Urettferdig sosial ulikhet i helse.

Gode arbeidsforhold er en av grunnbjelkene i vårt velferdssamfunn, derfor er det et alvorlig varsel at vi har for stor og økende sosial ulikhet i helse i dette landet. Særlig da dette kan knyttes opp mot utdanning og yrke. Temaet har i flere år fått fokus både av myndighetene og f eks Folkehelseinstituttet. Helsedirektoratet startet i 2005 et arbeid for å redusere de sosiale ulikhetene i helse. Mange funderer på hva som forårsaker sosiale helseulikheter og det finnes ulike teorier og forklaringer.

De fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag i dette landet. Dette er et folkehelseproblem og det er urettferdig. Lavt utdannede har kortest levealder. Mange har satt fokus på utdanningsnivå og at de med høyest utdanning har best helse. Svaret kan derimot ikke være at alle tar høyere utdanning. Det passer ikke alle og landet kan ikke overleve på bare akademikere. Fagarbeiderne driver maskineriet og det går dårlig med Norge uten dem. Det finnes som sagt ulike teorier og forklaringer på den urettferdige sosiale ulikheten i helse. Mye av forklaringen finnes i Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011, mener jeg. En stor grad av urettferdighetene ser ut til å ha sin årsak i arbeidsforholdene, noe som viser at vi fortsatt har mye å jobbe med på den fronten. I Faktaboka konkluderes det for øvrig med at de yrkesgruppene som opplever mest arbeidsrelaterte helseplager er renholdere, pleie- og omsorgsarbeider, operatører/håndverkere i næringsmiddelproduksjon, sysselsatte i landbruk/fiske og tømrere. Flere av de mest utsatte yrkesgruppene befinner seg på bunnen av hierakiet og har derfor minimal innflytelse over eget arbeid, noe som også påvirker trivsel og dermed helsa, negativt. Det hører med til i historien at de lave levekårene og det lave utdanningsnivået i vår kommune gjenspeiles i folkehelsa og de utfordringer vi har.

Arbeiderbevegelsens oppgaver tar ikke slutt med det første! Bli med oss og støtt oss i jobben for bedre arbeidsforhold for vanlige folk og en mer rettferdig fordeling av godene – inkludert en god helse. Organisèr og engasjer deg! Fagforeningens styrke avhenger av hvert enkelt medlems engasjement. Arbeidsforholdene er en viktig del av en god fordelingspolitikk.

Vist 392 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

Hmmm…… jeg har bestandig støttet organisasjonslivet. Helt til den dagen vi trengte hjelp og ikke fikk det. Da fikk jeg se hvor lite arbeidslivet vårt betydde for arbeidsgivere, hierarkiet i sykehuset og fagforeninga.
Da forsto jeg at vi var alene, og at vi alltid ville være det. Jeg forsto at det var bare oss selv vi kunne stole på. Det er få år siden nå. Jeg har ingen forhåpninger til organisasjonene. Jeg er utvilsomt skuffet. Jeg beklager Grethe – Lise Lunde Ingerø, men jeg kan ikke tro på dette.

Dette AP som hun foreskriver har jo hatt muligheten i over 7 år nå til å endre på dette misforholdet hun viser til jf at Helsedirektoratet startet i 2005 et arbeid for å redusere de sosiale ulikhetene i helse! Altså har intet skjedd godt nok – så de gode ordene og løftene bare tull og rent pølsevev som ikke holder mål overhodet! Ikke rart at folk i meningsmåling etter meningsmåling nå sier fra at de ikke lenger tror på AP og de R/G lenger!

Da kan Spectator dele seng med Erna og Siv og godsnakke de fra å ödelegge Arbeidsmiljöloven til arbeidernes ugunst

I Sarpsborg har AP styrt i hundre år. Er det forskjell der? Disse LO-pampene og AKP-MarxistLeninistene som har tatt over Arbeiderpartiet er papirflyttepolitikere som kun skjeler til egen sak. “Norge havner nesten på bunnen i internasjonal skoleundersøkelser. Frafallet i videregående skole øker. Innvandrerbefolkningen er eneste lyspunkt” (og det skyldes foreldre som pusher på). INGENTING får den rødgrønne regjering til og når vi så rapporten til Gjørv-kommisjonen, så vi at alt sammen var preik, preik, preik og ingen handling.

Hvor får du slike fantasier fra?Kan du utdype Disse LO-pampene og AKP-MarxistLeninistene ?

Berit, mange lag og foreninger sliter med lite engasjement fra medlemmene og det er vanskelig å få folk til å stille opp og gjøre en innsats. Det samme har fagforeningene fått føle på. Alle kan ikke bare betale kontigenten, man må bidra på andre måter også. Det er vel så viktig og det er mange som hadde kunnet gjøre en veldig god jobb – som dessverre ikke ønsker å prioritere lag og foreninger. Det er noe vi alle vil tape på, på sikt. Vi vanlige arbeidere må stå sammen. Det er den eneste måten vi kan jobbe for bedre arbeidsforhold på – for framtida. Det er lett å påpeke det som ikke er bra i dag, men jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde vært for vanlig folk her i Norge uten arbeiderbevegelsen. Går vi til enkelte andre land eller noen år tilbake i tida så ser vi hvordan det i såfall kunne ha vært her.
Arbeiderpartiet har siden vi overtok styringen rettet opp ting Bondevik & co gjorde, bl a for å svekke Arbeidsmiljøloven. Dessverre er det ting vi fortsatt ikke har fått ryddet opp i ennå. Husk at det var Victor Normann fra høyre som i sin tid på effektivt vis innførte New Public Management, en forvaltningsmodell som legger til rette for kommersialisering av offentlig sektor OG slett ikke har virket positivt inn på arbeidsforholdene – ei eller i sykehusene.

Jeg ser du kan ha rett i mye. Likevel vil jeg si LO er en sterk organisasjon i dag også. Jeg har kjempet en kamp i mange år, med hjelp av sterke personer. Det hjalp ikke oss som yrkesgruppe, og kan vel si i dag vi har fått dødsstøtet. Jeg har gitt opp i mangel på støtte fra de jeg trodde var der for oss. Jeg er skuffet – veldig skuffet.

Slik som du påpeker Spectator så er det som sagt og helt riktig at det er Arbeiderpartiet som har tatt opp kampen for å minske forskjellene innen helse – ingen andre! Vi har tatt tak i og satt fokus på det vi som en del av arbeiderbevegelsen mener er et alvorlig problem. Det er et omfattende problem å ta tak i og problemer som har bygget seg opp over tid, tar tid å endre. Når jeg nevner at arbeidsforholdene er viktig del av årsakene, så vet vi at mange av de arbeidsplassene er i privat næringsliv og at arbeidslivet blir stadig mer kynisk. Arbeiderpartiet har en utfordring i å skape en utvikling som er et godt alternativ til høyresidens profittbasert “utvikling”, basert på dårligere arbeidsforhold for oss som jobber. Arbeidsforholdene er en av grunnbjelkene i vårt velferdssamfunn og en viktig del av en god fordelingspolitikk. Er du opptatt av dine arbeidsforhold bør du holde deg til partiene på venstre side av streken!

Skulle gjerne slått av en prat på tomannshånd Berit. Tror vi kunne hatt mye å prat om. Det kan også hende vi tenker likt om mye :-)

Alt er ikke bare “preik” Larsen. Du bor beviselig i et av verdens beste land å leve i!

Det er bare å se på EUs politikk mot land som trenger “hjelpepakker” så ser vi at arbeiderne må betale for finansspekulanter og bankenes spekulasjoner.Denne politikken er villet av den politiske og ökonomiske eliten å rane folk for opparbeidede rettigheter.Vår modell er altså under press hele tiden.Civita,som bl.a. Rimi-Hagen,NHO sponser,mobiliserer stort for at samme politikken skal kunne innföres her etter 2013.Grethe-Lise Lunde Ingerø har et stort poeng der hun hevder Berit, mange lag og foreninger sliter med lite engasjement fra medlemmene og det er vanskelig å få folk til å stille opp og gjøre en innsats. .Lösninger kommer som bekjent ikke gjenom stuevinduet

Ja Grethe – Lise, jeg tror vi kunne snakket om mye. Jeg tror også du hadde forstått hvorfor jeg er såpass kvass og skuffet. Jaja…. Jeg har i grunn gitt opp. Det blir for tungt å jobbe med disse sakene. Uansett du virker oppriktig og mener det beste :-))

Lars, jeg har ikke bivånet gjennom stuevinduet som du sier, men orker bare ikke mer…..

Vi kan alle føle at vi ikke orker mer Berit, men – “den som gir opp har tapt” sies det vet du ;-) Noen ganger må vi bevilge oss en pause og så kan vi kommer tilbake – sterkere enn før.

Lars A. til Roger Larsen
""Hvor får du slike fantasier fra?Kan du utdype Disse LO-pampene og AKP-MarxistLeninistene ?""

Hos Larsen får de dunkle forestillingene/fantasiene fritt spillerom Lars A. så vent deg ikke noe videre utdyping av dette fra Larsens side

Nei,han har nok ikke tenk så langt.Det går mer på forestillinger som herjer i hans fantasiverden.Det er også et tankekors at så få fra venstresiden deltar på Origo.Mine teorier om det er nok ikke så vansklige å finne ut av

“Det er bedre å være rik og frisk enn fattig og sjuk” sier onkel Skrue. Når det gjelder alle statistikkene der alt skal deles opp etter utdanningsnivå, mener jeg at de ikke forteller stort annet enn at folk med relativt sunne vaner og god helse har større tendens til høyere utdanning. Ville jeg unngått den bihulebetennelsen jeg har nå med noen ekstra års skolegang? Meget tvilsomt….
Det som i tidligere tider kunne kalles stolte yrkestradisjoner, omtales nå som “sosial arv”, et negativt lada uttrykk.
Noe en kunne forske mer på er hvor mye som skyldes skolegangen alene, og hva som skyldes andre ting. F.eks. forskjeller mellom folk med lik inntekt og ulikt skoleringsnivå. Å dele opp kommuner på denne måten er heller ikke særlig lurt. Når en sammenligner f.eks. Sarpsborg med Oppegård og Bærum…I de 2 sistnevnte kommunene har vel folk ikke så mange andre muligheter.
Mye penger er også en form for sosial arv, og penger er noe som påvirker folk uansett om de har mye eller lite. En kunne forske på åssen de påvirker folks holdninger.
Men å løse problemet er ikke akkurat enkelt……Å fokusere på det som tross alt er langt bedre enn en del andre steder i verden, vil helt sikkert være bedre for folkehelsa enn stadig misnøye fordi velferdsstaten ikke har blitt perfekt enda.

Takk for saklig debattinnlegg Skår! Vi har det bra i Norge – de fleste av oss. men det jeg mener at økende forskjeller gir grunn nok til å prøve å gjøre noe – også her til lands :-)

Er det lov til å minne om at forventningene til verferdsstaten er det politikerne som har gitt folket og ikke omvendt, da må man kunne stille seg undrende til måten den samme velferdsstaten forvaltes på i mange tilfeller

Livstilssykdommer som kreft,hjertesykdommer,fedme etc. etc. er linket til utdanningsnivåer og sosiale forhold som arbeid,boforhold,men det sosiale arvet har alle i sin ryggsekk,på godt og vondt,videre i livet.Ingen har derimot garantier for å ikke falle död om 5 minutter etter en helsesjekk.Om livstilssykdommer kan en bruke begrepet klassekamp fordi at det nettopp er det.Mye handler om å bli sett og bekreftet og kan ikke uten videre behandles på et sykehus.Mye kan “spares” ved forebygging fra ung alder.Egentlig fra barnehagealder.Man begynner allerede der få noen indikasjoner hvordan individet skal klare seg i samfunnet i voksen alder.Det er da innstatser skal settes inn

Livsstilssjukdommer er det vel riktigere å si at er lenka nettopp til livsstil. Det sunneste en kan gjøre er visst å bo på landet i Sogn og Fjordane. Der har døm vel ente så ille mye skolering sammenligna med andre steder? Mye av sjukdommene skyldes også biologisk arv, langt mer enn såkalt sosial arv. Ellers er det vel i Kaukasus at folk lever så lenge…..
Jeg tenker forøvrig at mange i folket har store forventninger til velferdsstaten, i tillegg til at politikerne har en tendens til å love for mye og har for stor tru på at politikken/staten kan løse alt. Politikerne gjenspeiler folkemeninga, og både folk og politikere er med å trekke opp forventningsspiralen.

Det er dessverre alt for mye sant i ordtaket til Onkel Skrue. Det er som en dame på Folkehelsekonferansen denne måneden sa. Smarte, fattiga barn forbigås allerede vid 6 års alder av korkade, rika barn, da er det systemet som feiler og da har det lite med arv å gjør – oppvekstmiljøet der i mot……

For øvrig vil jeg tilbake til at ulikhet i helse i forhold til utdanning og økonomi, helt klart OGSÅ har med arbeidsforholda gjøre. Det finnes fortsatt jobber i Norge som er belastende og noen av dem er så ødeleggende at folk blir sjuke og uføre av dem. Andre jobber er rett og slett farlige! Det er litt skummelt at arbeidsforholda får så lite fokus som de gjør i dag, for arbeidsforholda er avgjørende for de fleste av oss!

La meg sitere litt fra Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011. “Yrkesgruppene som opplever mest arbeidsrelaterte helseplager når alle typer helseutfall ses under ett, er renholdere, pleie- og omsorgsarbeider, operatører/håndverkere i næringsmiddelproduksjon, sysselsatte i landbruk/fiske og tømrere/trearbeidere. Disse yrkesgruppene markere seg også med høye nivåer av av flere psykiske plager. Ansatte i landbruk/fiske og tømrere/trearbeidere er mest utsatt for ulykker.
Renholdere og pleie- og omsorgsarbeidere har høyt sykefravær. Disse to yrkesgruppene kjennetegnes av relativt høy forekomst av en rekke potensielt ugunstige psykologiske og sosiale arbeidsforhold, som lav kontroll over egen arbeidssituasjon og liten grad av sosial støtte, samtidig som begge gruppene skårer høyt på flere mekaniske eksponeringer. Også biologisk eksponering er relativt utbredt i begge disse yrkene.” Det er ingen tvil om at renholdere og pleie- og omsorgsarbeidere går under gruppen med lav status, lav inntekt og lav utdaning. Det er vel eller ingen tvil om at det er stor sjanse for at disse jobben over tid vil gå negativt ut over helsa til dem innehar stillingene!

Nei, tunge tak og store løft pleier å gi seg utslag over tid, negative utslag.

Er det noen som burde hatt mer lønn enn de fleste andre, tenker jeg at det er renholds-og omsorgsarbeidere, fordi det nok er av de arbeidsoppgavene jeg minst kunne tenke meg.
Framtidas lønnsoppgjør kunne godt foregå mer etter grand-prix-prinsippene om at en ikke har lov å stemme på seg sjøl, men heller kan stemme fram andre.
Statsminister o.l. er det tilsynelatende mange som ønsker å være. Derfor burde de forskjellige partia legge inn anbud på hvor mye de skal ha for å styre landet, så velgerne kunne ta det med i betraktninga før valget.

Annonse