I kommende valgperiode trenger vi en sterkere satsing på sykehjemsplasser i kommunen.
399 plasser som vi har pr. i dag, er alt for dårlig, når vi vet at vi stadig lever lenger, og at behovet for sykehjemsplasser øker i takt med dette. Det står fortsatt noen i kø for en sårt tiltrengt sykehjemsplass. Dette må vi politikere ta inn over oss.
Skole og omsorg er låvpålagte oppgaver som vi har plikt til å prioritere.
Erik Due.

Onsdag samlet mer enn 5.000 seg til fakkeltog for å minnes at det var 10 år siden 15 år gamle Benjamin Hermansen brutalt ble overfalt og drept på Holmlia. Budskapet var at «Vi glemmer ikke Benjamin». Det er et nødvendig budskap, for vi har ikke lov til å glemme.

Drapet på Benjamin var rasistisk motivert. To menn fra det nynazistiske miljøet ble dømt for det.
Spontane aksjoner ble utløst. 40.000 gikk i fakkeltog den gang. Etterpå er det opprettet et eget fond og pris til minne om Benjamin Hermansen.

Med slagordet «Ja, vi kan» seilte Barack Obama ved forrige valg på en begeistringsbølge inn i Det hvite hus. Ved kongressvalget fikk han seg en nesestyver og tapte det politiske grunnlaget for lovede forandringer.

Etterpå har han styrket posisjonen sin hos folket noe. I sin tale om rikets tilstand nylig benyttet han derfor anledningen til å spørre den konservative opposisjonen om man nå kan samarbeide om de store utfordringene etter finanskrisen. Svaret ble dessverre: Nei, vi kan ikke!

Tenk deg at det står en person ved postkassen din og registrerer hvem som sender post til deg – og når du mottar den. I tillegg står det ytterligere en person ved hver postkasse og registrerer hvem du sender brev til – og når du gjør det. I tillegg gjør noen det samme med alle telefonsamtalene og tekstmeldingene dine, med internettforbindelsen din osv. Og på toppen av dette må du til enhver tid melde i fra om hvor du er. Tenk deg så at all denne personlige informasjonen samles og sendes til en eller flere av de over 200 telekom operatørene i Norge for å lagres der – “i tilfelle” myndighetene skulle finne ut at de har behov for denne informasjonen. Et utdrag fra Orwell’s skrekkscenarier, tenker du kanskje ? Eller en av historiene fra Honeckers øst-tyske “arbeiderparadis” ? Neida, vi snakker om Datalagringsdirektivet som den rød-grønne regjeringen akter å presse igjennom. Trolig med god hjelp fra Høyre.

Jeg, og mange med meg, finner det helt utrolig at en regjering i 2011 – og i fullt alvor – mener å innføre en slik systematisk overvåkning av befolkningen. Verre er det å oppleve at justisminister Storberget i diverse innlegg har prestert å påstå at dette gir bedre personvern enn nåværende regler ! Særlig bedre er ikke Ap’s justispolitiske talsmann, Jan Bøhler, som forsøker å latterliggjøre enhver innsigelse. Forstår de ikke hva Datalagringsdirektivet innebærer ? Eller forsøker de å forlede oss ?

De uttalte intensjonene med Datalagringsdirektivet er gode – stoppe alvorlig kriminalitet, pedofile og terrorister. Men saken er at Politiet allerede har disse mulighetene. Forskjellen er at de i dag må få en rettslig kjennelse for å igangsette slik overvåkning. Med Datalagringsdirektivet vil informasjon bli samlet “i tilfelle” Politiet trenger det. Og Datalagringsdirektivet gir få eller ingen føringer med hensyn til hvordan informasjonen skal sikres, hentes ut eller benyttes.

Datasikkerheten i samfunnet er generelt svært dårlig. Vi har alle hørt om kredittkortnummer som er stjålet og lagt ut på nettet. Pasientjournaler blir funnet på de utroligste steder. Og for ikke lenge siden ble en politimann fengslet for å ha gitt/solgt informasjon om pågående etterforskning til mediene. Selv UD greier ikke å holde hackerne ute fra systemene sine. Allikevel mener altså Storberget, Bøhler og tydeligvis resten av Ap at det er uproblematisk å lagre slike personlige data om samtlige nordmenn hos mer enn 200 telekomtilbydere. Jeg grøsser bare ved tanken.

Dessverre tror jeg ikke folk flest forstår omfanget av Datalagringsdirektivet. Det er for abstrakt og fjernt. Personlig mener jeg at vi har tapt for både terrorister og kriminelle dersom deres handlinger medfører at vi må ty til overvåkning av vår egen befolkning. Hva mener du ?

Endelig kommer AP på banen og bekrefter at de sliter med problemer og med løftebrudd overfor velgere! Det var sannelig på tide – og vitner meget betenkelig faktisk om stor mangel på selvkritikk – som ikke kom før det ble absolutt nødvendig! For en manglende troverdighet!

Partisekretær Raymond Johansen medgir at Ap er i trøbbel foran høstens lokalvalg. Men at partiet er mer opptatt av systemer enn enkeltmennesker går han ikke med på.

Ap mistet medlemmer i fjor
Ap nede på 24,2 prosent
Ap mindre enn både Høyre og Frp
Arbeiderpartiet stuper i popularitet i Molde

- Det er ikke tvil om at vi sliter for øyeblikket. Vi er helt avhengige av å mobilisere i valgkampen, men det har vi gjort før. Stemningen kan snu, og vi har ambisjoner om å gjøre et like godt valg som i 2007, sier Johansen til NTB.

Da fikk Arbeiderpartiet en oppslutning på 30,8 prosent. I øyeblikket støttes det største regjeringspartiet av 26,4 prosent av velgerne, viser gjennomsnittet av meningsmålingene i desember.

I tillegg til svake målinger er Ap og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) blitt beskyldt for å være mer opptatt av systemer og regeltolkninger enn enkeltmennesker, ikke minst gjennom håndteringen av Amelie-saken og sykehusstriden i Møre og Romsdal.

- Mange bruker dette som et politisk poeng, og det er noe vi tar på største alvor. Men det er i alles interesse at vi praktiserer likebehandling av mennesker og har gode og forutsigbare systemer, sier han.

- Høyre driver intimklenging

Partisekretæren sparket i gang den lange valgkampen da han torsdag talte under Arbeiderpartiets såkalte velferdskonferanse på Stortinget. Også i år er overskriften arbeid, eldre og helse, og fienden den samme: Høyre og Frp.

- Det er nytt foran et valg at Høyre og Fremskrittspartiet er store samtidig. Vi er nødt til å ta dem på alvor, og derfor ber jeg dem nå vise kortene. De skal ikke få gå til valg på store skattelettelser uten å si hvor pengene tas fra. Jeg vil se ansiktet til de ansiktsløse byråkratene som skal ofres, sier Johansen til NTB.

I talen beskyldte han Høyre for «intim klenging» til den norske modellen, altså velferdsstaten som Arbeiderpartiet i stor grad krever eierskapet til.

- Når Høyre sier de er for den norske samfunnsmodellen, så skal vi tro dem på deres ord. Det er jo bra, og viser at vi har lykkes, sier Ap-sekretæren.

Likevel vil Norge på sikt bli et helt annet samfunn med Høyre og Frp bak tømmene, hevder han.

- Å fjerne formuesskatten koster 15.000 sykehjemsplasser. Og når Fremskrittspartiet vil kutte skatten med 50 milliarder og samtidig øke statens utgifter med 60 milliarder, er det klart samfunnet vil bli forandret.

- Viktig valg

Raymond Johansen mener årets kommunevalg er ekstra viktig, ikke minst fordi samhandlingsreformen skal gjennomføres og Nav-reformen tydeliggjøres etter år med innkjøringsproblemer.

- Men de neste fire årene er enda viktigere enn som så. Det er nå kommunene må forberede seg på den virkelig krevende eldrebølgen, nemlig den som kommer når de store fødselskullene fra etterkrigsårene kommer i den alder hvor tjenestebehovet øker kraftigst, sier Johansen.

Han mener Norge har en gyllen mulighet til å bygge ut omsorgssektoren de nærmeste årene.

- Det er viktig å få fram at i de neste 10-20 årene blir det ikke flere svært gamle, fordi fødselskullene på 1930-tallet var svært små. Vi er inne i en besøkelsestid – hvor det må tenkes langsiktig. Der er i de kommende årene vi må gjøre omsorgssektoren til en så attraktiv arbeidsplass at mange nok velger denne sektoren som yrke, sier Ap-sekretæren.

Han understreker at Arbeiderpartiet må unngå skyttergravene i valgkampen, selv om partiet etter hans mening har fått til mye i regjering.

- Vi skal ikke møte høyresidens kritikk av feil og skjevheter i samfunnet med å gå i forsvar for alt vi selv har gjort. Det er fortsatt mye å ta fatt i, sier han.

EU-motstanden i Norge øker stadig. Siste EU-barometer som Sentio har utarbeidet for Nationen og Klassekampen, kaller Sentio-direktøren en sjokkmåling.

Hvor stort sjokket er, kan sikkert diskuteres. Det ville nok vært en større sensasjon hvis ja-siden skulle vinne fram i disse tider. Økt EU-skepsis har vært en trend over lengre tid.

I forbindelse med at verdens toppledere har satt hverandre stevne i Davos, melder Dagens Næringsliv at næringslivstoppene er preget av optimisme. Nær halvparten av dem tror nå på opptur.

Det er samme optimisme som preget dem i januar i 2008. Kort tid etterpå inntraff finanskrisa, og alle toppsjefbobler sprakk.

Kanskje vi bør frykte at optimismen deres er et nytt krisevarsel?

Før stortingsvalget i 2009 lot partilederne for KrF og Venstre, Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim, seg fotografere med Høyre-leder Erna Solberg høyt oppe på et bord. Samtidig erklærte de at hun var deres statsministerkandidat.

Det ble ingen suksess for de to sentrumspartiene. Valget ble en katastrofe for Venstre og dårlig for KrF. Særlig Sponheim angret på dette bildet. Han følte seg sveket av Høyre når Erna Solberg neste dag lot seg fotografere smilende sammen med Frps statsministerkandidat Siv Jensen. Etterpå mente han at bildet og kåringen av Solberg var en av valgtabbene hans.

Selv om de helst hadde ønsket seg norske eiere, har ikke Orklas salg av Elkem til det kinesiske selskapet China National Bluestar ført til sterke reaksjoner blant de ansatte. De ser ut til å godta at et slikt eierskap er bedre enn et norsk uten kraft til å satse.

Med jevne mellomrom har det vært spekulasjoner om at Orkla også kan tenke seg å selge Borregaard hvis prisen er riktig. Det avvises av både ledelse og konserntillitsvalgte at det kan skje nå. Og kanskje har salget av Elkem og den kapitalstyrkingen det betyr for Orkla, gjort Borregaard-salg mindre aktuelt.

SV tar æren for at Maria Amelies sak har ført til at regjeringen legger om regelverket for arbeidsinnvandring. I en tid da de politiske meningsmålingene er trist lesing, har SV-leder Kristin Halvorsen brukt det som et eksempel når hun nok en gang har klart å overbevise landsstyret i partiet sitt om at man får gjennomført mer av SVs politikk innenfor enn utenfor regjeringen.

I denne saken har hun rett. Høyre, som er for en minst like streng innvandringspolitikk som Ap, er riktignok kritisk til måten Maria Amelies sak har blitt håndtert på. Likevel ville ikke SV fått flertall for en mer omfattende oppmykning av innvandrings- og flyktningpolitikken om de hadde stått utenfor regjeringen.

Når fotballtrenere skal forklare et tap eller et for dårlig resultatet sier de ofte at det ble for stort strekk i laget. Med for stor avstand mellom lagdelene ble samhandlingen for dårlig.

Da Østfoldkonferansen ble åpnet torsdag advarte to forskere om at Sarpsborg som by og kommune kan bli offer for det samme. Med nytt tyngdepunkt rundt Grålum og Kalnes vil sentrum svekkes og i tillegg blir det for stor avstand mellom de to tyngdepunktene. Det vil svekke samhandlingen og mulighetene for vekst og næringsutvikling.

Det går mot nye togtider i Østfold. Hvor togene skal gå, hvor raskt de skal gå, hvor ofte og ikke minst hvor raskt endringene kan skje, er en svært komplisert affære. Lettere blir det ikke av at man ikke ser ut til å få den lokalpolitiske enigheten om løsningene, som man har hatt håp om.

Den lokalpolitiske dissenteren er Sarpsborgs ordfører Jan O. Engsmyr. Selv om det beste i forhold til påvirkning sentralt trolig er enighet lokalt og selv om det er for tidlig å trekke de endelige konklusjonene, har Engsmyr synspunkter det er verdt å lytte til.

Jeg leser på ABC startsiden 20.01. følgende:“Riksrevisjonen har avdekket sjokkerende rutinesvikt i NAVs utbetalinger av sykepenger.De mener etaten utbetaler 1,9 milliarder uten gyldig dokumentasjon.”
Videre heter det at internkontrollen svikter kapitalt hos NAV.
Dette mener jeg vi også har hørt tidligere av riksrevisjonen og dens leder Jørgen Kosmo.
Kan noen, helst fra NAV, svare her på hvorfor det meste er galt med NAV? Og kan noen svare på når NAV blir brukervennlig og serviceinnstilt og ikke slik det blir oppfattet i dag:Direkte menneskefiendtlig og et nedverdigende sted å gå?

Nok en meningsmåling viser en varig befestet trend om at de borgerlige med Høyre og FrP stadig er i sikkert flertall på meningsmålingene! Dette kan umulig skape noen godfølelse hos Jens & Co – ikke sant?
Høyre og Fremskrittspartiet foran Arbeiderpartiet NTB

Arbeiderpartiet har både Frp og Høyre foran seg på en ny meningsmåling der partiet får en oppslutning på 24,2 prosent.

Aps fall er på 0,4 prosentpoeng. Samtidig får Høyre 27,3 prosent, fram 0,5 og Fremskrittspartiet 25,3 prosent, fram 1,2 prosentpoeng. Det kommer fram i meningsmålingen Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i januar.

Sosialistisk Venstreparti går tilbake like mye som Frp går fram. Partiet faller 1,2 prosentpoeng til 6 prosents oppslutning. Ellers det bare små bevegelser siden desember.

Senterpartiet får 4,9 prosent. Kristelig Folkeparti og Venstre er begge så vidt over sperregrensen for utjevningsmandater med henholdsvis 4,4 og 4,2 prosent, mens Rødt får 1,9 prosent på meningsmålingen.

På gjerdet
Bakgrunnstallene i målingen viser at stadig flere av SVs og Aps tidligere velgere setter seg på gjerdet.

– Det er små endringer for Ap, men det er interessant å legge merke til at Maria Amelie-saken ikke ser ut til å påvirke oppslutningen, sier Aps nestleder Helga Pedersen i en kommentar til målingen.

Om denne målingen var resultatet av et stortingsvalg ville Høyre og Frp fått 92 representanter på Stortinget, sju mer enn det som kreves for flertall. De tre rødgrønne partiene ville fått 62 plasser, 24 færre enn i dag.

Det er interessant å legge merke til at den svenske økonomiske utvikling er i sterk vekst og riktig banker den norske økonomien under AP og de R/G! Det har vært mange politiske uttalelser fra politikere om dette som viser seg være helt feilaktige, samt at det enkelte debattanter har hevdet i debattspalter på Origo har vist seg være det reneste tøv fylt av usannheter! Jf

Svensk økonomi har Pippi-krefterDen svenske økonomien er like sterk som Pippi Langstrømpe, skryter Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Organisasjonens sjef José Angel Gurria sparte ikke på lovordene da han torsdag la fram en ny rapport om Sverige.

– Sverige er en suksesshistorie, til tross for at dere er sårbare for ting dere ikke har kontroll over, siden dere er en liten, åpen økonomi.

OECD spår at den svenske økonomien vil vokse med 3,9 prosent i år og 3,4 prosent neste år. Det er likevel en fare for at arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå, og OECD tror ledigheten vil ligge på 8,4 prosent i år.

Gurria lot til å være bevisst sin egen påvirkning på finansmarkedene da han beskrev Sverige som en «øy av velstand» i svært usikre farvann.

– Og når jeg sier det, kommer rentekostnadene deres til å synke ytterligere, spådde OECD-sjefen.

For å illustrere de svenske tilstandene sammenlignet han landets økonomi med Astrid Lindgrens supersterke barnebokheltinne

I motsetning til forrige gang blir det ikke to klare alternativer for velgerne i Sarpsborg når de i september skal gå til valgurnene. De rød-grønne holder sammen, men på borgerlig side ligger det ikke an til samling i forkant.

At de rød-grønne fortsetter samarbeidet, er ikke overraskende. Det ville vært oppsiktsvekkende hvis det skulle brytes i Sarpsborg så lenge Ap, Sp og SV klarer å holde sammen i regjeringen. Samarbeidsslitasjen har vært mye større på riksplan enn i Sarpsborg.

Kort tid etter fjorårets arrangement sendte lederen for Olavsdagene Caroline Rolstad opp en prøveballong om navneendring. Hun fikk ikke akkurat massiv støtte for det. Vi og flere andre var skeptiske.

Nå ser det ut til at bytte av navn kan være mer aktuelt enn vi håpet. «Gjestebud i Borg» kan bli det nye navnet.

Nok en gang kommer det oppsiktsvekkende opplysninger som viser at AP og de R/G nok en gang forsøker føre det norske folk og velgerne bak lyset i forbindelse med kraftkrisen og de høye strømprisene! Det er gjort beregninger nå som viser det! Jf

- Du sparer maks 45 kroner i året

Kraftbransjen er mildt sagt skeptisk til regjeringen og NVEs forslag om å kreve at kraftleverandørene foretar hyppigere måleravlesninger og fakturautsendelser.

Som NA24 fortalte 9. januar vurderer NVE å innføre nye krav til fakturering og måleravlesning.

Kraftselskapene er lite imponerte.

- Dersom myndighetene tror de kan løse kraftkrisen gjennnom timesmålere og hyppigere regninger må de tro om igjen, sier markedsdirektør Jan Jansrud i Gudbrandsdal Energi til NA24.

Sparer maks 45 kroner
Ifølge Jansrud er det svært lite å hente for forbrukere som ønsker å bruke automatiske timesmålere til å vri forbruket fra tidspunkter med høye priser til tider av døgnet da prisene er lave.

Jansrud får støtte av administrerende direktør i Fjordkraft, Sverre Gjessing.

Gjessing viser til at kraftprisene endrer seg lite i de ulike regionene. For eksempel varierer den daglige kraftprisen i Midt-Norge i snitt fra 68,85 øre per kilowattime (kWh) til 76,52 øre per kilowattime.

- Våre ferske beregninger viser at i et år med normal nedbør ville innbyggerne i Midt-Norge spart 45 kroner per år dersom de klarer å flytte 1.500 kWh forbruk fra høypris- til lavpristimer, sier Gjessing.

Gjessing er uansettt positiv til hyppigere fakturering.

- Det gjør det enklere å tilpasse regningene til privatøkonomien. Enkelte steder i landet sendes det i dag ut regninger for et kvartal av gangen, det fører til at regningene blir store. Som strømleverandør tilbyr vi kunden å dele opp regningen, men de som ønsker bør selv kunne velge å få månedlig faktura. Vi mener det er en mer kundevennlig løsning, folk får tross alt lønn og andre utbetalinger månedelig, sier Gjessing.

Vanskelig å vri forbruket
Jansrud peker på at det vanskelig for forbrukerne å vri forbruket.

- Du står opp om morgenen, koker kaffe, speiler deg et egg og du ønsker en behagelig romtemperatur. Effekttoppen på morgenkvisten klarer kundene ikke å fjerne. Like vanskelig blir det å fjerne effekttoppen på ettermiddagen når folk kommer hjem fra jobb. Vaskemaskin og oppvaskmaskiner bør gå med tilsyn og bør ikke kjøres om natten. Vi hadde akkurat et tilfelle med en ansatt hvor det det tok fyr i oppvaskmaskina på kjøkkenet. Han bor på en stor gård. Han var hjemme og våken så han fikk redda huset fra å brenne ned. Å varme opp huset på natt og slå av varmen på dagen henger heller ikke på greip. Det er jo på dagtid man ønsker en komfortabel varme. Heller ikke varmtvannsberederen bør tukles med for mye. Å kjøre denne på natt og slå den av på dagtid vil gjøre at temperaturen synker i tanken med de konsekvenser det får for fremdyrkelse av bakterier, sier Jansrud.

Han minner om at dersom norske forbrukere mot formodning skulle vri forbruket mot natt vil prisene nattestid stige.

- Vanskelig å ta regjeringen på alvor
Stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Frp) er ikke nådig mot mynndighetens forslag etter å ha studert Fjordkrafts beregninger.

- Det er vanskelig å ta energiministeren på alvor når han tror hyppigere utsendelse av strømregningene hjelper på folks økonomi. Den totale strømregningen blir ikke lavere om man betaler den månedlig i stedet for kvartalsvis. Automatisk måleravlesning er fornuftig, fordi det gjør folk mer bevisst på strømforbruket sitt. Men det er ikke mye penger å spare på å flytte forbruket sitt, sier Solvik Olsen i ett intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Effektiviseringseffekt
Markedsdirektør Jansrud i Gudbrandsdal Energi mener økt kraftproduksjon er eneste og beste løsning på kraftsituasjonen i Norge.

Regjeringens ønske om å fremskynde installasjon av automatiske timesmålere er likevel positivt for kraftmarkedet. Det mener både Jansrud og Gjessing.

- Automatiske timesmålere vil effektivisere markedet. Alle fakturaer blir korrekte, målerstander er tilgjengelige umiddelbart og kundene vil i liten grad ringe kraftleverandøren når alt er korrekt, sier Jansrud og legger til at Gudbrandsdal Energi allerede har installert slike målere hos alle kunder.

Jansrud tror NVEs forslag om å innføre ukesmålinger vil være umulig å gjennomføre for kraftleverandører som ikke har installert automatiske målere hos kundene.

- Det vil ikke være praktisk gjennomførbart for disse selskapene at kundene skal avlese måleren manuelt hver uke. NVE burde heller redusere den lange tre ukers fristen netteierne har i dag før de er pålagt å sende over målerstandene til kraftleverandørene. Nytt krav bør settes til maks ti dager etter den første i hver måned, mener Jansrud.

Med store utgifter for øvrig var det nok en del forbrukere som syntes det var greit med «ribbekrigen» før jul. Ribbe var da de fleste dagligvarekjedenes lokkemat med priser som gjorde Svinesundsturen unødvendig.

Gunstige priser har det imidlertid vært på flere matvareprodukter. Aftenposten offentliggjorde i går desemberstatistikken fra Norsk institutt for Landbruksforskning (Nilf). Den viser at med unntak av 2001 sank matvareprisene i fjor for første gang. I 2001 skyldtes fallet reduksjon av matvaremomsen. Nå ser det ut til å skyldes krigen mellom kjedene.

Avsettingen av den totalitære presidenten i Tunisia har preget nyhetsbildet de siste dagene. Nå sprer uroen seg til andre araberland som Jordan og Libya. Intervjuer med innbyggerne fra disse landene er at de er lei totalitære statsledere i landene sine. Jeg synes dette er en god utvikling at innbyggerne nå gjør opprør for å bli kvitt sine korrupte diktatorer. I stedet for at landene går mot ytterligående islamisme kan det virke som om innbyggerne har fått øynene opp for demokrati og ytringsfrihet. Hvis araberverden utvikler seg i denne positive trend så er det håp for verdensfreden også. Hva synes du om det ?

Det er meget tankevekkende at AP i sin egenproduserte historiefremstilling forsøker ta all ære for den velferdsutvikling som har foregått i det norske samfunn siden 1900-tallet! Det er dessuten helt historisk feil og er bare en ren tilranelse av en normalisert utvikling og det forhold at også andre partier har bidratt i minst like stor grad til velstandsutviklingen i Norge! Jf Myter om velferd

Jens Stoltenberg framstiller den norske velferdens historie som et rent arbeiderpartiprosjekt. Det er galt.

I SIN NYTTÅRSTALE fortalte statsministeren igjen historien om hvordan Norge ble bygget. Blant annet hevdet Stoltenberg at nordmenn for hundre år siden «ble født inn i en ung nasjon som var blant de fattigste i Europa», og at «resten av livet brukte de til å bygge opp et velferdssamfunn ingen andre folk, noe sted i verden, noensinne i historien, har opplevd maken til». Det er god grunn til å hedre landets eldre, men den historiske rammen det settes inn i er heller unøyaktig.

INGEN BESTRIDER at velferdsnivået har økt betraktelig siden 1911. Men ved å begrense seg til de siste hundre årene — for øvrig den perioden Arbeiderpartiet har vært representert i Stortinget — hopper Stoltenberg bukk over kanskje den viktigste perioden i det norske velferdssamfunnets historie.

Dette kunne kanskje vært avfeid som en detalj, hadde det ikke vært for at det støtter opp under en seiglivet myte: At den norske velferdsstaten og moderniseringen først og fremst er et resultat av Arbeiderpartiets målrettede «nasjonsbygging» i perioden etter andre verdenskrig.

GRUNNLAGET for den norske velferdsstaten ble ikke lagt etter andre verdenskrig. Helt sentrale elementer var til og med på plass før 1911. Mye av grunnlaget ble lagt av liberale og konservative politikere lenge før Arbeiderpartiet kom i regjering, og også før Arbeiderpartiet var på Stortinget. Kanskje det er derfor Arbeiderpartiet ikke trekker lengre historiske linjer?

For det første var det politiske arbeidet for å trygge og bedre arbeidsforholdene startet allerede på 1800-tallet. I dette arbeidet spilte borgerlige regjeringer en ubestridelig rolle. Høyreregjeringen Stang innførte lov om ulykkesforsikringer for fabrikkarbeidere i 1894. Venstreregjeringen Steen innførte arbeidstilsynslov allerede i 1892. Denne ble også videreutviklet av Venstreregjeringen Knudsen i 1909. I tillegg var de borgerlige partiene pådrivere for en offentlig organisert arbeidsformidling og arbeidsledighetskasser som ble innført i 1906.

FOR DET ANDRE var det allerede ved inngangen av 1900-tallet gjort mye for å sikre sosial trygghet og helse for borgerne. Sykeforsikringen ble innført av den borgerlige samlingsregjeringen i 1907, etter at den var blitt fremmet av Høyre så tidlig som i 1890. Innen 1900 hadde både Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet programfestet alderspensjon. Da loven om alderstrygd ble gjennomført i 1936 av Arbeiderpartiregjeringen Nygaardsvold, er det med utgangspunkt i vedtaket om Folkeforsikring fra 1923 og flere tiår med utredning og debatt. Det var først og fremst økonomien som hadde hindret at pensjonen ikke ble innført tidligere.

For det tredje har muligheten til å eie egen bolig vært en sentral del av det norske velferdssamfunnet i mer enn hundre år. Fond og låneordninger for bolig ble initiert allerede før 1900, for å gi lån til ubemidlede personer for oppføring av egne boliger. Også i dette arbeidet ledet de borgerlige partiene an. Opprettelsen av Arbeiderbruk- og boligbanken fra 1903, etter initiativ fra både Høyre og Venstre, er et godt eksempel på dette.

ARBEID, SOSIAL TRYGGHET, helse og husly er pilarene i velferdsstaten. På alle disse områdene var det allerede for hundre år siden gjennomført politiske reformer som skulle prege velferdsstatens videre utvikling. Videre kunne vi nevnt trygging av barns rettigheter, skole og utdanning, psykisk helse og mer. Til sammen er det god grunn til å hevde at grunnlaget for det sosiale medborgerskapet som velferdsstaten er, ble lagt på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

ARBEIDERBEVEGELSENS og Arbeiderpartiets rolle i den norske moderniseringen er viktig. Men det har dannet seg et feilaktig inntrykk av at den norske velferden var et planlagt sosialdemokratisk prosjekt, «kjempet frem» av ledere som Nygaardsvold og Gerhardsen. Det har snarere vært bred politisk konsensus om utviklingen av velferden helt frem til vår tid.

Da Arbeiderpartiet startet sin lange regjeringsperiode med Nygaardsvold i 1935, var det også lite som vitnet om en radikalt ny politisk kurs på det sosialpolitiske feltet. Det var snarere en videreføring av den linjen som var lagt av de borgerlige partiene. Heldigvis, skal vi tro Ole Colbjørnsen, en av Arbeiderpartiets sentrale ideologer på 30-tallet. I 1954 sa Colbjørnsen til NRK: «Det er nå helt klart at skulle noe større av dette programmet [Arbeiderpartiets program 1933, som han selv hadde vært hovedforfatteren av] virkelig blitt gjennomført, ville det uunngåelig ledet til tilstander noe nær dem vi finner i de nåværende såkalte folkedemokratier og satellittstater, og altså ha ført det norske folk, og ikke minst arbeiderklassen, ut i store ulykker, inn i ufrihet med en grå og trist tilværelse, og et relativt lavt levenivå».

DETTE STÅR I KONTRAST til den historien Stoltenberg forteller. De som tar seg tid til å lese politiske taler og programmer, vil finne mange eksempler på hvordan Arbeiderpartiet lenge har hatt en sterk selvforståelse som historiens drivkraft og velferdsstatens «byggherrer». I sitt program foran valget i 1945 skrev de «Det norske Arbeiderparti har i snart 60 år stått i brodden for alt sosialt og politisk framstegsarbeid i Norge». I 1965 uttrykte de sitt selvbilde slik: «Våre sosiale trygder og institusjoner, fri utdanning i godt utbygde skoler, kortere arbeidsdag, mer demokratiske omgangsformer på arbeidsplassen, trygging av lønnstagernes rettigheter — alt dette har sitt utspring i våre sosialistiske ideer».

Ved landsmøtet i 2010 kunne Helga Pedersen til og med advare mot at Arbeiderpartiet, «som arkitekter og bygningsarbeidere for velferdsstaten», ikke må «se seg blind på hvor vakkert byggverket er blitt».

DETTE ER EKSEMPLER på hvordan Arbeiderpartiet «tilraner seg definisjonsmakten i det store moderniseringsprosjektet», som historikeren Francis Sejersted beskriver det. Når de krever eierskap til velferdsstatens historie på denne måten, er det ikke bare fordelaktig for Arbeiderpartiet, det er også direkte misvisende.

Det er på høy tid å avlive myten om at Arbeiderpartiet bygget Norge.