Årets konsertsommer er i ferd med å ta form. Igjen blir det ulike arrangement med gode artister på samme tidspunkt. Tidligere diskusjoner om samordning for å unngå slike kollisjoner, ser ikke ut til å ha gitt resultater.

Kanskje er det ikke mulig å få til en slik samordning, for tidspunktene bestemmes mer av artistene enn arrangørene.

Så får vi som er publikum glede oss over at resultatet blir en sommer med mange gode konserttilbud.

I fjor høst ble ideen om en idrettspark lansert med stor optimisme fra et samlet idrettsliv i Sarpsborg. Grunnen til optimismen var blant annet muligheten til å samlokalisere parken med ny skole på Valaskjold gård. Vi er redd for at det ikke er mye igjen av optimismen etter det nedslående resultatet av arkitektkonkurransen, hvor kombinasjon mellom skole og friidrettsanlegg ble vurdert i tilknytning til treningsfeltet.

Teoretisk sett fins det enda en mulighet, som vi hele tida har ment var spennende. Det er et friidrettsanlegg på sirkustomta og ”dumpa”. Bystyret har vedtatt en mulighetsstudie av det området.

Selv om vedtaket fortsatt står ved lag, virker det ikke som noen av partene egentlig tror at en slik studie vil ende annerledes enn alternativet som ble vurdert i arkitektkonkurransen. Kostnader, tid og grunnforhold er stikkord for dette.

Hvis det er riktig, er det ingen skam for noen av de involverte partene å snu i tide og legge utredningen om sirkustomta bort. Hvis man er sikre på det urealistiske i prosjektet blir det et skuebrød, som det er feil å bruke ressurser og penger på.

Hele idrettsparkideen bør likevel ikke skrinlegges. Selv uten friidretten som en del av den, kan det skapes mye spennende der i kombinasjon med skolen.
Trist er imidlertid denne utviklingen for friidretten. Den har blitt offer for en slett politisk behandling på grunn av press fra sterkere idrettskrefter enn dem.

Den uheldige situasjonen må mange ta ansvar for, ikke minst kommunen. Imidlertid hjelper det lite nå med bitterhet og å gråte over mulighetene som er forspilt. Nå må det hastetiltak til. For å få til det må alle gode krefter samles og friidretten må selv bidra.

Vi skjønner frustrasjonen hos dem og vi skjønner at tilliten til øvrige aktører er svekket. Det hjelper imidlertid ikke idretten hvis kjepphester fortsatt skal ris av alle.

Noen, og nærmest er idrettsrådet, må på banen og ta initiativ til et oppryddingsmøte for å berede grunnen for raske avklaringer. Det gjelder både for å finne permanente løsninger og midlertidige.

Vi kan ikke skjønne, når stadionalternativet i realiteten må skrinlegges, at det ikke kan brukes midler til midlertidige løsninger som bedrer situasjonen. Unge friidrettstalenter må slippe å klatre gjerder på Lisleby for å få trene.

Olavsdagenes leder Caroline Rolstad og mannskapet hennes varslet at festivalen i år skal nå nye høyder da de hadde åpent møte på Glenghuset mandag. Det er både flott og nødvendig at en slik ambisjon synliggjøres.

Retningen de peker ut vil det være delte meninger om. Da det tidligere ble antydet at sirkus vil være en del av den «nye» plattformen for Olavsdagene, var flere både kritiske og skeptiske. Vi var blant skeptikerne. Selv om sirkus gjennom Arnardo alltid vil være knyttet til byen vår, er det litt vanskelig å øyne sammenhengen mellom det og olsokfeiringen og dermed temaet for Olavsdagene.

I tillegg er det kanskje andre sider av olsokfeiringen det var mer naturlig å prioritere.

Samtidig skjønner vi behovet for at Olavsdagene skal ha større bredde og flere bein å stå på for at det skal bli en ordentlig folkefest. Og folkefest må det være.

Derfor skal det bli spennende å se hvordan dette opplegget blir i år. Kan det bli en utløsende faktor for å få et sirkusmuseum i byen, er det ekstra spennende.

Så er vi enige med Rolstad når hun sier at Olavsdagene ikke kan ses løsrevet fra tusenårsjubileet i 2016. Hvis noe skal være forberedelser til jubileumsmarkeringene, så må det være Olavsdagene. I sin tid snakket man jo også om at det skulle være fyrtårnet.

Dessverre dalte ambisjonene og festivalen lå nede for telling da innstramningene kom. Nå ser det ut til at man har reist seg før dommeren har rukket å telle til ti. Det er veldig bra, men det er nødvendig med enda større satsing i årene som kommer. Forhåpentligvis får Caroline Rolstad og ildsjelene som jobber sammen med henne da enda mer støtte fra politikere og næringsliv, slik at de kan lykkes med klatringen mot nye høyder.

Parolene i forbindelse med årets 1. mai-feiring er klare. De inneholder ingen store overraskelser.

Overraskende er det heller ikke at den lokale fagbevegelsen har problemer med å finne en samlende parole om et så omstridt lokalt spørsmål som bompenger.
Imidlertid blir det lett parodisk når de velger: «Bompengediskusjon: Legg fram alternative løsninger!».

Av og til er det bedre å la være å mene noe enn å bli helt tannløse.

Blant interesseorganisasjonene må det sies å være ytterpunktene som i gårsdagens SA presenterte meningene sine om den foreslåtte bypakken med bomring i Sarpsborg. NAFs avdeling sier nei til bypakken, mens Naturvernforbundet ikke synes den går langt nok i å begrense bilbruken.

Hvor bastant NAFs nei blir, får tida vise. Den bypakken de har sagt nei til, er helt sikkert ikke den som kommer til å bli vedtatt. Alle signaler fra de lokale politiske partiene, som kan tenkes å gå inn for bompenger, viser at økt framkommelighet for bil er nødvendig for at de skal støtte et forslag om det.

I realiteten betyr det at firefelts Sarpsbru må bli en del av pakken. Om det skjer, kan man spørre hvor klokt det er av bilens talsmenn i NAF å gå mot.
Dagens ordning er ikke spesielt bilvennlig, i alle fall ikke i rushtida.

Utsettelse, som vi oppfatter er det lengste de kan strekke seg til som alternativ til et bastant nei, framstår heller ikke som en spesielt god løsning. Hvis man hadde gått inn for forslagene i Østfoldpakken fase 2 i 2000, ville vi hatt firefelts bru i dag. Utsettelsen den gangen bedret i alle fall ikke utsiktene til løsning for bilistene.

De problemene i biltrafikken, som man har i dag og som man eventuelt mener man kan leve med, er heller ikke det reelle alternativ. Problemene vil øke fordi trafikken vil øke. Da må en bypakkeløsning sammenlignes med en enda verre situasjon enn i dag.

Realpolitisk er Naturvernforbundets løsning enda mer usannsynlig. Et nett av gang- og sykkelstier og et opplegg for kollektivtrafikk med busslinjer overalt og hyppige avganger, slik at for eksempel småbarnsfamilier kan droppe bilen når barn skal fram og tilbake på skole, barnehage og fritidssysler, hadde vært en veldig flott tanke. Men hva det ville koste i bompenger for å finansiere en slik løsning, tør vi ikke tenke på.

Hvor bekymringsfull biltrafikken blir i forhold til forurensning og klima, avhenger dessuten i stor grad av teknologiske nyvinninger. På det området registrerer vi at det er forskere som er mer optimistiske enn Naturvernforbundet ser ut til å være.

Før helgas landsmøte var det tilløp til kritikk mot Frp-leder Siv Jensen for passivitet. Hun ble stilt i samme usynlighetsbås som Jens Stoltenberg med jevne mellomrom blir.

Det er klart at en politisk leder må være synlig, men kravet om mer synlighet må i rettferdighetens navn også begrunnes i en politisk utvikling. Slik sett blir kritikken både mot Jensen og Stoltenberg noe forfeilet.

Jensen har etter at hun overtok etter svært så godt synlige Carl I. Hagen, ført Frp til nye høyder. Hun har våget å finne sin egen stil og veg. Det markerte hun på forrige landsmøte, og etter det har Frps budskap vært båret fram av flere representanter enn bare lederen.

Resultatet av det ble rekordoppslutning ved valget, og etterpå har partiet på meningsmålingene ligget høyere enn selv dette rekordresultatet. Det harmonerer dårlig med kritikken om usynlighet.

Det store prosjektet som Carl I. Hagen påbegynte, og som Siv Jensen skulle gjennomføre ved siste valg, lyktes imidlertid ikke. Frp er verken i regjeringsposisjon eller har inntatt statsministerkontoret.

Med Høyres markerte framgang på meningsmålingene, og sentrums tilsvarende problemer, er imidlertid den muligheten nærmere enn noen gang. Den siste meningsmålingen før Frps landsmøte viste ganske klart blått flertall for de to partiene.

Det betyr at sentrum ikke lenger er like viktig for Høyre. To jevnbyrdige partier vil hvis valgresultatet neste gang blir som meningsmålingene, nærmest være forpliktet til å finne sammen i en regjering.

Denne muligheten kan neppe Siv Jensens lederskap få æren for alene. Det er i det øvrige politiske landskapet endringene har skjedd. Likevel er det interessant å spørre om landsmøtet har hjulpet henne med å legge et enda bedre grunnlag for en slik løsning.

Det er usikkert. For når partiet anført av en Carl I. Hagen som er lei av å være anonym eksleder, søker tilbake til gammel stil som protestparti, skaper det nok økt skepsis i Høyre til å binde sin politiske skjebne tettere til Frp.

Så seriøse er man i ”kos-med-misnøye-partiet”

Sitat fra VG (Mads A. Andersen og Lars M. Glomnes);

VIL SPILLE PÅ FOLKS MISNØYE

Fremskrittspartiets eldregeneral Carl I. Hagen talte under
Fremskrittspartiets landsmøte på Clarion Hotell på Gardermoen lørdag.

Tidligere partileder Carl I. Hagen mener Siv Jensen må protestere og klage mer for å komme ut av Erna Solbergs skygge.
Protestene og raseriet som tenner folk flest må gjenoppfinnes og gjenskapes, fortalte Hagen partifellene på landsmøtet denne helga.

Hagens mantra er at det er følelser og sinne som engasjerer folk – også til politiske valg.

Han er redd dagens fremskrittspartipolitikere ikke har den nødvendige iveren og aggressiviteten som trengs for å dominere det politiske landskapet.

- Vi er i ferd med å bli så seriøse og ansvarlige at vi ikke kommer på banen fort nok, advarer Hagen.

Sitat slutt.

Endelig kom innrømmelsen tydelig frem fra gamlehøvdingen selv, Carl I. Hagen om hva Fremskrittspartiet skal være – og det etter at Fremskrittspartiet har ligget i dvale siden valget høsten 2009. Og med et valgkampbudsjett som kom ut av kontroll!

Det er ikke ”seriøsitet” og ”ansvarlighet” som skal prege Fremskrittspartiets politikk, men å dominere mediebildet med ”kos-med-misnøye”. Hagen innrømmer samtidig – slik jeg oppfatter det – at Fremskrittspartiets politikk ikke skal preges av visjoner, og/ eller være løsningsorienterte i et samspill ovenfor samfunnets utfordringer – men at politikken skal drives frem av ”aggressivitet, raseri og protest”.

Carl I. Hagen viser til det fulle, slik mange har hevdet – og slik en nettdebattant nylig skrev – at;
”Fremskrittspartiet er ikke noe politisk parti, det en villfarelse å leve i den troen. Fremskrittspartiet er en sammensvergelse mot samfunnet, og et parti som dyrker sin egoisme”.

Det nye nå – er at Fremskrittspartiet selv så tydelig legger sin strategi for dagen.

Hva er Fremskrittspartiets mål med dobbeltkommunikasjon?

INNLEDNING;
For tredje gang skriver jeg om dette temaet – Fremskrittspartiet og dobbeltkommunikasjon. Hva er målet med denne dobbeltkommunikasjon?

Jeg har tidligere skrevet om Fremskrittspartiets dobbeltkommunikasjon. Også Justisdepartementet ser den samme galskapen i Fremskrittspartiets budskap og politikk.

Følgende er hentet ut fra Aftenposten.no, sitat;

Aftenposten.no skriver i dag (24.04) at Justisdepartementet går ut og hevder at Fremskrittpartiets politikk vil føre til motsatte resultater av hva partiet selv sier at de ønsker.

Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2010, ville mer enn halvert midlene til Utlendingsdirektoratet, og nesten halvert Utlendingsnemda, som forvalter asylpolitikken i Norge. Det ville ført til at en strøm av asylsøkere fikk opphold, og Justisdepartementet mener at slurvete behandling vil føre til at flere får opphold. Hvis man kutter i stillinger vil det bli færre til å behandle søknadene eller behandlingen vil bli veldig lite grundig, sier statssekretær Pål Lønseth til Aftenposten.no.

Statssekretæren mener også at Fremskrittspartiets strenge asylpolitikk ville før til mer kriminalitet, lengre soningskø og manglende plasser i varetektsfengsel. Mindre penger til asylmottak vil føre til at flere asylsøkere blir stående uten tak over hodet, hevder Justisdepartementet.
De måtte uten lovlig inntekt ha skaffet seg mat på egen hånd. Fremskrittpartiets asylpolitikk vil lede til økt vinningskriminalitet, mer vold og flere sosiale problemer, sier Lønseth.

Sitat slutt.

Selvsagt har Justisdepartementet et poeng her! Fremskrittspartiet har selvsagt aldri hatt noe imot stor innvandring til Norge – og helst av fattige mennesker. Fremskrittspartiet dobbeltkommuniserer – og mange velgere biter dessverre på Fremskrittspartiets agn!!!
Fremskrittspartiets leier inn dyktige markedsføringskonsulenter, som spesialiserer det på å sende budskap som appellerer til folket – spesielt ovenfor de med midlere og lavere utdanning og lønnsnivå – gjennom dobbeltkommunikasjon. Det fordi flertallet i befolkningen tilhører gruppen lavere/ midlere utdanning og lønnsnivå – og er dermed en viktig velgergruppe (stemmeberettigede).

Derfor er en studie og analyse av Fremskrittspartiets program en god investering for nettopp de med lavere/ midlere utdanning og lønnsnivå!

Saken er den at Fremskrittspartiet oser av hat mot arbeidstakere med nettopp midlere og lavere utdanning og lønnsnivå! Bare se (les) hva Fremskrittspartiet vil gjøre med Arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og streikeretten til nettopp disse arbeidstakergruppene ( dvs ovenfor arbeidstakere på lavere/midlere lønns- og utdanningsnivå).

Fremskrittspartiet fremste mål er å få inn mange fattige inn i Norge som mulig – som kan underby norske arbeidstakere på lønninger og andre faglige rettigheter. Fremskrittspartiet vil at utenlands arbeidskraft, og innvandrere, skal komme inn og underby norske arbeidstakere (med midlere og lavere utdanning) på lønns- og arbeidsvilkår.

Da arbeidsledigheten steg kraftig på 90-tallet, var et av hovedbudskapene til Fremskrittspartiets formann, Carl I. Hagen i kampen mot arbeidsledigheten – at arbeidstakere (med midlere/ lavere utdannings- og lønnsnivå) skulle begynne å underby hverandre på lønn – slik at det skulle bli lettere for dem å få jobb. I det lå det en klar melding om at arbeidstakere skulle begynne å undergrave opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår inngått gjennom tariffavtaler. I

Det står jo svart på hvit i Fremskrittspartiets program at et av Fremskrittspartiets fremste mål er å knuse fagbevegelsen (LO), selvsagt for å gjøre det lettere for kyniske arbeidsgivere å utnytte arbeidstakerne. Merk; Fremskrittspartiet sier intet i sitt program om at de vil ”knuse” fagorganisasjonene som organiserer høyere utdannede og rike. Bare LO.

LO er den eneste organisasjonen igjen i Norge som forsvarer velferdsstaten, og de kollektive arbeidsavtalene som sikrer arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning ei lønn som det er mulig å eksistere på – samtidig som at LO tar ansvar for de som bli henvist på trygder og stønader.

Fremskrittspartiet fremste ønske er å få en sterk fremvekst av en ny fattigdomsklasse (arbeidstakere) som ikke stiller krav, samt fjerne lov- og avtalever som gir rettigheter/ beskyttelse til arbeidstakerne – slik at de rike kan tjene seg enda rikere enda raskere! Samtidig som at Fremskrittspartiet vil demontere velferdsstaten – til fordel for skattelette for de rikeste. Da slipper de rike (og andre) å bidra med skatter og avgifter til å finansiere sykelønnsordninger, pensjoner, trygder (arbeidsledighetstrygder)/ uføretrygd, skoler, helsevesen osv osv for familiene til arbeidstakere med midlere/ lavere inntekts- og lønnsnivå. De rike har jo penger nok til å betale dette selv (ofte ved hjelp av skjulte kontoer/ formuer i skatteparadiser). Fremskrittspartiet angriper alt det som arbeiderklassen og trygdede er avhengige av for å få utdannelse, ta vare på sin helse, og som sikrer ei inntekt når vi ikke er i stand til å delta i arbeidslivet (så som pensjoner/ trygder/ sykelønn med mer)

Fremskrittspartiets dobbeltkommunikasjon er et kjempeproblem- fordi mange i arbeiderklassen og trygdede forledes til å tro at Fremskrittspartiet jobber for dem – og deres velferd. Men i et samfunn hvor ingen skal betale skatter og avgifter – blir det ikke penger til å finansiere sykelønnsordninger, pensjoner, trygder (arbeidsledighetstrygder)/ uføretrygd, skoler, helsevesen osv osv. Det må arbeiderklassen/ trygdede bare innse. Det kan være surt å betale skatter og avgifter – men alternativet kan bare være så veldig mye verre!
Arbeidstakere på midlere/ lavere inntekter og trygdede må bare innse at deres lønnsnivå ikke makter å bære kostnadene det vil innebære om man skal (over)leve i Fremskrittspartisamfunnet!

Godt at Justisdepartementet er kommet på banen med avsløringer og Fremskrittspartiets dobbeltkommunikasjon! Og det er bare å konstatere at mange arbeidstakere, med både lav/ midlere/ høyere utdanning og lønnsnivå – som stemmer/ sympatiserer med Fremskrittspartiet – som burde vært beskyttet mot seg selv!

NHOs nye president, Kristin Skogen Lund sier til NRK.no at avtroppende NHO-president Paul-Christian Rieber har gjort en ”god jobb” for NHO, og synes det er veldig leit at han finner situasjonen slik at han har valgt å trekke seg.

Paul-Christian Rieber trekker seg fra vervet som president i NHO ut fra at han er under mistanke for store toll- og avgiftsunndragelser – noe han selv jf mediene kaller en ”glipp”. Denne omtalte ”glippen” (en slags innrømmelse) – kan man tolke som en salgs stadfestelse på at det er stor sannsynlighet for at mistanken om toll- og avgiftsunndragelser i millionklassen er berettiget.

Faktabasen til NRK sier følgende om Paul-Christian Rieber;
• NRK avdekket at GC Rieber Oil AS har importert fiskeolje under feil kode og dermed sluppet å betale flere hundre millioner kroner i avgift til staten.
• Selskapet har fortollet fiskeolje fra Vest-Sahara og Marokko til bruk i menneskeføde – som er tollfri – mens den i virkeligheten har blitt brukt som fiskefôr – som koster 3,75 kroner per kilo i toll.
• Toll- og avgiftsdirektoratet startet granskning av saken, og selskapet risikerer både politianmeldelse og straff.
• NHO-president Paul-Christian Rieber har siden 1990 vært styreleder i GC Rieber AS.
• GC Rieber er et familieeid Bergen-basert selskap som omfatter blant annet shipping, marine oljer, salt, skinn og eiendom.

Hvordan kan den nye NHO-presidenten hevde at en person gjør en ”god jobb”, og at man finner ”det leit at man trekker seg”, når den tidligere NHO lederen Paul-Christian Rieber er satt under mistanke som en mulig lovbryter? Hva slags moral er dette fra NHO sin side? Betyr dette at det nærmest en betingelse for å bli president i NHO at man driver med snusk – da gjør man en ”god jobb” og oppnår hyllest?

Hadde dette vært en arbeidstaker med midlere/ lavere utdanning som hadde vært satt under mistanke, så vet vi hva reaksjonen hadde vært fra de høyere utdannede og eliten i virksomhetene og i rettsapparatet! Da hadde vi ikke hørt noen ord om ”god jobb” eller at det er ”leit” at vedkommende må gå. Nei, da ”fungerer” rettsvesenet (les Fritz Moen, Per Liland, Arnold Juklerød mfl, mfl)

Paul-Christian Rieber har i prinsippet intet å frykte – nettverket hans sørger helt sikkert for at han får andre arenaer å jobbe på. ”Gutteklubben grei” passer på sine. Klassejusen som vi er blitt vant til at generelt råder i Norge både hva angår etterforskning, tiltale og dom – gjør at han knapt vil merke dette lovbruddet. Det er grunn til å stille spørsmålet om det økonomisk verdt at samfunnet anvender titusenvis av kroner på rettsforfølgelser av eliten? Pengebruken står overhode ikke i forhold til resultatet!

Men moral i NHO blir med det at man ”gjør en god jobb”, og at det ”er leit at man må gå” når en tillitsvalgt i NHO ”glipper” på mulig lovbrudd!

Fremskrittspartiet og Siv Jensen har ligget i dvale siden valgkampen i fjor høst. Ikke rart, som jeg tidligere har hevdet, så har tankevirksomheten mer eller mindre stoppet i Fremskrittspartiet etter at tidligere president i USA – George W. Bush gikk av. Fremskrittspartiets ideolog, forbilde, guru og store helt – George W. Bush – er ikke lengre til stede og forteller hva Fremskrittspartifolk skal mene! Da skjærer det seg!

George W. Bush gjennomførte et nærmest økonomisk anarki i USA, som la løpet for den store finanskrisen vi fikk i 2008 – og som verden fortsatt preges av. George W. Bush overtok et land som sto seg godt finansielt, og etterlot seg en finansregime uten kontroll og med kjempestore statsunderskudd!

Det samme som Fremskrittspartiet vil ha innført i Norge – dvs at fellesskapets verdier (offentlige verdier) skal selges (gis bort) til latterlige dumpingpriser til de rike, skatter- og avgifter skal senkes kraftig – slik at investeringer på infrastruktur må finansieres på låneopptak til blodrenter hos rike privatpersoner. Offentlige finanstilsyn skal bygges ned – slik at penger enklere (fritt) kan føres ut til skatteparadiser uten særlig risiko. Dvs – å etterlate en bunnløs gjeld til kommende genereasjon norske skatteytere.

Finanskrisen (nullkontrollen med finanseliten og finansmiljøene) som nyliberalistene påførte det amerikanske samfunnet og resten av verden under George W. Bush sitt regime – viser at Fremskrittspartiets politikk – er totalt feil politikk. Island og Helles er de landene som sterkest har fått føle den virkningen her i Europa. Det merkes for tiden på meningsmålingene for Fremskrittspartiet –det går opp for stadig flere og flere galskapen i Fremskrittspartiets politikk! Folk har gjennomskuet Fremskrittspartiets tafatte og ugjennomførbare politikk! Folk har oppdaget at det er ikke nok å drive ”kos-med.misnøye” retorikk – det må til en visjonær og solidarisk politikk – som gir folk trygghet for fremtiden! Folk vil ha trygghet for seg og sin familie – og kommende generasjoner.

I et forsøk på å komme på offensiven, tok Siv Jensen en ”svensk en” på Fremskrittspartiets landsmøte som avholdes i disse dager – dvs et plagiat fra en tidligere svensk næringsminister (om at Norge er den siste sovjetstat som ble uttalt fra en tidligere svensk næringsminister,). Siv Jensen er freidig nok til å sammenligne de norske helsekøene med forholdene i Sovjet-tiden. Så kan vi fort være enige om at mange som står i helsekø i Norge.

Etter Stoltenberg II-regjeringen økte årlige bevilgninger til helseforetakene med hele 84 mrd kroner, så buker ikke nyliberalistene som styrer sykehusene på helsekøene – men kanaliserer pengene i stor grad til økte lønninger til de med høyere utdanning og høye inntekter fra før av, konsulenttjenester, kjøp av dyre helsetjenester privat, utredninger osv – dvs oppdrag til høyt lønnede og høyt utdannede. I tillegg anvendes bruk av anbud – med tilhørende sosial dumping og lønnsdumping, tariffhopping mv ovenfor arbeidstakere med midlere/ lavere lønn og utdanning. Dette for å frigjøre økonomiske midler til økte lønninger (resultatlønn), bonusordninger, sluttpakker osv osv til de med høyere utdanning og lønn. Men slik bruk av tilleggsmidler går det sakte med å få bukt med helsekøene også her i Norge.

Det Siv Jensen ikke forteller noe om er helsekøene i USA (som president Barach Obama forsøker å gjøre noe med) – dvs til de mange millionene som ikke har økonomi til helseforsikringer/ eller til å betale helsekostnader selv Har du glemt dem Siv – eller vil du ikke se dem – fordi du bare er opptatt av velferden til den rike eliten? I valget mellom å stå i en helsekø tidligere Sovjet og ikke ha noe helsetilbud tilbud i det hele tatt – så tror jeg de fleste foretrekker det første. I USA motarbeider markedsliberalistene alt hva de kan – med nebb og klør – for å forhindre at fattige og arbeidstakere fra lavere og midlere utdannings- og lønnsnivå skal får tilgang til offentlige helsetjenester (dvs Fremskrittspartipolitikk).

I Fremskrittspartiet handler all politikk om å knekke velferdsstaten – for derigjennom å virkelig få tydeliggjort klasseskiller! Arbeidstakere og trygdede med lavere/ midlere inntekter er å betrakte som ”dørmatter” i Fremskrittspartiets tankeverden!

Siv Jensen – forteller oss gjennom landsmøtet (der det er fjernsynsdekning) om helsevesenet i tidligere Sovjet. Siv Jensen forteller ingenting om de som ikke har råd til helseforsikringer i USA. Fortell oss heller om virkeligheten fra forbilde-staten din Siv; og hva USA har gjort (ikke har gjort) ovenfor for de med midlere/ lavere inntekt og utdanning? Det er mer interessant Siv Jensen – men det er kanskje ubehagelig? I USA har Barack Ombama begynt å endre politikken og markedsliberalistenes makt – over til mer demokratisk styring, dvs det motsatte av hva Fremskrittspartiet går inn for. Det er håp i USA også.

Siv Jensen – nå trenger vi en oppskrift på hvordan alle tilleggsbevilgningene som gis over statsbudsjettet går til det de er ment for – dvs til helsetjenester, kompetanseutvikling og infrastruktur mv. Ikke slik hva tilfeller er – hvor veldig mye av tilleggsbevilgninger går til lønninger, bonuser, konsulentbruk osv osv til rike/ høyt utdannede osv. Det kom frem nylig at Norge styres av en utdanningselite – hvor 9 av 10 byråkrater som har en slik bakgrunn – som viser å kun jobber for seg og sine.

Vi trenger en solidarisk og inkluderende samfunn med plass til alle – og hvor alle blir tatt hensyn til! Det har vi råd til – og det kan vi få til – men det betyr at utviklingen klasseskillene må begrenses. Eller sagt på en annen måte – de høyt utdannede/ høyt lønnede må vise magemål på den grådighetskulturen (elitekulturen) som vokser seg frem i dagens Norge!

Komiteen for oppvekst behandlet torsdag kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Sarpsborg. I meldingen hevdes det at de nasjonale prøvene viser en alarmerende utvikling ved noen av skolene. Resultatene fra enkeltskolene vil man likevel ikke offentliggjøre.

Spørsmålet om offentliggjøring ble også en del av debatten. Flertallet sluttet seg til at resultatene skal hemmeligholdes. Når det først slås alarm, blir det et vanskelig standpunkt å håndtere.

Erik Due (Pp) og Terese Thulin (Ap) var de to som framførte argumentene for hemmelighold. Due fryktet utidig press fra foreldre for å flytte skolegrenser, og Thulin vil ikke ha «gapestokkpedagogikk».

Erik Dues begrunnelse er bekymringsfull. Det kan ikke være politikernes frykt for press som skal avgjøre skolepolitikken. Press fra foreldre må de oppriktig talt tåle – ja egentlig ønske velkommen. Jo, sterkere det presset er, jo bedre. For det er med på å sikre kvaliteten i skolene.

Therese Thulins begrunnelse viser at man her har feil fokus på problemene. Er politikerne bekymret for gapestokken, må de være bekymret for ordningen med nasjonale prøver. Den er basert på at det skal foretas en rangering.

Så kan det godt tenkes at det legges for mye vekt på disse prøvene. Men da gir det ikke grunn til å slå alarm, slik det nå gjøres.

Spørsmålet om offentliggjøring dreier seg derfor først og fremst om foreldrenes rett til å få vite. Det blir grunnleggende feil hvis det skal holdes skjult for dem hvordan den faglige kvaliteten er på skolen til barna deres. I det øyeblikket de får vite det, er i prinsippet resultatet offentliggjort.

Og tror virkelig politikerne at de skolene som får gode resultater, klarer å holde tett om det? Vi tror det ikke.
Den eneste farbare vegen er derfor den åpenheten Frps Kai Roger Hagen skisserer. Å få vite er en demokratisk rett foreldrene bør ha.

Åpenheten må dessuten være bedre enn det grunnlaget for rykter og spekulasjoner som administrasjonen og det politiske flertallet nå har skapt.

Når mann ser på det vedtaket i Samferdsel, næring og miljøkomiteen i Østfold Fylkesting gjorde den 21. april vedrørende innføring av setebelter i skolebusser kan mann spørre om økonomien skal gå foran skolebarns sikkerhet.

Kulturkomiteen i kommunen diskuterte tirsdag mulige konsekvenser av å bygge nytt kulturhus og bibliotek. Det ble en diskusjon som gir grunn til optimisme.

Den ble utløst av Venstres Pål Antonsen, som gjorde det klart at han ville gå inn for nedleggelse av de desentraliserte bibliotekene i Skjeberg og Tune hvis det var nødvendig for å få et nytt moderne bibliotek i sentrum. Selv om det ikke var en sak til avstemning, ser det ut til at han har støtte for synet sitt hos flertallet i komiteen.

Når dette gir grunn til optimisme, er årsaken selvsagt ikke utsiktene til å legge ned de såkalte utkantbibliotekene. Nei, først og fremst er det gledelig fordi politikerne viser vilje til å gjøre det som er hovedjobben deres, nemlig å prioritere tøft hvis det er nødvendig. Det er ikke alltid de klarer.

Ikke overraskende var det Bjørn Hansen Lysås (Ap), Utkant-Sarpsborgs fremste talsmann, som opponerte mot Antonsen. Hansen Lysås melder pass hvis man skal legge ned tilbud «bare for å få et fint bibliotek i sentrum».

Å kalle det et fint bibliotek i sentrum, er en grov forenkling. Først og fremst er det snakk om å få et moderne bibliotek som folk vil bruke.
Til tross for dagens desentraliserte modell brukes nemlig bibliotekene av stadig færre. Det er det mange grunner til. Den viktigste er at bibliotekene er bygd på en gammel lest og at åpningstidene er for dårlige, som igjen er resultat av politikernes prioriteringer basert på en gammelmodig tanke om hva et bibliotek skal være.

Et moderne bibliotek bør være et opplevelsessenter og ikke bare et sted å låne bøker. Når man ikke engang er villige til å bevilge nok midler til mer publikumsvennlige åpningstider, hvordan skal man da ha tillit til at politikerne plutselig vil skaffe penger til både et nytt moderne bibliotek og å opprettholde de distriktsfilialene?

Er premissen for utvikling av bibliotektjenestene i Sarpsborg at alle filialene skal beholdes, er vi redd for at det bare blir halvgode løsninger over alt. Det øker neppe bruken av bibliotekene.

Psykiatrien i Norge er forsömt i mange tiår – på 50-60 tallet hvor Norsk psykiatri utförte eksperimenter på oppdrag av Amerikanske myndigheter, da manglet det ikke penger.

Historien viser at slike episoder har skjedd og kommer til og skje i fremtiden, det er med sorg at man leser at slike ting fremdeles skjer, tankene går til alle de som er berört av denne tragiske hendelsen, Når skal psykiatrien läre?

Norges Fotballforbund har tildelt Sarpsborg 08 Fair Play-prisen for fjorårets innsats i 1. disvisjon. Den prisen bør klubben være stolt av. Brukt riktig i klubbarbeidet kan den vise seg å være like viktig for framtida som et opprykk til eliteserien i fjor ville vært.

Nyheten om prisen kommer samtidig med stor medie-oppmerksomhet rundt episoder som skjedde i siste eliteseriekamp mellom Ålesund og Rosenborg. Der var det krangling, knuffing og beskyldninger om biting og rasisme.

Etter kampen uttaler opphissede trenere seg og forsterker egentlig bare inntrykket av miljøer, som i alle fall ikke har fair play øverst på dagsorden.
At Sarpsborg 08 framstår som annerledes enn dette, fortjener de ros for. Det grunnlaget som dermed er lagt er det imidlertid viktig at man bygger videre på.

Ser man på kriteriene for prisen hvor det vektlegges offensiv satsing, høyt tempo, ikke uthaling av tida og ikke filming, ja så er det også en oppskrift på hvordan man skal skape underholdning for publikum. Det er dermed oppskriften på å øke publikumsoppslutningen.

Fjorårets resultater og årets hittil har dessuten vist at det er mulig å kombinere fair play med sportslig suksess.

Totalinntrykket av dette blir en klubb som har godt miljø og som ikke minst er godt ledet, blant annet med en trener som på flere positive måter skiller seg ut fra flere av de andre.

Kan man fortsette denne miljøsatsingen og gjerne få flere priser, bør klubben bli attraktiv både for gode spillere og for publikum. Med andre ord en klubb å være stolte av.

Keiserlindene er omsider på plass på torget. De er som hele prosjektet forsinket.

Synd er det, for det hadde vært flott om det nye torget kunne vært i bruk allerede i sommer.

På den andre sida er det usikkert om trærne ville overlevd den kalde og snøfulle vinteren vi har hatt, hvis de hadde blitt plantet i fjor høst som først tenkt.

Slik sett håper vi at de blir et symbol for hele torgprosjektet, nemlig at ventetida betyr at kvaliteten blir bedre.

Stadig flere flyplasser er blitt åpnet for flytrafikk igjen, om enn i noe begrenset omfang. Hva som vil skje framover er usikkert, selv om noen optimister spår normalisering fra midten av neste uke.

Det forutsetter imidlertid at vulkanene på Island roer seg. Blir det som man frykter, utbrudd fra nabovulkanen til Eyafjallajökull – Katla – kan problemene bli langvarige. Blir flyrestriksjonene like sterke som nå, blir det tøft for en fra før av hardt presset luftfartsnæring.

Derfor er det kanskje ikke så rart at flygere og ledelsen i selskapene nå spør om det virkelig har vært nødvendig med full stans i flygingene. Med nye utbrudd vil spørsmålene bli enda mer påtrengende.

En viss sympati vil de sikkert også få fra en del passasjerer som har fått ufrivillige opphold rundt omkring i verden, og som har slitt med å finne måter å komme seg hjem på.

Foreløpig har ikke Avinor kunnet gi fullgode svar på spørsmålene. Men nettopp mangelen på svar er god nok grunn til at flytrafikken ble stanset. Sikkerheten må gå foran, og vi tør ikke tenke på kritikken som ville kommet hvis det hadde skjedd ulykker fordi man ikke var føre var.

Når svarene er for dårlige, skyldes det at systemet for luftmålinger ikke er godt nok utbygd. Blant annet viser det seg at det fins målemuligheter på Andøya, som man ikke bruker.

I lengden kan vi ikke sette flyene på bakken fordi vi ikke vet om det er sikkert å sende dem opp i lufta eller ikke. Myndighetene må sørge for at framtidige beslutninger blir tatt på grunnlag av bedre data og mer kunnskap enn tilfellet var denne gangen.

KrFs Annar Hasle og Ståle Solberg frykter at et nei til bompenger skal gi trafikal kollaps i Sarpsborg. Det vil de løse ved å bruke midler tiltenkt jernbane for å redusere utgiftene som skal dekkes av bompenger.

De vil ha skinner for høyhastighetstog i rett linje gjennom Nedre Glomma og bruke dagens skinner til å styrke den lokale kollektivtrafikken.

Vi er redd det vil bety både et feil valg når det gjelder høyhastighetstog og et for dårlig kollektivtilbud lokalt.

Styringsgruppa for Melodi Grand Prix-arrangementet i Sarpsborg har lagt fram regnskap med underskudd og evaluering. De er enstemmige i konklusjonen om at byen bør ta «Siste sjansen» en gang til. Med noen forbehold håper vi også det blir mulig.

Underskuddet på 1,3 millioner kroner som kommunen må dekke, er stort. Ja, helt på grensen i forhold til hvordan skattepengene våre bør brukes for å skape oppmerksomhet rundt byen og engasjement lokalt. Skal det gjentas, må man derfor ha stor sikkerhet for at det ikke blir større underskudd neste gang.
Da er det to forhold som må innfris. Sponsorer må slutte like mye opp om arrangementet som sist, og publikum må møte opp minst like tallrike.

Sponsorene er foreløpig litt avventende. Det er forståelig. I forhold til dem gikk ikke alt på skinner sist. Her må nok kommunen, hvis den også neste gang skal styre prosjektet, skape en bedre dialog med dem.

MGP bør uka før selve TV-sendingen bære mer preg av å være en byfest. Den manglet sist, og sponsorene vil sammen med byens kulturliv være nøkkelen til å få det til. Det er en slik byfest som er sponsorenes beste mulighet til å få noe ut av engasjementet sitt. Hovedansvaret for det må være kommunens.

Presentasjonen av Sarpsborg under sendingen kan nok også gjøres bedre enn sist. Men først og fremst vil publikumsoppslutningen og høy stemning i salen under sending være den beste markedsføringen av Sarpsborg. Med en byfest i forkant, bør det være mulig å få til det.

Til tross for disse forbeholdene var årets arrangement en suksess. Forhåpentligvis kan vi gjøre det enda bedre neste gang.

En 21-åring fra Sarpsborg har fått bot for å kalle politibetjenter «snutjævler» i fylla. Slik bot kan etter straffelovens §326 ilegges hvis man overfor en offentlig tjenestemann«forulemper ham under hans Udførelse af Tjenesten ved Skjældsord eller anden fornærmelig Adfærd».

Straffeloven er fra 1902 og gammel språkform er beholdt etter flere revideringer. Ved neste revidering bør man vurdere å fjerne en så gammelmodig bestemmelse.