert Frp-type som behersker sosiale medier og har bred kontaktflate, og som kan bli statssekretær umiddelbart.

Også tidligere Fredrikstad-ordfører Eva Kristin Andersen er verdt å nevne.

Østfold FpU har vokst mye det siste året, og mye av æren for det skal Julia Brännström fra Sarpsborg ha. Hun har ambisjoner og markerer seg stadig mer i lokalpolitikken. Samtidig sitter hun i sentralstyret i FpU, et tungt verv som gjør at det skal bli interessant å følge henne i nominasjonskampen.

Lille KrF får fram gode politikere. Hjemdal er nevnt, men Østfold har også lederen i KrFU. Elisabeth Løland kan dermed få en post i regjeringsapparatet etter neste valg.

I Østfold Venstre er det få rutinerte politikere, men Martine H. Lindh Løkke (Sarpsborg) er deres fremste mulighet til å dyrke fram en ungdom. Får partiet et mandat fra Østfold, kan hun ende som vara og med det få verdifull erfaring i ung alder.

Det er med andre ord god rekruttering blant politikerne i Østfold. Nå gjenstår det for fylkespartiene deres å satse på talentene. Første anledning er nominasjonskampen vi nå står foran.

Vist 1106 ganger. Følges av 1 person.
Annonse