Jeg lurer på en ting: Får ikke NRK store intekter av å sende “Homsegallaen” Grand Prix eller Eurovision Song Contest om du vil? Andre land får jo ikke dette gratis og man skryter jo av at det er verdens største TV show.( ja, lenge leve menneskelig lavmål)
Hvorfor har man da ikke råd til å overføre fotball VM fra Sør-Afrika??? Hva med alle som betaler lisens og som ikke er interessert i dette, men kanskje liker god og underholdene sport, slik som et fotball-vm er?
Jeg trodde slikt bare skjedde i land som Burma Og Nord-Korea? Akk, hvor feil man kan ta.

Politikere er med på å skape frykt når det gjelder innvandring og integrering. Det er viktig at politikerne nå tar folks generelle skepsis til innvandring på alvor, mener Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Normenn mener dette om innvandring:

- Over 50 % mener at det ikke skal slippes inn flere innvandrere
- En av to mener at integreringen fungerer dårlig
- Nordmenn mener at innvandring og integrering er et av de viktigste samfunnsspörsmålene
- 8 av 10 mener at innvandrere har selv ansvaret for at de blir integrert
- Over halvparten av Nordmenn mener at myndighetenes integrerings arbeid er utilstrekkelig
- Viktige kritierier for og bli integrert er norskkunnskaper og forsörgelesevnen
- 80 % av Nordmenn bor der det fins få eller ingen innvandrere og kun 4 % bor der det fins halvparten eller flere innvandrere
- Flertallet önsker at sine barn ikke skal gå i skoler der det fins höy andel av innvandrere
- Flertallet mener at Norske verdier er svärt forskjellig ifra ikke vestlige innvandrere
- Rundt seks av ti er helt eller delvis mot at kvinner bærer hijab på arbeidsplassen, på skolen og som ansatte i stat eller kommune, og nesten fire av ti er helt eller delvis imot bruk av hijab på gaten.

Dette viser Integreringsbarometeret, som er en fersk rapport, utarbeidet av Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Representanter for de fagorganiserte i kommunene ruster til krig og varsler sterk opptrapping av streiken til uka. Dette kan bli langvarig, er budskapet.

Det ser vi egentlig liten grunn til. Tvert om tyder mye på at streiken er et slags arbeidsuhell og et resultat av litt for dårlig vilje og evne til å finne løsninger. Avstanden mellom partene – i alle fall slik den framkommer i offentligheten – er ikke stor nok til at det burde blitt streik. At man har klart å bli enige i Oslo kommune, er en bekreftelse på det.

I stedet for opptrapping, bør derfor partene i løpet av helga gjøre en innsats for å løse konflikten og sørge for at alle streikende i kommunene er på jobb igjen mandag.

Likelønn har vært kampsaken ved oppgjørene i offentlig sektor denne våren. I staten har man blitt enige og har tatt et viktig likelønnsskritt. Rammen er heller ikke så stor at det skulle provosere de såkalte frontfagene.

Selv om bildet er noe mer komplisert i kommunesektoren, er det liten grunn til at de ikke skulle bli enige der innenfor noenlunde samme ramme.

Løfter man blikket utenfor landets grenser, er de ansatte i offentlig sektor i Norge i en luksussituasjon. De fleste andre land sliter økonomisk på en slik måte at kutt i offentlige stillinger og sågar lønnskutt er temaer. Her takker man nei til både likelønnsløft og reallønnsøkning.

Utad ser det ut til at det er uenighet om hvordan den såkalte likelønnsmilliarden skal fordeles, som har utløst konflikten. Litt delte meninger er det på arbeidstakersida, men de fleste organisasjonene ønsker at den skal fordeles i de sentrale forhandlingene. Arbeidsgiverne – KS – vil at det skal skje lokalt. Er det den reelle grunnen, bør konflikten løses raskt. Partene har et ansvar for å sørge for det.

Konflikten med Unio i sykehussektoren ser imidlertid noe annerledes ut. Der er det vanskelig å se noen snarlig løsning.

Kravet fra sykepleierne var høyere enn fra andre grupper. Avstanden ved brudd var stor. Muligheten for å få mer enn det som ble gitt i det statlige oppgjøret, er svært liten. Den konflikten trappes nok derfor opp inntil det blir grepet inn med tvungen lønnsnemnd.

Siden det haster med og ansette ny rådmann uten flere søkere til stillingen
må en vel gå ut i fra at den nye kandidaten følger i den tidligere rådmannens
fotspor, og har partiboka i orden slik at det politiske maktapparatet er sikret
for fremtiden,eller?

Hvis ordføreren blir enig med henne om vilkårene, ligger det an til at kommunesjef Unni Skaar rykker opp som rådmann i Sarpsborg når Einar Evensen slutter. Det skjer etter en meget kort prosess, hvor motkandidatene til henne var få.

Til en så viktig lederstilling som dette, ville man normalt ønsket seg en lengre kandidatliste å velge fra. Da ville det vært naturlig å bruke mer tid på ansettelsen også.

For den som ansettes vil det også være en styrke om man vinner med større konkurranse, ikke minst fordi det vil hindre spekulasjoner om at dette i realiteten var avgjort på forhånd. Særlig for en intern kandidat ville det vært en fordel.

På den andre siden har vi forståelse for at man, med kommunens anstrengte økonomi, ikke ønsker å bruke flere hundre tusen kroner på et rekrutteringsfirma for å se om det kunne være flere aktuelle kandidater.

Dessuten er det som ordføreren påpeker et oversiktlig miljø i det lille landet vårt. Derfor kjenner de fleste potensielle kandidatene til hvem konkurrentene vil bli. Og med Unni Skaars bakgrunn, skal man ha en meget god CV for å ta opp konkurransen med henne.

I tillegg til at hun kjenner Sarpsborg kommune godt, har hun rådmannserfaring fra tre andre kommuner – Ski, Askim og Spydeberg.

Så kan det bli spennende å se hva det vil bety å få en kvinnelig rådmann i kommunen. En ny mannsbastion vil med det være beseiret i byen vår. Kanskje politikerne i Sarpsborg i kjølvannet av det også kunne ta et initiativ til å få en annen og kjønnsnøytral tittel på denne viktige stillingen. Rådmann bør snart høre fortida til.

23. juni skal deler av forprosjektet for sykehuset på Kalnes være ferdig. Byggestart kan da bli neste år.

Vi regner med at det skjer, for det ser ut til å være stadig færre hindere i vegen. 5 milliarder – en svimlende sum – er kostnadsrammen for sykehuset. Direktør Just Ebbesen melder at den rammen skal de klare, selv om det legges opp til bare enerom.

Det er gledelig at realiseringen nå nærmer seg etter altfor lang ventetid.

Finanskrisen oppsto blant annet fordi finansspekulanter fikk privatpersoner til å bruke penger over evne. Det førte til sammenbrudd blant annet i boligmarkedet, særlig i USA, som igjen endte i personlige tragedier for mange.
For å hindre at finanskrisen skulle gå over i en mer varig økonomisk krise, brukte det offentlige i mange land penger for å sikre aktiviteten og dermed lønn til mange som ellers ville gått arbeidsledige. Det skulle virke som smøring i et samfunnshjul som truet med å stoppe opp.

Nå kan det se ut til at mange land også i den prosessen har brukt statlige penger over evne, og det ene landet etter det andre må kutte i budsjetter som viser store underskudd.

Først ute var Hellas, som måtte ha hjelp for å unngå konkurs. Tilliten til at regjeringen der evner å følge opp den eksterne hjelpen med egne kutt, er imidlertid fortsatt tynn.

Da dronning Elisabeth presenterte den nye liberalkonservative regjeringsplanen i Storbritannia, var det kutt i offentlig virksomhet, som var budskapet. Det samme er det i Italia og Danmark. Spanias og Portugals problemer er også store.
Det fører til frykt for – ikke bare redusert vekst – men i verste fall stagnasjon eller tilbakegang. Økt optimisme i USA, har ikke vært nok til å hindre denne frykten hos investorene. Børsene faller i rekordfart mange steder, ikke minst i Norge.

Dermed kan man komme i den paradoksale situasjonen at den medisinen som skulle virke mot den første krisetrusselen, kan bli medvirkende årsak til en reell økonomisk krise. Det kan ha vært bare en utsettelse.

Hittil har vi sluppet denne beske etterbehandlingen i Norge. Vi har hatt nok penger på bok til å tåle hard økonomisk medisinering under finanskrisen. Men en verdensøkonomi i tilbakegang, vil ramme norsk industri, som er svært avhengig av eksport.

Blir det internasjonal stagnasjon, er det ikke sikkert at Norge vil fortsette å være en øy i et hav av arbeidsløshet.

Utbytte fra Østfold Energi blir også denne gangen redningen for økonomien for Østfold Fylke. Fylkeskommunene har de fire neste årene beregnet et utbytte på 90 millioner pr. år fram til 2014.
Når det gjelder tannhelse har det kommet en ny lov som gjør at tannhelsetjenesten får utvidete oppgaver innen forskning, folkehelsearbeid og overvåkning av tannhelsen i befolkningen. I løpet av de neste fire årene blir det nærmere 3000 flere pensjonister her i fylket og det vil medføre større behov for tannpleie. Det ble i 2010 bevilget 88.6 millioner og i 2011 har Rådmannen i sitt budsjettforslag 89 millioner. De som har krav på gratis tannlege i dag er eldre over 67 år og unge opp til 21 år, funksjonshemmede og rusmissbrukere. I dag er det slik at de eldre beholder sine egne tenner lengre enn før og behovet for økt tannpleie og oppfølging er større enn før. Vi må også begynne å regne tenner som en del av kroppen og behandle dem deretter. Med den økningen av eldre de nærmeste årene må det legges inn en økning av budsjettet med minst 10 % for 2011 slik at det blir på 98 millioner.
Østfold fylkeskommune har ansvaret for ca. 1650 km vei og det foreslås 300 millioner i 2011 (188 mil til drift og 112 mil i innvesteringer) og dette er 40 millioner mindre enn i 2010 dvs. at det blir mindre vedlikehold og mindre med asfaltering av fylkesveiene i 2010. For at fylkesveiene skal holde en noenlunde standard må budsjettet minst opp til 2009 nivå dvs. 340-350 millioner.
Videregående opplæring blir beskåret med 30 millioner som må sies å være en katastrofe for videregående opplæring i fylket. I 2010 var budsjettet på 1445,5 millioner og forslaget for 2011 er 1414 millioner. Dette bør økes til 1500 millioner fordi det ikke kan godtas at klassene skal bli større med mindre lærere og eventuelt nedleggelse av klasser.
Det må også ses på den yrkesrettede opplæringen slik at den blir delt opp i to deler slik at den ene delen får mindre teori og mer praksis fordi som er svake i teori og vanlig undervisning for som klarer seg i teori. Det må også byttes ut lærebøker i den videregående skolen og det vil koste 14 millioner men det er bare avsatt 4 millioner. Dette kan ikke godtas fordi dette gjelder fremtidens yrkesaktive. Skolefrokost og frukt skal fortsette og utvides til alle videregående skoler i Østfold, men det kan legges inn en egenandel med kr. 5 pr dag.
Når det gjelder kollektivtransporten er det foreslått 231 millioner som er en liten økning i forhold til i fjor men det er overhodet ikke nok for i 2011 skal det starte med montering av belter i skolebussene som har en kostnadsramme på ca. 2 millioner og jeg mener også at Fylkeskommunen må bestrebe seg på å senke enkeltbilletter til kr. 20 for voksne og kr. 10 for barn/honnør og at billetten også gjelder som overgang til buss/tog innenfor fylket.
Jeg håper at posisjonen i fylkestinget vil endre Rådmannens kutt forslag.
Jan A Falla
Opposisjonell
Uavhengig
Varamedlem
Østfold fylkesting

Hvis ikke statsminister Jens Stoltenberg graver dypt nok i lommeboka, kan det i løpet av natta bli streik i offentlig sektor. I så fall vil det i prinsippet bli en likelønnsstreik, men like mye dreier det seg om en streik for en større økonomisk ramme i det offentlige oppgjøret enn det frontfagene har fått.

Les mer…

Det ble dessverre en uverdig forestilling da bystyret torsdag behandlet forslaget om at kommunen skal overta Folkets Hus. Påstander om at det luktet av saken på grunn av et tradisjonelt nært samkvem mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen i distriktet, rammet også kommuneadministrasjonen på en måte som det ikke finnes dokumentasjon for. Det nærmer seg politisk lavmål.

Les mer…

Som Høyres Tone Damsleth og Aps Sindre Martinsen-Evje varslet på forhånd samlet et tverrpolitisk flertall i bystyret seg om en uttalelse om den såkalte bypakken. Bare Frp og Pp står utenfor denne enigheten.
Igjen har politikerne i bystyret vist seg fra sin beste side når sakene er så viktige at det krever et bredt samarbeid. Det er bra og nødvendig for denne saken er helt avgjørende for Sarpsborgs utviklingsmuligheter, og som en del av det sentrums muligheter. Nå legges det opp til en bred politisk behandling hvor forhåpentligvis eventuelle politiske kjepphester legges til side inntil saksforberedelsene krever et politisk vedtak.

Les mer…

Kjell Mjønes fortalte i SA i går om gjeldsproblemene han har fått etter bruk av kredittkort. Det er ikke lett å stå fram med en så personlig historie. Han skal derfor ha ros for å gi ansikt til en situasjon som dessverre altfor mange befinner seg i.

Viktigst er imidlertid at historien hans viser et uakseptabelt system som det riktignok er gjort en del med, men som fortsatt dessverre vil skape nye gjeldsofre. Fristelsen for kredittkortselskaper og andre som utsteder forbrukslån, er fortsatt for stor.

Til sjuende og sist er det selvsagt den enkeltes ansvar å unngå å havne i slike situasjoner. Likevel reiser Mjønes beretning spørsmålet om hvem som skal bære den største risikoen – den enkelte eller pågående kredittkortselskaper.
Det er liten tvil om at selskapene har vært svært pågående. Risikovurderingen er summarisk før kort utstedes og forbrukslån gis. Da blir selvsagt rentene også høye.

Tilsynelatende er dette risikofritt for kredittinstitusjonene. Kan ikke korteierne betale kan selskapene gå til namsmannen for å sikre seg betaling og arbeidsgivere sørger for trekk i lønna. I tillegg er noen av dem deleiere i inkassoselskaper, som kan tjene penger på innkreving av gjeld.
Mulighetene til gevinst og fraværet av risiko har skapt en kynisme hos mange aktører i dette markedet.

Det er myndighetenes oppgave å slåss mot denne kynismen. Hittil har de ikke gjort det godt nok.
Noen av grepene som foreslås, og som må vurderes er rentetak, skjerpede krav til kredittvurdering, redusert mulighet til lønnstrekk og enda lavere gebyrer for innkrevingsselskapene.

Rådmannen har foreslått at det bevilges 1 million kroner til rehabilitering av Kulåsparken og fått bred politisk støtte i kulturkomiteen. Opprustningen er en del av forberedelsene til tusenårsjubileet.

Det er bra. Som vi har hevdet mange ganger, er det minst like viktig at jubileet brukes til varige investeringer for framtida som å ha en gedigen fest i 2016.

Investeringen i Kulås er en god, men svært beskjeden begynnelse.

Som bestefar har jeg noen refleksjoner når det gjelder foreldrepermisjon. Da jeg vokste opp for 66 år siden så var situasjonen for foreldre en helt annen fordi far da jobbet 6 dager i uken og trengte å hvile den 7. dag. Da vi fikk barn selv fantes det heller ikke noe permisjons tilbud (slapp nesten ikke inn på klinikken engang) så heldigvis har verden forandret seg til noe positivt.

Les mer…

Det skjer stadig noe nytt og positivt med utviklingen av Olavsdagene. Noe av det mest positive er at man vier den sarpingen som kanskje er best kjent utenfor byens grenser, Arnardo, mer oppmerksomhet. Det fortjener han virkelig.
Som tidligere varslet er det nå inngått avtale med Klaus og Hanne Hagerup om å skrive et teaterstykke om ham, som skal settes opp i et sirkustelt under Olavsdagene i 2012 – hundre år etter Arnardos fødsel.

Det kan sikkert stilles spørsmål ved om Sirkuskongen hører hjemme i Olsokrammen, som er Olavsdagenes utgangspunkt. Men hvis siktemålet er, som leder Caroline Rolstad uttrykker det, å bruke Olavsdagene til å fortelle byens historie fram til og under tusenårsmarkeringen, ja så kan man ikke komme utenom Arnardo.

Ser man på sirkus som en fortsettelse av gjøglertradisjonen, kan man dessuten se den som en historisk linje som fører tilbake til middelalderen og dermed vikingtiden. Den tidas sirkus, og teater for den saks skyld, var i Europa omreisende gjøglere.

Når plattformen for Olavsdagene på denne måten utvides, må det også forplikte økonomisk. Det må bety en vesentlig økt satsing på Olavsdagene framover. Vi går ut fra at ledelsen i Olavsdagene har sikret seg ryggdekning nok for det hos kommunen og politikerne.

For sirkussatsingen må ikke gå på bekostning av den øvrige satsingen. Det vil si at Arnardo ikke må komme på bekostning av Olav.

Like viktig er det at det lages en sirkusramme rundt teaterforestillingen. Olavsspillet «Sverdet» er ikke alene nok til å skape en skikkelig Olsokmarkering. En teaterforestilling om Arnardo vil heller ikke være det.

Nordisk samarbeid kan være problematisk. Bompengeinnkrevingen på Svinesund er et eksempel på det. Svenskene klarer ikke å kreve inn stort nok gebyr fra bilister som passerer uten å betale. Millioner taper bompengeselskapet på det.

Da er det kanskje på tide å vurdere en modernisering av systemet etter mønster fra Oslo og andre steder. Der er det ubemannede bomstasjoner, og de som ikke har AutoPASS får tilsendt faktura etter passering.

Nå vil innvandrere lage sin egen bunad, en blanding av Norsk og sin egen kultur, som en hybride. Jeg har reist en del og sett hvilke folkedrakter innvandrere har i sine egne hjemmland, og de er jo like fine som de Norske bunadene, hvorfor kan de ikke bruke dem på 17. Mai, da vil jo fargefesten bli enda större, og de vil også beholde sin kultur.

Man kan undre, hva er den egentlige grunnen, pröve og utvanne den Norske kulturen så mye som mulig?

Festen er over, det er på tide å begynne å betale.

Kom nylig over en artikkel skrevet av Patrik Paulov. Med den artikkelen som kilde – og delvis oversatt – bør den være en tankevekker i debatten rundt Hellas for tiden. Hva er sannhet og hva er myter?

EU har bestemt at ”festen er over” for Hellas – godt støtter av den greske regjeringen og det Internasjonale pengefondet (IMF).

Les mer…

Politiet i Sarpsborg har i vår hatt uroaksjoner i enkelte ungdomsmiljøer i byen. 15 ungdommer er pågrepet for bruk av hasj. Noen har fått bøter og noen betinget fengselsdom.

At så mange unge pågripes, og noen av dem tilknyttet miljøer rundt videregående skoler, er selvsagt bekymringsfullt. Mest bekymringsfullt er det at de aller fleste av disse var ukjente for politiet før aksjonene ble satt i verk. Det viser at det er en betydelig risiko for at narkotikamisbruk kan spre seg til stadig flere miljøer.

Den siste tida har det vært en diskusjon om det er riktig at bruk av narkotika skal være straffbart. En av dem som har tatt til orde for avkriminalisering, er Sarpsborgs stortingsrepresentant Thor Erik Forsberg (Ap). Han får støtte fra deler av fagmiljøet, som mener at det ikke er bevist at straff virker avskrekkende på mulige misbrukere.

Spørsmålet om avkriminalisering er vanskelig. Det er imidlertid grunn til å registrere at de største motforestillingene mot det, kommer fra dem som føler problemet nærmest på kroppen, politiet og tidligere misbrukere. De advarer mot konsekvensene av avkriminalisering.

Det gjør også leder ved narkotikaseksjonen ved Sarpsborg politistasjon Terje Bøe. Han mener at bruk av hasj og marihuana ikke bare er inngangen til bruk av hardere stoffer, men at det har farlige virkninger i seg selv.

Derfor setter politiet inn ressurser for å stanse ungdommer så tidlig som mulig. Vårens aksjoner er eksempler på det. Og uansett hva man måtte mene om avkriminalisering, er disse aksjonene verd innsatsen hvis dette første ubehagelige møtet med politiet kan stoppe noen av dem på vegen mot å bli misbrukere.

Det vil imidlertid være naivt å tro at slike uroaksjoner og straff alene er nok til å hindre gjentakelser og framtidig misbruk. Både forebyggende arbeid og oppfølging av dem som havner på galeien, er nødvendig. Thor Erik Forsberg har selvsagt rett i at ressursene som brukes overfor rusmisbrukere er altfor få.

Modellen som politiet i Sarpsborg jobber med i dag hvor foreldre og kommunen kobles inn, er lovende. At foreldre blir tidlig oppmerksom på at barna deres vanker i rusmiljøer, eller er en del av såkalte «røykelag», er viktig. De er jo de første som bør ta tak i problemene. Kan flere ressurser i kommunen brukes på oppfølging av dem som havner i disse miljøene og blir pågrepet av politiet, er det også bra.

Før siste valg spådde mange at Høyres dristige spagatøvelse med å ha et bein i Frp-leiren og et i sentrum, kunne bli ødeleggende for partiet. Det skjedde ikke, og da Høyre holdt landsmøte i helga, var det i en sterk gallupmedvind.
Det er vanskelig å se at medgangen bare skyldes økt klarhet fra partiets side. Like mye skyldes det nok at andre partier sliter, både de rød-grønne, sentrum og Frp.

Og etter landsmøtet står fortsatt partiet i spagat. Noen konsesjoner ble gitt til sentrum i form av integreringspolitikken, mens fjerningen av fedrekvoten er en tilnærming til Frp. Derfor er det til tross for at Høyre og Frp nå på stadig flere meningsmålinger har flertall sammen, lite som tyder på politisk tilnærming mellom de to med sikte på regjeringsmakt. Det vanskeligste hinderet for det er fortsatt den økonomiske politikken og bruken av oljepengene.

Spagatøvelsen ser ut til å passe partilederen Erna Solberg. Hun har styrket posisjonen sin bemerkelsesverdig. Foran forrige landsmøte gikk diskusjonen åpenlyst om å skifte henne ut. Det manglet bare en villig motkandidat før hun kunne risikert å bli kastet.

Nå stiller ingen spørsmål ved hennes lederposisjon. Hun ble møtt med applaus første dag og hun ble gjenvalgt med applaus.

Beviset på den gjenvunne posisjonen fikk vi da den vanskeligste saken på landsmøtet ble behandlet – datalagringsdirektivet. I den saken er partiet splittet.
Da det så ut til at motstanderne mot direktivet med Unge Høyre i spissen kunne få flertall, entret Erna talerstolen og ba om støtte til kompromissforslaget. Det legger i realiteten avgjørelsen i hendene på partiledelsen når saken skal behandles i Stortinget. Hun snudde stemningen og fikk tilslutning. Det hadde hun neppe klart på forrige landsmøte.

Med oppslutning om lederen kom også den gode partistemningen klart fram. Det var enigheten som preget møtet, og det er grunn til å anta at Høyre som en følge av det vil surfe videre på medgangsbølgen – i alle fall en stund framover. For Ernas og partiets gjenoppstandelse viser også at det svinger fort i politikken.

Russefeiringen er en til dels omstridt tradisjon. Det skyldes ikke at ikke de fleste unner ungdommen en fest etter mange års skolegang og før det voksne alvoret overtar. Først og fremst skyldes det nok at enkelte av russen ikke vet hvor festgrensen går.

Les mer…