Viser arkivet for oktober, 2014

debatt.sa stenges

Denne nettsiden vil bli stengt tirsdag 28. oktober 2014. Etter dette vil det ikke lenger være mulig å debattere her, men kommentér gjerne artiklene på sa.no

Arbeidslivets fremtid - en debatt vi må ta

Hva slags arbeidsliv og arbeidslivspolitikk skal Norge ha, er en debatt som må tas. Det handler om fordelingspolitikk, demokrati, og norske arbeidstakeres interesser. Tall viser at sysselsettingsveksten i Norge har vært på 104 000 flere arbeidstakere siden 2008. I samme periode er det om lag 127 000 utenlandske arbeidstakere som har fått jobb i Norge. Selv om arbeidsledigheten i Norge er lav, taper norske arbeidstakere i konkurransen med utenlandske arbeidstakere.

EU/ EØS-avtalen har virket i om lag 20 år. EØS-avtalen innebærer at Norge er underlagt EUs beslutninger om det indre marked, med EUs fire markedsfriheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft). I 2001 trådte Schengen-avtalen i kraft, som betyr åpne grenser for borgere innenfor Schengenområdet. Utviklingen krever at EØS og Schengen-avtalen må tas opp til en grundig behandling, og eventuelt erstattes av en frihandelsavtale.

I 1993 ble det uttrykt klart fra politiske myndigheter at EØS-avtalen ikke skulle kunne gripe inn i arbeidslivets regler. På LO- kongressen i 2013 vedtok man enstemmig at norske arbeidslivslover og tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler. Slik må det være i et demokratisk styrt land.

Likevel ser vi at Norge underlegges nye regler, direktiver og domsslutninger fra EU, omtrent uten debatt i folkevalgte organer, eller forankring i befolkningen. På denne måten innsnevres demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser i Norge. I tillegg sitter EU-domstolen og tiltar seg retten til å overprøve, og påvirke innarbeidede avtaler mellom partene i norsk arbeidsliv. Innføringen av Vikarbyrådirektivet har dessverre medført at arbeidslivet benytter mer og mer innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, også utenlandske. Disse virksomhetene innehar ikke lærlingeordninger. Det undergraver fagopplæring, yrkesfag og lærlingeordninger og muligheter for norsk ungdom til å få en fagutdanning.

Den frie flyten fører til en brutal lønns- og pensjonskonkurranse, og sosial dumping. I enkelte bransjer ser vi et stort omfang økonomisk kriminalitet. Vi opplever at Mafiaen er i ferd med å få fotfeste der det er penger og tjene i dette markedet, og for å hvitvaske penger. Mot denne utviklingen – er det EU-kommisjonen og EU-domstolen som skal godkjenne tiltak mot sosial dumping. Dette er et anliggende som åpenbart bør ligge under norske myndigheter å forvalte.

EU påtvinger et risikoregime på norske veier – innen gods- og busstransport. Dette blir forsøkt stoppet gjennom bøtelegginger som ilegges transportører. Problemet er at de ansvarlige ikke betaler. Dette virker konkurransevridende, samtidig som at den norske stat har flere hundre millioner kroner til gode fra utenlandske aktører.
I tillegg vil EU tvinge Norge til å konkurranseutsette persontransport på jernbane, og på denne måten parkere norske politikere og norske beslutningsprosesser hva angår jernbanetransport.

I Norge har vi kunnet benytte oss av differensiert arbeidsgiveravgift, som et distriktspolitisk virkemiddel. Dette endres nå av EU/EØS, og kan få dramatiske følger for næringslivet og distrikts-Norge. Videre vil EU konkurranseutsette post under 50 gram. Dette er nok en trussel mot næringsliv og arbeidsplasser i distrikts-Norge.

Det som norske arbeidstakere er satt til å konkurrer mot, fikk vi et eksempel på i sommer. En filippinsk bussjåfør i Bergvarabuss AB (svensk) kjørte på oppdrag for Hurtigruta, og fikk en lønn på 23 kr pr time. Vedkommende bodde, sov og jobbet i bussen. Er det slik vi vil ha det?
EØS fremstår som en alvorlig trussel mot fundamentet for den norske velferden, ikke minst mot offentlig sektor gjennom krav om mer privatisering. EØS undergraver våre faglige og sosiale rettigheter, folkestyret og demokratiet. Grensen er derfor for mange nådd. Det beste alternativet er å erstatte EØS-avtalen med en ny frihandelsavtale med EU basert på den eksisterende frihandelsavtalen fra 1973, eller tilsvarende den som Sveits har pr i dag.

Forslaget til statsbudgett fremkaller også humor i all elendiheten.

DE UFØRE ANGRER!
15.10.2014 KL.13:19 I BLOGG 2 KOMMENTARER
I lys av den siste endringen for lover og regler for de uføre, går flere og flere uføre nå ut og angrer på at de ble uføre.

Noen av de første som bryter tausheten er de som sitter i rullestol. De sier nå at de angrer på at de ble utsatt for trafikkulykkene og angrer dypt og inderlig på hva som en gang skjedde.

En rekke andre uføre samler seg nå og sier de angrer på at de fikk psykiske lidelser som gjorde dem ute av stand til å arbeide.

Stadig flere uføre går nå sammen i en felles unnskyldning for å si i fra at de angrer på at de ble utsatt for vold, overgrep, sykdommer, ulykker, ettervirkninger fra krig, lammelser og kronisk utmattelsessyndrom. Listen er lang for de som nå vil si oppriktig unnskyld for alt sammen.

De uføre ønsker nå å få enda flere med på laget slik at absolutt alle uføre kan få muligheten til å både si unnskyld, men også for å la de friske få høre hvor dypt de uføre angrer på at de møtte livets harde realiteter, og for å si at de angrer på at de ikke klarte å unngå dette.

Norges Rullestolforbund (Du ser vi ruller, men vi bare tuller), et forbund med mange medlemmer i rullestoler fordi de er blitt lamme, sier nå at de skal slutte å være lamme, slutte å sitte mer i rullestol.

- Endelig forstår vi hva galt vi har gjort. Vi kan jo ikke fortsette å bare sitte lamme i rullestolen, vi må opp og gå, vi må ut i arbeidslivet.

Entusiasmen blant de uføre er nå stadig bedre, og begeistringen når stadig nyere høyder ettersom flere nå angrer på at de ble syke. Mange av de uføre tror nå at alt vil bli bra, for nå skal alle ut i arbeid, og noen har allerede begynt å snakke om å bare fjerne ordet “ufør” fra språket.

- Begrunnelsen bak dette er såre enkelt. Tar vi bort ordet, er også problemet borte, og da blir alt bra!

De små blir mindre med de Blå!

Fra disse tar Siv Jensen penger til millionærenes skattelette.

Lavtlønnte,Trygd og pensjons-mottakere må ta støyten.

Lavtlønnede syke må nå tjene 88 370 kroner i året for å få rett til sykepenger. Tidligere var kravet halvparten.
Bevegelseshemmede får mindre støtte til bil. Kun de som trenger det til arbeid eller studier skal få støtte til bil.
Andre må betale det selv. Dette er anslått å spare staten for 65 millioner kroner.

To år mindre med overgangsstønad. I dag kan de få slik stønad i inntil tre år. Regjeringen reduserer perioden
til ett år – eller til man får lovfestet barnehageplass.

Arbeidsledige mister feriepenger. Det er i dag 9,5 prosent av dagpengene. For arbeidsledige betyr det et kutt i
ytelsen fra omtrent 68 prosent av lønnen, til omtrent 62 prosent av tidligere lønn. Dette vil spare én milliard
kroner for Siv Jensen fra 2016.

Færre får foreldrepenger. Foreldrepenger får man først hvis man tjener 88.370 kroner neste år – dobbelt så
mye som i dag. Endringen trer i kraft fra 1. juli.

Kraftig redusert barnetillegg for uføre. Fra 2016 vil uføre med lavest trygd få inntil 28 300 kroner mindre
i barnetillegg pr. barn i året.

Mange uføre småbarnsfamilier med gjeld rammes av
hardere skattlegging av uføretrygden fra og med neste år.

Dyrere lån for uføre. Det foreslås fra Siv Jensen,at uføretrygdede med gjeld får redusert fradragsprosenten
Dette betyr at ei enslig,ufør mor med bolig-gjeld,som ikke kan jobbe noen ting,og har 3 barn,mister både bolig
og livsgrunnlag.

Regjeringen fåreslår å delvis rassere den møysommlige opparbeidede velferds-staten Norge,for at det skal
bli penger til skattelette for millionærene.Nå ser vi virkelig effekten av at folk gikk å sa:“Nei,detta går ikke
lenger.Nå må vi få ei forandring”!! Vel….her er forandringa,p.g.a. at disse blå-blå vant valget.

At ikke såkalte “vanlige” folk snart kan forstå hva de stemmer på,disse som tror at de får det bedre med
de Blå-blå i førersetet.De må vist føle det på kroppen sjøl ser det ut til.

Få ordentlige kasinoer nå!

Norsk Tipping klarte endelig å få i gang ett onlinekasino. Mange år etter at det ble et fenomen begynte Norsk Tipping å klø seg i hodet og lure på om dette også kanskje var noe de burde tilby de norske spillerne. Siden Norsk Tipping er de eneste som lovlig kan tilby pengespill til norske borgere, ville vi egentlig ikke hatt muligheten til å spille i det hele tatt. Hadde det ikke vært for internett da, og vanskelighetene med å regulere grenseoverskridende aktivitet der. Det er nokså irriterende å tenke på at Norsk Tipping sitt trege, lite innovative og manglende vilje til å utvikle seg skal gå ut over de norske borgerne. Fordi den norske staten insisterer på å beholde monopolet er vi nødt til å avfinne oss med kjedelige, gammeldagse spill med få gevinster. Hadde det derimot vært et mer åpent marked vill Norsk Tipping ha fått mer konkurranse og hadde vært nødt til å utvikle seg for å holde tritt. Nå kan de sitte rolig tilbakelent fordi folk har ikke noe valg – det er Norsk Tipping som har enerett.

Nettopp denne mangelen på konkurranse i tillegg motviljen mot alt som er nytt gjør at vi enda ikke har et ordentlig kasino i Norge. Til og med på nett kan vi gamble. På nettkasino hvor mangelen på sosial kontroll er mye større, og tilgangen lettere. Da er det meg helt uforståelig hvorfor vi ikke kan få ekte kasinoer. Kasinoer man kan dra til og besøke, og samtidig få en helt annen opplevelse. Et kasino med restaurant, underholdning og flott arkitektur. Hvor man kan komme seg ut og være med andre mennesker. Det vil ikke den norske staten ha. Og fordi den norske staten har bestemt noe så ulogisk og tullete, får ikke jeg oppleve det.

Hos nettcasinoer kan nordmenn idag sette inn penger med kreditt med mobilfaktura som PugglePay. Dette viser at det er en manglende regulering.

I for eksempel Sverige og Finland er situasjonen en ganske annen. Begge landene har et monopolsystem som er veldig likt det vi har i Norge. Et statlig enemarked som er relativt strengt regulert. Men i begge disse landene har de ordentlige kasinoer. Selvfølgelig! Har man virtuelle kasinoer hvor risikoen for å utvikle spilleavhengighet er så mye større, må man hvertfall kunne ha et fysisk kasino. Alt annet gir jo ingen mening. Og i hvertfall når den norske staten ikke bare tilbyr spilleautomater på nett, men også spilleautomater i den “virkelige” verdenen. I de siste årene har vi jo sett hvordan de har fortsatt med å spy ut maskiner på maskiner over hele vårt langstrakte land.

Modellen for det norske monopolet har i stor grad vært påvirket av våre skandinaviske venners, og da særlige det finske og svenske som nevnt. Hvorfor kan vi ikke følge de på dette området også? I hvertfall når alle andre argumenter også trekker i samme retning.

Rare greier

Det er noe merkelig med dette statsbudsjettet…
De uføre får kuttet inntektene sine. De arbeidsløse mister feriepengene/ferietillegget. Og de lavtlønte mister sykepengene. Det skal visstnok stimulere dem til å jobbe.
Norsk varehandel får dramatisk forverret rammebetingelsene sine ved at utenlandske konkurrenter får selge momsfritt til Norge mens norske butikker må legge på 25 % på prisen. Det skal visstnok stimulere til omstilling og nytenking.
Reiselivet får kuttet midlene som Innovasjon Norge har hatt til rådighet for markedsføring av norske reisemål i utlandet. Det skal visstnok stimulere til mer kreativitet.
Og pressen får kuttet 16 % av statsstøtten i en situasjon der det allerede er svak økonomi, oppsigelser, innskrenkinger og nedleggelser. Det skal visstnok ha med rettferdighet å gjøre, og skal stimulere til nye forretningsmodeller i pressen.
Men: DE RIKESTE I LANDET FÅR MYE MER PENGER! Fordi det visstnok skal stimulere til å skape flere arbeidsplasser, ny teknologi og økt sysselsetting.
Hvordan kan det ha seg at de mest søkkrike blant oss visstnok stimuleres av å få mer penger, mens alle andre visstnok stimuleres av å få mindre…?

Velferds samfunnet sprekker ?

Det må være lov og spørre om dette, det er jo så mange negative signaler som går i den retning.

1. Olje eventyret er over, mindre produksjon og lavere pris, vil påvirke norsk økonomi vesentlig.
Ny verdiskapning vil ta tid og bygge opp.

2. Norsk næringsliv, er ute og kjøre, de klarer ikke og konkurrere med utlandet, på grunn av at vi har for høyt kostnads nivå i vårt land.

3. Folk lever lenger, pensjonsutgiftene blir store og kanskje uoverkommelige om noen år.

4. Mottak av flyktninger, gjør at det blir fler og dele med, norsk økonomi er ikke bærekraftig til dette på sikt.

5. Norsk helsevesen i krise, de mangler kompetanse innen dette feltet, både på sykehus område og i kommunene.

6. Eøs avtalen, har gjort at vi har stadig nye useriøse utenlandske bedrifter, som bruker arbeidskraft, som etter norske forhold må kalles for sosial dumping.

7. Vi får en ny arbeidsmiljølov, som bidrar til, at norske lønnsmottagere får mindre rettigheter, enn før.

8. Uføre og alderspensjonister får skatte skjerpelser.

9. Det forventes større arbeids ledighet.

10. Store skatte lettelser til privat personer, som er søkk rike fra før, gjør ikke sitasjonen noe bedre.

Det ser ikke lyst ut akkurat.
De aller fleste nordmenn, må belage seg på en nedgang i sin leve standard

Hvordan skal man møte denne utfordringen, Jeg bare spør ?.

Et bedre statsbudsjett for Helse-Norge!

FrP gikk til valg på fire hovedområder; samferdsel, helse og omsorg, justis og innvandringspolitikk, samt skatte- og avgiftslettelser. Disse fire områdene er blant de klare vinnerne i budsjettet som er lagt frem i dag. I mange år har FrP kjempet for økt pasientbehandling, bedre eldreomsorg og en satsing på rus og psykiatri. Nå kommer det mange tiltak som vil gi kortere ventetider, bedre tilbud for pasientene og et løft innen eldreomsorgen. Det blir en betydelig økning i budsjettene til sykehusene neste år, samtidig som man fjerner taket for hvor mange pasienter som kan få behandling. 2 milliarder kroner mer til økt pasientbehandling er strålende. Dette betyr at FrP og Regjeringen sørger med dette for at det blir lagt til rette for høyere vekst i pasientbehandlingen i våre to første budsjetter, sammenlignet med hva de rødgrønne fikk vedtatt gjennom sine åtte år. I tillegg starter man opp reformen som sørger for valgfrihet for pasientene. Først innen rus, psykiatri og enkelte somatiske behandlinger, før man året etter kommer med enda flere pasientgrupper.
I 2015 starter innføringen av fritt behandlingsvalg. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og bidra til at de offentlige sykehusene blir mer effektive. Det handler om å sette pasienten foran rødgrønne systemer, akkurat det vi lovte i valgkampen.
Kommunene får også ressurser til å satse på viktige helsetilbud der hvor folk bor. 400 millioner kroner til satsing på rus, psykisk helse, helsestasjoner og skolehelsesøstertjenesten i kommunene vil bety mye. Dette vil sørge for bedre forebygging og tidlig innsats for både unge og voksne som sliter i hverdagen.
Eldreomsorgen har alltid vært et viktig område for FrP. Nå kommer det betydelig satsing, både på nye plasser i sykehjem og andre heldøgnstilbud, men også dementsomsorgen får et betydelig løft. Samtidig settes det av penger til en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, slik FrP har kjempet for i årevis. 1 000 flere plasser til dagaktivitetstilbud for demente og 2500 flere heldøgns omsorgsplasser er en annen verden enn hva de rødgrønne holdt på med i sine åtte år. Vi foreslår også midler til å utrede en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, noe som virkelig blir spennende å følge med på videre. I tillegg er jo arbeidet med å lovfeste rettighetene i eldreomsorgen i full gang, så det er virkelig satt trykk på arbeidet for å få til en mer verdig eldreomsorg.
Det er også en rekke andre viktige saker som varsles i budsjettet. Pakkeforløp innen kreftomsorgen er på trappene, det samme er egne diagnosesentre for kroniske utmattelseslidelser. Lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA) gjøres også gjeldende fra neste år. Når vi snakket om en bedre kreftomsorg sa de rødgrønne at det ikke var mulig. Nå gjør vi det. Når vi krevde lovfestet rett til BPA, slik at mennesker med ulike utfordringer får ta del i fritidsaktiviteter, yrkesliv og samfunnsliv, da var ikke det mulig å få til. Nå gjør vi det. Det er en ting at jeg er solt og glad i dag, men det er det jammen meg mange pasienter og innbyggere som også kommer til å være. Dette gjør hverdagen enklere for utrolig mange mennesker i Norge!
Hva mener du?

Buss for tog

Det skjer stadig oftere. For fortsatt å kunne kjøre tog – stenges togstrekninger i perioder for å utbedre/ vedlikeholde togstrekningene. Jernbanestrekninger må utbedres av sikkerhetsmessige hensyn. For kunder betyr det at tog erstattes med buss.

I disse dager er tog blitt innstilt en hel uke, i selveste skolenes høstferie, og hvor enkelte strekninger ikke erstattes med buss for tog en gang. Det har konsekvenser for mange, og spesielt reiselivsnæringen.
Dette er prisen den norske befolkningen må betale for at politikerne ikke tillot NSB å være en forvaltningsbedrift etter inngåelsen av EØS-avtalen.

NSB har gjennomgått en gedigen EU-ifisering-/ AS-ifiseringstilpassing. Norge leker jernbane som om vi har befolkning på 50 millioner mennesker – fremfor på de drøyt 5 millionene som vi faktisk er, og i den tro at norske jernbaner har den samme standarden/ sporfrekvens som de fleste andre landene i EU.

Selskapsoppsplittingene har den konsekvens at demokratisk styring, kontroll og revisjon har opphørt å fungere som styringssystem innenfor jernbaneforvaltningen. Politikere vil ikke ha makt og styring med samfunnsutviklingen – de er blitt mer eller mindre underholdningsobjekter på debattprogrammer (satt på spissen) – og de som fremlegger budsjetter i tråd med utviklingen for øvrig i verden (internasjonaliseringen).

Styringen i offentlige selskaper er generelt overlatt til “privatpersoner”, som gis myndighet til å sitte i styrer og råd.
I dag drives jernbanesystemene med et kostbart pengesluk, med 17 – 18 forskjellige selskaper + en haug med private konsulentfirmaer som bestemmer hva NSB/ Jernbaneverket skal mene. Det at statsråden utgjør generalforsamlingen er ikke annet enn en floskel i dette systemet.

NSB/ Jernbaneverket er blitt ei økonomisk melkeku for private. Narvesen tjener stort på provisjon for salg av billetter. Billettautomatene, og pengetransporter for salg i tog, er blitt vekterbyråenes arena. Renholdstjenester på stasjoner, og i tog, er blitt out-sourcet til private rengjøringsbyråer. Servering i tog/ automatene drives av eget selskap. Det er snart ikke igjen jernbaneansatte til å forsvare jernbanen og jernbanepolitikken i Norge – fordi de ansatte er borte – og fortjenestene er privatisert.

Jernbanens parkeringsarealer er overtatt av private parkeringsselskaper. Attraktive jernbanearealer selges til latterlig lave priser til boligspekulanter, dvs at sporplass blir borte, og det oppstår kapasitetsproblemer med å få avviklet togtrafikken på en rasjonell måte. På toppen av dette har vi, som nevnt 17 – 18 jernbaneselskaper, med hver sin administrasjon, som sitter og sender regninger til hverandre for utførte tjenester. (På toppen av dette sliter norsk jernbane med betydelige etterslep på investeringer og fornyelse).

På ovennevnte måter/ metoder forsvinner store pengesummer ut av jernbaneselskapene, penger som kunne vært brukt til drift, vedlikehold, utbedring og fornying av jernbanen. Prisen for dette – og mer til – er at vi stadig oftere må kjøre buss for tog. Og hvem stiller opp og kjører de fleste bussene for tog – jo, det er private busselskaper. Ofte fra selskaper hvor det ikke er ordnede lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte (billigste anbud).

Tidligere hadde NSB (forvaltning) nok personale til å kunne ta drift og vedlikehold mellom togavgangene – uten nevneverdige stor togforsinkelser. Signal- og sporvekselanleggene fungerte stort sett. Noen ganger datt riktignok kjøreledninger ned. Men togene gikk! Gods- og persontogene utgjorde en del av samfunnsberedskapen – mottoet var; «det går alltid et tog».

Dette med innstilte tog i disse dager, kan være en liten forsmak på hva som kan skje dersom Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen får gjennomslag for å privatisere NSB. De private kan innstille tog når det passer seg, uten forpliktelser om skaffe alternativ transport. Bare se hvordan flyselskapet Norwegian forvaltes. Kunder blir av selskapet forsøkt umyndiggjort og nærmest rettsløse når det oppstår driftsproblemer, internasjonal sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkår er første prioritet, og etableringer i skatteparadiser er annen prioritet.

Jeg registrerer at noen lever i den villfarelsen at buss for tog opphører som fenomen bare man får konkurranse på sporet (privatisering). Realiteten er den at togsporene er de samme gamle nedslitte som vi har og har hatt i mange år. Bare litt mer nedslitt av mangel på nødvendig vedlikeholdsarbeid.

Det blir ikke flere togspor, det blir ikke flere togsett/ vogner, det blir ikke flere personer til å betjene toggangen av privatisere jernbanen. Det som skjer, er at brukerne må binde seg opp til å benytte kun et togselskap uten mulighet til hoppe på første tilgjengelig tog slik som i dag. Er intercitytoget forsinket i dag, kan du eksempelvis hoppe over på et regiontog uten å betale tillegg. Blir NSB splittet i flere togselskaper har man ikke lengre denne muligheten. Bytter man over til et annet togselskap – må man betale full pris. Generelt er det også slik at togbilletter blir generelt dyrere ved privatiseringer en dagens priser – viser erfaringer. Reiser man eksempelvis til England opplever man hvordan det fungerer.

Ønsker vi en bedre og mer effektiv jernbane, handler det om å forene alle dagens togselskap til et selskap som forvaltningsselskap, og med tilstrekkelig mannskap til å drifte jernbanetjenestene. Da kan man bruke mannskapene mer effektiv.
Videre handler det om å stoppe pengeflukten ut av jernbaneselskapene til private og kutte på den uvettige konsulentbruken. Og ikke sist men ikke minst – å gjeninnføre demokratisk styring, kontroll og revisjon av jernbanedriften.

Transport er og bør være et samfunnsansvar! Politikerne må ta makta tilbake!