Kjøper seg popularitet på uredelig vis?

Kjøpe seg popularitet på uredelig vis?

Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) er av den oppfatning at norsk mat er for dyr. Hun innkaller næringsmiddelkjedene «på teppet (jf media)» heter det visst, og får et kobbel med medier med seg.

Det er vel få, eller ingen, som kjenner seg styrtrik raskere i dette landet en de som kontrollerer varehandelen. Det viser vel siste års utvikling ganske klart.

Sylvi Listehaug måtte visst reise til Sverige for å finne ut at maten var billigere der. Leser hun (Sylvi Listhaug) ikke aviser – med jevne mellomrom står det prisbarometer – hvor norske og svenske varer sammenlignes. Og hun har tydeligvis ikke fått med seg at lønns- og levekostnadene er ganske forskjellig mellom de landene.

I følge avisene skal Sylvi Listhaug visstnok “finne ut” hvorfor matvarer er så dyre i Norge. Er Sylvi Listhaug blitt forsker? Eller er dette en slags eksamensoppgave. Trodde var politikk som er politikernes oppgave jeg. Stoler hun ikke på forbruksforskningen? Dessuten står Kiwi-sjefen frem og åpent innrømmer overprising (se artikkel nedenfor).

Hvorfor er det blitt slik? Jo, fordi politikerne har innført markedsliberalismen (Regjeringene til Kåre Willoch fra Høyre) i 1981 og 1985. Vi har liksom ikke hørt noe om «Kleppe-pakker» etter innføringen av markedsliberalismen – som hadde som mål å dempe pris-, lønns- og inflasjonsveksten i samfunnet. Det har så langt bidratt til at samfunnet har hatt to bank- og finanskriser – den alvorligste på begynnelsen av 1990-tallet.

Fra 1981 har vi fått høre til det kjedsommelige fra Fremskrittspartiet og Høyre «at markedene regulerer seg selv». Og videre noe i retning av at «markedene skal politikerne holde seg langt unna». Derfor har politikerne stadig deregulert økonomi-, styrings- og reguleringsbestemmelser. Det vil si at politikerne har gradvis overført demokratisk makt, og viktige samfunnsinteresser, over til markedet (kapitalen).

Viktige samfunnsinteresser for befolkningen (fellesskapet) er med andre ord blitt skjøvet til side til fordel for private interesser.

Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) må gjerne være bekymret for matvareprisene i landet, men dette «First House-stuntet» vi er vitne til i disse dager fra mat- og landbruksminister Listhaug, er det håpløst å ta på alvor! Og hvor er de som skal drive gravende og kritisk folkeopplysende journalistikk???

Hvordan kan Sylvi Listhaug ukritisk få fremstå (tilsynelatende) med en politikk som hun på alle områder ellers forsvarer – dvs markedsliberalismen og markedsstyringen?
Hvilke virkemidler sitter Sylvi Listhaug med som kan gå inn å regulere markedspolitikken til matvarekjedene i Norge – slik hun nå forsøker å skape et inntrykk av?

Det bør heller ikke være ukjent for noen at den viktigste årsaken til overprising, kostnadsdrivende elementer og det å skape et marked hvor prisene stiger mer eller mindre ukontrollert – er grådighet – og de som legger forholdene til rette for at grådigheten skal få utvikle seg.

På toppen av det hele, har Sylvi Listhaug, som statsråd, vært med på «å bære ved til bålet» hva angår grådighet – gjennom å gi betydelige skatte- og avgiftslettelser til de som topper listen over privat grådighet. Kapitalkreftene innen for matvarekjedene er blant de som har fått nyte godt av det.

Jeg opplever at Sylvi Listhaug gjennom sitt matvarestunt forsøker å kjøpe seg popularitet på uredelig vis!

Vist 859 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Mener du virkelig at en frp-representant tar saken fordi dette er markedsliberalisme? Var det da apati som gjorde at ditt parti (AP, om noen ikke har forstått hvem denne kroppen sympatiserer med) ikke har gjorn noe med dette? Var for eksempel Gro og Jens likegyldige ovenfor prisforskjellen på mais og hermetiske bønner?
Tror nesten du bør gå i tenkeboksen en gang til Hassel.

Det kjedene gjør er noe som kalles melking, de tar ut prisen de mener markedet er villig til å betale, det blir da groteske utslag om ikke nye konkurenter kommer på markedet. Her i Norge ville LIDL inn, da brukte disse kjedene all sin påvirkning mot LO, for de viste at hvis LO reagerte og boikotta ville kjeden dø, og de lyktes med det.

Denne taktikken går LO på gang på gang, bla i iskrigen, hvor en skulle stenge ute utenlandske merker. I bresjen gikk diplom-is, et merke som faktisk ikke en gang blir laga i Norge :)

Bengt; En politikers oppgave er å drive poltikk – mer sier jeg ikke i denne omgang.

Gjelder det også AP? Du refererer jo til frislipp av markedet, -og siden AP har hat makta i ca 60% av tiden etter dette frislippet betyr det vel at partiet ikke har gjort noe med det du anser som en traumatisk lovendring, hvorfor er ikke noe gjort? Er det bare de “andre” som skal gjøre noe?

Bengt; Det er lenge siden Arbeiderpartiet har hatt “makta”. Det var før markedsliberalismen ble innført, og før EØS-avtalen

Godt de ikke har makta da… Å være så naiv å tro at markedsliberalismen ble innført først på åttitallet forteller nå litt.
Merker meg også at du bare svarer på de delene av spørsmålene hvor du kan bruke denne floskelen. Kan bla ikke se noe svar på hvordan dere i LO faktisk ble lurt av lobyistene i saken om for eksempel Lidl og Diplomis…

Bøndene forteller oss at maten aldri har vært billigere. Fjerner man tollmurer og skatt og avgifter på mat fra land utenfor våre grenser, vil den bli enda billigere og vi vil få et helt annet utvalg. Jeg unner fem millioner forbrukere det …

Roger Larsen burde se det mest positive i det Sylvi Listhaug gjør her: Ho får fram at prisforskjellene på mat mellom Norge og Sverige i hovedsak skyldes det generelle lønns-og kostnadsnivået i Norge, ikke prisen råvareprodusentene får. Dessuten er det ikke gratis å bygge opp enkeltpersoners milliardformuer. Jeg liker Jørund Hassels innlegg fordi jeg ikke har helt tillit til at Sylvi løser saken godt, og er enig med han i at marked og kapital ikke har eller bør ha all makt i himmel og på jord, like lite som Arbeiderpartiet skal ha det. Roger Larsen må gjerne(nåja…)stemme med gasspedalen på vei til Sverige, men bør da vite at landbrukspolitikken i Norge har svært lite av skylda for prisforskjellene. Og heller ikke glømme at kunden indirekte har ansvar for produksjonsprosessen. På Svinesund er det ikke alltid lett å holde oversikt over f.eks. hva slags forhold dyra lever under der varene er produsert. Forøvrig er det vel bilhold og bolig som er de store kostnadene i Norge, ikke mat

Skår mener at man skal handle dyrt for å beholde 40000 oversubsidierte hobbybønder, jeg mener at fem millioner forbrukere skal telle mer. Men sånn er det, noen synes at privilegier for overklassen er viktigere enn mat til vanlige folk. Vi er forskjellige sånn ….

Roger;
Ha du hørt om matsikkerhet, matberedskap osv? Handler alt i livet om å handle “billig”? Sammenlignet med lønns- og prisnivået i Norge, er maten billig – målt mot andre land.

Som LO-mann bør du være opptatt av dine 900 000 medlemmer (og deres familier) og ikke 30-40 000 hobbybønder. Matprisene er lavere på det globale markedet og det forhindrer du og dine likestillte vanlige folk å nyte godt av. Selv om jeg sjøl er LO-medlem, ser jeg jo at du står i veien for kvalitet og utvalg. Matsikkerhet er det ikke LO som skal ta seg av, matberdsekap blir ikke dårligere om vi kjøper kjøttet og ikke foret på verdensmarkedet (du har fått med deg at de fleste norske mat-dyr lever av importert kraftfor) og vi fanger enormt med fisk her i landet (laks er unntatt, den spiser importert kraftfor). Det er miljøfiendtlig å frakte kraftfor rundt halve kloden og det er moralskt forkastelig å nekte fattige bønder adgang til våre markeder (og kom ikke med dette MUL-tullet). Akkurat nå er jeg i Paris og du skulle se utvalget og prisene her, det var det samme i Tyskland og nå går turen til Belgia og Nederland …. På krigskirkegårdene i Frankrike vaier forøvrig EU-flagget og da jeg spurte tolken om hvorfor, så sa han : EU har bragt Europa fred … DET er noe du bør tenke på også….

Roger;
I denne sammenheng tenker jeg på Norge og norske interesser for mat og matvareproduksjon. Dette er ikke en EU-debatt.

Du bør bry deg mer om fem millioner forbrukere, enn 30 000 oversubsidierte hobbybønder. Fiskerne står for matsikkerheten, ikke bøndene, de er avhengiga av billig, miljøfiendtlig (og giftig?) langreist kraftfor. Visste du ikke det engang?

Fint at Roger drar fram kraftfôrdebatten, den er veldig interessant. Men en kan spørre seg om årsaken er at norsk kornproduksjon er for lav, eller kjøttforbruket for høyt. Det er gris og fjørfè som har stått for økninga i kjøttforbruket sia 60-tallet(da vi nok hadde en langt mer miljøvennlig og helsevennlig diett på mange måter).
Det er et dilemma om en skal ha kontroll på dyrevelferd og produksjonsform ved å produsere i Norge, eller importere enkelte kjøtt-typer, kanskje fra steder der vi kunne ha en viss egenkontroll på produksjonen(istedenfor at billigste industriprodukter skal konkurrere ut alt annet.)
Uansett håper jeg vi kan enes om å ta vare på matjorda, som er livsgrunnlaget på planeten, uansett politiske forhold. Og de mest kostnadseffektive jordene har en tendens til å bli ofra først.
Vil òg utfordre de som klager på matprisene til å nevne i fleng alt som er billigere i Norge enn i andre land

Og vi må ikke glømme at matvaredebatten har en viktig uskyldig part, dyra, som ofrer livet for oss. De bør være med i debatten. Lurer på hvordan de reagerer på folk som klager over at de er for dyre, og at de bør inngå i stadig større industrielle produksjonssystem. Skal de være prisgitt kunder med betalingsevne for f.eks. å ha rett på friluftsliv? Ministeren vil fire på beitekravet for å gjøre det enklere for en del større mjølkeproduksjonsbruk. Er størrelse viktigere enn dyrevelferd? En mer spredd husdyrproduksjon vil utnytte areala langt bedre. Store mjølkebruk må ofte bruke mye fulldyrka jord som beite, og de færreste har nok areal til å ha vekstskifte med korn. Med mindre skala vil beiting og grasdyrking lettere finne plass på mer marginale areal, f.eks erosjonsutsatte områder, så kan den beste fulldyrka jorda i større grad brukes til korndyrking.
5.000.000 “forbrukere” har òg en samvittighet, og helse som skal ivaretas. Det billigste koster kanskje lite, men det kan være fordi noen andre betaler den høyeste prisen, eller at en sjøl må betale den senere. Visse minimumskrav til produkter må styresmaktene kunne sette på vegne av befolkninga.

“Vil òg utfordre de som klager på matprisene til å nevne i fleng alt som er billigere i Norge enn i andre land”

Vi produserer ikke sko lenger i Norge, fordi de kan produseres billigere i andre land, vi kjøper de på verdensmarkedet. Vi produserer ikke kjøleskap i Norge lenger, vi kjøper dem på verdensmarkedet. Vi produserer ikke ……… Det er ingen som vil nekte norske bønder å ha kuer eller korn, men vi vil ha muligheten til å kjøpe oksekjøtt, sauekjøtt …. på verdensmarkedet.

Men skal Norge da bare produsere olje, noe høyteknologi, og så skal resten jobbe med å hjelpe oss å bruke alle pengene på oss sjøl? Mye hadde løst seg om lønnsnivået var noe lavere.
Og så er det jo det at vi stadig stiller strenge krav til produksjonsforhold og sånt her i landet, mens vi blir utkonkurrert av ting produsert under forhold som ville vært forbudt her. Mange av de strenge krava er det gode grunner for, men hva hjelper det med krav, om vi ikke klarer å ta noen grep som gjør at produksjonen kan fortsette her?
Mange vil forby pelsproduksjon i Norge, men få vil forby salg av pels………Blir produksjonen bedre for dyra om den flyttes til varmere land med større sjukdomspress? Jeg spør ikke Roger, men mange andre…….

mange klager jo òg over priser på tjenester fra håndverkere, tannleger osv. osv., og forlanger stadig høyere lønn hver vår, og så klages det over at alt er så dyrt……Et viktig vilkår for at markedsliberalismen skal fungere, vil være fri innvandring. Hvis ikke kan et land bare skumme fløta av markedet, og unngå ulempene. Miljømessig ville det jo være langt bedre å frakte noen kinesiske arbeidere til fiskeindustrien i Norge, istedenfor å frakte fisk fram og tilbake lange avstander, pga. lønnsforskjeller. Norske arbeidere vil ikke ha for mye konkurranse om norske arbeidsplasser, og tillatter ikke at utlendinger fallbyr egen arbeidskraft. Da er det heller ingen fri konkurranse, og når ét virkemiddel er lov, tvinger det fram andre for at landet skal være noenlunde stabilt, og forvalte innenlandske ressurser fornuftig.

Vanskelige verdensproblemer det her, Jeg har ingen problemer med om andre land vil beskytte egne fiskerier, det må bli opp til døm. Det å bo på Jorda og i et land, har etter mitt skjønn flere sider ved seg, enn det at alt skal være så billig som mulig og at alle skal konkurrere med alle. Skulle det vært fri konkurranse, måtte jo alle ha en lik startposisjon, og like regler, og det har de jo heller ikke.

Og her i landet har jo fortsatt Bibelen en viss innflytelse. Der står det “kappes om å hedre hverandre”, det er den eneste henvisningen til konkurranse jeg kommer på derfra. Dessuten oppfordres vi jo til å ta oss av de svake, de som ikke er konkurransedyktige. Her i landet har arbeidslivet en del mål om at folk skal kunne ha god helse og et langt liv. Hvis vi skal konkurrere med andre som ikke har samme mål, da blir det vanskelig å kunne gå foran med gode eksempel, hvis hele verden til enhver tid må være like dårlig overalt.

Det samme gjelder sånt som dyrevelferd. Det fins gode og dårlige eksempel på det i de landa folk kjøper kjøtt fra, bl.a. i Sverige. Når hovedkravet er lavere pris, må alle ledd ta snarveier for å holde kostnadene nede, da kan sider ved dyrevelferden forsvinne, uten at noen har spurt dyra om hva slags forhold de ønsker seg den korte tida de er her på jorda. Produksjonsprosessens konsekvenser er en del av produktet, kunden er indirekte ansvarlig for den produksjonen vedkommende støtter ved kjøp av produkter. Likevel vil mange som kaller seg markedsliberalister mene at kunden skal vite minst mulig om bakgrunnen for produktet. Det strider iallfall mot markedsprinsippet om “full informasjon”.

En rendyrka markedsliberalisme uten rom for andre hensyn enn penger, er etter mitt skjønn veldig destruktiv. Og som nevnt er det en del “markedsliberalister” som glemmer en del sider ved ideologien som de ikke liker. “Alle kostnader tilfaller produsenten, også eksterne kostnader som miljøskader, arbeidsskader o.l.” Det skjer ikke i praksis, for i mange land får produsenter ødelegge naturen helt gratis, en kan kanskje kalle det subsidiert ødeleggelse av natur, fordi myndighetene godtar det, enda kostnaden kan være veldig stor. Den kommer ikke fram i noe regnskap. .

Roger Henning skriver, sitat; “Du bør bry deg mer om fem millioner forbrukere, enn 30 000 oversubsidierte hobbybønder. Fiskerne står for matsikkerheten, ikke bøndene, de er avhengiga av billig, miljøfiendtlig (og giftig?) langreist kraftfor. Visste du ikke det engang”?

Svar;
Så tilgang til mat produsert i Norge betyr ingenting for deg? Da er det bedre å importere jordbruksvarer fra andre land som gir blaffen i miljøkrav, sprøyter dyr og planer med veksthormoner, og hvor forurensningen/ giftsprøyting er så høy i jordsmonnet at det ikke er tilrådelig å spise maten som dyrkes der? Oppdrettsfisken fores opp med soyaprodukter mv fra land som nevnt foran. Er det “matsikkerhet”? Russerne truer med å stoppe import av norsk oppdrettsfisk nettopp fordi giftverdiene er for høye.

Hva er det du innbiller deg? At norsk landbruk bare er sååååå bra? Sau fra NewZealand og Australia er de eneste som ikke har skrapesyke i besetningen. Når det gjelder biff fra Urugay så er ikke storfeet derifra fora opp på palmeolje, men : Uruguayan livestock are free-range, raised in natural conditions with a mild climate, fertile land, and plenty of water from the country’s several rivers and streams, thus their welfare being ensured.

Storfekjøtt er ikke “produsert” i Norge, det er produsert på kraftfor som er frakta over hele kloden, det samme gjelder svin og kylling OG DEN OPPDRETTSFISKEN du snakker om. Når det gjelder gift, så kan du sjekke opp hva som står her : Veterinærinstituttet har kommet med en rapport som viser kraftig økning av mykotoksiner, en farlig soppgift, i norsk korn og da særlig i havre. Du kjenner vel til tungmetaller i korn fra Trøndelagsområdet?

Og hva med dette?
55.000 tonn havre som inneholder så mye giftige muggsopper, mykotoksiner, at det ikke kunne brukes verken til mat eller dyrefôr i fjor, ble lagret over til i år. Fra 15. oktober i år er det giftige kornet frigitt for å bli blandet inn i fôr som produseres fra nå av. – Vi er veldig fortvilet over at dette settes inn i fôret til grisen, sier Willy Finnbakk til ABC Nyheter. Han er styremedlem i Norsvin, som er svineprodusentenes interesseorganisasjon.

Tror ikke du vet hva du snakker om Hassel, det er bare tullete synsing du kommer med.

Roger; Her er vi på to debatter – jeg forholder meg til den ene

Vel, du har vist at du kun forholder deg til 30-40 000 hobbybønder og ikke 5 000 000 forbrukere. DET bør du forholde deg til, og så må du slutte med den tullete synsinga di, folk begynner jo å le av vårrsj i LO sånn som du holder på.

Roger; Vet du hvor mange som jobber i næringsmiddelindustrien, og som er avhengig av de som du kaller “hobbybønder”? Men du ønsker vel kanskje samme høye arbeidsledighet og bunnskrapte velferdskasser som en del andre land som ensidig bare har tenkt “marked” og “handle der det er billigst”?

Ingen som sier vi skal produsere mindre Hassel, man produserer like mye, men med større besetninger, større jorder og færre oversubsidierte bønder. Men det er jo en enrom overproduksjon av melk, som dumpes på verdensmarkedet av norske bønder. Slik ødeleggelse av markedene for bønder i den tredje verden, må det bli slutt på. Du må gjerne handle der det er dyrest du, COOP og ICA og sånn, men du bør skynde deg, det ser ut som om de går dårlig …..

Annonse