Når Nordsjøen skal elektrifiseres, hvordan kan en si at det er miljøvennlig?

En skal bruke strøm for ikke å forurense når man pumper opp olje og gass, hvilket i seg selv er rart. Så må man bygge en infrastruktur til forsyning av disse plattformene, som vil gi betydelige inngrep i naturen. Strømmen skal produseres, så en må bygge ut vannkraft og vindkraft…
Her i Møre og Romsdal er vi på topp i landet når det gjelder prisen på elektrisitet, nettopp fordi vi forsyner anlegget på Aukra, neste område blir vel Hordaland, så Rogaland.
Etterspørselen i markedet vil øke, så prisene vil generelt gå oppover, nettleien vil øke, for infrastrukturen skal jo betales etc. Denne tankegangen taper altså vi forbrukere på.

Det paradoksale er alikevel at den sparte gassen skal til Englan og brennes der. En liter gass i England forurenser altså ikke?

Hans Rustad 06.07.2011

Alf R. Jacobsen har i dag en kronikk i Dagbladet som kaster lys over Jens Stoltenbergs kontakt med KGB. Stoltenberg hadde allerede en mappe i KGB under kategorien – fremskredne kontakter, hvilket betød han ble dyrket med tanke på å bli fanget i KGBs nett.

Oleg Gordijevskij avslørt Arne Treholt. Det kom som et sjokk på regjeringen og Ap. Nå var det dobbeltagenten Mikhail Butkov som holdt norske POT og britiske MI6 orientert om hva som skjedde i KGB. Butkov kom under vær med at hans kollega på Drammensveien, KGB-major Boris Kirillov hadde fått kontakt med et stort politisk talent innen Ap som var spådd en lysende politisk karriere. Vedkommende hadde fått dekknavnet Steklov, men Butkov visste ikke hvem det var.

Butkovs norske føringsoffiser, Einar Brusletto, sa det var maktpåliggende å finne ut hvem som skjulte seg bak navnet Steklov. Butkov var på ferie i Moskva i desember 1989:

Med iskald ro og stort mot greide han i et ubevoktet øyeblikk i KGB-senteret å ta ut Steklovs mappe fra safen. Navnet var sensasjonelt: Jens Stoltenberg.

Stoltenberg holdt på å bli valgt inn som medlem av Forsvarskommisjonen, et utvalg KGB ville ha stor interesse av.

I løpet av de få minuttene Butkov hadde hatt til rådighet i Moskva, hadde han dessuten kunnet fastslå at Steklovs mappe var opprettet tidlig i 1989 og var av typen DOR – Delo Operativnoj Razrabotki. Slike mapper var normalt forbeholdt personer som befant seg på «et framskredet stadium av kultivering» eller allerede ble regnet som en av KGBs «konfidensielle kontakter».

Unge Stoltenberg var altså en av dem KGB “groomet” med tanke på fremtiden. Sikkerhetstjenester jobber langsiktig og tålmodig. Man kan trygt gå ut fra at med Stoltenbergs bakgrunn og fremtidsutsikter, var dette en kontakt man la stor vekt på.

Stoltenberg måtte sikkerhetsklareres av POT og kom til å oppgi at han hadde kontakt med Kirillov. Dermed kunne POT gå inn og advare ham mot videre kontakt. Jacobsen skriver at intet er kjent om disse bekymringssamtalene mellom Stoltenberg og POT.

Men det er ikke tillitsvekkende at kontakten med KGB fortsatt er radioaktiv.

Stoltenberg personlig, AP-ledere og journalistkolleger reagerte meget negativt da Alf R. Jacobsen avslørte Stoltenbergs Steklov-idenitet i et Brennpunkt-program i år 2000.

Akkurat denne unisone reaksjonen er politisk betydningsfull. Den forteller om et miljø som ikke ønsker søkelys på KGB-kontakten. Men hvis forbindelsene var uskyldige, hvorfor denne tilbaketrekningen og sensuren?

Er forklaringen at det ikke bare var Jens Stoltenberg, men mange andre fra Arbeiderpartiet som i årevis hadde pleid tilsvarende kontakt med KGB?

Da jeg som redaktør for NRK Brennpunkt avdekket saken i desember 2000, ble reaksjonen voldsom. Jeg ble fordømt – ikke bare av Jens Stoltenberg, som noen måneder tidligere var blitt statsminister, men av nær sagt samtlige av pressens ledende kommentatorer. Min sjef Einar Førde – som selv hadde hatt et suspekt forhold til KGB – vendte en kald skulder til, og AP-vennene i Dagsrevyen forsøkte etter beste evne å underminere saken som uvesentlig, høyst sannsynlig oppdiktet og ondsinnet.

Man kan konstatere at sterke krefter ikke ønsker at opplysninger skal slippe ut. Hva slags opplysninger? Hva har de å skjule?

Ville opplysninger fra Mitrokhins arkiv kunne torpedere aktive karrierer innenfor Arbeiderpartiet?

Jacobsen spør:

Hadde han tatt kopier av Dudins (Reiulf Steens) mappe på 250 sider, eller av Juris (Torbjørn Jaglands)?

Man kan reflektere: Arbeiderpartiet har bevart en kultur man skulle forsverge levde. Er det arven etter Håkon Lie og antikommunisme, eller er det arven etter Lenin, og partikulturen som følte et slektskap med Moskva, på tross av ideologiske forskjeller?

Det man aner er at ledende arbeiderpartipolitikere har spilt et spill, de har trodd de har hatt kontroll, men KGB var langt mer profesjonelle, og trolig finnes det ting i arkivene som ikke tåler dagens lys.

På den ene siden sier Stoltenberger og Jagland’er at deres kontakt var ordinær, men hvis den var det, hvorfor er det da nødvendig å drive justis og sensur?

Stortinget må granske
De sentrale Ap-kadrenes kontakter med KGB er et av de store tabuene i norsk politikk.

Historikeren Roy Vega … skriver:

“…Andre Ap-topper som hadde jevn kontakt med KGB i mange år var foruten avdøde Einar Førde, Reiulf Steen, Thorbjørn Jagland (Kodenavn «Jurij») og etter hvert også (finansminister) Sigbjørn Johnsen (Kodenavn «Rik», frem til 1991), Jens Stoltenberg (Kodenavn «Steklov» frem til 1991).

Det er vel bare SVs kannestøpere, Berge Furre og Knut Løfsnes, som har vært mer flittige i møte med sine østkontakter enn nevnte personer fra Arbeiderpartirets ledelse.

En storfisk som samarbeidet med KGB gikk under kodenavnet “Martin”. Han arbeidet ved daværende statsminister Gro Harlem Brundtlands kontor, som en av hennes sekretærer, i følge KGB-avhoppere (Butkov og Gordievski). Noe sier meg at det begynner å haste med å fortelle hvem denne personen er. Han har fortsatt en sentral politisk stilling. To KGB-avhoppere har altså pekt på denne “Marin” som spionmedarbeider.

Fra Arbeiderpartiets side har Einar Gerhardsen, Werna Gerhardsen, Thorvald Stoltenberg, Reiulf Steen og Thorbjørn Jagland hatt langvarige forbindelser med KGB, stadig i følge KGB-avhoppere. Hele fire KGB-offiserer som har tjenestegjort i Oslo har blitt forfremmet til generaler i KGB. Denne voldsomme karrierestigen kom naturligvis ikke uten at KGB-offiserene kunne legge meget konkrete resultater på bordet under sine Oslo-opphold. I følge den pensjonerte politiinspektøren Ørnulf Tofte er det ingen tvil om at det er gode resulater fra Oslo som førte de fire KGB-offiserene til topps i sin organisasjon…"

Det vil nå bli lettere for barnevernet og overta omsorgen for barn I Norge.

Det har värt närheten til foreldrene som har värt det viktigste, men nå har et utvalg kommet frem til konklusjonen at omsorg til barnets utvikling skal telle mest.

Dette er sakset fra en artikkel i Dagens Næringsliv og viser at spesielt i vår region så ligger man håpløst etter i utskiftning av nytt og fungerende utstyr i behandling av pasienter – noe som øker køen og utsetter pasientene for helt unødvendig pine og utilstrekkelig behandling! Dette er selvsagt AP og de R/Gs store ansvar – og det viser klare løftebrudd i helsepolitikk og behandling overfor velgere i vår region! Med en samhandlingsreform som virkelig snubler nå i startfasen – så lover dette ikke noe godt for den som måtte bli syk i nær framtid! Ikke sant? Når man overlater helsepolitikk og faktisk styring av sykehus kun til økonomer – så viser dette jo klart at det bærer helt galt av sted! Jf

Halvparten av sykehusets utstyr utrangertHalvparten av utstyret ved sykehusene i helseregionen Helse sør-øst er utrangert. Prisen for å erstatte utstyret ,2 milliarder kroner og øker år for år.
NTB
Det viser en utredning om medisinsk teknologi i Helse sør-øst som revisjons- og konsulentselskapet Deloitte har gjennomført, skriver Dagens Næringsliv.

– Gammelt utstyr skaper plunder og heft. Det kan føre til brudd i behandlingsprosessen, og vi får økte ventetider, sier professor Øystein Jensen ved Rikshospitalet.
Han mener det er stor kvalitetsforskjell på moderne apparater og apparatene som fortsatt er i bruk ved sykehusene i helseregionen. Dette gjelder blant annet ultralydapparater.

Bare for Oslo universitetssykehus alene er gjenanskaffelseskostnaden for utrangert utstyr beregnet til 1,8 milliarder kroner. I helseforetaket Vestre Viken var sammenbrudd i eksisterende utstyr årsaken til 88 prosent av investeringene i fjor. I år er det ikke satt av nok penger til å erstatte utstyr som bryter sammen.

Årlig investeringsbehov i hele helseregionen anslås til 674 millioner kroner, men den faktiske investeringen var bare på 377 millioner i 2010. Dermed ble det et etterslep for dette ene året på nesten 300 millioner kroner.

Viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen i Helse sør-øst krever bedre drift av sykehusene og sier sykehusene vil ha penger til investeringer dersom de har en sunn økonomi og sikrer overskudd på driften. (©NTB)

abcnyheter.no skriver en lenke til denne siden

- Vi trenger kraftkabler til utlandet for å få dyrere strøm og mer energieffektivisering, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV).
Vil ha dyr strøm

Solheim viste seg å ha en langt mer positiv holdning til spørsmålet enn energiminister Ola Borten Moe (Sp), som er skeptisk til bygging av mange utenlandskabler.
– Hvis all energiproduksjonen fra elsertifikatmarkedet skal inn på det norske nettet, betyr det etter all sannsynlighet en fallende kraftpris i Norge. Det er stikk motsatt av hva vi ønsker fra et miljøståsted. Det ville være en hemsko for energieffektivisering og mye annet, sa Solheim.

Er det mulig?

Sitter en silde søndags morgen og prøver fordøye en meget interessant og lang artikkel hos Dagens Næringsliv om statsministerens kontor (SMK) og om statsministerens personlige makt og maktutøvelse via organisering av denne makten! Det som virkelig slår en i øynene er den planmessige sentrering og planmessige organisering som nå er ledet inn i kun den indre krets – og særlig kun til han selv (Tsaren?)! Usedvanlig underlig er også opprettelsen av regjeringskonstruksjonen med en koordineringsminister som ble opprettet. Først med stor motstand fra de andre regjeringspartnerne som så faren – men som på langt nær ble sterke nok – til å stoppe denne merkverdige utvidelsen av kontormakten til denne egentlige kontorsjefen til statsministeren? – og en får umiddelbart følelsen av en Grigorij Rasputin-effekt fra Tsarens hoff i det gamle Sovjetsamfunnet! Hjulvispen Schjøtt-Pedersen ble til den mektige rådgiveren som styrer, herjer,påvirker og oppretter utnevnelser ved dette utviklede og utvidete hoffet til vår statsminister i meget sterk likhet med denne Rasputin! Så nå kan man vel med en viss antydet sikkerhet fastslå at valgkampet henimot 2013 er herved offentlig åpnet – og Tsaren hos AP har startet kampanjen for å bli gjenvalgt ved neste stortingsvalg!? Det forunderlige er jo også den meget underkastende og forherligende journalistikken som preger artikkelen – som er meget bemerkelsesverdig – slik at en kan faktisk tro at dette er en meget godt planlagt utgivelse for fortsatt å få innpass ved Tsarens hoff? Ikke sant? Jeg bare spør…?

Aldri før har vi spist så variert mat som nå, frukt er tilgjengelig hele året, det er også grønnsaker og sunne kornsorter, fisk, kjøtt etc. Vi spiser alikevel helsekost for nesten 4 milliarder i året, det er jaggu dyr urin, for det meste av det går rett i dass, bokstavelig talt. Slik en bare kan spise seg mett en gang så kan en ikke suge til seg alt en tilsetter kroppen av idiotiske piller og omegaer av harsk fiskeolje. Usikkerhet er en dyr uvane, i alle fall i kostholdet, så for å være sikker stapper vi i oss en mengde unødvendigheter. Merkelig at ikke folk først tar en liten blodprøve og sjekker om det er behov for alle disse pillene, den koster jo mindre enn en boks omega3 kapsler.
Nei, vi er fordummet i all vår rikdom.

Stortingets vedtak av “Datalagringsdirektivet” er trolig det største innhugg i privatlivets sfære som er gjort i Norge. Den norske versjonen av direktivet krever at informasjon om hvor, hvordan og med hvem du kommuniserer på telefon, mobil eller e-post lagres i et halvt år. En kan altså se alt du gjør, har en mobil med seg så går direktivet lengre enn alle spådommer kunne tilsi. Om en forbrytelse skjer kan en altså via mobilbruk finne alle som var i nærheten på tidspunkter og faktisk se hvilken kommunikasjon de hadde og med hvem.
Dette skremmer meg, for det å overvåke alt er virkelig etisk betenkelig. En går inn i en hverdag hvor alt en gjør kan overvåkes.

Det sies at alt skal behandles konfidensielt, men se feks på Breiviksaken, alt der er hemmeligholdt, men en kan lese om det i VG. Så langt strekker hemmelighold seg…

En mobiltelefon blir med andre ord som en elektronisk fotlenke, for alle blir da overvåket, for alle har jo mobiltelefon. Resultatet blir at de kriminelle finner andre måter å kommunisere på, da blir vi vanlige innbyggerne de som blir overvåka og dermed vil hele direktivet rett og slett være meningsløst.

I dagens VG kan man lese

VG Nett) Aldri før har Nav-ansatte opplevd mer vold og sjikane. Men ledelsen mener de har kontroll.

Forrige uke gikk en mann amok med brekkjern på Nav-kontoret i Lillestrøm. De ansatte hadde forklart at han hadde rett på mindre penger enn han trodde.

I sommer ble alle kontorene i Porsgrunn satt i beredskap, etter at en annen misfornøyd bruker ringte og sa han skulle bruke våpen mot et av dem.

Dette er bare to av flere hundre saker som har gjort arbeidsdagen vanskelig for en rekke offentlig ansatte i denne sektoren. I snitt opplever Nav to og en halv ubehagelig episode, hver eneste dag.

Der ikke alltid så greit og jobbe i det offentlige, ganske ubehaglig at man ikke kan föle seg trygg i sin egen jobb situasjon, innen mitt yrke fins det også tilfeller av vold og trussler, hender også at ansattes liv går tapt ved at de blir drept på jobb.