Litt igjen om APs skjulte og hemmelige indre liv!!! ...

Dette viser at AP har et skjult hemmelig indre liv – godt skjult for offentligheten og velgere – som bare befester og skjermer makteliten i dette partiet! Velgere til dette partiet over det ganske land – vet ikke om dette og den skjulte maktutøvelsen samt fordelsstyringen av goder, stillinger og makt-posisjoner som overhodet hverken er demokratisk eller hederlig på noen som helst måte. Ja – slik opptrer altså og slik skaffer dynastiene i dette partiet seg makt langt ut over demokratiske prinsipper de så uredelig står fram og hevder er realiteten i egen politikk! Interessant – ikke sant? Jf fra Nettavisen for noen år siden -

Frp er lei Ap-nettverkene. De lover opprydding dersom de vinner valget.

- Det blir en ubehagelig jobb, men vi skal gjøre den.

Siv Jensen er fast i blikket når hun sier det. For hun er lei.

Lei av at norsk presse gang på gang avdekker hemmelige og tette nettverk med stor formell og uformell makt i Arbeiderpartiet.

Partilederen i Norges største opposisjonsparti sier styreplasser og høye stillinger kan ryke dersom Fremskrittspartiet vinner valget i 2009.

Begynt kartlegging
Og det er ikke bare tomme ord Jensen kommer med.

Nestleder Per Sandberg varsler opprydding i det de mener er en uryddig fordeling av posisjoner.

- I lengre tid nå har vi hatt i tankene å se på sammensetning av styrer der staten har stor makt i forhold til partipolitisk tilhørighet. Arbeidet med å kartlegge hvem som får hvilke stillinger og verv med utgangspunkt i partipolitisk bakgrunn er ikke noe vi begynner med etter at vi vinner valget neste år. Det har allerede begynt, sier Sandberg til Nettavisen.

Det er Frps faglige utvalg som ser på problemstillingen.

De kommer til å få mye å gjøre.

Stor jobb
Nettverkene er nemlig mange og dype. I forbindelse med lanseringen av regjeringens krisepakke for å redde finansbransjen ble det skrevet spaltemeter om at DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke, som var Jens Stoltenbergs forlover da han giftet seg med Ingrid Schulerud, hadde tett og uformell kontakt med Statsministerens kontor der Stoltenberg regjerer.

Noen dager senere ble DnB NOR som konsern og to ansatte siktet for innsidehandel.

Det utløste en tillitserklæring til Bjerke fra styreleder Anne Carine Tanum.

Det hun ikke nevnte var at hun også tilhører den nære kretsen rundt Stoltenberg og Bjerke.

Mer samrøre
Det er imidlertid ikke den eneste gangen pressen har avdekket uformelle Ap-nettverk med stor makt. Det kanskje viktigste er den såkalte Oljegruppa der blant annet Jens Stoltenberg, Rune Bjerke, Grete Faremo, nåværende styreleder Terje Vareberg i Norsk Hydro, Sylvia Brustad og Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen har vært eller er medlemmer.

Gruppen samles med jevne mellomrom for å diskutere hvordan man bør innrette utviklingen av norsk oljepolitikk.

Et annet nettverk med stor innflytelse har vært det såkalte Kristiania Forum som i sin tid ble startet av Rune Bjerkes kone Libe Rieber-Mohn. Blant medlemmene, som hadde spesielt stor makt i forkant av valgkampen i 2001, var Rune Bjerke selv, Jon Hippe, Ingunn Yssen, Anders Hornslien og Vidar Ovesen.

Benekter hevn
– Det er viktig å understreke at dette ikke er noen vendetta. Mange av dem vi ser på er svært kompetente, men vi mener det er viktig å få løst litt opp i både bånd og nettverk. Det er det bare vi som kan gjøre ettersom vi er det eneste partiet på Stortinget som ikke overhode har ubehagelig bagasje i forbindelse med dette, sier Jensen.

Avslappet
Én av dem Frp vil måtte se på er Grete Faremo. Til tross for tette bånd til Jens Stoltenberg, Gro Harlem Brundtland og den såkalte oljegruppa, har Faremo et helt avslappet forhold til en eventuell gransking.

- Jeg har hatt 30 år i arbeidslivet i både privat og offentlig sektor. Jeg har vært knyttet til både Aker, A-pressen og Microsoft i tillegg til seks eller syv år i politikken. Jeg føler at mine faglige kvalifikasjoner alltid har vært det viktigste for å få de stillinger eller posisjoner jeg har fått, sier Faremo.

Hun ønsker ikke å kommentere eventuelle nettverk utover dette.

- Dummer seg ut
Stortingsrepresentant Arild Stokkan Grande (Ap) sier til Nettavisen at Frp dummer seg ut med slike utspill:

- Nå frykter nordmenn for sine jobber, hus og økonomi. Derfor burde Siv Jensen heller jobbe for gode løsninger på finanskrisen enn å sverte motstandere, sier Grande.

Han mener grunnen til at dette kommer nå, er at Frp er «avkledd» gjennom finansdebatten, faller på meningsmålinger – og er desperate.

- Siv Jensen, i kraft av å være statsministerkandidat, burde opptre mer ansvarlig, sier han.

Dette er noen av personene Frp kommer til å se på:

Hanne Harlem:
Justisminister i Jens Stoltenbergs første regjering.
Personlig venn av Jens Stoltenberg
Styremedlem i Aker ASA der staten har stor eierandel.
Styremedlem i Hafslund ASA der Oslo kommune er storeier.
Styreleder Helse Sør-Øst.
Nestleder i Røa Hovseter Arbeiderpartilag.

Anne Carine Tanum:
Styreleder DnB NOR
Styremedlem Helse Sør-Øst Der Hanne Harlem er styreleder.
Styremedlem Try AS som eies av Stoltenbergs nære venn Kjetil Try og der Knut Brundtland er styreleder. Try var tidligere gift med Ingunn Yssen.
Tidligere styreleder i NRK.
Jobbet åtte år i Miljøverndepartementet under Gro Harlem Brundtland da Jens Stoltenberg var Brundtlands protesjé og kronprins.
Jobbet som rådgiver med den såkalte Brundtland-rapporten mellom 1986 og 1988.

Grete Faremo:
Personlig venn av Jens Stoltenberg.
Tidligere nærings- og energiminister i Torbjørn Jaglands regjering.
Justisminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.
Nestleder i Norsk Hydro ASA.
Knyttet til Oljegruppa.

Jon Hippe:
Daglig Leder i forskningsstiftelsen FAFO.
Knyttet til Kristiania Forum.
Styremedlem i Norsk Pensjon AS.

Kjell Roland:
Venn av Jens Stoltenberg.
Knyttet til Kristiania Forum.
Knyttet til Oljegruppa.
Daglig leder i det statsfinansierte Norfund med en kapital på mer enn 2 milliarder kroner.
Nestleder i styret til Statkraft Norfund Power Invest AS.

Rune Bjerke:
Forloveren til Jens Stoltenberg.
Daglig leder i DnB NOR ASA der staten er storeier.
Knyttet til Oljefondet.
Knyttet til Kristiania Forum som kona Libe Rieber-Mohn startet.
Gift med Libe Rieber-Mohn som er statssekretær i Stoltenbergs nåværende regjering.

Sigbjørn Johnsen:
Finansminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.
Tidligere sentral Ap-mann i en rekke verv.
Styreleder Cermaq ASA der staten er storeier.

Hege Marie Norheim:
Statssekretær ved Statsministerens kontor og senere Finansdepartementet i Jens Stoltenbergs første regjering.
Knyttet til Oljegruppa.
Venn og tidligere medarbeider av Jens Stoltenberg
Styremedlem i Tomra der staten har betydelig eierandel.
Styremedlem i Nordea ASA.

Vist 635 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

Interessant å lese hva en tidligere LO-leder i Oslo samt Torbjørn Berntsen i sin tid mente om en lukket indre krets innen AP som kaller seg Kristiania Forum! Jf sakset fra Dagbladet den gang -

I går skrev Dagens Næringsliv om Kristiania Forum, et arbeiderpartilag som ble startet av Jens Stoltenbergs rådgiver og valgkampmedarbeider Libe Rieber-Mohn og tidligere stortingsrepresentant Anders Hornslien. Laget ble dannet i desember i fjor under navnet Forum for urbanisme og byutvikling. Blant medlemmene skal være konsernsjef Rune Bjerke i Hafslund, stabssjef Vidar Ovesen i Hafslund sikkerhet, Jon Hippe i Forskningsstiftelsen Fafo og Kjell Roland i Econ Management. – Den gjengen har vi jo hørt fra før. De ga Jens råd før det katastrofale nederlaget i 2001. Hvis de gir Jens råd, bør han vende det døve øret til, sier Kleiv Fiskvik, leder av Oslo LO. Han advarer nå Jens Stoltenberg mot å gjøre det samme som sist han var statsminister. Da ble han beskyldt for å omgi seg med en krets av rådgivere som ikke var ekte partifolk, men som tilhørte en urban elite. Nå frykter Ap-folk som Kleiv Fiskvik at han igjen skal velge et liknende rådgiverkorps. Kristiania Forum: Rune Bjerke
Kristiania Forum: Rune Bjerke

- Karriere
- Det er en gjeng uten andre visjoner enn en karriere for seg selv. De har ingenting med den tradisjonelle arbeiderbevegelsen å gjøre. De har hengt seg på arbeiderbevegelsen for å gjøre karriere, sier Fiskvik, som leder Oslo LO. Han tviler på at nettverket fungerer som en tenketank for Jens Stoltenberg. – Så dum er han ikke. Hvis han hører på dem, vil valget i 2001 framstå som strålende etter neste valg. Jeg tror de har funnet på dette selv, sier Kleiv Fiskvik.

- Kretsen til Jens
Også AP-veteran Thorbjørn Berntsen er kritisk til denne typen nettverk. – Dette er ikke noe arbeiderlag. Det er kretsen til Jens. Det er ikke noe galt med den. Men når Jens nå skal rekruttere til sitt nye team av statssekretærer og rådgivere, må han ikke glemme de gruppene som Kleiv Fiskvik representerer. Berntsen synes ikke det er unaturlig at en som selv har utdannelse fra universitetet beholder sine venner fra studiedagene. – Det kan enkelte ganger virke ganske lammende for partiet når folk som er sentrale i nærings- og finanslivet i Norge framstår som aktive, toneangivende Ap-folk. Det svekker Ap’s slagkraft i forhold til høyre- og venstreaksen i politikken, sier Berntsen. Han morer seg imidlertid over nettverkets navn. – Jaså, du. «Kristiania Forum»! Det er bare gamle Høyre-folk på Frogner som snakker om Kristiania.

Jeg må gjøre oppmerksom på at redaktør Bernt Lyngstad har nedlagt forbud mot å snakke om dulgte bakrom og lignende når det gjelder AP. Slike nettverk som feks “Kristiania Forum” kan komme inn under denne betegnelsen, eller hva sier redaktøren?

Og sakset fra Klassekampens noe skeptiske holdning til oljegruppa i AP – jf
Oljegruppa lever videre

«Dette er en gjeng av gamle venner som har møttes i veldig mange år, også i lang tid før jeg kom med»
Grete Faremo, direktør Microsoft Norge

Da Arbeiderpartiets hemmelige oljegruppe ble avslørt for tre og et halvt år siden, lovet Jens Stoltenberg fornyelse, åpenhet og formalisering. I dag møtes den samme gjengen, fortsatt i hemmelighet.

Det vakte stor oppmerksomhet da Dagsavisen kunne avsløre den hemmelige oljegruppa i Arbeiderpartiet for tre og et halvt år siden, i januar 2004. Gruppa som ble startet tidlig på 1980-tallet av tidligere nærings- og industriminister Finn Kristensen, hadde da vært i virksomhet i over 20 år, og lagt viktige premisser for utviklingen av norsk oljenæring mens den vokste som mest.
Gruppa ble dannet som en direkte konsekvens av at Ap mistet makten på oljefeltet med Kåre Willochs maktovertakelse i 1981, og ble således et verktøy for at sentrale politikere i Ap kunne føre en direkte, skjult dialog med sentrale personer på olje- og energiområdet.
Oljegruppas eksistens var helt ukjent for sentrale medlemmer av Aps sentralstyre og for Ap-medlemmer i Stortingets energi- og miljøkomité, til tross for at den bestod av noen av de aller mektigste menn og kvinner i norsk politikk og næringsliv. Tidligere nestleder og miljøvernminister Thorbjørn Berntsen og Ap-medlem i Stortingets energi- og miljøkomité fra 1993 til 2001, Gunn Karin Gjul, var blant dem som var uvitende om nettverket.

Statoil

Hvor innflytelsesrik oljegruppa er, illustreres av dens rolle ved delprivatiseringen av Statoil i 2000.
Harald Norvik foreslo delprivatisering som konsernsjef i Statoil i 1999. Tom Therkildsen var den første som utredet privatisering for regjeringen, og laget sammen med Kjell Roland i ECON det som ble grunnlagsdokumentet for privatiseringen. Jens Stoltenbergs barnsomsvenn Rune Bjerke var nestleder i Statoils styre fram til 2000, mens Olav Akselsen var olje- og energiminister og Tore Nordtun leder av Stortingets energi- og miljøkomité da vedtaket om delprivatisering ble gjort. Alle sammen var medlemmer av Arbeiderpartiets oljegruppe.
Tidligere Arbeiderbladet-redaktør og medarbeider ved statsministerens kontor, Wiktor Martinsen, har skrevet bok om delprivatisering av Statoil. Han sa til Dagsavisen i april 2004 at det neppe hadde blitt noe av delprivatiseringen dersom oljegruppa hadde vært offentlig kjent i 2000.

Møtes igjen

Mens Ap-leder Jens Stoltenberg forsvarte oljegruppas eksistens til det siste, var det de i Ap som var kritiske til gruppa som gikk seirende ut – tilsynelatende. 10. februar 2004 slo partiets sentralstyre fast at alle beslutninger i Ap skal tas av partiets organer, og at det ikke skal være noen hemmelige nettverk i Ap.
Men i dag skjer det igjen: Oljegruppa i Arbeiderpartiet møtes for å høre tidligere statsråd Grete Faremo innlede om statlig eierskap. Siden 2006 har Grete Faremo også vært styremedlem i Hydro, der hun har vært nevnt som mulig styrelederkandidat etter Jan Reinås som måtte trekke seg i sommer. Hun har også vært lansert som mulig styreleder i Statoil Hydro etter første ordinære generalforsamlingen i selskapet til våren. Eivind Reiten sitter på nåde som styreleder etter bråket om Hydro-opsjonene i sommer, og kan lett bli byttet ut neste år.
Da vil det være i manges interesse at den nye styrelederen kommer fra det dominerende miljøet i norsk oljepolitikk, som Grete Faremo tilhører.

Gamle venner

Den tidligere olje- og energiministeren og stortingsrepresentanten, nå direktør i Microsoft Norge, bekrefter at hun er med i oljegruppa til Arbeiderpartiet, og at det er hun som skal innlede for gruppa i dag:
– Vi prøver jo å bidra til gode diskusjoner alle som deltar i denne gruppa, og nå er det vel min tur, ja, sier Faremo til Klassekampen.
– Og da skal du innlede om styring av delstatlige selskaper?
– Ja, jeg har jo snakket om offentlig eierskap i mange, mange år. Jeg satt i utvalget som utredet organiseringen og administreringen av det statlige eierskapet, og den diskusjonen har vi i grunnen holdt i live i gruppa hele tida.
– Har det blitt spesielt aktuelt etter det som har skjedd i Hydro i sommer?
– Interessen rundt dette spørsmålet går jo litt i bølger, og sommeren har opplagt bidratt til at mange er nysgjerrige.
– Har gruppas sammensetning eller organisering blitt annerledes etter diskusjonen som var for tre og et halvt år siden?
– Nei. Dette er en gjeng av gamle venner som har møttes i veldig mange år, også i lang tid før jeg kom med. Den har jo heller ingen formelle bånd til partiet, sier Grete Faremo.

Kaffeklubb

Også parlamentarisk nestleder Olav Akselsen, som var olje- og energiminister i 2000–2001 da Statoil ble delprivatisert, deltar på møtene i oljegruppa når han kan. Han forteller at gruppa møtes omtrent fem eller seks ganger i året, og bekrefter at gruppa hovedsaklig består av de samme som i 2004 – selv om man har forsøkt å fornye seg litt ved å ta inn medlemmene i Stortingets energi- og miljøkomité.
Klassekampen har bare lykkes å komme i kontakt med to av komitémedlemmene, ettersom komiteen er på reise i USA. Marianne Marthinsen, som lenge har hatt permisjon fra Stortinget, sier til Klassekampen at hun ikke kjenner til at gruppa fortsatt eksisterer. Eva M. Nielsen fra Finnmark forteller at hun har vært invitert til møtene, men valgt å ikke gå:
– Jeg oppfatter gruppen som litt på siden av systemet. Det er positivt at de vil jobbe for olje- og gassindustrien, men det er ikke den måten jeg ønsker å jobbe på. Jeg ønsker å jobbe i et åpent landskap.
– Det er en mektig gruppe, dette?
– Ja, og de vil vel bruke den makta de har, sier Nielsen.
Olav Akselsen understreker overfor Klassekampen at oljegruppa ikke har noen formell status i Ap:
– For å være helt ærlig med deg: Dette er mer en kaffeklubb enn noe annet. Det har vel skjedd tidligere at den har fått utredningsoppdrag av partiet, men det har ikke skjedd i det siste, sier Akselsen.

Jeg tror den eneste måten å få bukt med dette på, er å stemme FRP!!

Det som er mer skremmende er oppbyggingen av APs makt innen media – og den form det nå har tatt. De sitter med en avgjørende innflytelse av nyheter og propaganda m m! De styrer faktisk over den demokratiske tilflyten av informasjon i en nå så sterk grad – at det åpenbart har blitt en demokratisk utfordring bl a i valgkampen m m. Kom over nå en meget interessant kronikk av en forfatter Roy Vega med bakgrunn fra forsvar, journalistikk etc. som omhandler dette tema i en avis som kaller seg Norgesavisen.no. Dette viser et enorm omfang og et omhyggelig oppbygget nettverk! Jf

Kronikk

Arbeiderpartiets valgkamp bygger på mediemakt

Publisert av Roy Vega den 27. juni 2013
Med de betydelige eiendomsinteresser Amedia har i store russiske trykkerier, må det være umåtelig fristende å trykke opp valgkampmateriell, fortrinnsvis for Arbeiderpartiet på disse trykkeriene?

Mens den ene meningsmålingen etter den andre viser at Arbeiderpartiet stadig mister velgere, primært til Høyre, kunne Dagsavisen 11. juni melde at det var uenighet på toppen av Arbeiderpartiet, om valgkampstrategier fremover.Men det er på ett felt Arbeiderpartiet går alle partier en høy gang: Det suverene mediehegemoniet, der Ap både direkte og indirekte kan rulle ut sine saker og prioriteringer, hjulpet av betydelige lojalitetsrekker i et meget godt innarbeidet nettverk.

Arbeiderpartiet har hatt mange paroler og valgplakater opp gjennom årene. I år er budskapene så tilkneppet at det trolig speiler en konflikt om strategi helt på toppen. En konflikt som kommer som en forsterkning i en prosess der gamle Ap-velgere risler over Høyre, delvis også Fremskrittspartiet.
Arbeiderpartiet har hatt mange paroler og valgplakater opp gjennom årene. I år er budskapene så tilkneppet at det trolig speiler en konflikt om strategi helt på toppen. En konflikt som kommer som en forsterkning i en prosess der gamle Ap-velgere risler over Høyre, delvis også Fremskrittspartiet.

Da partileder og statsminister Jens Stoltenberg inviterte til pressefrokost i Oslo tirsdag morgen, var sykehus og skole tilsynelatende det mest konkrete. Det som egentlig var et slags startskudd for Arbeiderpartiets valgkamp kunne virke nokså skrint, og bekrefter kanskje at partiet nå sliter med visjoner og sentrering av nødvendig energi som skal til for å engasjere velgermasser. Men nå kjører det store mediemaskineriet i gang, som både direkte og indirekte ligger under partiets egne vinger. Her er det ingen tradisjon for å slippe til den politiske høyresiden. I roten ligger, kritisk sett, en ideologi som Arbeiderpartiet og Vladimir Putin har felles, der statsstyring og mediekontroll inngår som en selvfølgelig politisk øvelse. Vi skal derved ikke beskylde Arbeiderpartiet eller Putin for å være rendyrekt kommunistiske, om det ideologiske og historiske slektskapet er der.

Slitne Ap-ledere

Nå har Trond Giske nylig hatt nok et stunt knyttet til det ikke helt vellykkede forsøket på å sette inn Hill-Martha Solberg som ny styreformann i et selskap på Svalbard. Med dette har Giske – som selv er en av valgkampstrategene – blitt alt for mye klebret til akkurat den type maktarrogansen og elite-tendensen som kanskje mer enn noe annet bidrar til at Arbeiderpartiet nå i en jevn strøm risler sine gamle og trofaste velgere over Høyre og Fremskrittspartiet. I tillegg virker nevte trekløver sliten og avmagret. Det var riktignok en pressefrokost, men vi kan ikke forutsette at Giske, Stoltenberg og Støre alle er B-mennesker. Et par kilo til nå, så vil ribbena vises gjennom dressen.

Mistanken om konflikter på toppen ligger der fortsatt. Å komme opp på en oppløpside i et valgår, endatil som regjeringsparti, uten å ha klar fokus og entydig valgkampstrategi er ødeleggende for ethvert parti. Ap har dessuten et uhyre gunstig utgangspunkt, for så vidt som LO offisielt og formelt automatisk er en integrert del av Aps valgkamp på alle plan, har pløyet inn over 8 millioner kroner direkte i partiets valgkamp. Det er ukjent hvor mye penger de ulike LO-forbundene selv skal bruke under årets valgkamp, men i følge deres nettsider er de allerede godt i gang. I tillegg kommer et gigantisk medieapparat gjennom den tidligere Apressen, nå kalt Amedia. Der sitter ingen ringere enn LO-leder Roar Flaathen fortsatt som mektig styreleder. Han har allerede personlig vært med på en rekke strategimøter for årets valgkamp sammen med partileder og statsminister Jens Stoltenberg.

Billige valgplakater fra Russland?

Med de betydelige eiendomsinteresser Amedia har i store russiske trykkerier, må det være umåtelig fristende å trykke opp valgkampmateriell, fortrinnsvis for Arbeiderpartiet på disse trykkeriene?
Med de betydelige eiendomsinteresser Amedia har i store russiske trykkerier, må det være umåtelig fristende å trykke opp valgkampmateriell, fortrinnsvis for Arbeiderpartiet på disse trykkeriene?

Den eneste klare utlandske satsingen i A-pressen/Amedia har av en eller annen grunn vært knyttet til Russland, med betydelige investeringer i aviser som Komsomolskaya Pravda og store russiske trykkeri. Nå solgte A-pressen ut den russiske avisdelen i 2007, og skal nå bare ha trykkerier igjen i dagens Russland. Om Arbeiderpartiet har fysisk tilgang på denne til dels betydelige trykkerikapasiteten, må nok partiets økonomiske ressurser kanskje regnes om, ut fra hva en eventuelt får igjen for hver rubel? En kan like gjerne spørre hvorfor Arbeiderpartiet ikke skulle få trykket sitt valgkampmateriell i Russland, til en pris som ligger under en fjerdedel av prisen i Norge.

5. desember 2011 kom meldingen om at A-pressen kjøpte Edda media (Tidligere Orkla Media). Med dette sikret A-pressen, som nå altså har blitt til Amedia, seg ytterligere 28 aviser. Siden de hadde 66 aviser fra før, har Amedia i dag ca. 95 aviser.

Amedia eier egne mediebedrifter: Amedia Interaktiv, Amedia Lokale medier, Amedia Eastern Europe, Amedia Digitale Medier, Avisenes Nyhetsbyrå (ANB), Amedia Multimedia Salg AS, Nr1 Trykk AS, Zett AS.

NRK

Før Thor Gjermund Eriksen gikk av som leder i Amedia for å bli kringkastingssjef i NRK i år, ledet han en radikal omlegging over til digitale plattformer i Arbeiderbevegelsens eget mediekonsern. Eriksen, som selv er en av de mest ideologisk skolerte kringkastingssjefene vi har hatt, er på det rene med at vi er inne i et skjebnetungt valgår. Selv kommer han fra politiske grupperinger på ytterste venstreside, og ser vel nødig Erna Solberg som ny statsminister.

Statskringkastingen er landets klart fremste opinionsdannende organ, nå med formidable 3500 ansatte. NRK kan imidlertid ikke sees isolert som kringkastingsselskap, da man nå forlengst i statskringastingen har begynt å produsere skriftlige nyheter på nett, på egne websider, i det man noe anstregt kan kalle «i konkurranse» med andre medier. Videre, NRK må sees i forhold til antall kanaler og med dette – sitt fullstendige hegemoni i eteren. Her er NRKs radiokanaler i dag: NRK P1, NRK P2, NRK P3, NRK Alltid Nyheter, NRK mP3, NRK Super, NRK Gull, NRK Klassisk, NRK Sapmi (Sameradioen), NRK Folkemusikk, NRK Sport, NRK Stortinget, NRK P1 Oslofjord, NRK Båtvær og NRK Urørt.

NRK Fjernsynet får også stadig flere kanaler: NRK 1, NRK2, NRK3, NRK Super, NRK1 HD, NRK2HD, NRK3 HD.

TV2

Oppe i dette kunne det kanskje vært noe trøst å hente i TV2. Men der sitter konsernsjef og sjefredaktør er Alf Ivar Hildrum på toppen. Han kom inn som leder da LO kjøpte 50% av aksjene i TV2. 9. januar 2012 ble det kjent at det danske Egmont-konsernet kjøpte A-pressens eierandel på 50% til TV2, til 2,1 milliarder kroner. Men Hildrum ble sittende som sjef for TV2. Slik er historien om hvordan nok en ringrev og politisk strateg fra Arbeiderpartiets indre gemakker og medienettverk, Amedia, gikk til topps i nok et mediekonsern. NRK-sjefen og TV2-sjefen er dus, har samme ideologiske utgangspunkt og samme partipolitiske preferanser. Nå er det begrenset hvor stor ideologisk og politisk påvirkning Hildrum har alene over den redaksjonelle linjen som kjøres i TV2. Men den samme Hildrum er både konsersjef og sjefsredaktør. Dette betyr at han reell innflytelse på det som skal, og ikke skal -, på lufta. I politiks analyse av vinklinger og redaksjonelle linjer blir det feil å bare se på hva som kommer på lufta. En må også se hva som konsekvent utelates.

Norsk Telegrambyrå (NTB)

Norsk Telegrambyrå er klart dominerende som det største nyhetsbyrået i Norge, som sender ut stoff til godt over 90% av landets redaksjoner. Siden Amedia kjøpte Edda Media tilfalt Eddas 26,1% aksjer Amedia. Siden Amedia fra før har 20,5% av aksjene sitter Amedia med betydelig kontrollen som premissleverandør i NTB. Schibsted har 20,6% og NRK 10,5%.

Dette oppslaget, som er sakset fra Dagbladet, illustrerer den borgerlige opposisjonens store utfordring: Hvordan omgå de mange politiske kommisærene i redaksjonene som nå kjører sitt løp?
Dette oppslaget, som er sakset fra Dagbladet, illustrerer den borgerlige opposisjonens store utfordring: Hvordan takle de mange politiske kommisærene i redaksjonene som nå kjører sitt løp? Dagbladet er ikke verstingen, men i motsetning til Arbeiderpartiet har ikke opposisjonen noe medienettverk å støtte seg på. Slik får Ap plassere ut mange av sine toppsaker uten at det kommer for mange forstyrrende politiske spørsmål, og oppfølgingsspørsmål..

Ved siden av NRK er det NTB som dominerer nyhetsbildet hver eneste morgen i Norge. I tillegg kommer Amedia. Schibstedkonsernets aviser driver ingen politisk samkjøring, og har ingen ideologi som hindrer en balansert behandling av Arbeidepartiets politikere. Ser vi på VG Nett har man også her tatt flere steg over til venstre politisk de siste årene. Sett under ett er dette den klart største utfordringen til den politiske opposisjonen. Ikke bare nå i fortsettelsen av valgkampen, men i møte med sin egen mediepolitikk etter stortingsvalget. Momsfritak og svulstige statssubsidier vil komme på dagsorden. Men det er ikke nok. Man må ha en strategi og en plan.

Dette er skremmene lesning! Jeg har vært klar over mye av dette som skrives, men at det er så udemokratisk, hadde jeg ikke drømt om! Nå forstår jeg virkelig hvorfor Arbeiderpartiet sverter de borgelige og særdeles FRP, de er livredde!!

Dette er Jens og APs form for Putinisme – et isme jeg og andre ikke ønsker skal bre seg inn og ta over det reellt demokratiske i Norge. Sosialdemokratiet er i sin beste form i ferd med å bli ødelagt og transformert av disse nettverkene til Jens m flere – til å bli et styringsverktøy for ledere uten skrupler som bare tenker på seg og sine samt egen og APs makt! Steklov, Rik, Dudin med flere har nå faktisk ren styringsmakt i Norge!

Ja, dette har simpelthen ikke med politikk å gjøre lenger! Dynastiet må bort, vi må få tilbake demokratiet slik at vi står på like-fot, at vi igjen får anledning til diskutere politikk rett og slett! Pressen er vel nesten det viktigste en må gjøre noe med, slik at vi får tilbake mangfoldet i politikken.

Spectator! Jeg må berømme deg for din kunnskap om hva som foregår i Arbeiderpartiet og den politiske makteliten. De fleste av oss som følger med har sett dette kameraderi og nepotisme systemet til arbeiderpartiet.
Når et parti har så stor makt over media og fagorganisasjonene er det skremmende, men det er enda være at regjeringen støtter media (avisene) med mange milliarder kr. Dersom avisene skriver (Journalistene) sannheten og gjør litt gravende journalistikk kan journalisten miste jobben eller avisen mister støtten.
Slik jeg ser det er det bare ett parti som er villig til å ta et oppgjør med dette systemet og det er FrP. Frp er faktisk det partiet vanlige lønnsmotagere bør stemme på dersom de vil ha et bedre samfunn og beholde noe mer av lønna si, men lett blir det ikke å snu dette kameraderi og nepotisme systemet.

Pakistanske Malala Yousufzai talte foran en FN-forsamling fredag, i sin første opptreden siden hun ble skutt i ansiktet i et Taliban-attentat. En modig jente som turde å ta et oppgjør med systemet med alt det innebærer.

I Norge lar vi makteliten ture frem som de vil uten å protestere eller ta et oppgjør med systemet. Vi er redde for å skrive om innvandringen av muslimer eller ta et oppgjør med den voksende muslimske ukulturen, for vi kan jo få de på døren med trusler——.

Hvorfor er vi så likkeglad med hvordan landet styres, hvorfor protesterer vi ikke mer på et system de fleste av oss vet at det er store feil og mangler ved ?

Hvis og når den nye regjeringen overtar, vil de møte en nesten tom felleskasse, der den neste regjeringen vil bli tvunget til å legge på nye skatter og avgifter, eller bruke av oljepengene for å bli istand til å bygge opp landet igjen. Den nye regjeringen kommer til å gå tøffe tider imøte. Det jeg er redd for, er at folk skal bli utålmodige og ikke fatte, at det er enormt mye å rydde opp i. Jeg håper inderlig folk forstår at demokratiet vårt står i fare. Dette er det aller, aller viktigste, så får resten komme etter hvert. Jeg ser kun et parti som virkelig vil ta tak i dette. Derfor kommer jeg til å stemme for FRP.

…..vet ikke helt det med Frp, men resten er jeg nå hjertens enig i, Elisabeth.

Jeg kan anbefale å kjøpe VG i dag og lese innlegget i vedlegget om Yngve Hågensen – den gamle kjempe fra LO som også snakker om alle luregrep, beinkroker og bakvaskelser han også var utsatt for fra AP sin side. Dette gir en dekkende beskrivelse av en AP-ukultur som en også finner i dag – og som bør påpekes og komme fram på alle måter. Han nevner også Jagland som ble utsatt for en ekkel behandling av Gro Harlem Brundtland m flere nå hun støttet Jens og nedkjempet Jagland med alle tenkelig råtne og skitne midler i kampen om ledervervet etter henne den gang! Jaggu – så snakker man i dag om demokrati fra den kanten – rene pølsevevet og falsum det meste!

Jeg vil anbefale en løpetur eller en gå tur i Kaldnes skogen, man får litt bedre perspektiv på tingene etter en slik tur. Det skal jeg gjøre NÅ.
Politikk er kunsten å få en usannhet til å bli troverdig.

-————det er heller ikke rart at det kommer så mye rare forordninger fra politisk hold, de har jo som kjent en _travel hverdag…..

Ok, . . . . la oss (for debattens skyld) anta at det finnes hele, deler av, noe eller litt sannhet i hva som fremkommer over her . . .
Spørsmål: Hvilken garanti kan noen gi for at tilsvarende praksis ikke også vil oppstå i andre politiske grupperinger?
Om så – vil jo anklagene (sanne eller ikke) fort framstå mer som en form for misunnelse.

Når man har brukt 40 år på IKKE å komme i regjering kan fort mistanken om at misunnelses-genet er større enn kjønnsdriften rettmessig oppstå.
Og, . . . man skal vel ha rimelig tykke skylapper dersom man antar at politiske grupperinger som Venstre og Høyre ikke har en historie som inneholder tilsvarende aktiviteter.
Innen religiøse grupperinger er vel denne typen aktivitet godt dokumentert og denne typen mistanker er jo tett knyttet til og ofte nevnt i forbindelse med frimurske-sammenhenger.

Hvorfor du absolutt blander Frp inn i dette – det er mange andre partier og ingen av dem fremstår som uskyldige.
Det du etterspør finnes det ikke noe godt eller enkelt svar på.

Man må stole på politikerne - jeg vil ikke stole på en om det så gjalt livet – til det fremstår våre politikere av i dag alt for opptatte av seg selv og sine embeder/posisjoner, egentlig så kvalifiserer det vel til å omtales som narsisstisk fellessuggesjonstanke.

Men man må begynne med nye fargestifter, på blanke ark.

“Hvorfor du absolutt blander Frp inn i dette – det er mange andre partier og ingen av dem fremstår som uskyldige”
Men kjære deg da Elisabeth Hanssen – leste du HELE innlegget.
Jeg kunne returnert ditt spørsmål med et “Hvorfor du absolutt blander Ap inn i dette” siden du (trolig helt rett) konkluderer med at “det er mange andre partier og ingen av dem fremstår som uskyldige”, men jeg velger å unnlate dette i denne omgangen.

For sikkerhets skyld tar jeg det en gang til:
a) “Når man har brukt 40 år på IKKE å komme i regjering kan fort mistanken om at misunnelses-genet er større enn kjønnsdriften rettmessig oppstå.” – Helt rett oppfattet DETTE gjaldt Frp.

b) og c) “man skal vel ha rimelig tykke skylapper dersom man antar at politiske grupperinger som Venstre og Høyre ikke har en historie som inneholder tilsvarende aktiviteter.” – Da var vi innom både Venstre og Høyre

d) “Innen religiøse grupperinger er vel denne typen aktivitet godt dokumentert” -Kan du tenke deg et (eller flere?) politisk parti hvor fokuset på religion (eksempelvis Kristendommen) står sentralt i ideologien ?

e) “denne typen mistanker er jo tett knyttet til og ofte nevnt i forbindelse med frimurske-sammenhenger” – Dette som et eksempel på mer eller mindre samfunnsalmene tilknyttede organisasjoner. Her kunne jeg nok også med enkelhet dratt inn idretten.

Du skriver videre:
“Det du etterspør finnes det ikke noe godt eller enkelt svar på”
Svar: Det er jeg HELT enig i – Det skal for øvrig bemerkes at det ikke er JEG som etterspør i denne sammenhengen – Jeg svarer på flere innlegg direkte rettet kun mot EN organisering.
Hva jeg derimot etterspør er en garanti for at det blir bedre under andre ledelsesmetoder.

“Man må stole på politikerne” . . .
Svar: Ja, . . . DEM også – dette i tillegg til byråkrater, frivillighetsledere, næringslivsledere, mediaformidlere, lærere, presteskapet, myndigheter . . . . osv.

“til det fremstår våre politikere av i dag alt for opptatte av seg selv og sine embeder/posisjoner, egentlig så kvalifiserer det vel til å omtales som narsisstisk (narsissistisk?) fellessuggesjonstanke.”
Nå er riktignok jeg bare en tidsbegrenset folkevalgt, men jeg opplever til tider noen reelle politikere – mitt inntrykk av disse er IKKE det samme som dine oppfatninger.

Vi diskuterer Regjeringen som sitter ved makten! og som har gjort det i snart 40 år! Vi snakker om dynastiet Stoltenberg som har famile og venner i ledende stillinger opparbeidet gjennom mange år, kameraderi altså! Vi er blitt mer og mer klar over at Arbeiderpartiet strategisk har tilegnet seg makt helt fra 1945. Det er noen av oss som har levd så lenge at vi husker episoder fra den gang du ikke engang var født. Det er på tide det kommer opp i “lyset”

Steinar det er vel ikke rart at det meste handler om Ap, det er vel de som har har hatt regjeringsmakten lengst og som hovedsakelig har sittet disse periodene man omtaler.

Elisabeth Dahl skriver:
Det er noen av oss som har levd så lenge at vi husker episoder fra den gang du ikke engang var født. Det er på tide det kommer opp i “lyset”
Helt enig!
Kom fram med alle de ukjente episodene du husker fra den gang vi andre ikke engang var født.

Elisabeth Hanssen skriver:
det er vel ikke rart at det meste handler om Ap, det er vel de som har hatt regjeringsmakten lengst og som hovedsakelig har sittet disse periodene man omtaler.
Det er helt forståelig at det meste handler om Ap, siden det er Ap som har hatt regjeringsmakten lengst. Ønsker man fokus – må man også godta fokus.

Men . . . dersom man ikke kan gi en garanti for at det omtalte fenomenet vil forandre seg radikalt med et annet ledelsesregime er det mer enn merkelig at vi debatterer et særdeles generelt tema – som trolig finnes i MANGE samfunnslag innenfor og ikke minst utenfor politikken – på grunnlag av et innledende innlegg fra Spectator som han har hentet fra en Nettavisen-utgave som ble publisert 28 oktober 2008
I så måte kan vi vel være enig om at dette er en uvanlig tynn suppe når til og med fokuset ikke en gang er generelt rettet – men derimot satt på et enkeltstående politisk parti.
Er det kanskje valgkamp snart?

Hei Steinar Haakenstad.
Er ikke helt enig med dine konklusjoner.
a) At man til tross for motgang og manglende suksess fortsetter og fortsetter tyder på stayer-evne, sisu og guts. Det har neppe noe å gjøre med misunnelse, men heller med idealisme og omtanke til det beste for fedrelandet.
b og c) Her hadde det vært på sin plass med en noe nærmere redegjørelse for påstanden. Kan du underbygge dine påstander med noen eksempler?
d) Såvidt jeg vet er Ap tilhengere av en sharia-forfektende Hamasregjering i Palestina. Prestestyrer eller regimer med stor religiøs inflytelse er ikke sjelden i muslimske land.
F.eks Paki(rent)Stan(land). Her inikeres det et rent land, men rent for hva? Rent for vantro, må vite.
e) Statsforvaltning er en uhyre komplisert affære og det er veldig vanskelig å forutsi hvordan markedet vil reagere på diverse forandringer. Det er derfor viktig å lære av historien. Ap’s politikk har ført til redusert verdiskapning og derved redusert velstand. Dette har de gjort ved å innføre en rekke påbud, forbud, reguleringer, restriksjoner, monopol, skatter, avgifter , et skjemavelde uten like og jeg vet ikke hva. Dette betyr ikke at vi ikke har det bedre enn i f.eks Cuba og Nord-Korea, men at vi allikevel kan bli mye, mye bedre. Jeg tror det trygt kan garanteres at det blir et bedre land å leve i dersom Norge beveger seg i mer liberalistisk retning med dereguleringer, avgiftslettelser og mindre innblanding i næringslivet.
Markedet er jo bare summen av alle som tilbyr og alle som ønsker å anskaffe seg noe. Dette markedet bør være friest mulig, til det beste for folk flest. Når markedet blir diktert i uønskede retninger er det ren stalinisme, og slikt er ikke noe å ta vare på.

“Cheat me once, shame on you, cheat me twice, shame on me” sies det.
Når Steinar Haakenstad indikerer at man bør stole på politikere og byråkrater er det vanskelig å tro at dette ikke skjer mot bedre vitende. Det er såpass mange historier om løgn, bedrag og regelrett landssvik som aldri har blitt tiltalt, at jeg tror vi trygt kan anse ovenfor nevnte grupper som OPS-OPS-OPS, RED ALERT!!!
Lærere er dessverre ikke hva de engang var de heller. De fremstår med kunnskaps-nivåer så lave at det er under enhver form for kritikk. Og det de skal undervise blir ikke vedtatt av lærergrupper, rektor eller foreldreorganisasjoner, det blir vedtatt av den alltid like styrings-villige regjeringen som skal passe på at vi får den rette lære innpodet fra tidlige år.

Hva betyr å være reell politiker?
For å ta et eksempel i Eskil Pedersen og hans troverdighet. Rett etter flukten fremgikk det at han og båtføreren hadde hatt en heftig prat om hvorvidt de burde ta opp folk i vannet(båtføreren) eller om de burde stikke av gårde lengst mulig(Eskil Pedersen). Senere er forklaringene rundt hva som skjedde og ble sagt blitt langt mer ulne og saken roet ned. Eskil Pedersen ble anmeldt for å ha etterlatt seg mennesker i hjelpeløs tilstand. Skuddofre får lungene fyllt med vann om de blir liggende i vannet, dersom de er skutt i brystet. Tror ikke anmeldelsen ble tatt opp engang og den anmeldte kjemper for et liv i den politiske elite. Tilfellet Trygve Lie og historieforfalskningen rundt hva som skjedde rundt flukten under annen verdenskrig. Hvor mange må ikke nødvendigvis ha sett bedraget, de var jo tilstede selv.
Hvordan det er mulig å tilrå noen å stole på slike mennesker er mer enn jeg kan forstå, noen oppklarende ord her?

Jaja, håper dette var noe å bite i på en fin sommerdag. Hyggelig aften.

Men . . . dersom man ikke kan gi en garanti for at det omtalte fenomenet vil forandre seg radikalt med et annet ledelsesregime er det mer enn merkelig at vi debatterer et særdeles generelt tema
Som de fleste vet er det risikosport å begynne med radikale samfunns-forandringer. Dette må gjøres skrittvis over en lenger periode. Men selvfølgelig kan vi garantere at andre styresett er bedre egnet for at innbyggerne i et land skal ha det bra. Det første man må ta rede på er hva som gjør mennesket lykkelig.
Er det tvang eller frihet?
Blir mennesker mer lykkelig av tvang, undertrykkelse etc, bør de stemme feks AP, RV, Rødt eller SV. Ønsker de derimot mer frihet og selvstyrerett over sine egne liv bør de sky nevnte partier som pesten og heller sjekke f.eks dette partiet:
http://stemdlf.no/prinsipprogram

Det grunnleggende i DLFs moralske visjon er prinsippet om at ethvert individ er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål. Dette er urokkelig, uansett hvem som gjør krav på den enkeltes liv og verdier, om de så kaller seg staten, kirken eller samfunnet. Det samfunnssystemet som er i tråd med disse moralske prinsipper er kapitalisme. Det hviler på rasjonell egeninteresse, hvor individet styres av lojaliteten til det beste i seg selv og ambisjonen om å forbedre sitt liv. Den enkeltes liv tilhører personen selv, og hvert individ bør leve sitt liv i samsvar med dette. Hver enkelt bør betrakte sitt liv som en uerstattelig verdi, og kapitalismen gir mennesket denne muligheten. Livet er en verdi som verken bør ofres eller skusles bort. Under kapitalismen har den enkelte fullt juridisk, moralsk og økonomisk ansvar for sine valg. Kapitalismen er det eneste rettferdige samfunnssystem, fordi det innebærer at en gir verdi for verdi ved gjensidig samtykke og til gjensidig fordel. Kapitalismen er det system som setter moral i høysetet, hvor rasjonell tenkning, produktivt arbeide og moralsk ambisiøsitet belønnes. For å muliggjøre DLFs moralske visjon må samfunnet organiseres slik at individets rettigheter, inkludert eiendomsretten, er absolutte og ukrenkelige. Mennesket må tenke og handle for å opprettholde og fremme sitt liv, og eiendomsretten er retten til å disponere fruktene av sin egen tenkning og handling. Mennesker har rett til liv, til frihet, til å søke lykken, og til trygghet for sin eiendom. Statens legitimitet oppstår som følge av menneskets behov for beskyttelse av disse rettighetene. Dette er statens eneste legitime funksjon. I tråd med dette er DLF tilhenger av nattvekterstaten og laissez-faire kapitalismen. Dette er det eneste moralske samfunnssystem og det eneste som er i samsvar med menneskets natur som rasjonelt vesen.

PS. Det er litt påfallende at folk fra AP har slik omtanke for at andres garantier og løfter ikke skal innfris, er det ikke?

Nå er riktignok jeg bare en tidsbegrenset folkevalgt, men jeg opplever til tider noen reelle politikere
Beklager sløvheten min, her indikeres det jo ganske sterkt at “de reelle politikerne” er mennesker som ikke er “tidsbegrenset folkevalgte”, slik du selv.
Kan det nevnes noen navn her, og er disse medlemmer i andre grupper og organisasjoner som det ikke snakkes høyt om(frimureri, bilderberg), eller er dette hemmelige opplysninger som skal benektes?

Kom fram med alle de ukjente episodene du husker fra den gang vi andre ikke engang var født.

Hei igjen, håper det ikke gjør noe om jeg bryter inn litt.
Selv om det strengt tatt skjedde før min tid, så er eksempelet verdt å publisere så flest mulig kan få innsyn i historien.

Den alvorlige figurens budskap runget ut i Stortingssalen, og så ut i det ganske land hvor den traff det norske folket som lyn fra klar himmel. Mediene reagerte umiddelbart ved å mobilisere sine beste karaktermordere, og de revolusjonære partiledernes hevntørst var umiddelbar. Det ble nedsatt en spesialkommitee for å granske de alvorlige beskyldningene mot Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti. Komiteen bestod av Fjalstad, Lykke, Moseid, Myklebust, Peersen, Østbye-Deglum, Anton Jensen og Fredrik Monsen. Etter rettslig forhør og politiforklaringer måtte flertallet i kommiteen, 6 mot 2, slå fast at Quisling hadde ført gyldige beviser for at ledende menn i den norske arbeiderbevegelsen stod i ledtog med fremmed makt for å gjennomføre væpnet revolusjon i Norge med innlemmelse av Norge i Sovjetrepublikken som sluttmål.

Glemte visst linken.
Hva er egentlig en Quisling

“…tillater meg i ærbødighet å henvende mig til Deres Majestet med en henstilling om at Deres Majestet i denne alvorlige situasjon vil foranledige Stortinget innkalt i samhøve med grunnlovens paragraf 69, som gir Kongen rett til i overordentlige tilfelle å sammenkalle Stortinget utenom den alminderlige tid. Dette overordentlige Storting må i overenstemmelse med en folkevilje som ikke er til å ta feil av, treffe en klar avgjørelse i Trotsky-saken og få Trotsky hurtigst mulig utvist av landet. Samtidig vil måtte bringes til ophør det uverdige og farlige forhold med landets regjeringsmakt i hendene på Trotskys norske tilhengere, lederne av det nu helt avslørte og kompromitterte såkalte norske arbeiderparti. Den landsskadelige marxistregjering, som er utgått av en internasjonalt revolusjonsparti, og som er i avgjort strid med Norges konstitusjon og lover, må fjernes og erstattes av grunnlovsmessig nasjonal riksregjering i samhøve med grunnlovens paragraf 12, som tillegger Kongen selv å velge sitt råd. Såvidt vi kan se finnes imidlertid nu ikke noen annen fredelig løsning på dette spørsmål enn Deres Majestets personlige initiativ. Det er under de nuværende omstendigheter veien til å føre vårt offentlige liv tilbake til rettssamfundets grunn, og den eneste utvei som gjenstår til å hindre at begivenhetenes utvikling også i dette land, kanskje hurtigere enn de fleste aner, vil kunne ta en skjebnesvanger vending.”

Annonse