Tirsdag gikk som ventet Inger Marit Sverresen av som leder i Sarpsborg KrF. I tillegg varslet hun at hun vil melde seg ut av et partiet hun har vært lokallagsleder for i 4 år. Fra talerstolen i bystyresalen i Sarpsborg rådhus sa hun at partiledelsen, uten å ha sjekket sannhetsgehalten, har bøyd av for mediestormen som oppsto etter at SA skrev om foredraget Per Haakonsen holdt på et KrF-møte. Sverresen mener at reaksjonene ble sterke på grunn av måten SA vinklet stoffet på.

Til det kristne nettstedet Norge Idag spør Sverresen om hvor ytringsfriheten har tatt veien. Det virket som om Per Haakonsen skulle knebles, sier hun til nettstedet.

Plan- og økonomiutvalget i Sarpsborg kommune sa torsdag ja til et prinsippvedtak til bompenger for å finansiere en bypakke som skal utvikle transportsystemet i Sarpsborg. Saken skal også behandles av bystyret og også der vil det bli et klart flertall for en videre utredning av hvordan bypakka skal finansieres og hva den skal inneholde. Plan og økonomiutvalget sa videre nei til Roger Larsens innbyggerinitiativ til en folkeavstemning om hvorvidt det skal innføres bompenger eller ikke i Sarpsborg kommune.

Ledelsen i Sarpsborg Kristelige Folkeparti tar ikke avstand fra statsviter Per Haakonsens budskap om at Utøya-tragedien var en advarsel fra Gud. Til SA sier lokalpartiets leder, Inger Marit Sverresen, at Norge har fått lover som fjerner oss fra Guds ord. Hun tenker på abortloven, ekteskapsloven og det at man ikke skal ha kristendom i skolen. Og hun påpeker at når man fjerner seg fra Gud, kan han ikke lenger beskytte oss.

Den åndelige forklaringen til Per Haakonsen på årsaken til 22. juli-terroren vekker avsky. Heldigvis også i Kristelig Folkepartis egne rekker blir Haakonsens og Sverresens syn beskrevet som totalt uakseptabelt. Reaksjonene er like sterke fra sentralt hold som fra medlemmer i lokallaget i Sarpsborg.

Under Østfoldkonferansen i Sarpsborg forrige uke, tok NHO-president Kristin Skogen Lund til orde for en kraftig reduksjon i antall kommuner i Østfold. NHO-presidenten ønsker kun fire kommuner i Østfold.

Muligheten for bedre infrastruktur og bedre næringsutvikling gjennom at større kommuner tiltrekker seg mer kunnskap, er noen av NHO-argumentene for større enheter. Sarpsborg og Fredrikstad er to av kommunene som i så fall ville blitt slått sammen hvis NHO fikk viljen sin.

Allerede i år kan det bli vanskeligere å være bilist i Sarpsborg kommune. Sarpsborg, Fredrikstad og Østfold fylkeskommune går etter alle solemerker sammen om en søknad om såkalte belønningsmidler. Det er midler som primært skal brukes på gang- og sykkelveier og på å bedre forholdene for kollektivtrafikken.

Forutsetningen for å få 458 millioner over fire år til nevnte tiltak, er at veksten i biltrafikken dempes. Spesielt arbeidsreiser med bil i rushtiden skal reduseres. Det kommer til å koste å bli belønnet av staten.

Det nye torget i Sarpsborg ble åpnet i mai 2011. Det nærmer seg raskt et ettårsjubileum for det nye torget. Fortsatt oppleves torget som et prosjekt som kommunen ikke har kommet helt i mål med. Og det skyldes ikke bare tekniske mangler.

Torget er utstyrt med flere symboleffekter, blant annet uttrykt gjennom belysning. Nå viser det seg at belysningen på flere områder svikter. Lysstripene preget med Sarpsborgsangen er gått i svart, fleksible lyskastere som skulle skape spennende scenografi er ikke lenger fleksible og flere av lysboblene i bakken er ute av funksjon.

TV 2 er nå på danske hender. A-pressen solgte mandag sin aksjepost i TV 2 til danske Egmont, som nå eier TV 2 alene. Det norske eierskapet i TV 2 er en saga blott.

Både ledelsen i TV 2 og Egmont sier at salget ikke vil ha noe å si for verken ansatte eller seere. Flere medie-analytikere peker på at salget kan gi TV 2 større slagkraft, siden veien til et nordisk kommersielt TV-samarbeid ligger åpent. Danske Egmont og svenske Bonnier kan skape en nordisk kommersiell TV-gigant.

Etter at flere tomtealternativer rundt i sentrum er vurdert, ser det ut som om byens nye kulturhus blir bygget på torget. Det kommer til å bli en flott løsning for byen. Men den blekner likevel i lyset av høyrepolitiker Frank Wisurs idé: Han vil bygge om smelteverket på Hafslund til et kulturhus! Det kom fram på det kulturelle gjestebudet torsdag.

Den nye samhandlingsreformen trådte i kraft fra nyttår. Foreløpig er det bare en liten del av en omfattende reform som er iverksatt. For innbyggerne betyr reformen i øyeblikket at kommunen overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter.

Til det har Sarpsborg kommune etablert Helsehuset ved Sarpsborg sykehjem hvor utskrivningsklare pasienter som ikke kan sendes rett hjem får medisinsk oppfølging, behandles for sykdom eller får opptrening og rehabilitering.

En gul hytte i Tangekilen har fått det til å lyse rødt hos mange: Hytteeieren reagerte på kommunens «nei» til å rive hytta for å oppføre en ny. Fylkesmannen i Østfold reagerte da Sarpsborg kommunes politikere endret avslaget til et «ja» til riving og oppføring av ny hytte. Fylkesmannen i Østfold tviholdt på sitt «nei» og kommunen sendte saken videre til Fylkesmannen i Vestfold. Der ble det et «ja» til riving og oppføring av ny hytte i strandsonen. Byråkratkrangelen har pågått i tre år.

Hyttesaken i Tangekilen reiser flere prinsipielle spørsmål: Hva skal til for å frita fra byggeforbudet i strandsonen? Hvilken frihet skal kommunene ha til gi et slikt fritak? Og ikke minst, hva er akseptabel saksbehandlingstid for slike saker?

En rekke næringsdrivende i Sarpsborg sliter med en tyv som ikke kan straffes. Det har de gjort i mange år. Kriminelle som er for syke til å sitte i fengsel og for friske til å tvangsinnlegges på psykiatrisk sykehus, kan fortsette med sin kriminelle virksomhet uten at de kan straffes eller tvinges til behandling.

Det finnes mange kriminelle i Norge i denne kategorien. Sarpsborg har en særdeles aktiv vinningsforbryter som verken kan straffes eller pålegges psykiatrisk behandling. Bare i 2008 henla politiet i Sarpsborg 250 tyverisaker med ham som gjerningsperson.

16. februar skal bystyret i Sarpsborg si ja eller nei til et prinsippvedtak om bompenger. Både på nett og i leserbrevspaltene går debatten om bompenger og ikke uventet er det bompengemotstanderne som er de mest aktive i debatten.

Samme dag som politikerne skal ta stilling til prinsippvedtaket, må også politikerne ta stilling til Roger Larsens krav om folkeavstemning i bompengespørsmålet. Det var i november Roger Larsen samlet inn 300 underskrifter for å kunne ta et såkalt innbyggerinitiativ. Noe som gjør det mulig for innbyggere å fremme forslag for bystyret. Alt det formelle er nå på plass, slik at Larsens forslag må realitetsbehandles av bystyret.