Gjenvinning og fornybar energi framheves stadig som viktige tiltak både i miljø og klimasammenheng, men også for å skaffe nok energi til å unngå dramatiske økninger i strømprisene i framtida.

BESPARELSER: Svein Vatn og Jonny Mathisen kan konstatere at varmepumpe og bergvarme gir store driftsbesparelser ved Sarpsborg sykehjem. (Foto: Tobias Nordli)

Tiltakene vil kreve ganske store investeringer, men effekten av dem er så store at kapitalgjenvinningen også blir bra. Det har Sarpsborg kommune erfart når de har investert 5,4 millioner kroner i ENØK-tiltak ved Sarpsborg sykehjem. Utnyttelse av bergvarme utgjør den største delen av dette. Investeringene er inntjent i løpet av drøyt seks år ved at de sparer 800.000 kroner årlig på oppvarmingskostnader. Det er god kapitalavkastning.

Selv om tallet på omkomne i trafikken fortsatt er for høyt, er det grunn til å glede seg over at det er halvert i forhold til tida før firefelts E6 gjennom Østfold ble åpnet. Det viser at utbyggingen var riktig og nødvendig, og at fysiske sikringstiltak hjelper.

Slike tiltak er imidlertid ikke alene nok. Ulykkesstatistikken viser nemlig også at de fleste ulykkene skjer som følge av menneskelige feil. Kanskje det kan være et nyttårsforsett for hver enkelt av oss å redusere de feilene.

Resultatene av de såkalte nasjonale prøvene for 5. og 8.-klassingene har ikke tydet på at Sarpsborg har vært en skolekommune som andre har hatt lyst til å lære av. Med etableringen av Pedagogisk fagsenter kommer det imidlertid studiebesøk fra andre kommuner hit.

SPENNENDE: Leder for Pedagogisk fagsenter Ingrid Fodstad Larsen og kommunesjef Uno B. Larsen får besøk fra andre kommuner, hvor man synes forsøkene i Sarpsborg er spennende. (Foto: Johnny Helgesen)

Det er selvsagt både en spennende og gledelig utvikling. Litt lyspunkter er det også i tallene fra d siste nasjonale prøvene – i alle fall for 5.-klassingene. Sarpsborg løfter seg noe og ligger nå på det nasjonale gjennomsnittet. 8.-klassingene ligger fortsatt under snittet.

Er alle momentene kommet frem i søkelyset på hva som er den egentlige og reelle grunnen til at innføring av datalagringsdirektivet i EU/ EØS-landene er så viktig? Jeg tillater meg å tvile på det.
Grunnen til min tvil er direktivet åpner for at visse grupper kan bli unntatt fra å være omfattet av direktivet slik jeg har oppfattet det.

I spørsmålet om ja eller nei til implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk lovgivning, burde det/ bør det politisk være et skille mellom de rød-grønne partiene på den ene siden, og høyrepartiene på den andre siden. Det er det ikke i dag – fordi Arbeiderpartiet har stilt seg på politikkens høyreside (EU sin side) i dette spørsmålet.

Venstresiden i politikken, har tradisjonelt kjempet for ytringsfrihet, demokrati og demokratisk styring, kontroll og revisjon av lov og rett, og demokratisk samfunnsutviklingen generelt. Datalagringsdirektivet er sånn sett et langt skritt i feil retning.

Litt tidligere i år (i fjor?) hadde vi en sak i mediene hvor det het at nå kan det “nøytrale” landet Sverige overvåke norsk internettrafikk mot utlandet, fordi at senderforbindelsene “tilfeldigvis” (og hvor tilfeldig er det at den plassert der?) går gjennom Sverige.

Det å kunne foreta overvåking, krever et system – både nasjonalt og internasjonalt – med tillit i befolkningen. Der er vi ikke pr i dag!

Overvåkning av arbeidstakere?
Nylig kom det frem, i en sak knyttet til den amerikanske ambassaden i Oslo, at personer – enkelte med bakgrunn i politiet – på oppdrag av amerikanske myndigheter, har drevet ulovlig overvåking av nordmenn. Vi kan altså ikke ha tillit til egne folk – ikke engang personer med embetsbakgrunn innen politiet– mot at enkelte kan drive aktiv overvåking på våre egne innbyggere på vegne av fremmede nasjoner (money talks). Da er det min påstand at veien er meget kort for enkelte – som mot penger/ fordeler – kan få seg til plante uriktige/ falske beskyldninger mot enkeltpersoner. Kanskje også utpressingssaker som ytterste konsekvens.

Ikke nok med det; Nylig fremgikk i mediene at USA nekter sine egne statsansatte tilgang til WikiLeaks. I det ligger det en undertone av overvåkning av ansatte (arbeidstakere). Og her ligger min største bekymring – på sikt. Internasjonal overvåking av arbeidstakere og fagorganiserte.

Ser man rundt i verden hvordan politikkens høyreside gjør alt som står i deres makt for å nedkjempe fagbevegelse/ tiltak mot dannelse i av fagbevegelse – er det grunnlag for bekymring på dette området.
I enkelte land forfølges, fengsles, tortureres, eller sågar drepes fagforeningsledere.
I høyresidens kamp mot fagbevegelsen, kan overvåking enkeltpersoner generelt, og opprettelse av datalagringsmuligheter, så absolutt gi nye muligheter som er ufordelaktig for arbeidstakere og fagorganiserte.

Datalagringsdirektivet og terroranslagene mot USA 11. september 2001
Hele EUs datalagringsdirektiv har en ettersmak av 9/11 i USA, for under dekke av begrepet “terror/ fare for terror”, så synes alt å være tillatt – inklusive uredeligheter. Da gjelder ikke lengre begrepene demokratisk ytring, styring, kontroll og revisjon, eller menneskerettigheter og/ eller folkeretten.

Hver gang ytringsfriheten og demokratiske rettsprinsipper er blitt utfordret USA opp igjennom tidene – har ytringsfriheten og demokratiske rettsprinsipper vunnet frem i de kampene. Dvs helt til terrorhandlingene mot USA – det såkalte 9/11 fant sted – da mistet USA evnen til å ha et rasjonelt forhold til så vel ytringsfrihet – som demokratisk rett! Opprettelsen av fangeleiren på Guantànamobasen på Cuba (og torturkamre andre steder i verden), hvor folk holdes fanget uten ved lov og dom. Og fabrikkering av uriktige bevis om masseødeleggelsesvåpen som grunnlag for å gå til krig, er eksempler på det.

Ytringsfrihet, objektiv nyhetsformidling, og varsling av ureglemessigheter er på nytt kommet i søkelyset igjen, som følge av offentliggjøring av dokumentasjoner på nettstedet WikiLeaks.
I stedet for å forsøke å rette opp igjen forhold som uredelighet, feilrapportering, og kritikkverdige forhold (brudd på menneskerettigheter/ folkeretten), velger USA å legge all sin aggresjon på Julian Assange og WikiLeaks. Blant annet gjør tidligere visepresidentkandidat i USA, Sarah Palin et nummer av dette, og sammenligner WikiLeaks-avsløringene med terrorhandlingene til Al-Qaida, og vil ha Julian Assange (i WikiLeaks) dømt etter de samme lovene – dvs terrorlovene (lukter Guantánamo-prosesser her?).
USAs utenriksminister, Hillary Clinton, fordømmer også WikiLeaks i meget sterke ordelag.
Spørsmålet er; Er det WikiLeaks sin skyld at USA ikke evner å passe på egen informasjonen, og er det forbundet med straffbar handling at den demokratiske verden – gjennom varsling – blir gjort kjent med hvor bøllete blant annet USA oppfører seg i verdenssamfunnet?

Argumentene som anvendes for å få forståelse for implementering av datalagringsdirektivet
Hovedargumentet for å få implementert datalagringsdirektivet i norsk lovverk, er som nevnt kampen mot terror. Det skal skje som et tillegg til eksisterende virkemidler (blant annet overvåking/ etterretning på rettslig grunnlag) – som for øvrig ser ut til å fungere utmerket godt.

Dersom det blir kjent, og godkjent at datalagringsdirektivet blir brukt i kampen mot ”terror” – hvor mange potensielle terroraksjonister vil da benytte de internettjenestene, med den risikoen som det medfører å bli overvåket? Risikoen for å bli avslørt – er da betydelig større. Min spådom er at cyberkrig mot enkelte nettsteder da vil være en motreaksjon. Og spørsmålet er; Lar cyberkrigen seg stoppe? Vil den teknologiske utviklingen hele tiden kunne være i forkant av aktive cyberkrigere?
Dette vet EU. Derfor tror jeg at EU har et annet motiv for å implementere datalagringsdirektivet enn ”bare” krigen mot terror.

Nylig gikk justisminister Knut Storberget ut og brukte avsløringer om barneporno som et tilleggsargument for å implementere datadirektivet i norsk lovverk. Også på dette området ser det ut til at man har gode virkemidler i avsløringen av kriminelle nettverk (også mot barneporno) – uten å ha et datalagringsdirektiv i bånn.

Oppsummert
Jeg føler at argumentene for å få implementert EUs datalagringsdirektiv er for tynne, og at det kan ligge andre motiver bak. Det er vanskelig å finne ut konkret hvilke motiver det kan være.
Det at USA vil overvåke alle offentlig ansatte (arbeidstakere) – for å avsløre om noen kikker på WikiLeaks – viser i hvert fall at det kan være flere/ andre grupperinger enn potensielle terrorister – som er det egentlige målet for overvåkingen.

Opprettelse av Datalagringsdirektivet kan like gjerne medføre at blir anvendt til å overvåke hvem som kontakter fagforeninger/, hvem som involveres i lovlige arbeidskonflikter, hvilke politiske partier man er medlem av/ sympatiserer med, kontakter mot offentlig tilsyn (avsløring av varslere), kontakt med frivillige organisasjoner osv. Sånn sett kan datalagringsdirektivet sette hele demokratiet, og demokratiske beslutningsprosesser, langt tilbake.

Innføring av datalagringsdirektivet er i hvert fall ikke noe som er et folkekrav i befolkningen, og jeg opplever direktivet som elitens og høyrepolitikernes verk – som det høyreorienterte EU forsøker å prakke på oss gjennom EØS-avtalen. Derfor finner jeg det merkelig at det ikke er en sterkere motstand mot direktivet på den politiske venstresiden!

I dette spørsmålet trengs i hvert fall en bredere, og demokratisk folkedebatt – ikke minst for å få belyst flere sider i saken – og konsekvenser ved eventuell implementering av direktivet.

Høyre har tatt til orde for anbudsutsettelse av NSBs togtrafikk, og hvor de hevder at en slik løsning vil gi bedre kvalitet, flere togavganger og økt service.

Selv om jeg generelt er dypt uenig med Høyre politisk, så har jeg likevel oppfattet Høyre som et seriøst parti – i hvert fall frem til nå. Men nå virker Høyre til å ha blitt like useriøse som Fremskrittspartiet.
Hvem i all verden er det Høyre bruker som sine rådgivere i jernbanespørsmål?

Gjøvikbanen AS i dag
Det ble gjort betydelig investeringer på å ruste opp materiell og infrastrukturen da AS Gjøvikbanen ble opprettet, som startet sin drift 11.06.2006. Materiellet fikk nytt interiør, kioskautomater og ny toaletter blant annet, samt bedre tilrettelegging for funksjonshemmede. I tillegg til nyrenovert materiell, fikk selskapet en aksjekapital på 16 mill kr.

Med nytt selskap, fikk Gjøvikbanen AS noen flere togavganger mellom Gjøvik og Oslo, mens noe ble tatt vekk på den indre strekningen (blant annet ”ski- og sykkeltogene”).

Da Gjøvikbanen AS ble opprettet, fikk selskapet tilnærmelsesvis null kostnader på opplæring, etterutdanning og annen kompetanseheving på sitt personale – da de ”arvet” ferdig utdannet personell fra NSB.

Gjøvikbanen AS har ikke noen permanente verkstedskostnader – da slike tjenester kjøpes etter behov. NSB er dømt til å sitte med slike tilleggskostnader permanent – fordi det er helt nødvendig for all togtrafikk her i landet.

Gjøvikbanen AS har ikke noe eget system for driftsavvik – men kjøper slik tjeneste etter behov av NSB. NSB er dømt til å ha et slikt apparat permanent med e kostnadene det medfører.

Gjøvikbanen AS kjører ikke togene gjennom Oslo-tunnelen, som er den store flaskehalsen mht til regularitet/ togforsinkelser. NSBs tog kjører i det alt vesentligste gjennom denne flaskehalsen og rammes av en nedslitt infrastruktur.

Problemet for Gjøvikbanen AS i dag, er at nå begynner slitasjen på materiell og infrastruktur å gjøre seg gjeldende. Det begynner å bli en stund siden 2006 – da alt var nyrenovert. Det betyr at selskapet nå etter hvert vil få nye kostnader knyttet til vedlikehold og oppgradering til nye sikkerhetssystemer. Avgang blant personale (pensjonering) gjør at selskapet vil få opplæringskostnader nytt personale. Å utdanne en lokomotivfører og konduktør fullt ut tar 2 til 3 år, osv osv – og det har sine kostnader.

Poenget er at grunnlaget Gjøvikbanen AS er blitt vurdert på – og som tenger et positivt bilde, er ikke reelt – det vil man først få etter 15 – 20 års drift, og med et kostnadsbilde målt over tid/ flere år. Da får man et riktig bilde på kostnader, effektivitet, personellbruk osv.

Høyre bruker med andre forhastede konklusjoner for å åpne for mer konkurranse på jernbane! Så useriøs kan man være!

Merknad;
I England gjorde man en tilsvarende prosess med anbud og privatisering som det Høyre vil gjøre i Norge, og etter mønster fra Gjøvikbanen AS. Det gikk bra en 15 – 20 år, så var jernbanesystemene totalt nedslitt, samtidig som at selskapene melket av ”overskuddet” (i realiteten utsatt vedlikehold) over tid. Det ble til slutt så ille at den britiske stat igjen har måttet overta ansvaret for det meste av infrastrukturen.
Evner ikke Høyre å ta lærdom fra andre land?

Lærdom av billigere jernbane
I den grad anbudsutsettelse kan gi ”billigere” jernbanedrift, så er det på kvaliteten på sikkerhet og kvalitet det går ut over. NSB forsøkte seg på en slik variant med billigere sikkerhet på slutten av 90-tallet. Det innebar mindre opplæring på personalet, færre med ansvar for sikkerhetstjeneste, lengre tidsintervall mellom rutinemessig vedlikehold og ettersyn på materiellet m.v.

NSB ble advart fra alle hold mot å gjennomføre ”light-varianten” på sikkerhetstjenester – men vendte det døve øret til og satte styringsretten over hensynet helse-, miljø- og sikkerhet etter Arbeidsmiljøloven. Dvs helt til vi fikk den tragiske Åsta-ulykken 4. januar 2000 (og andre tilløp til uhell), samt togavsporingen nord for Molykkja stasjon påfølgende år (som skyldtes svikt i ettersyn). Da reverserte NSB sitt sikkerhetsreglement tilsvarende opprinnelig nivå.

Lærdommen av ovennevnte, bør være at man gambler ikke med sikkerhet og ettersyn av materiell. Og jeg håper at det ikke er det Høyre meninger ønsker?

Flere jernbaneselskaper på sporet
Det at det kommer flere jernbaneselskaper, som skal konkurrere på de mest lønnsomme kundene og togene – med en konsekvens at man trolig og innstille de ulønnsomme togavgangene, er et dårlig klima- og miljømessig tiltak!

Hovedproblemet i dag – sett i forhold til dårlig regularitet, er den totalt nedslitte og foreldede infrastrukturen. Infrastrukturen er det Jernbaneverket som har ansvar for – og som Jernbaneverket også i fremtiden bør ha eneansvar for. Årsaken til at dagens infrastruktur er foreldet, gammeldags og totalt utslitt – skyldes at politikerne systematisk har sviktet jernbanen siden 1960-tallet. Det faktum må også Høyre ta inn over seg!

Det er slik at om det blir ”100 private jernbaneselskaper” i Norge, så står samtlige av disse togene dersom/ når signallysene ikke virker, når sporvekselen svikter, og når kjøreledningen faller ned. Da stopper nemlig all trafikk!

Høyres drøm om økt regularitet og bedre service med mange konkurrerende selskaper på det samme sporet – er ikke annet enn en drøm og en utopi – i hvert fall helt til vi får en ny og modernisert infrastruktur! Så useriøst er altså Høyre blitt som parti – når de ikke en gang har skjønt og forstått at når infrastrukturen svikter – så står all togtrafikken!

Norge har verken økonomi eller trafikkgrunnlag til å gamble slik Høyre vil!
Norge er et stort geografisk land, med en liten befolkning på i underkant 5 millioner, og hvor de fleste bor slik til at de har begrensede muligheter til å bruke jernbanen daglig. Høyres visjoner for jernbane – slik de nå er blitt fremstilt – hører hjemme i land med mer enn 50 millioner innbyggere eller mer (Høyre har visst feilberegnet enn null i befolkningstallet i sine beregninger – og ligner politisk mer og mer på Fremskrittspartiet).
Dette landet har verken en befolkning, eller et trafikkgrunnlag som tilsier at vi kan gamble med masse private togselskaper – slik Høyre vil. Det vil bare forårsake masse konkurser, innstilte tog osv, slik man har opplevd det eksempelvis i Sverige. Ikke en gang X-2000 prosjektet klarte å overleve, hvor Norge for øvrig tapte en aksjekapital på 50 millioner. Togselskapet Ofotbanen (Norge) har vel – så vidt jeg vet – gått konkurs en 2-3 ganger – de har jo fått prøve seg.

Nedbemanningen har skapt problemene for dagens jernbane
Jernbaneverket sliter sterkt i dag bemenningsmessig, ved siden av NSB AS. Det skyldes i hovedsak en kraftig nedbemanning på driftspersonell – og som har resultert i at stadig flere tjenester kjøpes på anbud.
Bondevik II-regjeringen (hvor Høyre var med) var helt ekstreme med å si opp folk i Jernbaneverket – og nedskjæring på budsjettbevilgninger – som gjorde at NSB AS også kom i underskudd bemanningsmessig.

Viktig kompetanse og arbeidskraft forsvant ut av selskapene – disse personene forsvant – og er ikke mulig å få tilbake. Å få tak i nye medarbeidere, og få de nye til å tilegne seg erfaringskompetansenivå på tilsvarende nivå som de som er forsvunnet hadde – vil ta mange år!

I dag er mange av tjenestene til NSB AS og Jernbaneverket outsourcet/ satt ut på anbud – til skyhøye kostnader målt opp mot om jernbaneselskapene hadde innehatt denne kompetansen og arbeidstyrken til å utføre oppgavene selv. Denne utviklingen skyldes selvsagt i stor grad EU og EØS-avtalen – hvor denne form for høyrepolitikk er helt grunnleggende og overordnet på vegne av det offentlige – spesielt med tanke på å fremme sosial dumping mot arbeidstakere som innehar midlere/ lavere kompetanse og lønn.

Er Høyre klar over hvor mye arbeid som i dag settes ut på anbud/ outsources – og som slettes ikke har gitt noen kvalitetsforbedring på jernbanedriften? Hvorfor vil Høyre innføre mer av det som ikke virker?

Delingen av NSB til NSB AS og Jernbaneverket var, og er, en fadese
Skal man få til en optimal jernbane i Norge igjen må man gå motsatt vei. Jernbaneverket og NSB må slås sammen til et selskap igjen, og jernbanedriften må igjen underlegges forvaltningen. Politikerne må ta tilbake styringen, kontrollen og revisjonen av jernbanen – jernbanedrift er et samfunnsansvar – og en kommunikasjonsåre som også har betydning for Norges beredskap forsvarsmessig.
Det betyr at Norge må gå imot EU og EØS-avtalen. Sikkerhet og kvalitet må settes i fokus, ved sien av at politikerne må ta ansvar for å bygge ut en infrastruktur som gjør det mulig å drifte en effektiv jernbane – basert på norske forhold og det norske befolkningsgrunnlaget.

Høyres utspill o privatisering/ anbud på jernbane er ikke annet enn ”halelogring” ovenfor EU og EØS-avtalen (EU-tilpasning) – og det til tross for at mer enn 60 % av Norges befolkning er imot EU (og dermed også EU-tilpasninger).
Høyre har i hvert fall ikke satt brukerne av tog i fokus med dette useriøse utspillet om privatisering/ anbudsutsettelse av jernbanen – og hvor Kongsvingerbanen foreslås som neste strekning ut.

Så folkens: Måtte et så useriøst jernbaneparti som Høyre aldri komme til makta!!!

Julian Assange og WikiLeaks er erklært, og sammenlignet, som like ille i sin atferd som de verste terrororganisasjonene – og det av høytstående amerikanske politikere og myndigheter. I tillegg har uttrykk som mistanke om spionasje (landsforræderi) vært nevnt i debatten.

Etter datoen 11. september 2001, viser det seg at spørsmål om rettssikkerhet, demokratisk lov og rett og folkeopplysning, og respekten for folkeretten opphørte å eksistere i USA. Alt under dekke av begrepet ”terror”. Ikke bare i USA, men USAs allierte har stilletidende akseptert denne rettstilstanden, og har medvirket til at denne utviklingen kunne skje og fortsatt skjer.

Ulykken for USA og de allierte, er at WikiLeaks og Julian Assange dukket opp. De gav dokumentasjon på mange forhold som man bare har ant – eller trodd. Mens USA og deres allierte i mange saker baserer sin folkeopplysning på tvilsomme ”sannheter” og løgner (eksempelvis de forfalskede bildene om produksjon av masseødeleggelsesvåpen som alibi for innvadere Irak), så legger WikiLeaks frem en annen virkelighet – en annen sannhet. Tvilsomme ”sannheter” og løgner egner seg etter mitt syn lite som virkemiddel til å forebygge ufred, krig og terror.

WikiLeaks har avslørt hvordan USA overvåker, og hvilke metoder som anvendes for at USA skal ha ”kontroll” over det meste – til og med over sentrale personer i FN. I tillegg har WikiLeaks avslørt massedrap, krigshandlinger i strid med folkeretten, tortur, korrupsjon, tilfeldig synsing ved overvåkinger og manipulasjon mot enkeltpersoner/ maktpersoner. Et skremmende bilde som gjør inntrykk på de aller fleste.

Norge har, gjennom norske virksomhet (Aker/ Kværner), dessuten aktivt bidratt til oppbyggingen av fangeleiren Guantánamobasen – hvor folk holdes fanget og tortureres uten ved lov og dom – som en del av dette spillet.

Resultatet av USAs og de alliertes urasjonelle reaksjoner mot WikiLeaks og Julian Assange etter avsløringene, er at det har oppstått en intensivering av cyberspacekrigen på datanettene. Noe det sikkert vil bli mer av dersom USA og de allierte tenker seg grundig om i fortsettelsen av saken mot WikiLeaks og Julian Assange. Jeg håper at ikke WikiLeaks-saken medfører/ forårsaker at vi får mer overvåking av uskyldige, samt mer forfølgelse av enkeltpersoner rundt om i verden. Det er et storr tankekors om så skjer.
USA og de allierte er åpenbart av den formening at ved å ramme Julian Assange i en eller annen form, så tror de at WikiLeaks blir rammet. Her tror jeg man kraftig har undervurdert hva man virkelig kan forvente seg i fremtidens former for cyberspacebruk. WikiLeaks-saken handler også om ytringsfrihet og retten til den!

USA trenger nå syndebukker i kjølvannet av WikiLeaks-avsløringene. Bradley Manning, soldaten som står tiltalt for å ha lekket om lag 250 000 dokumenter, er en av dem. Julian Assange er den andre – som offentliggjorde dokumentene – og vil fortsette å gjøre det. Når WikiLeaks så grundig har dokumentert USA og de alliertes arbeidsmetoder i blant annet Irak og Afghanistanskonflikten – så kan man bare ane hva slags metoder som vil bli anvendt ovenfor Assange om USA får ham utlevert. Hvilken behandling Bradley Manning – i USA – kan vi jo bare ane, men man trenger ikke mye fantasi for å forstå at den er ikke god!

Det at det er reist tiltale mot Julian Assange i Sverige reiser noen interessante spørsmål. Hvorfor ble Sverige valgt ut som land for å forsøke å kneble Julian Assange? Jo en forklaring kan være at det skyldes at Sverige er pr definisjon et ”nøytralt” land. Underforstått at de vil ikke gjøre noe ”galt”. Å legge ut feller i et ”nøytralt” land – kan virke troverdig. I tillegg har man valgt beskyldninger om voldtekt – en sak som generer en tankegang hos mange om at det kan ha skjedd, like mye som det ikke har skjedd (dvs at det er en felle). Denne type feller er blitt anvendt før i politiske spill.
(Vi vet jo hvordan norske myndigheter eksempelvis har gått frem i andre saker med å legge feller for personligheter som Arnold Juklerød, Synnøve Fjellbakk Taftø, og Gerd Liv Valla.For sistnevnte benyttet man seg sågar av anonyme kilder for å få det ”riktige” svaret, og man benyttet ”villige” personer fra advokatstanden – dvs forsvarerstanden, domstolene – den dømmende myndighet, og psykiatrien – teorimakerne).

Det andre er spørsmålet er; Hva slags avtaler er inngått mellom det ”nøytrale” Sverige og USA i denne saken? Eventuelt hvilke avtaler som er gjort om mulig utlevering av Julian Assange til USA – til et land som under dekke av terror er blitt et mer eller mindre rettsløs samfunn for de som rammes av dette uttrykket.

Det tredje spørsmålet er; Hva gjør (som belønning) de om hevder voldtektsanklager – om et år eller mer?

Det heter seg at ”alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist i en straffesak”.
Julian Assange/ WikiLeaks sine bankkonti er sperret. Når har det skjedd tidligere – i vestlig demokratiske land – at bankkonti er blitt sperret som en konsekvens av beskyldninger om voldtekt (for det var etter at disse beskyldningene ble kjent at kontosperringene fant sted)?
Her er et norsk firma innblandet igjen – for å få sperret kontiene til WikiLeaks – slik det nylig fremgikk nyhetene.

Det store spørsmålet er hvorvidt Julian Assange overhode kan stilles til ansvar for at USA sine egne innbyggere lekker informasjon? Og kan man straffe personer som varsler om overvåking i form av et lands selvtekt – mot folk i andre land, og for begåtte krigsforbrytelser? Og ikke minst offentliggjøring av hvem som står bak slik overvåking og krigsforbrytelser. Slike avsløringer er sundt for demokratiet!
WikiLeaks har – etter mitt syn – fått frem opplysninger som viser hvordan man kan forebygge ufred og krig, mer enn noen annen. De bør være en høyaktuell kandidat til å motta neste års Nobels fredspris. USA har i hvert fall fått et kjempeproblem med å gjenreise tilliten – etter at de selv har misbrukt den.

Det store spørsmålet nå er hvordan vil den fremtidige internasjonale politikk og vår utenrikspolitikk vil bli forvaltet i fremtiden? Vil vi få mer åpenhet, demokrati og samarbeid bygd på tillit, eller vil få mer brukt av frykt og makt(misbruk) – dvs videreføring av George W Bush-linjen, eller vil få enda mer hemmelighold, løgn og forbrytelser mot menneskeheten?
Mye av svaret på det vil vi få når vi ser hva slags utfall anklagene mot WikiLeaks og Julian Assange vil få, og hvordan varsleren (hvis han er det da) Bradley Manning blir behandlet! Svaret vi får på det – vil avdekke om vi fortsatt får et lov- rettssystem, og en rettsikkerhet, bygd demokratisk folkerett, eller hvorvidt makt, selvtekt, løgn og forfalsknerier skal styre samfunnsutviklingen internasjonalt. Hvilken behandling Assange og Manning får av myndighetene – vil også sende et viktig signal til krigs- og terrororganisasjoner, som det fortsatt er like viktige å bekjempe.

Helsedirektoratet mener at det er tryggere med få sykehus i Norge. Og en horde meningsfeller mener at det er nødvendig med færre sykehus, fordi det hevdes at kan gi bedre behandlingstilbud. Vi har en helsedirektør som mener at det ikke er grunnlag for å opprettholde alle sykehusene framover.

Det tas til orde for å frata lokalsykehus oppgaver, og flytte oppgavene til mer spesialiserte funksjoner – dvs til større sykehus. Helsedirektoratet mener at det er feil bruk av ressurser og personell å beholde alle sykehusene vi har i dag.

Spørsmålet er;
1.
Skaper en eventuell slik omlegging økt trygghet for en samlet befolkning?

2.
Hvem er det som fremmer disse synspunktene – hvem representerer de – og hvem er de?

Innføring av markedsliberalismen og EØS (EU)
I land som fullt ut innførte markedsliberalismen på begynnelsen av 80-tallet, privatiserte det meste av sine helsetjenester (eksempelvis som på New Zealand). Helsetjenestene ble med det raskt forbeholdt den rike eliten – fordi arbeidstakere og trygdede flest ikke tjener nok til å kjøpe slike private helsetjenester.

Helseforsikringer er generelt ofte så dyre at arbeidstakere og trygdede ikke har økonomi til den slags luksus. Og for at en person i det hele tatt å få tegne helseforsikring, er man avhengig av å bli erklært funksjonsfrisk – og med dokumentasjon på at nærmeste slektsledd er uten symptomer på sykdom eller alvorlige sykdom og/ eller lidelser.

I EU-området er helsevesenet dels privat og delt offentlig. Som oftest er det slik at det private helsevesenet har den muligheten at de kan sorterer ut de pasientene de vil, og de tar ensidig de lønnsomme helseoppgavene, mens de mer kompliserte og kostbare tjenestene da må tas av det offentlig (som igjen får store helsekøer). På de fleste stedene har denne praksisen/ utviklingen medført at det private helsevesenet fremstår som moderne og flott, mens det offentlige er forfalt og nedslitt. Noe som er en villet og styrt utvikling fra politikernes side.

I 2002 innførte man en ordning med helseforetak i Norge, det ble som et resultat av et politisk kompromiss. Den politiske stemningen var ikke til stede for å følge eksemplene fra New Zealand og mange andre land i EU, med å delprivatisere helsetjenestene (med overvekt av private helsetilbud).

Det som er et faktum, og resultatet av opprettelsen av helseforetaksmodellen i 2002 , er at helseforetakene (sykehusene) ble Norge privatisert!

Den dagen sykehusene ble foretak, ble all makt og myndighet over helsevesenet overført fra politisk demokratisk valgte organer over til lukkede styrerom. Foretakene styres etter Aksje- og foretakslovene.
Medlemmer av ”gutte- og jenteklubben grei (spesielt utvalgte)” fikk dermed plass i styrerommene – selvsagt i den hensikt å legge elitens premisser til grunn for fremtidig sykehuspolitikk. De ”utvalgte (som ikke er demokratisk valgte)”, er personer som jeg opplever sitter med nyliberalistiske tanker og holdninger – godt forankret på høyresiden politisk – og med stor lojalitet til EU og EØS-avtalen). Dermed ble helsevesenet i realiteten blitt privatisert i Norge.

Styrene i helseforetakene fikk all makt, og har siden lagt hovedstrategien for fremtidig sykehusstrategi i Norge. Pressen og det offentlige ble nektet innsyn i saksdokumenter, og tilgang til styrerommene de første årene. Slik ble/ blir demokratisk inntatte skatte- og avgiftspenger, overført til helseforetakene gjennom bevilgninger fra staten over statsbudsjetter, forvaltet av disse privatpersonene!

I dette spillet har den private sykehusledelsen valgt å bruke store summer på dyrkjøpte, private, konsulenter i omstillingsprosessene. Bruk av private konsulenter betyr en outsourcing av kompetanse – ut av helseforetakene. Det betyr å opprette et system hvor sykehusene blir mer og mer avhengig av private konsulenter – og hvor prisene på disse konsulenttjenester øker i takt med avhengighetsforholdet. En ikke ukjent lobbyist/ konsulent – Bjarne Håkon Hanssen (tidligere helseminister) tar eksempelvis kr 4 000.- pr time er det opplyst – bare for å illustrere prisnivået. Penger som burde vært brukt på pasienter – brukes i stedet på konsulenter.

Det disse konsulentene/ lobbyistene gjør – er i praksis ikke annet enn å påvirke/ hevde det EU/ EØS forteller at medlemsland/ EØS-land skal gjøre. Det er de samme holdningene, meningene, og løsningene som presenteres over alt. Det vil si at konsulentene bruker all sin kraft til å påvirke til at sykehusene ikke underlegges demokratiske beslutningsorganer igjen, samt sørge at det blir brukt masse penger på anbud og bruk av private (outsourcing) – som er lønnsomme for de private.

I 2001 ble ”fritt sykehusvalg” innført i Norge. Denne reformen introduserte økonomiske insentiver, og større grad av konkurranse, innenfor blant annet spesialhelsetjenesten. Mens ”innsatsstyrt finansiering” åpnet for indirekte konkurranse mellom sykehusene, åpnet ”fritt sykehusvalg” for direkte konkurranse om pasienter mellom sykehus. Med sykehusreformen i 2002 ble markedselementer i helsesektoren innført, og man innførte funksjonsdelinger mellom sykehusene.

Med funksjonsdelingene mellom sykehusene oppsto et nytt fenomen. De sykehusene – som styrene i helseforetakene vil at fortsatt skulle bestå i fremtiden – fikk de lønnsomme oppgavene (og dermed overskudd), mens de sykehusene som styrene i helseforetakene ville at skulle nedlegges – fikk de ulønnsomme tjenestene (sykehus med store underskudd).

Dette ble det bråk og konflikter av, og hvor også politikerne til slutt ble tvunget på banen. I kjølvannet av dette fikk mange politikere seg et sjokk når de oppdaget at de i realiteten ikke lengre hadde verken makt eller myndighet i helsespørsmål knyttet til sykehusene.

Igjen ble det åpnet for et slags kompromiss, Stortinget fant en underlig løsning – som egentlig er en modell fra EU sine styringssystemer. Det ble åpnet for at ”politikere” skulle inn i styrene til sykehusene. Ikke demokratisk valgt – men spesielt utpekte (i tråd med det generelt demokratiske underskuddet man har i EU).

Problemet er at disse ”politikerne” – er som nevnt – at de har ikke noen demokratisk valgt organisasjon/ fora bak seg, eller demokratisk fattede vedtak, som forteller hva disse ”politikerne” skal mene og legge frem i styrene i styrene.

I tillegg er disse ”politikerne” i mindretall i styret. Det betyr at disse ”politikerne” i praksis ikke er annet enn et gissel for ”gutte- og jenteklubben grei” sin politikk – og som ble fastlagt og bestemt før ”politikerne” kom inn i styrene!
Disse ”politiske” valgte styrerepresentantene er dermed fanget i et system som fremmer høyre- og EU/ EØS-politikk.

Det at disse politikerne verken har noen demokratisk organisasjon, eller demokratisk fattede vedtak bak seg – betyr at i praksis at disse ”politikerne” ikke representerer andre enn seg selv i styrene. Det i seg selv bør være et stort tankekors i et demokrati – men det er jo slik EU vil ha det!

Sykehus for eliten
Det at man politisk ikke har fått privatisert helsetjenestene, og innført et klassesystem for helsetjenester (hvor enkelte ikke råd til delta) – slik man blant annet gjorde på New Zealand, har åpenbart plaget og provosert eliten i Norge kraftig! Det er trolig den bakenforliggende årsaken til at eliten fikk politikerne med på at sykehusenes styrer måtte privat styrt.

Helsedirektørens uttalelser om at det er tryggere med færre sykehus, skyldes etter min oppfatning to forhold;

1.
Styrene i helseforetakene (og eliten) vil ha omkamp på de samme sakene som de ikke fikk gjennomført i forbindelse med sykehusaksjonene for noen år tilbake. Det vil si nedleggelse av sykehus, og flytting av spesialistene dit hvor majoriteten av eliten bor.

2.
Det er etter hvert blitt mange velstående i Norge som har tegnet egne helseforsikringer, eller har fått slike helseforsikringer som en del av arbeidsavtalene sine (betalt av arbeidsgiver). Disse velstående bor stort sett i de store byene med utstrakt forretnings- og industrivirksomhet. Jeg mistenker derfor at krefter fra disse miljøene kan stå bak kravene om endringer med å samle all spesialkompetanse på helsetjenester til få – men store sykehus. Hensikten er selvsagt å samle den beste kompetansen på helse “utenfor elitens egen stuedør”, og gi den rike eliten økt trygghet i eget nærmiljø. En omlegging som eventuelt – dersom den blir gjennomført – vil ha negative konsekvenser for andre grupper rundt i landet.

Sykehusene må tilbakeføres til forvaltningen
Norge er et geografisk stort land – tatt i betraktning at vi bare er i underkant av 5 millioner innbyggere. Det mest optimale vil derfor være å legge ansvaret for sykehusene tilbake til forvaltningen – under et direktorat. Direktoratet må i tillegg også få ansvaret for ambulansetjenestene i sin helhet, samt ansvaret for allmennlegetjenesten rundt i landet. Det handler om en felles minimumsstandard uavhengig av hvor man bor.

Det viktigste er at politikerne – på demokratisk vis – får ansvaret for å bestemme hvor plasseringen av universitetssykehus, distriktssykehus, andre distriktsmedisinske institusjoner, samt lokale akuttstuer skal ligge, samt dets funksjoner – og selvsagt etter rådslagning med direktoratet.
Det vil si å innføre et system hvor man opphever elitens makt over sykehusvesenet i Norge.

Problemet er trolig EU, og Norges binding til EØS-avtalen, hvor Norge pålegges (uavhengig av politisk farge) å føre høyrepolitikk (dvs elitens politikk). Det er også en utfordring å få Norge ut av EØS-avtalen – og stå på et fritt grunnlag slik Sveits har gjort – og lykkes med!

Mitt poeng med dette innlegget og mulige påstander, er å få en debatt som er styrt på demokratiets og solidaritetens prinsipper – ikke som i dag – på elitens premisser.

Da statsminister Jens Stoltenberg hadde sin halvårlige oppsummering like før jul, framhevet han pensjonsreformen som den viktigste velferdsreformen på flere tiår. Den trer i kraft fra nyttår.

VALGFRIHET: Jens Stoltenberg mener den nye pensjonsordningen vil bety større valgfrihet. (Foto: Berit Roald, Scanpix)

Pensjonsendringene vil berøre svært mange, men ikke alle. Organisasjonene til de offentlige ansatte valgte bort den ordningen som privat sektor nå får. Ifølge statsministeren er ikke siste tog gått for dem heller, men de kan ikke regne med å få en ordning uten avkorting.

Norske politikere er passive, og nordmenn flest late og selvgode, ifølge amerikansk diplomat. Den amerikanske ambassaden i Oslo advarte for tre år siden Washington mot radikalisering og ekstremisme som kan føre til terrorvirksomhet i Norge.
I dokumentene fra ambassaden som er lekket til WikiLeaks og som Aftenposten og Svenska Dagbladet har fått tilgang til, fremgår det at amerikanerne oppfatter norsk politi som på defensiven, ute av stand til å konfrontere de ekstreme miljøene og dårligere rustet i terrorberedskap enn kollegene i Danmark og Sverige.
Den amerikanske ambassaden i Oslo mener Norge kan komme inn på en farlig vei hvis ikke noe gjøres raskt. Unge norskpakistanere som står utenfor arbeidslivet, pekes ut som en risikogruppe. Radikalisering og ekstremisme kan føre til terrorvirksomhet også i Norge, skriver Aftenposten. Hva mener du ?

I Moss klager næringslivsledere over at de taper terreng til Nedre Glomma-regionen og ber kommunens politikere skjerpe seg. I Nedre Glomma har vi lederen i Vekst i Sarpsborgs, en Fredrikstad-manns, ord for at det er Sarpsborg som leder an.

OPTIMISTISK. ViS-sjef og Fredrikstad-mann Alf Petter Halvorsen tegner et optimistisk bilde av næringsutviklingen i Sarpsborg. (Foto: Johnny Helgesen)

I Nærings-NM, en kåring som NHO står for i samarbeid med Telemarksforskning, plasserer Sarpsborg seg foran alle de andre Østfold-byene. En 52. plass i et slikt NM, betyr selvsagt at det er rom for forbedring for vår by også, men vi klatrer oppover på resultatlista i motsetning til de andre.

Vi har hatt en rekordkald høst og vinter hittil. Med det har også strømprisene blitt rekordhøye.
Og verre skal det bli. Det blir en kald jul og de som tar sjansen på å spå lengre fram i tid, varsler kuldevinter. Det betyr enda høyere strømpriser.

TRENGER PENGENE: Forslaget om å begrense betaling av utbytte fra Østfold Energi eller andre kraftselskaper får neppe tilslutning fordi kommunene trenger pengene. (Foto: Johnny Helgesen)

I denne situasjonen er det ikke rart at strømforsyningen og systemet for fastsettelse av prisene blir diskutert. Mange har synspunkter på hva som bør gjøres, men få er enige. Noen vil markedskreftene til livs, mens for eksempel LO-leder Roar Flåthen vil gjøre andre inngrep.

En siste julehilsen til mindretallsregjeringen i det norske storting før julehelgen setter inn! Norstats siste meningsmåling er ikke noen hyggelig innledning på julefeiringen for AP og de R/G – for klarere enn dette kan ikke mistillit til den sittende regjering sies! Det kommer sikkert til å prege denne julen på forklarlig vis for Jens Stoltenberg – som har ledet AP til historisk lavt nivå Jf

Ap mindre enn både Høyre og Frp
Ny nedslående måling for Arbeiderpartiet.

Både Høyre og Fremskrittspartiet er større enn Arbeiderpartiet, og til sammen ville de to partiene ha fått 97 representanter i Stortinget, viser en ny meningsmåling.

H og Frp øker sin oppslutning og får til sammen 54,4 prosent av stemmene på meningsmålingen Norstat har gjort for Vårt Land i desember.

Her er regjeringens karakterbok

Større enn Ap
Frp øker mest på målingen med en framgang på 4,2 prosentpoeng til 25,8 prosent – og er dermed større enn Ap som får 25,6 prosent, en tilbakegang på 1,9 prosentpoeng.

Høyre er klart størst med en oppslutning på 28,6 prosent, 0,5 prosentpoeng mer enn på forrige måling. Det er det høyeste resultat Høyre noen gang har hatt på Vårt Lands måling.

Nedtur for regjeringspartnerne
De to andre regjeringspartiene går også tilbake, Senterpartiet til 5,3 og Sosialistisk Venstreparti får 5 prosent. Dermed er oppslutningen om regjeringspartiene på 35,9 prosent. Det ville gitt 63 stortingsrepresentanter.

Venstre faller tilbake under sperregrensen på denne målingen og får 2,9 prosent. Kristelig Folkeparti har en forsiktig framgang til 4,6 prosent. (©NTB)

Vintervær og transport trives dårlig sammen, selv her i vinterlandet Norge. Jernbanepassasjerer har opp gjennom årene fått erfare det gang på gang. Nå er det flypassasjerer rundt i hele Europa som opplever det samme.

BISTÅR: Ifølge markedssjef Silje Thoresen ved Moss lufthavn Rygge bistår man passasjerer som rammes av snøstengte flyplasser ute i Europa. (Foto: Jarl M. Andersen)

At vinteren hvert år ser ut til å komme som en overraskelse på deler av transportbransjen i Norge, er vanskelig å forstå. Vi burde være vante med snø og kulde.

For en tid tilbake avslørte Lotteritilsynet at APs lokallag i Oslo tjente store penger til egen valgkamp via spillemaskiner og bingo! Nå kommer det nye opplysninger om at spillegalskap brer om seg – og da spesielt blant de svakeste i vårt samfunn! Dette viser åpenbart en dobbeltmoral hos AP – som det ikke står mye respekt av – og som er meget pinlig avslørende – jf

Flere har alvorlige spilleproblemer

Etter tre år med Norsk Tippings automatmonopol har antall nordmenn med alvorlige spilleproblemer økt med 70 prosent. Men det er blitt mindre spilleproblemer sett under ett.

ØNSKER KONTROLL: Styreformann Lars Sponheim i Norsk Tipping mener de økte problemene med spilleavhengighet skyldes bingoautomater og utenlandske nettspill.

87 prosent har ingen problemer, men det er de dårligst stilte som rammes hardest. Tallene fremkommer i en undersøkelse Synovate har gjort for Norsk Tipping om det norske folks spillevaner, skriver Aftenposten.

Politikk er en vanskelig balansekunst. Det påpekte statsminister Jens Stoltenberg da han skulle argumentere for datalagringsdirektivet på sin halvårlige oppsummering for pressen i går. Direktivet er en slik balansegang mellom personvern og mulighetene til å oppklare alvorlige forbrytelser og bekjempe terror.

OPPSUMMERTE: Statsminister Jens Stoltenberg oppsummerte regjeringens siste halvår på en pressekonferanse i går. (Foto: Terje Pedersen, ANB)

Pressekonferansen i seg selv ble bevis for at den balansekunsten kanskje er enda vanskeligere i helsepolitikken og særlig når sykehusstruktur skal velges. Dessuten står man overfor betydelige utfordringer når det gjelder å kommunisere budskapet. I aksjonsstøyen er det ikke lett å nå fram med resonnementer.

Gang på gang har det vist seg at meningsmålinger ikke er det samme som valg. Sist fikk vi det demonstrert da de rødgrønne i 2009 mot alle odds ble gjenvalgt. Likevel står vinnerne foran en langt tøffere kamp for å gjenta det om vel to år. Enda vanskeligere blir det å framstå som vinnere ved neste års kommunevalg.

NEPPE SEIERSTEGN: Meningsmålingene tyder på at Jens Stoltenberg og de rødgrønne samarbeidspartnerne neppe får anledning til å vise seierstegnet etter neste års kommunevalg. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix)

Selv om velgerne er mindre lojale enn noen gang og dermed skifter mening raskere enn tidligere, viser meningsmålingene nå en ganske klar tendens over tid. Tendensen er blå framgang, tilbakegang for Arbeiderpartiet og en kamp mot sperregrensen for de andre. Hardest rammet kan sentrum bli.

Nok en ny meningsmåling bekrefter en katastofal mangel på tillit hos folk flest for AP i særdeleshet og de R/G! Dette er en meget illevarslende tallfestede resultater å ta med seg inn mot julehelgen – for nå sier velgerne meget klart – Morn’a Jens! Ikke sant??? Jf Jens stuper på meningsmåling – Det er en meget sterk tilbakegang, sier Arbeiderpartiets partisekretær.
Høyre er landets største parti og går fram med 2,9 prosentpoeng til 27,3 prosent, samtidig som Arbeiderpartiet stuper 5,2 prosentpoeng til 26 prosent i målingen Synovate har gjort for Dagbladet i desember.
Det er 9,4 prosentpoeng dårligere enn ved valget for vel ett år siden.

De tre rødgrønne regjeringspartiene har til sammen en oppslutning på 36,8 prosent.

Frp er det tredje største partiet med en oppslutning på 23,8 prosent, en framgang på 1,2.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti får henholdsvis 5,8 og 5 prosent på målingen.

Kristelig Folkeparti får 4,7, mens Venstre får 4 prosent.

- Høyre har festet grepet. Målingen bekrefter at Høyre har en ganske stor ledelse, også på Frp. Det stemmer med tidligere målinger sier valgforsker Hanne Marthe Narud til Dagbladet.

Aps partisekretær tar tilbakegangen alvorlig.

- Dette er signal fra velgerne som vi tar på alvor. Det er en meget sterk tilbakegang, sier Aps partisekretær Raymond Johansen. (©NTB)

Godordene sto i kø da representanter for Innovasjon Norge kom til Borregaard fredag med den største pengegaven de noen gang har delt ut til et enkeltprosjekt. Det ble et møte med stor klimaoptimisme.

BIODRIVSTOFF: Representanter for Innovasjon Norge hadde med seg flere millioner i støtte til produksjon av biodrivstoff da de fredag besøkte Borregaard. På bildet ses fra venstre Borregaard-direktør Gisle Løhre Johansen, Vidar Dramstad (spesialrådgiver i Innovasjon Norge), Gudbrand Rødsrud (teknologidirektør) og Toril Mølmen (Regiondirektør i Innovasjon Norge). (Foto: Tobias Nordli)

Borregaard har i flere år jobbet med et forskningsprosjekt med sikte på å utvinne biodrivstoff blant annet fra halm. Etter hvert kan også tømmerstokken og andre råstoffer være aktuelle.

Dagen etter budsjettbehandlingen i bystyret fikk jeg en kommentar fra en av mine kolleger at Høyre synes så lite i politikken i Sarpsborg. Og etter å ha lest SAs reportasje fra bystyrebehandlingen er jeg tilbøyelig til å være enig.

For hva er det som – etter SAs mening – var det viktigste og mest interessante fra bystyrets siste møte i 2010? Jo, den diskusjon som oppsto rundt Pensjonistpartiets påståtte ”nesten-brudd” med FrP, og Arbeiderpartiets angrep på Frp/PP/KrFs mangel på dokumentasjon i forbindelse med deres alternative budsjett.

Lønner det seg da ikke å være et seriøst parti? Høyre la i budsjettmøtet frem tidenes mest gjennomarbeidede og seriøse budsjettforslag, men fikk ikke en linje om dette i avisen. Høyres gruppeleder Tone Damsleth har lagt ned et fantastisk arbeid med budsjettet, lagt fokus på mange av Høyres hjertesaker, gravd frem opplysninger og dokumentasjon ved hjelp av administrasjonen, og kvalitetssikret dette slik at partiet kunne legge frem et gjennomarbeidet budsjettforslag for bystyret.

Vi visste jo at Høyres budsjettforslag ikke ville bli vedtatt, og sånn sett er det rent ut utrolig at Tone har hatt vilje og entusiasme til å bruke store deler av sin fritid til å bygge opp dette kvalitetsdokumentet. Derfor er det ekstra forstemmende når pressen ikke en gang verdiger det en liten kommentar. Hvordan skal vi få fremtidige opposisjonspolitikere til å legge fritid og krefter i slikt arbeid hvis det ikke en gang synes i pressen?

Og hvordan skal vi som et seriøst parti få frem våre standpunkter og veldokumenterte forslag hvis det kun er tabloidpressens sensasjonsjakt som regjerer? Vel, vi i Høyre får stole på at velgerne er oppegående og selv har evne til å lese partienes program og finne ut hvem som i fremtiden vil være de beste til å styre Sarpsborg kommune.

I Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon har barn som lever under fattigdomsgrensa her i landet økt med 50 000 på fem år til 100 000 i 2010, dette er tall fra en ny undersøkelse foretatt av Fafo og ifølge EU er det 400 000 fattige her i landet. EUs fattigdomsgrense tilsier at en familie på to voksne og to barn må ha mer å rutte med enn kr. 350 000 etter skatt.
I følge styremedlem i Fattighuset Erling Westenvik tror ikke han at fattige barn eller voksne har merket noe særlig til at dette året har blitt bedre. Han kan ikke komme på et eneste prosjekt som har vært fattigdomsrelatert. Han mener også at fattige blir stigmatisert av NAV som kutt i trygd til unge uføre og at barnetrygden ikke er oppjustert på 14 år. Jeg mener at fattigåret har vært et år for byråkrater i middelsklassen og politikere som har forfattet fine ord og flotte planer i festtaler.
Sv-leder Kristin Halvorsen mener at partiet har gjort mye for å avskaffe fattigdommen, men sannheten er at det som stort sett har skjedd er at sosialstøtten har øket med kr. 7,- pr dag og det får du ikke engang kjøpt en kaffe eller avis for dette beløpet. Det siste utspillet fra Regjeringen er at de anbefaler NAV å utbetale mer i sosialtrygd for desember på grunn av høye strømutgifter, men det følger jo ikke penger med fra Dep. og en annen ting er at dette kommer for sent for å få utbetalt til jul så i alla fall så dette virker panikkartet fra Regjeringen. Stassekretæren opplyste om at kommunene aldri har fått tilført så mye penger som nå og at noe ekstra bevilgninger ikke var aktuelt, ja, det er sant nok men de overføringene har gått med til å lønne flere lovpålagte byråkrater i kommunene. Norske kommuner har i de siste årene fått en ekstra belastning på mellom 5 – 6 milliarder kroner til nye lovpålagte byråkrater som det ikke har fulgt med penger til.
Men folkens, det har vært verre for fattigfolk her i landet, for i kriseåret 1931 spiste folk ”sørpe”, barkebrød og salt sild. Folk flest i dag kjenner til lapskaus og kjøttkaker men ”sørpe” som dine forfedre spiste er neppe å anbefale noen. Og selv om mange sulter i Norge i dag også så er det i dagens forbrukersamfunn mange som syntes det er vanskelig å tenke seg at nordmenn sulter. For 80 – 90 år siden klarte heller ikke myndighetene å motvirke at økonomiske kriser som rammet familier.
En av de store feilvurderingene de R/G har gjort er at de har overdreven tro på at arbeidslinjen vil løse alle problemer men en klarer ikke å få alle over fattigdomsgrensen ved å følge den linjen. Alle fattige kan ikke komme i jobb og da må det økte overføringer til dem.
Viss vi skal gjøre noe med fattigdommen her i landet må vi tenke helt nytt, der har de sittende politikerne et kjempeproblem. Jeg mener vi må begynne med boligpolitikken og starte opp med sosial boligbygging i stor stil slik at prisene kommer ned på et nivå alle kan klare å betale fordi det da blir flere boliger. De må bygges med en enkel standard men at hver enkelt da kan forbedre standarden etter som de har økonomi til dette. Så må det bli en lovbestemmelse om at ingen her i landet skal ha mindre inntekt en 85 % av minstepensjon etter skatt og husleie, pluss tilegg for hvert barn og at tiltaksplasser i arbeidslivet blir vesentlig større enn i dag, dette er bare noe av det jeg tenker skal hjelpe folk over kneika.
Jeg kan også tenke meg og nedsette en ”tenke tank” hvor vanlige folk og de med dårlig råd setter seg ned og utarbeider en strategi for å få folk ut av uføret. Jeg luftet tanken ovenfor V-lederen og hun sa at det var en god idé men Venstre hadde sine egne kontakter og forslag, så hun var ikke alverden intresert. Jeg sitter med samme følelsen når det også gjelder andre partier.
Jeg vil også få ønske hver og en riktig god jul og et ekstra takk til alle som står på for husløse, rusmisbrukere, fattige og eldre i julen.
Jan A Falla
Uavhengig
Opposisjonell
Varamedlem
Østfold Fylkesting

Sykehusansatte og innbyggere i Molde ville nok gjerne vært i østfoldingenes sko i dag. Ventetida er over og sykehuset på Kalnes påbegynnes neste år. Moldenserne raser over det de mener er løftebrudd når det ikke blir byggestart på sykehuset der i 2012.

SMIL OG ROS: Det ble mange smil og mye ros da styret i Helse Sør-Øst endelig sa ja til å bygge bytt sykehus på Kalnes. På bildet ses adm.dir. Bente Mikkelsen (t.v.) og styreleder Hanne Harlem. (Foto: Jarl M. Andersen)

Vi skal ikke legge oss opp i diskusjonen om hvilke løfter som er gitt i Molde. Derimot vil det være en klar forskjellsbehandling hvis protestantene der vinner fram.