Rikmannsdomstolene???

Generelt;
I de tilfeller hvor de rike, og eller/ personer med den «rette ringen» på fingeren, står ovenfor saker i domstolene, er domsavsigelsen ganske forutseende. Det ender enten med frifinnelse, at saken blir foreldet, eller ofte med helt marginal straff (store strafferabatter). I etterkant kommer det en regning til det offentlige. Staten må betale i form av erstatning og/ eller «feil» saksbehandling. Ikke en gang Høyesterettsdommer synes å få betydning for de rike. Ikke nok med det – politiet står også som oftest på de rikes side.

Saksbehandlingen er en uthalingstaktikk (utmattelsestaktikk) – spesielt når saken går mot den vanlige menigmann/ kvinner. Det betyr at vanlige folk overhode ikke har mulighet til å stille opp økonomisk med advokater, sakkyndige og bruk av pr-byråer mv for å påvirke sluttresultatet. Den demokratiske rettsstat – bygd på likebehandling – har tapt! Marked og markedsmakt har lykkes i «å kjøpe» vårt lov- og rettssystem.

Konkret sak som underbygger noe av ovennevnte;
Jeg må si jeg blir både sint, trist og lei meg når jeg leste saken knyttet til godseier Carl Otto Løvenskiold og kampen om husmannsplassen Hakloa og Jo Arne Ødegård for en tid tilbake.
Saken har handlet om retten til å overta barndomshjemmet til Jo Arne Ødegård – Hakloa. Saken har pågått i 15 år (utmattelsestaktikk). Jo Arne Ødegård har vunnet seier etter seier i retten – helt opp til Høyesterett – om retten til å få overta barndomshjemmet (domstolene må jo forholde seg til lovtekstene).
J. A. Ødegård har ikke fått bo i sitt barndomshjem siden 2003. Da kom politiet og kastet ham ut (det «nøytrale» politiet). (Hadde godseier C. O. Løvenskiold opplevd et slikt samfunnsovergrep fra politiet – er sannsynligheten stor for at det ville vært snakk om store erstatningssummer som det offentlige hadde måttet betale).

Det spesielle i saken er at i rettsforhandlingene mente godseier Løvenskiold at eiendommen var verdt hele 7,5 millioner kroner. Høyesterett derimot – satte prisen til 3,5 millioner kroner.
Men så skjer det man kunne ane på forhånd – staten gjør «saksbehandlingsfeil». Dvs at staten «feilinformerer (styrt hendelse????), slik at innfrielse av det økonomiske kravet blir oversitti – som det heter. Det betyr at saken må starte på nytt (opp rettssak som kan ta opp mot nye 15 år).

Saken ender dermed med et forlik, J.A. Ødegård orker ikke en ny runde. Dermed går staten inn og erstatter ca 1 million kroner til J. A. Ødegård for feilinformasjonen. Mens godseier C. O. Løvenskiold slipper unna med en erstatning på den latterlige lave sum av litt underkant av en million kroner. En eiendom som Høyesterett har fastslått har en verdi på 3.5 millioner kroner, og som C.O. Løvenskiold selv har anslått at har en verdi på 7,5 millioner kroner.

Slik fungerer lov- og rettssystemene mellom «Jørgen Hattemaker og kong Salomo».

Vist 252 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Husker denne saken meget godt , har lyst å refere litt av det jurist Hermann Berge har skrevet om domsytolen-Det er beklagelig å måtte erkjenne at sannheten – for øyeblikket – har like stor sjanse å vinne frem i landets domstoler som en snøball har til å overleve selv i det kjøligste hjørnet i helvete. Den eneste måten å snu retningen som sosialistene har brukt godt over hundre år på å stake ut, er å dokumentere hva som skjer og derigjennom vise at det ikke finnes den minste grunn til å ha tillit til det norske rettsvesen. Som nevnt tidligere; rettsvesenets eksisterer alene på den tillit den ignorante delen av befolkningen gir rettsvesenet. Uten denne tillit vil dette gjennområtne system kollapse
Hermann Berge er den mann som opplyste om at ca. 50 % av landets dommere ikke hadde undertegnet hverken ed eller dommerpapirer, Ifølge Berge sitter over halvparten av landets 800 dommere uten å ha gyldige dommerpapirer!

Dommer avsagt av disse dommerne vil da være komplett ugyldige, altså såkalte nulliteter som det heter på fagspråket.

Hvor mange slike ugyldige dommer som er avsagt under årenes løp kan bare overlates til fantasien.

Men selv om dommene er falske og ugyldige så er konsekvensen for de dømte virkelig nok. Vår oppfatning om rettsstaten er altså en gjennomført ILLUSJON basert på et ufattelig antall UGYLDIGE rettsavgjørelser.
Annonse