Når revisjonsgigangene overtar for Økokrim kan det skape mange problemer?

Det blir stadig meg komplisert vår det foreligger korrupsjonsmistanker i virksomheter og etater – og at private revisjonsselskaper bedriver ren etterforskning som egentlig Økokrim skulle gjort – og når det da kun fører til at rapporter senere blir lagt i skuffen og uteglemt. Økokrim blir da heller ikke informert i nødvendig grad!

Ifølge Klassekampen blir det problematisk at revisjonsselskaper driver korrupsjonsetterforskning

Peter Gottschalk fra BI synes rollen til granskerne er problematisk.
– Vanligvis er det jo politiet som driver etterforskning, påtalemyndigheten som driver tiltale, og domstolen som dømmer. En del av granskerne tar alle tre roller samtidig. Det er ikke bare uheldig, det burde også være straffbart, sier professoren.
– Det mest bekymringsfulle er at man har en egen gransking, og så avslutter man med det, sier han.

Når også politikken og politikere blander seg inn?

Pål Lønseth. som var statssekretær i justisdepartementet for Ap fram til regjeringsskiftet i fjor, tar over jobben som sjef for hele PwCs granskingsavdeling – som altså gransket korrupsjonsmistankene i Kongsberg Gruppen – når hans karantenetid utløper midt i april.
Og som han selv sier til Klassekampen -
– I saken mot Kongsberg Gruppen skal din nye arbeidsgiver ha sittet på informasjon om korrupsjon som ikke har blitt delt med myndighetene. Ser du noen prinsipielle problemer med dette?
– Jeg kjenner ikke denne saken, men generelt har jeg ingen problemer med å avdekke forhold som dette og gi råd til den virksomheten som har bestilt oppdraget. Det er alltid den som eier saken som må ta ansvaret for hva som skjedd, og dermed bestemme seg for å levere inn en anmeldelse, sier han.
– Det er også slik at granskere normalt vil være bundet av en taushetsklausul knyttet til oppdraget.

Internasjonalt er den mest kjente saken om revisjonsselskapet Arthur Andersen – jf

Arthur Andersen kom i store vanskeligheter 2001, da det amerikanske energikonsernet Enron gikk konkurs etter å ha blåst opp regnskapstallene for å fremstå som profitabelt selv om det gikk med tap. Som Enrons revisor hadde Arthur Andersen godkjent dette, og firmaet ble 2002 dømt for å hindre etterforskningen i saken, mistet tillatelsen til å revidere børsnoterte selskaper i USA og ble oppløst. De fleste internasjonale avdelinger ble overtatt av konkurrenter, i Norge av Ernst &Young. Arthur Andersen hadde også vært revisor for det amerikanske telekommunikasjonsselskapet WorldCom, som 2002 ble dømt for tilsvarende regnskapssvindel.

At politiet og Økokrim frykter bevisforspillelse i slike saker er derfor ikke ubegrunnet! Så hvilken tillit skal man da ha til at alle tenkelige forhold belyses og kommer på bordet? Hvordan skal samfunnet og myndighetene sikre seg at lover og regler følges i slike tilfeller?

Fra Klassekampen
Om Arthur Andersen

Vist 539 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse