I statsbudsjettet for 2010 har regjeringen prioritert 2000 arbeidsmarkedsplasser for de ordinære arbeidsledige mens de 36 000 yrkeshemmede som venter på plass og antallet yrkeshemmede som nærmer seg 90 000 er ikke prioritert. Dette kan man ikke kalle aktiv attføringssatsing, selv om satsingen på kvalifiseringsprogrammet er bra.
Man savner helhetlige attføringstiltak med midler som er øremerket personer som har et stort behov for tett oppfølging og lengre tiltakskjeder.
Det må være et velferdspolitisk mål å starte attføringsarbeidet så tidlig som mulig. Det første målet er å prøve å få satt i gang bedriftsintern attføring så tidlig som mulig i en sykepengeperiode, viss ikke dette er mulig å få til skal yrkesrettet attføring prøves.
Hva går så attføringstiltak ut på, vi kan dele programmet i 3 faser:
Du skal igjennom først et arbeidsevnevurdering program som går over ca. 6 mnd og så deretter kvalifiseringsprogram som kan vare fra 1-2 år og viss ikke dette fører frem må mann vurdere uføretrygd eller arbeid på en vernet bedrift.
Storting og regjering har som oppgave å sørge for at alle mennesker i dette landet som kan og vil få mulighet til å arbeide.
Derfor inngitt Stoltenberg 1 en avtale med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv 2001- dvs. 8 år siden og skiftende regjeringer har tatt initiativ til reformer, bl.a. Nav reformen som alle kjenner til. Så langt er reformen samlet sett en fiasko for så langt har det ikke kommet penger til tiltaksplasser på attføringsbedrifter og arbeidssamvirke.
I følge avgåtte helse Hanssen er forutsetningen for å få innvilget yrkesrettet attføring at brukeren, sammen med Arbeids- og velferdsetaten, kommer fram til en hensiktsmessig plan som kan føre til arbeid som er forenlig med brukerens helsemessige forutsetninger, og som kan gi en varig løsning. Det er ikke noe i veien for å kombinere attføringstiltak med 50 % stilling. Dette forutsetter imidlertid at begge aktivitetene støttes opp om målet med attføringen og en viktig forutsetning fra det offentlige er at det følges opp med penger og det er her det skortet på viljen.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Nav har et budsjett som utgjør 1/3 av statsbudsjettet (ca. 300 milliarder kroner) og er helt uten styring. Helse Hanssen sa takk for seg etter valget og overlot problemene til en arbeidsminister som skal fungere fra til jul. Rottene har en tendens til å forlate den synkende skuta.
Riksrevisjonen godkjente ikke regnskapet for 08 og er også svært kritisk til at Nav gjennom flere år har nedprioritert internkontrollen og at dette også åpner for at flere brukere bevist utnytter dette og misbruker tjenestene til NAV.
Riksrevisjonen skriver bl.a. at regnskapet er så dårlig og mangelfullt at det ikke kan godkjennes, saksbehandlingstiden øker for uførepensjonister, barnebidrag, barnetrygd, foreldrepenger og sykepenger. Riksrevisjonen påpeker også at datasystemene er utviklet for den enkelte etat og kommuniserer dårlig med hverandre og dette kan føre til at saksbehandlingen blir forsinket, feil i utregninger og utbetalinger. Etaten sin egen målsetning på 4 mnd for å fatte et vedtak f.eks. i uføresaker tar i realiteten 5,7 mnd.
Data systemene er ca. 30 år gamle og er modne for utskiftninger slik at dette kan samkjøres i de forskjellige etatene.
I en rekke tilfeller av feilutbetalinger er det ca. 9,8 millioner feilaktig utbetalt i sykepenger i 500 saker og dette tror jeg bare er toppen av et isfjell.
Fungerende arbeidsminister sier hun har full tillit til Nav-direktør Tor Saglie, kanskje det blir for dyrt å sparke mannen. Det som er det verste er at direktøren skyver ansvaret nedover i rekkene istedenfor å ta ansvar selv, dette tyder også på elendig leder egenskaper.
Jeg finner det meget kritikk verdi og sette inn en vikar som statsråd for en etat som har fått en knusende dom fra Riksrevisoren. Jeg mener Hanssen burde fortsatt i stillingen intill en permanent statsråd var på plass.
Arbeids-og inkluderingsdepartementet har også opplyst at Nav-reformen ikke vil være fullført i 2010 og det er vel helt i det blå når den er fullført.
Denne reformen igangsatt av helse Hanssen har vær en skandale fra dag en!
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Fattige i Norge står på Ligningskontoret og gråter fordi de så gjerne skulle bidra i felleskassa. De skammer seg over at de at den skatten de betaler inn i løpet av året får de igjen, de mener at skattekontoret ikke skal fungere som en sparegris. Milliardærene jamrer seg over et høyt skattetrykk. De burde jammen betale skatten med glede og stille solidarisk med de som lite har.
Fattigdommen regnes ut fra hva som trengs for å leve et anstendig liv sammenlignet med resten av befolkningen og blir regnet ut etter medianinntekten (midttall-midtverdi).
Det blir regnet med at 3-8 % av befolkningen (13000-35000 personer) regnes som fattige avhengi av hvilken definisjon en bruker. Viss vi bruker EU-definisjonen er grensen for en enslig person kr. 149 000, OECD er grensen kr. 103 000,-. Gjennomsnitt minstepensjon var i perioden 05-07 ca. kr. 114 000.
Norske barn som lever under fattigdomsgrensa er ca. 8 % (85000 barn) og av disse er det 32000 som er barn av eneforsørgere.
SIFO-Statens Institusjon for Forbruksforskning anslår at en voksen person bør klare seg på kr. 7200 i mnd + boutgifter. I flere kommuner er støtteordningene kr. 1000-2000 lavere en dette og derfor er det viktig at det snarest blir innført like støtteordninger i hele landet. Personer som lever i absolutt fattigdom mangler tilgang på grunnleggende basisbehov som mat, klær, et sted å bo og tilgang til grunnutdanning.
Fattighuset er åpent for alle, men barn får ikke lov å hente mat alene unntatt barn son bor alene på asylmottak, og de anslår at ca. 400 personer må stille seg i matkø hver fredag også Frelsesarmeen har merket en markant økning av matutdeling over hele landet.
Da blir det et stort paradoks at så mange sutrer og klager, truer også med å flytte fra landet på grunn av et høyt skattetrykk, mens de fattige ringer Ligningskontoret og gråter over at de er null skatteytere. For disse menneskene får mindre selvfølelse ved at de er null skatteytere.
Jeg syntes millionærene bør skamme seg og gå inn i sitt lønnekammer å tenke seg om før de syter.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Grensehandlere i Sverige gleder seg over at regjeringen i Norge vil øke avgiftene på alkohol, tobakk og søtsaker.

Vel, om alle sluttet å røyke ,å levde i gjennomsnitt 10 år lengre. Ville staten ha fått store økonomiske utgifter i pensjonsutbetalinger, i tillegg til eldrebølgen.
Tapet av ,avgiftsinntektene blir jo da belastet ikkerøkerene.
, Ikke bra!

Røykpakker legges under disken, ute av syne for allmennheten. Lettere for de unge å kjøpe GHB, og extasy

Synderne, eller de heldige, er de som er bosatt på det smale Østland. Som er så heldige å få både røyk, og dram , for halve prisen, etter en halvtimes kjøretur.

Det er vel bedre å gå litt ned på literprisen, en at systembolaget og spritsmuglerene skal øke kundekretsen..

Vi såkalte harry turistene, bidrar i hvertfall til flere arbeidsplasser over kjølen. Samt avgår ved døden ,langt fortere etter at vi har oppnådd pensjonsrettigheter , og således ikke blir en belastning for kommunenes anstrengte økonomi..

Krf. utformet et 15 punkts forslag til løsning fattigdoms problemet med en kostnadsramme på kr 2,7 milliarder føre valget. Det var et forslag som i utgangspunktet virket som et godt arbeidsforslag. Karin Andersen SV kjemper en fortvilet kamp innad i den R/G plattformen når det gode forslag til løsninger, men vinner kanskje ikke gehør. Det budsjett forslaget plattformen har kommet med når det gjelder fattigdoms problemet er ikke noe å rope høyt om. Her er forslaget så da kan dere bedømme selv:
Fattigdom – Handlingsplan mot fattigdom
Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettene for 2008 og 2009. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 en videre økning av den særlige innsatsen mot fattigdom med 1 028,6 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet med 209 millioner kroner i 2010 som følge av at tilbudet blir tilgjengelig for stadig flere. Det foreslås bevilget 17 millioner kroner for å styrke tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet. Regjeringen foreslår å bevilge 178 millioner kroner til gratis leksehjelp, og 58 millioner kroner til tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring. Utgiftene til bostøtte økes netto med 427 millioner kroner, som følge av omleggingen og utvidelsen av ordningen fra 1. juli 2009. Av 150 millioner kroner til sluttføringen av satsingen i Opptrappingsplan for rusfeltet vil 124 millioner kroner være tiltak som inngår i en samlet innsats mot fattigdom. Regjeringen foreslår å styrke lavterskeltilbud for rettshjelpssøkende med 5 millioner kroner. Fylkesmannens bevilgning økes med 10,5 millioner kroner som følge av at tilsynsansvaret utvides til også å omfatte tilsyn med økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram/ kvalifiseringsstønad. Med Regjeringens forslag til 2010-budsjett er de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom økt med 3,9 milliarder kroner i årene 2006-2010 ut over det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem, Østfold Fylkesting

Føre valget i 2005 gikk Stoltenberg og Hanssen ut og proklamerte at avgift på sykdom var en uting og at den skulle kuttes ned til minimum. Siden har egenandelene på sykdom økt hvert år, men nå kalles det for prisjustering. Årets budsjett forslag fra de R/G er heller ikke noe unntak og her er forslaget så kan jo dere bedømme det selv:
Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, blant annet lege- og psykologhjelp, fysioterapi, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling.
Refusjon av legemidler på blå resept er den største posten på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Samlet betales om lag 2/3 av legemiddelutgiftene gjennom blåreseptordningen av helseforetakene og av folketrygden. Folketrygdens utgifter til refusjon for legemidler var om lag 7,3 mrd. kroner i 2008. På bakgrunn av utviklingen på området hittil i år, ser utgiftsnivået ut til å holde seg relativt stabilt fra 2008 til 2009. Det forventes imidlertid at utgiftene vil øke til knapt 8 mrd. kroner i 2010. Det er lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. fra 2009 til 2010.
I 2008 ble det utstedt 879 000 frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler ved legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling (egenandelstak 1). Folketrygdens utgifter til ordningen var i overkant av 3,3 mrd. kroner i 2008, en økning på om lag 70 mill. kroner fra 2007.
Det foreslås å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 år til 16 år fra 1. januar 2010. Samtidig foreslås det å frita alle brukere for betaling av egenandeler ved voldtektsmottak og å innlemme visse typer medisinsk forbruksmateriell i blåreseptordningen fra 1. januar 2010.
Det foreslås å innføre automatisk frikort i 2010. Dette medfører at den enkelte bruker vil få tilsendt frikort når egenandelstak 1 er nådd. Dette fører til at flere brukere vil få oppfylt sine refusjonsrettigheter.
For 2010 foreslås det at egenandeler under egenandelstak 1 oppjusteres med om lag 4,0 pst. Dette gjelder imidlertid ikke maksimal egenandel på blå resept, som foreslås beholdt uendret på 520 kroner, mens den prosentvise egenandelen på blå reseptekspedisjoner oppjusteres fra 36 pst. til 38 pst. Forslaget innebærer at egenandelsjusteringene på pasienttransport og blå resept trer i kraft fra 1. januar 2010. Øvrige egenandeler som omfattes av tak 1, legehjelp, poliklinikk og psykologhjelp, foreslås oppjustert med om lag 4,0 pst. fra 1. juli 2010.
Det foreslås videre at beløpsgrensen for frikort for egenandelstak 1 heves fra 1 780 kroner til 1 840 kroner fra 1. januar 2010. I sin helhet innebærer budsjettforslaget en nominell reduksjon i brukernes samlede egenbetaling med om lag 155 mill. kroner, knyttet til ovennevnte tjenester.
Det foreslås bevilget 22 053,4 mill. kroner under programområde 30 Stønad ved helsetjenester i 2010, som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 455,7 mill. kroner, eller 2,1 pst.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Under valgkampen ble fattigdomsproblemet svært aktuelt da det ble klart at problemet har vokst under de R/G, men i regjeringens politiske plattform kan en ikke se spor av prioritering.
Jeg mener en må innføre statlig minstenorm for sosialhjelpssatser, og få det inn i en forskrift at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenom sosialhjelpen.
Ingen skal ha mindre igjen pr. mnd enn kr. 9000,- pr. person for enslige når husleie og strøm er trukket ifra og kr. 8000 ved samboerskap/ektefelle og et tilegg for hvert barn.
Foreldrebetalingen i barnehage/SFO forsterkes ved at forsørgere med inntekt under 2G maks skal betale 40 % av gjeldene makstakst.
Økt engangsstønad ved fødsel vil være et målrettet tiltak for å bedre familie økonomien for barnefamilier med svak økonomi.
Det pågår et arbeid for å utvikle et gratis, kreditorfinsansiert lavterskel rådgivingstilbud til personer som sliter med gjeldsproblemer, eller vil forebygge dette. Det må også bli mulighet til å få gratis advokathjelp intill 20 timer slik at det er mulig å få juridisk hjelp, dette kan da være et suplemang til det lovpålagte ansvaret kommunene har for å tilby gjeldsrådgiving.
Økte inntektsgrenser for ordningen med fri rettshjelp vil forsterke rettssikkerheten. Inntektsgrensen for fri rettshjelp for enslige bør ligge på ca. kr 255 000.
Fra 1. januar 2010 blir det endringer i inkassokostnadene, som har som formål å styrke stillingen til gjeldsoffere.
For vanlige forbrukere vil inkassokostnadene bli redusert med mellom 20 og 50 %, avhengi av hvor stort kravet er.
F.eks. et krav på kr. 2500 blir kostnadene redusert fra kr. 1180 til kr. 590 og det skal også ta 14 dg lenger før den makstaksten trer i kraft.
Dette alene vil ikke kunne gjøre hverdagen lettere men det vil hjelpe noe slik at forbrukeren kan få det litt lettere å komme ut av uføre.
Disse forslagen mener jeg, viss det er politisk vilje til det, kan igangsettes fra 1. januar 2010.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Jeg kan ikke begripe hvorfor potet norge skal drive på med utdeling av fredspriser i eninga, blir det mindre krig av det da eller ? har vel ikke sett så mye til det. Jagland fikk vel Obama som vinner bare for at han skulle komme til Norge på besøk, eller`s hadde vi vel aldrig fått Obama hit uten noe sånt tull. Nei bruk heller de millionene det koster og få han hit og alt sikkerhets oppstyret rundt alt , og ikke minst fredsprisen som og kun er pengeutdeling på de eldre .

ULV OG SAU – SKAMMENS KONFLIKT
Mange tusen norske sauer lider, de blir skambitt av rovdyr, blir syke eller skades på annen måte, fordi bøndene ikke fører tilsyn med sauene sine. De sier at tilsyn blir for dyrt. Får du lyst på fårikål, sau og lammestek når du vet om denne dyretragedien ?
Etter dyrevernsloven er det lovlig å ha sau på utmark om sommeren, men eieren skal sørge for at dyrene får forsvarlig stell. De syke eller skadde dyrene skal ha behandling eller bli avlivet. I dette landet er det Senterpartiet (Bondepartiet) som styrer landbruket, det virker som om de overser dette problemet. Loven blir ikke fulgt. Over 90 % av alle erstattede sauer, erstattes på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger hos Fylkesmannen, det betyr at det er dokumentert at rovdyr er tapsårsaken.
Hvorfor har vi i Norge så stor konflikt mellom sauebønder og ulv ? Er dette fenomenet drevet av subsidier og erstatning for sau tatt av ulv ? Når 140.000 sau og lam går tapt på utmarksbeite hvert år, burde det si litt om denne konflikten og bøndenes uansvarlighet. Dette er en uverdig og en skammelig statistikk for bøndene og regjeringen i Norge.
Har sauebøndene og landbruksnæringen skapt et ufordelaktig bilde av ulven, slik at folk ikke skal reagere på den dyretragedien som finner sted hvert år. Antagelig finnes det ingen bevis for at ulv har angrepet mennesker, ulven skyr mennesker som pesten.
Hvor er dyrevernet og myndighetene i denne sak, hvor er de private dyrevernsorganisasjonene ?
Av de rundt 140 000 sauene som går tapt på beite hvert år, blir omtrent 40 000 tatt av rovdyr. Svært lite fokus blir rettet mot de 100 000 sauene som dør av andre årsaker enn rovdyr. Disse dødsårsakene er sykdommer, giftige planter, ryggvelt, drukninger i myrer, påkjørsler, ulykker med mer.
I løpet av beitesessongen ble det utbetalt full erstatning for 31 515 sau og lam som tatt av fredet rovvilt. Av disse sauene var det 2 049 som var dokumentert tatt av rovvilt noe som tilsvarer 6,5 prosent.
Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene er for 2008:
· Bjørn: 688 dokumentert og erstattet / 5312 erstattet
· Jerv: 461 dokumentert og erstattet / 10 375 erstattet
· Gaupe: 601 dokumentert og erstattet / 9876 erstattet
· Ulv: 89 dokumentert og erstattet / 380 erstattet
· Kongeørn: 128 dokumentert og erstattet / 946 erstattet
· Fredet rovvilt: 82 dokumentert og erstattet / 4626 erstattet
Mange andre land har både sau og rovdyr og har mye mindre problemer med dette enn vi har i Norge. Det er mange forebyggende tiltak som har vist seg å fungere, og ved å prøve ut slike tiltak vil man finne løsninger som gjør det mulig å ha både sau og rovvilt i Norge. Slike tiltak kan være flytting av sau, avkorting av beiteperioden i utmark, rovdyrsikker inngjerding, gjeting, bruk av vokterhund.
Ser man på tap- og erstatningstallene fra 2000 til 2008 oppdager man noen interessante trender. Det er nemlig ingen sammenheng mellom økning i erstatninger og antall sau og lam som blir dokumentert tap. Hvis det foreligger en økning i antall faktiske tap som kvalifiserer til økt erstatning, bør dette også reflekteres i antall dokumenterte tap. Men dette er ikke tilfelle, man kan spørre seg om dette ikke heller er en sammenheng mellom hvor høyt sauebøndene roper om en blodig beitesesong og hvor lett dette blir å få erstatning. Gjennom mange år har det vært satset mer på erstatning enn på forebyggende tiltak. Derved har det ikke vert mulig å få begrenset tapene nevneverdig
Dersom menneskene viser respekt for naturen, krever de ikke å reservere den for mennesker og menneskets husdyr. Hvis menneskene ønsker husdyr, må de derfor respektere både naturen og sine tamme husdyr såpass at de en gang for alle forlater ideen om at sauer og andre dyr uten tilsyn skal kunne slippes ut på beite. Slik det er i dag burde enhver se dette dyreplageriet og ikke lukke øynene for denne dyretragedien som skjer hvert år. SA og andre media har også et ansvar med å opplyse folk om denne dyretragedien, men de også lukker øynene og glimrer med sitt fravær. Jeg håper nå at Frp tar opp dette på Stortinget, slik at denne årlige grufulle dyretragedien med statens velsignelse kan få en slutt.
Hallvard Ottersen

De R/G har skrevet en avhaldning på 81 sider som er så uforpliktende at det er lite å bli imponert over. Den politiske plattformen har gått fra rødgrønt til et stort sosialdemokrati.
Begår SV politisk selvmord ved å undertegne plattformen?
Plattformen feier veldig mange problemer under teppet og det er familien, helse-og eldreomsorgen som er de store taperne i dette dokumentet.
På helse og omsorg sektor vil det skje lite. Hva med organiseringen av sykehussektoren som har blitt over byråkratisert?
Asylpolitikken kan det se ut til at den blir mer restriktiv men det står igjen å se.
Familiene er de store taperne i og med at regjeringen ikke har klart å komme fram til en mer forpliktende politikk når det gjelder fattig dom og gjeldsproblemer, ikke økning av sosialsatsene og tar i fra familiene valgmuligheten når det gjelder kontantstøtten.
Hva med politi etaten, som har med trygghet i hverdagen, vil lensmanns kontorene bli styrket i nærmiljøet? Jeg tror ikke det.
Jeg tror at den R/G regjeringen sprekker etter valget i 2011.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Norske politikere elsker å fremheve at Norge topper internasjonale levekårslister. Statsministeren er den blant de politikere som har vist til internasjonale rangeringer som FNs indeks for menneskelig utvikling.
FNs liste bygger på opplysninger om levealder, nasjonalinntekt pr. innbygger, lesekyndighet og skolegang.
Listen sier derimot ingenting om hva som man lærer på skolen og tar heller ikke hensyn til boforhold eller fordeling av nasjonalinntekten for innbyggerne. Heller ikke at ventelistene på sykehusene blir lengre, pasientene må nå vente 4 dg lenger på å komme inn på sykehuset enn i fjor, fattigdommen stiger, det er verre å være fattig i et rikt land enn i et fattig land fordi fokuset blir satt på fattigdommen i et fattig land i forhold til et rikt land. Det blir flere bostedløse i Norge, mangler sykehjemsplasser osv. som ikke indeksen fanger opp.
Rangeringen av land skiller bare mellom topp og bunn, men egner seg ikke til å rangere landene som ligger nær hverandre på listen.
Det er derfor helt meningsløst å bruke indeksen til å skille Norge fra andre rike land, mener professor Kalle Moene.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting