EU motstanderne hevder hele tiden at vi må opprettholde selvrådigheten ovenfor EU og at den til nød kan ivaretas ved EØS avtalen. Dvs. vi er økonomiske medlemmer men må sitte på gangen når EU parlamentet vedtar nye direktiver som Norge må akseptere.
Vi har ingen politisk innflytelse når det gjelder EU. Norge er pr. i dag blant EU landene som betaler høyest medlemskontingent men uten politisk innflytelse.
Jeg kan fort nevne 2 eks. på at vi ikke har selvrådighet selv med en EØS avtale:
En alvorlig syk mann på Longyearbyen måtte vente i 24 t på luftambulanse på lufthavnen fordi fly mannskapet hadde kommet så langt ut i vakta at de bare var igjen 5 t av vakta og flyturen T/R Norge ville tatt 7 t da sier EU direktivet at pasienten må vente til neste mannskap er på plass. Da det nye mannskapet var på plass ble det tykk tåke slik at de ikke kunne fly før etter 12 T.
Jeg kan også nevne vann direktivet som sier at alle hustander samme hvor i utkantstrøket du bor må bygge renseanlegg for vann og kloakk. Dette vil påføre huseiere en kostnad på ca. 150 000.
Dette er vi også pålagt av EU uten at vi kunne påvirke vedtaket politisk.
La oss nå ta til fornuften og gjøre som Island.
Jan A Falla
VPP

Krekar saken.
Det finnes nok av onde mennesker, despoter og maktmennesker som er villige til å ta alle midler i bruk for å fremme sin sak eller ideologi. Vi kan ikke være så naive at vi ikke innser at av og til må nasjoner og samfunn implementere tiltak og lovverk for å kunne håndtere dette på en fornuftig måte. Mens mange land har innført lovverk ”antiterror lover” spesielt innrettet til å kunne håndtere folk som Krekar har den Norske regjeringen unnlatt å ta dette på alvor. Når regjeringen fortsatt mangler verktøyene 8 år etter 9/11 kan ansvaret vanskelig plasseres noe annet sted enn hos regjeringen selv. Man har tvert imot fokusert på å kritisere andre regjeringers håndtering av terrorister, med fokus på terroristenes rettsikkerhet. Kritikken rammer ikke bare Arbeiderpartiet, men også foregående regjering. Det er selvsagt helt uakseptabelt for det norske folk at personer som Krekar uhindret skal kunne drive sin virksomhet fra Norge, beskyttet av det norske rettsvesen og lovverk. Vi kan rett og slett ikke være bekjent av at Krekar går fritt rundt i det Norske samfunnet, at han fortsetter sin Jihad virksomhet fra leiligheten på Tøyen.

Signaleffekten er dessuten svært negativ; er du terrorist, eller krigsforbryter; kom deg til Norge, der får du både tak over hodet, penger, gratis advokat, og tilslutt statsborgerskap. På toppen av alt kan du fortsette din terrorvirksomhet i fred mens den Norske regjeringen er mest opptatt av å ivareta din rettsikkerhet. Det høres utrolig ut, men slik fungerer det altså i dagens Norge med AP ved roret.

Vil også minne om at Norge og Nato kjemper i Afghanistan, med lidelser og tap både for sivilbefolkning og egne soldater på grunn av folk med ideologi tilsvarende Krekar.

Vi kan ikke la ønsket om toleranse og rettsikkerhet utvikle seg til overbærenhet med terror, hat, undertrykkelse og intoleranse.

Islam som politisk ideologi.
Jeg støtter 100% religionsfrihet, man kan tro hva man vil såfremt det ikke rammer andres rettigheter og friheter, jeg er tilhenger av at Staten skal være nøytral og likebehande religioner. men tro er en personlig sak og ikke egnet som politisk ideologi. Jeg støtter til og med islamske skoler forutsatt at man har garantier for likebehandling av kjønnene, og respekt for Norske lover, regler og læreplaner. Men når man kommer til politisk Islam, eller Islam som politisk ideologi forholder det seg annerledes. Gjennom å møte det politiserte islam med en misforstått til givende forståelse gjør våre politikere og samfunnsvitere en fatal feil. De mangler tydeligvis evnen til å forsvare fundamentale prinsipper i vårt eget dyrebare vestlige samfunn, et samfunn med rettigheter og plikter oppnådd gjennom århundrer med kamp for nettopp ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, økonomisk og politisk frihet. Politisk Islam som ideologi viser at den utfordrer, og er en trussel mot de fleste av disse verdiene. Det naturlige for oss i møte med slike holdninger vil være å fortsette denne kampen i møte med for oss nye dogmer, tabuer og religiøst betingede angrep på enkeltmenneskers frihet.

Våre politikere er åpenbart ute av stand til å forsvare enkeltmennesker og samfunn mot religiøs og kulturell undertrykkelse, ikke minst av kvinner. Ute av stand til å verne om menneskeretter i møte med middelalderske religiøse dogmer, tvert i mot klare til å gjøre knefall for disse. Ikke bare er man redde for debatten, man ønsker ingen debatt i det hele tatt. I den grad noen tør å kritisere det politiske konsensus møter man dette ved å dele ut dårlig skjulte rasismestempler, FrP er rasister, den jevne norske mann og kvinne er rasister, velgerne er rasister.

Vi snakker her om en ”religion” som i sitt uttrykk og praksis beveger seg langt inn på den politiske, samfunnsregulerende arena. En religion med egne lover som griper inn i alle livets aspekter, også det som normalt ligger under staten og den lovgivende makt. En universell lov som binder muslimer til en religiøs kode uavhengig av hvor i verden de måtte befinne seg, denne loven er ”guds ord” og derav overordnet verdslig lov.

Kontrasten til våre vestlige demokratier er slående. Vår frihet, våre rettigheter og vårt tolerante samfunn hviler på lover og forordninger som er definert av verdslige snarere en religiøse institusjoner. I land hvor religionen inntar en styrende form som i de fleste muslimske land har menneskerettigheter, individuelle rettigheter, ytringsfrihet og religionsfrihet svært dårlige kår.

Som en kommentar til sin nakenbildeopptreden i ELLE sa Synnøve Skarbø til Dagbladet at Jenter bør bli flinkere til å lovprise seg selv.Det har hun rett i, men er nakenbildeopptredener måten å gjøre det på?

Å tørre å hoppe fra ti-meteren er en langt større og bedre måte å lovprise seg selv på. Det er det også å tørre å klatre opp en bratt fjellvegg, ta en av hovedrollene i en skolerevy eller ikle seg den fineste kjolen man har og føle seg fin, selv om man ikke er like tynn som andre vil ha oss til å være. Da lovpriser man seg selv på sine egne premisser og ikke på andres. Da setter man seg høyere mål for seg selv enn bare å være pen. Da tør man å være den man er og heller se på kroppen sin som en mulighet enn som en begrensning.

I dag utsettes jenter for et massivt press fra reklame, film, internett, TV og moteblader om å være slanke, pene og søte. Dette er svært begrensende kategorier som gjør at mange jenter er mer opptatt av sin egen vekt enn å nå drømmene sine. Nakenbildeserier som de ELLE kjører er med og bygger opp under dette presset. Jeg synes det er skuffende at de eneste grensene ELLE utfordrer leserne sine til å krysse handler om hvor mye energi vi skal bruke på vårt eget utseende. Ønsker ELLE derimot at jenter også skal være tøffe, smarte, morsomme, kreative, sterke, sunne og ikke bare pene burde de vært mer kritiske til den rollen de selv tar. Da burde de viet forsidene sine til jenter som virkelig utfordrer seg selv.

Mali Steiro Tronsmoen
Leder i Sosialistisk Ungdom

V og KRF har inngått en avtale med de R/G om verdighetsgaranti i eldreomsorgen.
Dette politiske manifestet tar ikke hensyn til hva som er brukernes behov og det er heller ikke tatt hensyn til eldre psykisk syke og vi vil derfor få en kald og byråkratisk eldreomsorg her i landet.
Det burde være fastlegen, sammen med den eldre/pårørende som sammen fyller ut et spørre skjema om hvilken omsorg personen trenger og at eldreombudet i kommunen fulgte dette opp ovenfor kommunen.
Trygghet, verdighet og omsorg i hverdagen må stå sentralt og at det er de eldre som legger føringen i hvordan dette skal fungere.

Dette er forslaget fra V/KRF:

Til Stortinget
Bakgrunn
Eldre mennesker opplever å ikke få plass på sykehjem eller få andre omsorgstjenester når de trenger det. Fylkeslegen i Oslo og Akershus advarer om at det nå går i retning av at eldre blir mer og mer syke før de får hjelp, og at deler av eldreomsorgen er uverdig. En kartlegging av alle sykehjem i Oslo og Akershus i 2006 tyder på at terskelen for å få plass på sykehjem er stigende, og at hjemmeboende eldre blir stadig sykere uten å få nok hjelp i hjemmet.
Det er av stor betydning hvor omsorgen gis. De sykeste eldre og demente må få tilbud om sykehjemsplass med kvalifisert behandling og pleie, der er det best tilrettelagt, også gjennom lovverket.
Videre synker liggetiden på sykehus, og antallet svingdørpasienter øker. Det er grunn til å tro at dette særlig rammer eldre mennesker som trenger lengre tid på å komme seg etter sykdom eller skade. Opphoping av utskrivingsklare pasienter på sykehus, fordi det ikke er plass på sykehjemmene, er uverdig for den enkelte, og det er dårlig samfunnsøkonomi å pleie utskrivingsklare pasienter på sykehus.
Det avdekkes at mellom 20 og 50 pst. av beboere i sykehjem er underernært, jf. handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011.
Statens helsetilsyn avdekker i sine tilsyn med sykehjem at det er tilfeller der eldre mennesker ikke får stå opp før klokken 12 på formiddagen.
Eldre mennesker på sykehjem har ifølge SINTEF i snitt mer enn seks behandlingstrengende diagnoser hver. Statens helsetilsyn avdekker i sine tilsyn manglende rutiner for medisineringen til eldre på sykehjem.
Sosial- og helsedirektoratet vurderte i 2005 at svært mange kommuner har for lav legedekning i sykehjem til å innfri de krav direktoratet stiller til god kvalitet. På norske sykehus er det 1 lege for 2 pasienter. På norske sykehjem er det 1 lege for 180 pasienter. Det er mye som er bra i eldreomsorgen i Norge, og mange ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør en flott innsats. Dessverre er likevel ikke alle sikret de omsorgstjenestene de har behov for. Dette viser at det er behov for å gi rettigheter til de eldre. Eldre mennesker skal sikres verdig omsorg og være trygge på å få dekket sine grunnleggende behov.
Forslagsstillerne foreslår innføring av en verdighetsgaranti i eldreomsorgen. Garantien bør inneholde følgende punkter:
• 1. Alle eldre skal tilbys en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes behov og medisinske tilstand.
Antall eldre stiger, og mange har god helse og store ressurser. De fleste klarer seg selv og bor i egen bolig. Etter hvert som hjelpebehovet øker, må det ut fra individuelle vurderinger tilrettelegges for enten enkeltvise eller kombinasjoner av omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, omsorgslønn til pårørende, omsorgsbolig med heldøgns bemanning, avlastningsopphold, korttidsopphold og langtidsopphold på sykehjem. Det er viktig at utmålingen av omsorgstjenester også gjøres med tanke på å forebygge ytterligere svekkelse av helsen. Man skal ikke måtte være døende før man får plass på sykehjem.
Det er videre et stort behov for korttidsplasser og rehabiliteringsplasser på sykehjem for å sikre en forsvarlig overgang til pasientens eget hjem etter sykehusopphold.
Alle skal tilbys en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes behov og medisinske tilstand. Kommunene må i sine planer legge opp til å sikre sykehjemmenes stilling og sørge for at det er et tilstrekkelig antall korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og langtidsplasser. I fremtiden vil stadig mer avansert medisinsk behandling skje i kommunene. Det forutsetter et godt samarbeid mellom kommunene og sykehusene, blant annet med ambulante team for å sikre at spesialisert kompetanse blir spredt ut til kommunene. Videre forutsetter avansert medisinsk behandling i kommunene et godt og helhetlig omsorgstilbud bestående av hjemmebasert omsorg, omsorgsboliger med heldøgns bemanning og sykehjem. Det må ikke ensidig satses på omsorgsboliger, slik at det oppstår mangel på sykehjemsplasser. Et helhetlig omsorgstilbud vil forutsette fleksible løsninger for hvor eldre mennesker skal motta omsorg, og dermed hvilket omfang av tjenester de skal motta. Samtidig må det satses på kompetanseheving for å sikre god kvalitet på behandling og pleie.
• 2. Ingen skal oppleve underernæring. Alle skal få nødvendig hjelp til måltider.
Mat og ernæring er en viktig del av omsorgstjenestens virksomhet. Gode mattilbud og kostholdsveiledning er viktig både av forebyggings- og behandlingshensyn, blant annet for å styrke immunforsvar, sikre sårtilheling og trivsel.
• 3. Alle skal ha rett til et mest mulig normalt liv, med en normal døgnrytme og nødvendig hjelp til personlig hygiene.
Alle skal ha rett til et mest mulig normalt liv, med en normal døgnrytme og nødvendig hjelp til personlig hygiene. Brukermedvirkningen må styrkes ytterligere, og det inkluderer de pårørende.
• 4. Alle som ønsker det, skal få delta på dag- eller aktivitetstilbud.
Tilhørighet og mening med livet knyttes i stor grad opp til samvær med andre. I en slik sammenheng spiller eldresentrene en stor og sentral rolle. Oppsøkende virksomhet for å fange opp isolerte eldre, helseopplysning, stimulere til bedre kosthold og fysisk aktivitet, røykeavvenning, drive sosiale aktiviteter som forebygger isolasjon, etablere sosionomtjenesteveiledning om trygderettigheter og arv mv., generere og koordinere frivillig innsats, er blant oppgaver som eldresentrene med tilhørende koordinatorer kan fylle. Det vil gi eldre mennesker mulighet til å treffe andre, og tjenestene som eldresentrene kan levere kan ha forebyggende effekt. Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen er eldresentrene det største forebyggingstiltaket blant eldre mennesker. På samme måte som at arbeid er viktig for den enkelte, er det viktig at eldre mennesker har et tilbud av sosial og kulturell karakter i hverdagen.
Alle kommuner skal ha dag- eller aktivitetstilbud, gjerne i form av eldresentre, i egen kommune eller i interkommunalt samarbeid der det er naturlig.
Forebyggende helsearbeid blant eldre må prioriteres, både for å styrke de eldres livskvalitet, men også for å holde kostnadene knyttet til helse- og omsorgstjenester lave, og dermed dempe behovet for helse- og omsorgspersonell.
• 5. Alle demente mennesker som har behov for å bo på atskilte demensenheter, skal få tilbud om dette.
En dement person får ikke verdig omsorg selv med 14 besøk fra hjemmesykepleien, dersom den demente trenger 24 timers tilsyn, i tilrettelagte og skjermede omgivelser. Alle demente personer som har behov for å bo i adskilte demensenheter, skal få tilbud om dette.
• 6. Alle skal få rett medisin. Foreskrivingen av legemidler må samordnes for å hindre feil.
Bivirkninger av medisiner kan komme som følge av endring i kosthold, eller at noen medisiner virker mot hverandre. Ved for mye medisin kan eldre mennesker bli forvirret, urolige, få nedsatt allmenntilstand mv. Dette kan for eksempel forveksles med demens, og eldre mennesker kan dermed bli feilmedisinert over lang tid uten at dette oppdages. Det er uverdig. Det er derfor nødvendig med fokus på medisineringen. Foreskrivingen av legemidler må samordnes for å hindre feil.
• 7. Alle som bor på sykehjem, skal følges opp av faste sykehjemsleger med spesialisering i allmennmedisin eller geriatri.
Kontinuitet i kontakten mellom pasient og lege er av stor betydning for å sikre god kvalitet på behandlingen, dette kan blant annet forebygge sykehusinnleggelser. Leger på sykehjem må ha gode kunnskaper om hvordan sykdom hos eldre arter seg. En infeksjon hos en gammel dame kan gi helt andre symptomer enn hos en ung dame. Alle som bor på sykehjem, skal følges opp av faste sykehjemsleger med spesialisering i allmennmedisin eller geriatri. Videre må det sikres gode rotasjonsordninger med geriatriske avdelinger på sykehus, og videre satsing på ambulante geriatriske team for å sikre spredning av kompetanse.
• 8. Alle eldre på sykehjem som ønsker det, skal få enerom.
Eneromsdekningen på sykehjem er nå 95 pst. Videre utbygging av sykehjem må ha som målsetting å øke eneromsdekningen. Alle eldre på sykehjem bør få enerom dersom de ønsker det.
• 9. Alle som ønsker det, skal få samtale om eksistensielle spørsmål med fagpersonell fra egne samtaleteam i kommunene.
Eldre mennesker kan oppleve eksistensielle utfordringer eller kriser, og kanskje burde kommuners kriseberedskap også gjelde eldre, selv om det ikke har skjedd en ulykke eller akutt krise. Alle som ønsker det, skal få samtale om eksistensielle spørsmål med fagpersonell fra egne samtaleteam i kommunene. Disse bør bestå av helsepersonell som sykepleier, psykolog, vernepleier, sosionom, lege, prest/diakon, frivillige, pensjonister, m.fl. Verdig omsorg handler også om å sikre de eldres ikke-materielle behov. Samtaleteam bør etableres i kombinasjon med etiske komiteer på sykehjemmene eller etiske råd i kommunene. I Larvik kommune er det nå vedtatt at det skal etableres etisk råd for omsorgssektoren. Rådet skal bestå av fem til åtte personer, først og fremst lekfolk, men også fagfolk. I møte mellom ansatte, brukere og pårørende innen pleie og omsorg i Larvik er det et stort behov for etiske refleksjoner. Medieoppslag den siste tiden bekrefter at omsorgssektoren er en kompleks arbeidsplass med mange etiske dilemmaer som den ansatte må ta stilling til. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo skal bistå i prosessen med å etablere rådet.
• 10. Alle skal ha rett til å dø der de selv ønsker det.
Tilgang på helsepersonell med spesialkompetanse i palliativ (lindrende) behandling i kommunene, samt at det opprettes palliative enheter, er av stor betydning for verdig avslutning av livet. Alle skal ha rett til å dø der de selv ønsker, enten det er hjemme, på palliative enheter, på sykehjem eller på sykehus. Det er viktig å satse på tiltak for å sikre mennesker en verdig død, der både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov ivaretas.
• 11. Alle eldre mennesker skal få mulighet til å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til rehabilitering så langt det er mulig.
Rehabiliteringstilbudet i kommunene må styrkes. Rehabilitering vektlegges i altfor liten grad, mange eldre mennesker føler de ikke får muligheten til å gjenvinne sine tapte funksjoner etter sykdom eller skade. De taper dermed sin selvstendighet og mulighet til å klare seg mest mulig selv. Rehabiliterende omsorg innebærer å vektlegge sterkere den enkeltes potensial. Rehabilitering må inngå mer integrert i eldreomsorgen.
Retningslinjer for å sikre tverrfaglig kompetanse fra ulike typer fagpersonell i kommunehelsetjenesten må på plass. Det må bli større bredde i fagspesifikke stillinger i kommunene, som ergoterapeut, logoped, psykolog, sosionom, vernepleier og aktivitør. Videre bør det satses på rehabiliteringsteam i kommunene som kan reise hjem til dem som trenger rehabilitering.
Gjennomføring av verdighetsgarantien
Retten til verdighet i eldreomsorgen må danne utgangspunkt for omfang og utforming av omsorgstjenestene, og være styrende for kvalitetsarbeidet som gjennomføres både statlig og kommunalt. Kvalitetskravene i omsorgstjenestene bør dessuten være gjenstand for politisk diskusjon og behandling i kommunestyrene. Dette er blant annet viktig for å øke det lokale engasjementet for innholdet i omsorgstjenestene, og for å tydeliggjøre at det i siste instans er kommunestyret som har ansvaret for at kommunenes brukere av omsorgstjenester får en kvalitetsmessig god og verdig omsorg.
Videre må verdighetsgarantien ses i sammenheng med kvalitetsforskriften (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 1. juli 2003), og gis hjemmel i lov og forskrift. Verdighetsgarantien må gi reell klagemulighet. Å sikre at verdighetsgarantien håndheves, vil være en sentral oppgave for pasientombudet for kommunale helse- og sosialtjenester som er under opprettelse. Pasientombudet for kommunale helse- og sosialtjenester bør gis sanksjonsmulighet. Garantien må også danne grunnlaget for utarbeidelse av kommunale serviceerklæringer og kvalitetsindikatorer.

Jan
VPP

I mange år ble vårt forslag om felles ekteskapslov marginalisert og avvist. Det er ikke mange årene siden Ap ble med på tanken. Mange trøndelagspolitikere bruker nå sterke ord sin omtale av SV forslag om å fjerne statsstøtta til diskriminerende trossamfunn. Fra Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul kan vi faktisk høre at det er et brudd på menneskerettighetene (!) å ikke finansiere diskriminering over skatteseddelen.

Dette må være årets unnvikelsesmanøver. Gunn Karin Gjul må gjerne peke på hvilken konvensjon som slår fast at det er en menneskerett å ha statskirke, kirkeskatt og støtteordninger for trossamfunn.

Det Krf, Senterpartiet, Ap, Høyre og Venstre har til felles i denne saken er at de advarer mot å “politisere trossamfunnene”. Men i en rekke land ville det vært utenkelig med den sammenblandinga av religion og politikk som skjer i Norge i dag. Ola Borten Moe fra Senterpartiet representerer kanskje det mest statskirkevennlige partiet – og er frekk nok til å si at han ønsker “et skarpt skille mellom religion og politikk”.

Hvorfor oppnevner staten da biskoper? Hvorfor må et visst antall regjeringsmedlemmer være statskirkemedlemmer? Hvorfor synes de ovennevnte partiene at akkurat den evangelisk-lutherske troen er grei å blande og diktere med politikk?

Jeg registrerer at de fleste politiske partier i fylket mener at akkurat homofile ikke skal ha likeverdig rettsvern med andre i Norge. SV har alltid vært i front på homofiles rettigheter – og det vil vi fortsette å være. Kampen om et helt likestilt samfunn, uansett legning, er uansett en vi vil vinne – for tiden og ungdommen er med oss. Det har de andre partienes gradvise snuoperasjoner vist oss før.

Snorre Valen (SV)
Stortingskandidat og leder i Sør-Trøndelag SV

Så er det bevist det jeg har påstått lenge at de regionale helseforetakene er byråkrati-elefanter på larveføtter.
Sykehusene er fordelt på fire regionale helseforetak, Helse Nord, Helse Midtnorge, Helse Vest og Helse Øst med hver sin admistrasjon og styrer.
De somatiske sykehusene disponerte 67,8 milliarder i 08. Det ble ansatt 3400 flere kontorjobber i tidsrommet 1997-2007 mens det i samme tidsrom ble ansatt 2500 legeårsverk.
I 2009 var det over 10 000 admistrativt ansatte ved norske sykehus og dette er utenom ledelsen og styremedlemmer i de regionale helseforetakene.
Økonomi-, IT- og personalavdelingene ved flere sykehus kan slås sammen og bli mer rasjonelt. Og selv om byråkratiet øker, bruker legene 20 % av dagen til å skrive rapporter.
Admistrasjonen må kunne jobbe mer for å bedre behandlingen av pasientene og mann kan også sette et spørsmålstegn ved motivasjonen for admistrasjonsveksten.
Problemet er at interessen på toppen ofte går på de helt store organisatoriske sakene, mens interessen burde vært rettet mot praktisk pasientrettet virksomhet.
Tallene for perioden 1997-2007 er hentet fra SSB og vaskepersonell, kjøkkenpersonell og andre funksjoner er ikke regnet med som admistrasjon og kontorpersonell.
De siste tallene er fra SINTEF og viser at ved inngangen til 2009 var det ansatt 10038 årsverk innen admistrasjon og kontor mens det var 8829 legeårsverk ved norske sykehus.
Helseministeren som er så glad i reformer hvorfor ikke reformere tungrodde helseforetak og sykehus i Norge?
Jan
VPP

Den norske valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdstallsvalg i flermannskretser.
Dette innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgsognet eller valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valget.
Nå er det tid for valg igjen og folket strømmer til valgurnene i den forvissning om at det er et personvalg men der tar folk feil. De valgte representantene sier at de er folkevalgte men det er de ikke, fordi folket stemmer på partiene og partiene har oppført de personene som de vil ha valgt inn i stortinget og derfor er den norske valgordningen udemokratisk. Viss det skulle vært et demokratisk valg måtte det være slik at partiene, etter en nominasjons prosess, ført opp kandidater. Når vi da skulle stemme måtte vi først stemme på partiet og så merke av de kandidatene vi ville at skulle bli stemt inn på tinget. Dette vil ikke partiene fordi de da mister kontrollen over hvem som blir valgt inn på tinget, men det er dette som hadde vært demokrati.
Frp er det eneste partiet pr. d.d. som går for ”one man-one vote. H hadde en diskusjon på sitt LM og det var delegater som var både for og i mot at ”en mann/kvinne-en stemme”.
Partiene kan miste mandater men kan også vinne mandater med dette systemet. Ved siste valg var det valgordningen som skapte et R/G flertall.
Vil vi at det skal være slik eller vil vi at demokratiet skal fungere?
Det kan vi bestemme viss vi vil!
Jan
VPP

Det er kanskje unödvendig og fortelle at de alle er av utenlansk opprinnelse.
Jeg kan ikke mins at jeg har lest at 5 mindreårige Norske gutter har begått gruppevoldtekt.
Her er det bare en ting og gjöre, SEND DE TIL SITT HJEMLAND, fortere jo bedre, de er for unge til og få fengsel straff