Forum: SA mener

SAs lederartikler blir lagt ut i dette forumet.

debatt.sa stenges

Denne nettsiden vil bli stengt tirsdag 28. oktober 2014. Etter dette vil det ikke lenger være mulig å debattere her, men kommentér gjerne artiklene på sa.no

Møter med mennesker

[Bilde 2554663 finnes ikke eller har blitt slettet]

På handletur i Strömstad traff jeg en lærer jeg ikke hadde sett på 20 år – minst.

På årets siste dag er det slike møter jeg tenker på. Møter med mennesker. Både de du treffer ofte, de du treffer for første gang og, som i mitt tilfelle, de du ikke har sett på lang, lang tid.
Det er disse møtene som skaper et liv.
Og det er disse møtene som skaper varige minner – både gode og onde.

På en såkalt «harrytur» mellom kyllingfileter og ribber møtte jeg altså igjen en kar jeg ikke hadde sett på et par tiår. En kar som definitivt har satt et varig spor i livet mitt. Ikke det at jeg går rundt og tenker på akkurat det i det daglige. Men etter et godt håndtrykk, en femminutters hyggelig prat og et «det var utrolig hyggelig å se deg, godt nytt år», har jeg tenkt mye på denne læreren.
Jeg hadde ham i matematikk og samfunnsfag på Tindlund ungdomsskole. Den skolen forlot jeg for godt våren 1985, så det har rent mye vann i Glomma siden jeg lærte om arealer av sylindere og politiske styresett av denne læreren. Men mye av dette kom tilbake etter vårt korte og hektiske møte.
Og det fikk meg til å tenke at denne læreren må ha vært særdeles dyktig i jobben sin når jeg nesten 30 år etter at jeg satt i hans klasserom ennå kan føle den res-pekten han som lærer viste oss mer eller mindre motiverte elever.
At han senere brøt med lærer-yrket og ble datamann på heltid, er en helt annen sak. Hos meg satte han varige spor. Selv om jeg først skjønte det etter mange år.

På årets siste dag skal man gjerne se seg litt i speilet. Og samtidig som vi i kveld mellom champagneskålene skal love dyrt og hellig alt vi skal holde i året som kommer, er det viktig å tenke over hva det var som gjorde 2013 til et godt og interessant år for oss. Og da er jeg tilbake til det jeg startet med: Møtene med mennesker.
En gang i året er jeg på et tredagers møte med sportsledere i Amedias mange avisredaksjoner. Der treffer jeg folk jeg stort sett ser en gang i året – men med et par av dem er kjemien så god at jeg føler at jeg nesten har daglig omgang med dem.
I mai var jeg på russejubileum på Quality. Vi markerte at det var 25 år siden vi eide verden iført rød eller blå kjeledress og skjermlue. Og igjen dukket det opp minner jeg trodde jeg hadde glemt. Og alle minnene var relatert til mennesker. Til møter. Og til de relasjonene vi en gang skapte oss imellom.

Et år i et menneskes liv består heldigvis mer av nye møter enn gamle minner. Det kan være en arbeidskollega, en ny klassekamerat eller et nytt familiemedlem. Og møtene kan skje på de mest merkelige steder. Som da jeg på en pub i Liverpool plutselig havnet i en interessant prat om avisdistribusjon med en sarping som visste mye mer om det enn det jeg gjør. Vi var på felles fotballtur for å se både hans Liverpool og mitt Manchester United, og jeg hadde vel ærlig talt ventet andre samtaleemner enn transport og logistikk over våre «pints of lager».
Men du verden så interessant det var.
På samme tur var også en annen kamerat med. En det er så interessant å diskutere med at vi sjelden rekker det vi skal eller har planlagt. Og temaet kan like godt være Borgars A-lag på 80-tallet som gamle revyviser, svenske sportskommentatorer, lederskap eller Brian Deanes taktikk.
Noe sært. Noe allment. Noe for spesielt interesserte. Men fantastisk morsomt!

Året er omme. Møtet med mennesker fører til både sorg og glede, og det tyngste er definitivt å følge noen man er glad i til den siste hvile. Året som har vært har også gitt noen slike opplevelser. Først og fremst gjennom en avskjed med en god venn og kjernekar som blant mye annet betød enormt mye for en av døtrene mine. Å se hennes fortvilelse, samtidig som du selv er i dyp sorg, var fryktelig tøft.
Men samtidig er det så godt å se hvordan ungdommen tar vare på hverandre, og hvordan de viser sider ved seg selv som varmer et foreldrehjerte – også i blytunge stunder.
Det er livet. Det og!

Møter med nye mennesker er alltid spennende. Men de daglige møtene du har med folk du omgås jevnlig, kan også by på hyggelige overraskelser. Det kan være arbeidskolleger som åpner seg litt, en gammel venn som forteller noe nytt og seg selv – ja, til og med nære familiemedlemmer s om byr på seg selv på en annen måte enn tidligere.
Vi som er så heldige at vi er foreldre opplever også stadig nye sider ved våre barn. For de unge og håpefulle utvikler seg ikke bare i form av at de vokser rent fysisk, men selvfølgelig også i væremåte, interesser og oppførsel. Er du våken for dette og ser dem og lytter til det de har å si, ja, da kan du oppleve at også en samtale med et barn kan være som et nytt møte.
Det gjelder bare å ha tid til å være til stede.

Ved midnatt er 2013 historie. Og 2014 ligger der både ren og ubrukt som mester Prøysen fra Ringsaker ville sagt det. Hva vi gjør med året som ligger foran oss, er helt opp til oss selv.
For selv om mange av oss for eksempel ofte føler oss fortapt i den berømte tidsklemma, har vi alle mulighet til å påvirke det livet vi lever.
Det eneste vi vet sikkert om 2014, er at det vil by på møter med mennesker. Både nye og gamle bekjentskaper vil skapes.
Det er de møtene som skaper et liv.
Og det er de møtene vi lever for.

Godt nytt år, sarpinger!

Verdt å slåss for

Flere interessenter ønsker å bygge boliger i Sarpsborgmarka. Det kommer fram av innspillene Sarpsborg kommune har fått i forbindelse med arbeidet med en ny arealplan. Da planene først ble kjent i januar i år, var det flere som reagerte og ba om at Sarpsborgmarka må vernes mot ytterligere inngrep.

[Bilde 2503464 finnes ikke eller har blitt slettet]Les mer…

Trøblete tastetrykk

[Bilde 2502669 finnes ikke eller har blitt slettet]

Det var uklokt av den profilerte politimannen Kai Andersen å trykke «liker» på stortingsrepresentant Thor Erik Forsbergs provoserende Facebook-innlegg om Fremskrittspartiet.

Les mer…

Utålmodig ordfører

[Bilde 2501155 finnes ikke eller har blitt slettet]

Ordfører Sindre Martinsen-Evje har mistet tålmodigheten med de mange feilene på Sarpsborg torg.

I lørdagens SA ga han klart uttrykk for en misnøye med hvordan rådmann Unni Skaar og hennes administrasjon i rådhuset har taklet de utfordringene det nye torget til rundt 42 millioner kroner har gitt kommunen. I klartekst ber han Skaar rydde opp – og det litt brennkvikt!

Ordføreren sier egentlig det sarpinger flest mener. Vi er skuffet over at den restaureringen av torget som startet så tidlig som 2007 har gitt et resultat der LED-lys ikke virker, maling flasser av og storslåtte informasjonstavler fungerte så dårlig at de etter hvert ble fjernet. Sarpinger flest skjønner ikke at det skal være mulig å få såpass lite igjen for en så betydelig pengesum – og således tror vi Sindre Martinsen-Evje gjør lurt i også å gå ut med dette synet.

Rådmann Unn i Skaar sier til SA at de har to reklamasjonssaker gående: En omhandler LED-lysene og en sittegruppene. Hun innrømmer samtidig at det vil ta tid å først få reklamasjonssakene gjennom kverna og siden utbedre feilene, og ber byens befolkning vise tålmodighet. Hun legger heller ikke skjul på at det kan dukke opp noen nye kostnaden for kommunen. Vi tror sarpinger flest er mer på linje med ordføreren enn rådmannen her: Tålmodigheten er brukt opp. Nå vil vi se at noe skjer – og vi vil at det skal skje snart.

Vi skjønner selvfølgelig at LED-lysene som ligger i bakken kan være et problem som krever både utredning og teknisk innsikt. Men sittegruppene som flasser? Ærlig talt – så vanskelig kan vel ikke det være?
Derfor:Rydd opp!
Og gjør det nå!

Mer spenning i vente

Høyre ble som ventet den store vinneren av valget. Men i tillegg til Fremskrittspartiet trenger Erna Solberg støtte av minst ett parti til, kanskje både Venstre og Kristelig Folkeparti, for å danne en flertallsregjering. Spenningen valgnatten blir dermed avløst av mer spenning: Hvordan skal Erna Solberg bygge en solid politisk plattform på fire partier med til dels store motstridende interesser?
Høyre har skapt store forventninger til nye politiske løsninger. Spørsmålet også høyrefolk stilte seg etter at de positive tallene trillet inn i går kveld er om det er skapt for store forventninger til nye løsninger.

[Bilde 2497685 finnes ikke eller har blitt slettet]Les mer…

Mer spenning i vente

Høyre ble som ventet den store vinneren av valget. Men i tillegg til Fremskrittspartiet trenger Erna Solberg støtte av minst ett parti til, kanskje både Venstre og Kristelig Folkeparti, for å danne en flertallsregjering. Spenningen valgnatten blir dermed avløst av mer spenning: Hvordan skal Erna Solberg bygge en solid politisk plattform på fire partier med til dels store motstridende interesser?
Høyre har skapt store forventninger til nye politiske løsninger. Spørsmålet også høyrefolk stilte seg etter at de positive tallene trillet inn i går kveld er om det er skapt for store forventninger til nye løsninger.

[Bilde 2497685 finnes ikke eller har blitt slettet]Les mer…

På tide at noe skjer

I går startet jobben med å utbedre lyskrysset i Torsbekkdalen. Det er på høy tid.

Altfor lenge – og altfor ofte de siste årene – har nemlig det meget trafikkerte lyskrysset vært uten fungerende lysregulering. I sommer har det blinket gult i mange uker. Det har ført til en rekke irriterte bilister, men først og fremst til mange farlige situasjoner for både kjørende og ikke minst gående.
Det siste er selvfølgelig mest alvorlig. Kommer du fra Follogata på Fritznerbakken-kanten eller fra Hans Nielsen Hauges gate på «bysiden», er det en tålmodighetsprøve av dimensjoner å komme seg over eller ut i Olav Haraldsons gate. Det igjen fører til at bilister tar ufornuftige sjanser, noe som selvfølgelig igjen fører til farlige situasjoner. At det ikke har smelt skikkelig i dette krysset de siste ukene, er egentlig ganske overraskende.

Dette gjaldt bilistene. For de stakkars myke trafikantene i området er det mer eller mindre umulig å få krysset veien. Skoleelever som skal til Lande barneskole eller Kruseløkka ungdomsskole har en mer eller mindre håpløs oppgave. Avisa har blitt fortalt om gående som har valgt å gå opp hele Torsbekkbakken, krysse veien i fotgjengerfeltet i Sykehuskrysset, for deretter å gå ned bakken på motsatt side av veien. Dette er selvfølgelig en helt uakseptabel situasjon.
Statens vegvesen har innrømmet at de sliter med både Sykehuskrysset og krysset nederst i Torsbekkbakken. Vi er også blitt fortalt at det er store utfordringer med å få kryssene til å fungere skikkelig. Dette skyldes blant annet at det er snakk om gamle lyssystem som det kreves mye arbeid for å utbedre.

Dette er forklaringer, men ingen fullgode unnskyldninger. Rett og slett fordi det i 2013 må være mulig å reparere og fikse et lyskryss som ikke fungerer. Og rett og slett fordi det ikke er forsvarlig å la et problem som åpenbart fører til trafikkfarlige situasjoner stå urørt uke etter uke. Dette kalles unnfallenhet – og er faktisk ikke akseptabelt.

Derfor var det på høy tid at arbeidet startet i Torsbekkbakken i går. Så får en bare håpe man finner en varig og god løsning.

Det er ikke mer enn vi bør kunne forlange!

Halvparten mangler

Det meste ligger vel til rette for ungdommen i Norge. Det finnes trolig ikke noe tryggere land å vokse opp i. Og alt tyder på at dagens ungdom vil få enda mer å rutte med enn sine foreldre.

[Bilde 2480569 finnes ikke eller har blitt slettet]Les mer…

Dårlig samvittighet

I disse dager går mange barn inn døra i barnehagen for første gang. Det er en spesiell opplevelse både for liten og stor. For foreldrene er det gjerne både angst, redsel og en dose dårlig samvittighet forbundet med å overlate barnet sitt til de ansatte i barnehagen for første gang.

Dette er en både forståelig og naturlig reaksjon etter at man har gitt barnet sitt den hele og fulle oppmerksomhet nær sagt døgnet rundt fra fødselen av og til det første steget «ut i den store verden».
Ninni Sandvik ved Høgskolen i Østfold er ekspert på hvordan barn under tre år reagerer på det å starte i barnehagen. Hun rister på hodet av diskusjonen som dukker opp med jevne mellomrom om barne-hagers uheldige innvirkning på små barn. Hun mener tvert imot at barn har godt av å leke med jevngamle, og at det ikke er holdepunkter for å si at våre minste tar skade av å være i barnehagen.

Ninni Sandvik er opptatt av at det er kvaliteten på barnehagetilbudet som avgjør hvorvidt barna trives eller ikke. Og det har hun selvfølgelig helt rett i. I barnehager med et godt nok pedagogisk tilbud, gode utearealer og ikke minst nok voksenpersoner vil de fleste barn trives og utvikle seg positivt. I barnehager som preges av det motsatte – av fravær av pedagoger, få voksenpersoner og mindre gode forhold – kan imidlertid det motsatte være tilfelle. Her må de som driver barnehagene virkelig være sitt ansvar bevisst. Vi er ikke sikre på at alle i bransjen alltid har like god samvittighet på dette området.

Apropos samvittighet: Det å ha en dårlig følelse når man slipper barnet sitt av i barnehagen for første gang, er helt naturlig. Paradokset er at også de som velger å holde barnet sitt lenger hjemme, også kan slite med dårlig samvittighet. Da går det på hvorvidt man klarer å stimulere ungen sin godt nok, om man gir han eller hun de rette impulsene og sysselsetter barnet på en måte som gjør at de er klare til å møte verden utenfor husets fire vegger når den tid kommer.

Også det er en helt naturlig reaksjon. Rett og slett fordi vi alle ønsker det beste for barna våre. Men så er det nå en gang slik at det ikke finnes noe fasit på dette området. Det som passer best for et barn, bør ikke nødvendigvis være det riktige for et annet.

Det er jo det som gjør det å være forelder så krevende, interessant, spennende – og ufattelig morsomt.

Selv om det kan gi oss dårlig samvittighet.

«Visund» for folket

Olavsfestivalen vil bruke opp mot 100.000 kroner på å flytte det kommunalt eide vikingskipet «Visund» fra skipets faste tilholdssted i Ullerøy til Tunevannet. Under festivalen neste uke kan publikum få seg en idyllisk tur på innsjøen i en farkost som Olavsdagenes leder Lars Erik Antonsen kaller Sarpsborgs flaggskip.

00.000 kroner er mye penger. Spesielt når Olavsfestivalen som helhet har et totalbudsjett på 1,2 millioner kroner. Likevel mener vi det er fornuftig bruk av midler, rett og slett fordi dette tiltaket er med på å heve festivalen og ikke minst fordi det gjør at folk flest kan få et sterkere forhold til et skip som på mange måter symboliserer Sarpsborgs stolte historie. En historie som i så stor grad som mulig må synliggjøres fram mot det store byjubileet i 2016.

Vikingskipet «Visund» ble ferdigstilt i 1998, og ble finansiert gjennom interregmidler. Den gang var intensjonen blant annet å bruke skipet til undervisning ved leirskolen i Ullerøy og på Olavsdagene. Nå er Olavsfestivalen lagt inn under Olavsdagene – og således er den intensjonen innfridd.

Som alltid er økonomi et kjernespørsmål når det skal avvikles kulturarrangement. Ti dager før Olavsfestivalen starter er det ikke solgt mer enn i overkant av 200 billetter til hovedsatsingen «Olav den heldige og Lykkesverdet». Lars Erik Antonsen mener forhåndssalget er som forventet, og mister ikke nattesøvnen av den grunn. Men samtidig er det budsjettert med 300 tilskuere til hver forestilling. Så er det bare å håpe at sarpingene kjenner sin besøkelsestid og finner familieforestillingen om «Olav den Heldige» så interessant at de legger et besøk til Landeparken inn som en naturlig sommeraktivitet i egen by i tidsrommet 19. til 21. juli. For til sjuende og sist er det publikums interesse – og deres inngangspenger – som avgjør om valget om å flytte «Visund» fra Skjebergkilen til Tunevannet blir en suksess eller en økonomisk belastning.

Uansett er det positivt at Sarpsborgs vikingskip gjøres tilgjengelig for folket på denne måten. Vi gleder oss til å se det flotte skipet seile over den idylliske innsjøen – forhåpentlig i godt sommervær.

Visjon på skinner

[Bilde 2437569 finnes ikke eller har blitt slettet]

Osmund Ueland står i spissen for Glommabanen, en moderne bybane mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Prosjektet vil for mange fortone seg som et luftslott, men ser politikere og byråkrater på en bybane i et langsiktig perspektiv mener vi at man skal ta Uelands bybanevisjon på alvor.

Les mer…
Annonse