Viser arkivet for mai, 2014

Matsikkerhet og konkurranse

I tilknytning til årets landbruksoppgjør etterlater regjeringen det inntrykk at de er mer opptatt av marked og handel, en hensynet til en langsiktig ivaretakelse av landets/ befolkningens fremtidige matbehov og matberedskap. Det er en viktig utfordring å sikre fremtidens matbehov – tatt i betraktning den stadig økende befolkningstilveksten i verden. Behovet for rent vann og trygg mat til verdens befolkning må gå foran spekulanters behov for mer marked og handel – dvs privat profitt. Vann og mat er et fellesskapsanliggende, og det behovet er det bare politikere som sikre. I dette bildet vil jeg påstå at Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens politikk forfeilet, godt støttet av partiene Venstre og Kristelig Folkeparti.

Ved et par anledninger de seneste årene har russiske myndigheter gitt uttrykk for at de vurderer å stoppe all importert laks fra norske oppdrettsanlegg. Begrunnelsen er at russerne mener at det er funnet for høye verdier av helsefarlige stoffer i fisken. Dette handler om matsikkerhet ovenfor den russiske befolkningen. Jeg tror – inntil det motsatte er bevist – at russerne har helt rett i sine antakelser. Talspersoner i Norge rykket ut media og forsøkte å tilbakevise russernes påstand. Men kan vi stole på den informasjonen?

Og hvem i Norge tør å forresten si noe annet og dermed utfordre næringsinteressene til personer som John Fredriksen, Kjell Inge Røkke og noen flere – som har skaffet seg mer eller mindre kontrollen over «hele nasjonens eiendom» – dvs fisken? Godt tilrettelagt av politikere gjennom etablering av kvotesystemer, med tilhørende rettigheter til føre fisken ut av landet og videreforedle fisken i lavkostland – ofte i land hvor arbeidstakere undertrykkes.
Hva slags krav til holdbar, hygiene, oppbevaring/ lagring mv har disse produktene i andre land målt mot norske krav? Det hører vi lite om.

Matsikkerhet er blitt et underkommunisert tema i en verden hvor noen få spekulanter generelt søker å få herredømme over verdens vann- og matforsyning. Den utviklingen tilsier at maten vi spiser, og dyrefor, i større grad bør basere seg på kortreist mat og dyrefor basert på norske/ nordiske standarder – underlagt demokratisk styring, kontroll og revisjon.

Undersøkelser viser at nordmenn i dag snitt går rundt med rundt 400 syntetiske kjemikaler i blodet. For 60 år siden hadde nordmenn 6-7 miljøskadelige stoffer i blodet ifølge Norsk Institutt for luftforskning (NILU). Dette har neppe skjedd tilfeldig, og det reiser spørsmål om miljøverninteressene er godt nok ivaretatt, og det er grunn til anta enkelte av disse stoffer er inntatt via drikke og/ eller mat.

Norge importer store mengder mat og dyrefor. Man regner grovt sett at det importeres rundt 260 000 tonn matkorn pr år, og mat tilsvarende for snaut 45 milliarder kroner pr år. Med andre ord, det ligger meget store fortjenester til noen få i dette markedet allerede. First House medarbeideren, dvs landbruksminister Sylvi Listhaug, synes åpenbart ikke at disse fortjenestene er gode nok siden hun åpenbart vil gjøre Norge enda mer avhengig av dette markedet med sin landbrukspolitikk.

I dag innføres store kvanta av blant annet soya til bruk i kraftfor til fisk og dyr. Hva slags, og hvilke menger sprøytemidler, kjemikaler, vekstfremmende midler osv, som benyttes i mat- og for produkter vi importerer, er det trolig umulig å ha en oversikt over. Men her kan noe av forklaringen ligge på hvorfor russerne er blitt skeptiske til norsk oppdrettslaks – kvaliteten på innholdet i det kraftforet som brukes til fisk er ikke av god nok kvalitet. I hvert fall er det blitt slik at norske bønder av konkurransehensyn, og i økende grad «tvinges» over til å bruke importert kraftfor til sine besetninger i et markedsstyrt produkt- og lønnsomhetssystem fremfor norske produkter Spørsmålet blir dermed om disse produktene er trygge for mennesker og dyr?

Verden er i dag vitne til at blant annet kinesere og araberland kjøper opp stor eiendommer i afrikanske land og andre steder, og hvor lokalbefolkningen ofte drives vekk fra de eiendommene som blir solgt. Dette gjør kineserne og araberne først og fremst for å sikre matforsyning til egen befolkning i et langsiktig perspektiv.

Norge har forpliktet seg til å øke matvareproduksjonen. Det har sammenheng med tilveksten i verdens befolkning og behovet for fremtidig mat. I Norge har vi en landbruksminister, og en regjering, som velger å sette Norges avhengighet til internasjonale markeder og konkurranse til fordel for noen få spekulanter, foran omtanke for landets befolkning og fremtidige behov for sunn matvareproduksjon.

Selvsagt må norsk landbruk også gjøre tilpasninger i takt med utviklingen. Men da får man gjøre endringene først – før økonomisk tilstramninger. Skal endringene basere seg ensidig på marked og konkurranse (utkonkurrering) – risikerer man en massiv nedleggelse av norsk landbruk, som kan bli svært krevende å bygge opp igjen. I hvert fall vil det bli særdeles krevende å bygge opp igjen landbruket i mange deler av landet – ikke minst i våre dalfører og fjellbruk hvor gårdsbrukene vanskelig kan bli større. Og hvor det i tillegg er mange arbeidsplasser knyttet til landbruk og næringsmiddelindustrien som landet er avhengige av for å kunne opprettholde en desentralisert bosetning.

I dette ligger det også en utfordring til norske forbrukere. Kvalitet koster! Dersom vi som forbrukere ensidig er opptatt av å handle der det er «billigst», baserer vi vår fremtid på en konkurransesituasjon hvor vi undergraver vår egen matsikkerhet og egen matberedskap (og lønns- og personalpolitikk) – og understøtter de som driver med produksjon og import av mat og dyrefor, produkter som kan være fylt av kjemikalier langt over hva som norsk standard og kvalitetskrav. Ønsker vi en slik utvikling – eller skal vær og en ta ansvar for egen utvikling i fellesskapets ånd?

Enderlig har Hareide skjønt poenget.

NASJONENS ØYE
29. mai 2014
Vil ta fridagene fra alle som ikke er aktive i kirken

Får Krf-leder Knut Arild Hareide det som han vil, må de fleste gå på jobb i pinsen og andre helligdager. – I dag har folk fri uten engang å vite hvorfor. Det er meningsløst, sier Hareide.

Pinse feires for å markere at det er 50 dager siden påske, og at Den hellige ånd kom til apostlene. Men hvor mange nordmenn vet egentlig det?

- Vesentlig færre enn dem som nyter godt av en langhelg med fri, sier Hareide.

Krf-lederen har sett seg lei på at nordmenn vil ha et stadig større skille mellom stat og kirke, men samtidig tviholder på fridagene som kristendommen fører med seg.

- I dag har vi ti helligdager i Norge, og åtte såkalte høytidsdager. Jeg mener man i alle fall må kunne forklare hvorfor man har fri for å få fri, sier Hareide.

Han har utarbeidet et forslag som han mener vil skille mellom dem som har fortjent fri – og dem som ikke har det. Går forslaget igjennom i Stortinget, vil svært mange nordmenn miste fri på samtlige helligdager:

- Vi i Krf mener det kun er aktive kirkegjengere som har rett på fridager som kommer direkte fra kristendommen. Skal man ha fri alle de ti helligdagene, får man værsågod bevise for arbeidsgiver at man har vært tilsvarende ganger i kirken. En gudstjeneste for en fridag, sier Hareide.

Et godt forslag fra Hareide. Skal man ha fri 10 dager i året på grunn av kristendommen som er grunnlovsfestet, bør også kravet være minst 10 høymesser i året. Det kan ordenes med stemplingskort. Og de som ikke vil gå i kirken, må gå på jobb. Dette vil også bety, en bedring av brutto nasjonal produktet i Norge. En nødvendighet, da vi er nødt til og ta i mot flere asylsøkere og flyktninger etter hvert.

Man må velge mellom kirke eller jobb. Det er slutt på tiden, man kunne få både i pose og sekk.

Sendingen som ble for sterk for Radio Puddefjord i Bergen

I snart to år har programmet Gutta på Golvet gått på lokalradioen Radio Puddefjord i Bergen, men dessverre fikk vi sparken forrige uke. Grunnlaget for avskjedigelsen var at den nyeste sendingen vi hadde laget ble for drøy, ifølge ansvarlig redaktør. Vi hadde fornærmet både Arbeiderbevegelsen og ansatte på Folkets Hus i Bergen, fikk vi vite.

I programmet hadde vi blant annet et innslag om 1. mai. Som kjent er dette en festdag for mange i Arbeiderbevegelsen, og da spesielt LO. På den dagen foregikk det vorspiel på Folket Hus i Bergen, hvor det ble drukket alkohol. I programmet fleipet vi med dette, og spøkte med at folk drakk seg nedover i etasjene. Dette var kanskje en overdrivelse, men Gutta på golvet er et politisk humorprogram, og vi trodde ikke at folk skulle ta det alvorlig eller ta seg så nær av det. Ansvarlig redaktør var ikke enig i dette. Han mente at skandalen var av så grov art at vi ikke under noen omstendighet kunne bli tilgitt.

Vi skulle nok ha tonet det hele ned og kanskje ikke sagt det vi sa, men vi følte at det hadde kommet langt drøyere spøker tidligere, uten at dette hadde fått noen reaksjon. Vi har i programmet sparket både til høyre og venstre politisk, og dessuten hatt mye moro med ekstreme religiøse av ulik sort, helt uten konsekvenser. Dette viser bare at enkelte i LO tåler humor så lenge det ikke rammer dem selv. Dette er en stygg form for sensur som ikke burde forekomme i et moderne samfunn. Alle mennesker kan gjøre en feil, og det å bli utsatt for en slik overreaksjon på grunn av en spøk er bare latterlig.

Det vi i tillegg hadde gjort var å ta opp problemene med den norske cannabislovgivingen, noe som falt ansvarlig redaktør tungt for hjertet. Denne reaksjonen synes vi er merkelig, med tanke på at det ikke var første gangen vi hadde tatt opp temaet. Sist gang vi snakket om cannabislovgivningen var i sendingen fra 8. mars i år. Da reklamerte Radio Puddefjord for sendingen på Facebooksiden til radioen, uten at det førte til noen reaksjon.

Vi trodde at det var høyt under taket på Folkets Hus i Bergen, men vi tok feil.

Vi trodde at folk i Arbeiderbevegelsen var mot sensur, men vi tok feil.
Vi trodde at det var mulig å gjøre en feil, men den gang ei.

Hør den åkalte skandaløse sendingen som ga oss fyken her

Vi kommer uansett til å fortsette med våre sprell, men denne gangen som podcaster. Vi legger ut sendingen her slik at dere der ute selv kan få avgjøre om det vi har sagt er så utilgivelig som de vil ha det til.

Sjekk ut vår blogg

Lik oss på Facebook

Følg oss på twitter

Hør på våre klipp og sendinger på Soundcloud

ULOVLIG REKLAME ?

Halv pris på K2 vitamin
k2vitamin.no
30% kommer til å dø av hjerte-og karsykdommer. K2 er redningen

Dette er en reklame som stadig dukker opp på Internett.
Den synes jeg er både utidig og skremmende. 30 av hundre kommer til og dø, hvis de ikke bestiller K2. Hva synes du om slik reklame.?

Ad landbruksoppgjøret

Er matproduksjon generelt, og matberedskap/ matsikkerhet egnet for høyrepolitikk? Etter mitt syn nei!

I dag har Fremskrittspartiet og Høyre – jeg vil påstå lurt – Kristelig Folkeparti og Venstre til å tro at en påplussing på 250 millioner er medisinen for et fremtidig bærekraftig landbruk i Norge, basert på høyrepolitikken/ markedsliberalismens prinsipper.

Det grunnleggende problemet til Fremskrittspartiet og Høyres landbrukspolitikk er det de kaller “strukturendringer”. I praksis vil det trolig begrepet “strukturendring” være et dårlig forsøk på omskrivning av ordet “marked”.

Min konklusjon er at Kristelig Folkeparti og Venstre må ha forhandlet med “bind foran øynene og lydtette øreklokker” – som ikke har sørget for å få definert innholdet og betydningen av “strukturendringer”. Og endatil forsøke å skryte av at de har fått til en god avtale.

Med dagens vedtak i jordbruksoppgjøret har Kristelig Folkeparti og Venstre gått en langt skritt til Høyre – og jeg frykter fremtiden til store deler av landbruket. Det er ikke gitt noen svar på fremtidens utfordringer er min påstand.

Man kan trygt fastslå at Kristelig Folkeparti og Venstres løfter i valgkampen bare var et spill for galleriet!

Bankenes lille rentebløff overfor kundene - DnB aller verst nok en gang!

Det er litt oppsiktsvekkende at bankene har signalisert rentekutt uten at sannheten rundt dette kom på bordet for kundene. Det viser seg at innskuddsrenten ble senket så ettertrykkelig at det mer enn dekker rentekuttet og finansierer det – for bankene tjener faktisk mer enn før ved at rentemarginen har økt. Dette går selvsagt sterkt ut over f eks alle de pensjonistene som har plassert sine oppsparte midler for alderdommen i de samme bankene – og de finansierer i stor grad derfor bankenes rentekutt. I og med det også fra statlig hold nedreguleres i pensjon med 0,75% så er det nok en gang slik at pensjonistene bidrar ekstra for å holde staten flytende tross alle olje- og fondsinntektene! Dette er i det minste en meget god grunn til å vurdere egne bankforbindelser – for å få best mulig rente! Jf
Bankenes rentebløff

Regjeringen øker taxfreekvoten

Regjeringen foreslår å øke vin- og ølkvoten for de som ikke handler tobakk.

– Vi foreslår at personer som ikke bruker tobakkskvoten, får en utvidet alkoholkvote på 1,5 liter vin eller øl, sier Siv Jensen.

– Forslaget er bra for de reisende, og vil sørge for økt valgfrihet for folk flest.

Den avgiftsfrie kvoten i dag er på 200 sigaretter eller 250 gram andre tobakkvarer (for eksempel snus eller rulletobakk) og 200 blad sigarettpapir. Av alkohol kan man ta med seg 1 liter brennevin, 1,5 liter vin og 2 liter øl. Brennevinskvoten kan byttes i 1,5 liter av enten vin eller øl, mens vinkvoten kan byttes i øl, liter for liter. Nå økes altså kvoten for de som ikke benytter seg av tobakkskvoten.

– Vi gikk til valg på forenklinger, og dette er helt klart en forenkling som folk flest kan benytte seg av. Det er mange som har sluttet å røyke, og dette kan vel også sees på som et lite incentiv til å forbli røykfri.

NAV-reformen videreført av de rødgrønne har hatt motsatt effekt enn tilsiktet!!! ...

Flere på trygd og færre i jobb etter Nav-reformen!
To nye rapporter konkluderer med at Nav-reformen som ble innført i 2006, ikke har hatt noen positiv effekt. Ifølge begge rapportene gjorde reformen vondt verre da den ble innført.

NAV-reformen med negativ effekt

24 timers arbeidsdager - har Høyre mistet forstanden?

Det må være lov å stille det spørsmålet når man legger til grunn leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite, Arve Kampes uttalelser til Dagens Næringsliv den 12 mai 2014.05.12.

Høyre sier at de vil «vingeklippe LO». Det er faktisk slik at alle de andre hovedsammenslutningene som YS, Unio, Akademikerne, Nito m.fl. er underlagt akkurat det samme lovverket. Ergo er det flere hovedsammenslutninger enn LO eventuelle endringsforslag berører.

I overkant av 800 000 arbeidstakere jobber i dag på ubekvemme arbeidstidsordninger. Det er derfor litt interessant å registrere at Høyre vil legge seg ut med potensielle 800 000 velgere.

De som er organiserte, går på en tariffavtale eller overenskomst. De fleste tariffavtalene/ overenskomstene har (dagens) Arbeidsmiljølovs arbeidstidsbestemmelser innebakt i tariffavtalene – med tarifftekster som i innhold er minst like gode som Arbeidsmiljølovens bestemmelser – og kanskje bedre. Dersom Arbeidsmiljølovens medbestemmelses- og arbeidstidsbestemmelser endres, vil dette først og fremst ramme uorganiserte – og samtidig være et pluss for dem som spekulerer i arbeidsmiljøkriminalitet/ sosial dumping mv.

Høyre mener jf oppslaget i Dagens Næringsliv at arbeidstakere skal kunne jobbe 24 timers arbeidsdager. Dette er det mest kvinnefiendtlige forslaget jeg noen gang har hørt om, og utstøtingsmekanisme av eldre arbeidstakere fra arbeidslivet. Hvor mange småbarnsforeldre kan arbeide dagsverk på 24 timer pr døgn, og hvor mange eldre arbeidstakere vil holde ut med slike arbeidstidsordninger?

Jeg har et spørsmål til Høyre!
Dersom en arbeidstaker pendler 2 timer (uke uvanlig for lavlønnede skift- og turnusarbeidere), for deretter å jobbe 24 timer. Vil Høyre slippe disse arbeidstakerne ut i trafikken igjen – dvs i form av å pendle hjem? Jeg vil påstå at det er en uforstandig og uansvarlighet.

Jeg har opplevd Høyre som det mest seriøse av de borgerlige partiene – i hvert fall frem til nå. Nå mener derimot at Høyre har mistet både forstanden og ansvarlighet!

15 timers arbeidsdag - bra eller dårlig?

Klassekampen hadde forleden en sak fra en tillitsvalgt i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY), som inneholder blant annet følgende punkter;
- Ansatte må få jobbe opp mot 15 timers vakter
- Det at det ikke er gitt dispensasjon på 15 timers vakter medfører at fanger må sitte mer inne på cellene – og dermed øker sikkerhetsrisikoen
- Ansatte slutter fordi de ikke får jobbe 15 timers vakter
- Bytte skal skje betjentene imellom
- Årsaken og problemet er LO

Denne saken har skapt debatt.
På veldig generelt grunnlag, ble jeg litt nysgjerrig på hva denne saken egentlig handler om. Dette blir derfor noen private kommentarer fra sidelinjen.

Ny lov – kollektive tariffavtaler?
Dagens arbeidsmiljølov tillater inntil 9 timers dagsverk, og inntil 10 timer etter skriftlig avtale med tillitsvalgte lokalt. For eventuelle arbeidstider som strekker seg utover 10 timer, krever det en godkjenning på avvik fra Arbeidsmiljøloven.

Foran valget i fjor høst, kom det frem at Fremskrittspartiet og Høyre mener at norske arbeidstakere skulle jobbe inntil 13 timers arbeidsdag, og 60 timers arbeidsuke. Dette forslaget ble omtalt som ganske ekstremt hos de fleste.

Jeg har forsøkt å se på YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) sine hjemmesider. Jeg kan ikke se noe sted at det står at man sentralt ønsker en ny (svekket) Arbeidsmiljølov, og heller ikke at de mener at norske arbeidstakere skal jobbe 15 timers arbeidsdag. Om ikke slike dramatiske endringer i arbeidstid er forankret andre steder (ikke på nettet) – kan dette utspillet være et rent solospill?

Uansett mener jeg at det er ganske spesielt at en sentral tillitsvalgt mener at Arbeidsmiljøloven skal endres og svekkes dersom dette er forankret i egen organisasjon – og endatil mener at arbeidstakere skal jobbe ekstremvakter på inntil 15 timer. Faktisk vil denne tillitsvalgte i KY gå lengre enn hva politikerne i høyrepartiene Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre mener – de mener at 13 timer er nok.

Jeg kan ikke oppfatte denne sentrale tillitsvalgte annerledes enn at han vil ha endret/ myket opp Arbeidsmiljøloven langt utover hva de politiske partiene på Stortinget mener.

I Norge har vi kollektive tariffavtaler – i staten gjelder Hovedtariffavtalen i staten. Det blir også ganske spesielt at en sentral tillitsvalgt i KY mener at kollektive avtaler for hvordan man avtaler arbeidstider og arbeidsplaner ikke skal gjelde/ settes til side – og at man skal gå over til individuelle avtaler. Det omtales i Klassekampens artikkel at arbeidstakerne skal kunne bytte vakter seg imellom. Så spørsmålet er; Vil ikke denne tillitsvalgte fra KY ha kollektive tariffavtaler?

Risiko/ kompetanse
Å blande arbeidsplaner inn, og legge skylden for at fanger blir mer innelåst, og at risikoen øker som en konsekvens at man ikke får lov til å jobbe 6 timer lengre enn hva norsk lov i utgangspunktet tillater blir som å rette baker for smed.

Ansvaret for soningsvilkår er delvis et politisk ansvar – og det er definitivt arbeidsgiver sitt ufravikelige ansvar å sørge for at soningsregler blir oppfylt/ overholdt, at man har riktig bemanning/ riktig kompetanse – og at sikkerheten blir ivaretatt. Det fremgår av Arbeidsmiljølovens § 2-1.

Når vaktplaner skal godkjennes, er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at bestemmelser knyttet til helse, miljø og sikkerhet i Arbeidsmiljøloven er ivaretatt, og at sosiale og velferdsmessige sider er ivaretatt (Arbeidsmiljølovens § 7-2 (2), bokstav f), og at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger ved arbeidet. I disse spørsmålene er det med andre ord arbeidsgiver som har det ufravikelige ansvaret – ikke fagforeningene – slik det kan skapes et inntrykk av jf Klassekampens artikkel.

Det er generelt en samfunnsutfordring at belastningene med skift- og turnusarbeid utløser en tidlig pensjonering – i snitt fra ca 55 år. Det er en utfordring i seg selv i forhold til å finansiere trygdesystemene. Som forebyggende faktor bør kanskje skiftenes lengde heller reduseres enn å forlenges. Spørsmålet er; Står/ holder ansatte i kriminalomsorgen ut i arbeidslivet til oppnådd pensjonsalder?

Tillitsvalgtes hovedoppgave er å påse at lov- og avtaleverket blir fulgt og etterlevd. I den forbindelse har arbeidstakere og tillitsvalgte en medvirkningsplikt – jf Arbeidsmiljølovens § 2-3.
Det betyr at den rette instansen for å påklage manglende forhold på ovennevnte sikkerhet og feil bemanning – er til arbeidsgiver – og ikke arbeidstakerorganisasjoner.

Det jeg leser ut av denne KY-tillitsvalgtes uttalelser i Klassekampen, er at det kan være kraftig underbemanning og feil sammensatt kompetanse blant de ansatte. Det er et ledelsesansvar/ politisk ansvar å rydde opp i – ikke de som arbeider med vaktplaner (det gjelder både lokalt, regionalt og sentralt). Det er i hvert fall ikke LO sitt ansvar er min påstand – bortsett fra å varsle ansvarlige om eventuell ubalanse i mannskapsbehov og kompetanse.

Folk slutter fordi de ikke får jobbe 15 timers vakter
Hvilke arbeidsplasser er det som tilbyr 15 timers vakter? For jeg antar at når de slutter med begrunnelsen i at de ikke får jobbe 15 timers vakter, så må det være fordi de får slike vakter andre steder. Så fremt man ikke er selvstendig næringsdrivende, så lurer jeg på hvor disse arbeidsplassene med 15 timers vakter finnes innenfor det organiserte arbeidsliv?

Jeg vil påstå at 15 timer vakter er meget kvinnefiendtlig! Hvilke kvinner med barn er det som ønsker/ vil ha 15 timers vakter? Kan det være slik at denne tillitsvalgte i KY vil ha kvinnene tilbake til hjemmet? Den kampen har han i tilfelle tapt, selv om Fremskrittspartiet- og Høyre-regjeringen forsøker seg gjennom å endre på ytelser, øke barnehageplasser osv.

Veldig mange småbarnsforeldre jobber i reduserte stillinger, og ønsker seg 6 timers arbeidsdag (kortere arbeidsdager) – i hvert fall blant de jeg kjenner. Jeg har vanskelig for å se for meg at det er disse som vil jobbe 15 timers arbeidsdager.
15 timers arbeidsdager fremmer neppe likestilling i hjemmet er også min påstand.

Min påstand er derfor at det må ligge andre motiver bak – en behovet for 15 timers vakter – dersom noen slutter og velger en annen jobb.

Er man i stand til å kjøre bil forsvarlig etter 15 til 17 timers aktivitet?
Et argument som fremkom i en radiodebatt var ønske om færre oppmøter for dem som hadde lang pendlervei. Jeg oppfattet at det kunne dreie seg opp mot 2 timers pendleravstand. Når man reiser to timer, for deretter å jobbe i 15, for så å ta fatt på 2 timers kjøring. Er det forsvarlig? Hvem liker å møte en sjåfør på veien som mot slutten av hjemveien har vært på jobb/ vært sjåfør nærmere 19 timer i strekk under skjerpet krav til overvåkenhet?

En yrkessjåfør fortalte meg for et par-tre år tilbake at han ble stoppet i kontroll. Da hadde han kjørt 12-13 minutter over grensen i forhold til kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Da fikk han kjøreforbud inntil vedkommende kunne begynne på et nytt dagsverk. Dette til sammenligning.

Kanskje ville det være fornuftig å innføre kjøreforbud for arbeidstakere som jobber utover normalkravene i kjøre- og hviletidsbestemmelsene?

Fakta, eller faktafeil?
Klassekampen skriver i artikkelen, sitat;
«Saken om arbeidstid i fengslene har klare likhetstrekk med turnusstriden ved Ladegården sykehjem i Bergen. Sykehjemmet hadde en forsøksordning der de ansatte fikk gå 13-timers turnuser i helgene.
Denne ordningen ønsket LOs største forbund, Fagforbundet, å sette en stopper for. Resultatet ble at ansatte meldte seg ut av forbundet, og Arbeidstilsynet avgjorde at forsøksordningen kunne fortsette». Sitat slutt.

Den 09.05 var jeg i et møte med to Stortingsrepresentanter hvor dette med arbeidstid var et av temaene. Jeg vet ikke om det var innslag fra Ladegården, eller et annet sted. Men der ble fortalt at TV 2 hadde vært sammen med en statsråd på et sted hvor de jobbet lange vakter (inntil 13 timer). I TV-innslaget ble 13 timers arbeidsdag skamrost. I ettertid er det fremkommet opplysninger om at arbeidstakere som var imot slike lange vakter holdt vekke fra jobben i den perioden TV-teamet/ statsråden var tilstede. Blir det troverdig fremstilling dersom slikt skjer? Er vi blitt presentert for fakta eller faktafeil?

Kan Arbeidstilsynet være dommer over tariffavtalene?
Jeg stiller meg spørsmålet; Kan Arbeidstilsynet egentlig gå inn å overstyre tariffavtaler – som de ikke er part i – slik det antydes i saken ved Ladegården sykehjem i Bergen?

Jeg kjenner ikke tariffavtalen ved Ladegården sykehjem – men generelt er det slik at hele, eller deler av Arbeidsmiljølovens arbeidstidskapitel, er bakt inn og er en del av tariffavtalen mellom arbeidsgiver- og arbeidstaker. Derfor er det i Arbeidsmiljølovens arbeidstidskapitel tatt inn en bestemmelse om der det er tariffavtale, er det partene gjennom innstillingsretten i Arbeidsmiljølovens § 10-12 (4), som godkjenner/ forkaster søknader om avvik fra Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Det er derfor meget oppsiktsvekkende dersom Arbeidstilsynet har godkjent en vaktplan – som kan være i strid med tariffavtalen.

15 timers arbeidsdager – en form for sosial dumping?
Normalarbeidsdagen er fastsatt til å være mellom kl. 07.00 og kl. 17.00 jf Hovedavtalen i staten (§ 7, nr 1).

All arbeidstid i Norge skal være skriftlig avtalt jf Arbeidsmiljølovens § 14-6 (1), bokstav j. Arbeidstid som faller utenfor avtalt alminnelig arbeidstid skal pr definisjon godgjøres med overtid jf Arbeidsmiljølovens § 10-6 (2).

Om jeg forstår det rett, vil en eventuell grense på 15 timers dagsverk i ytterste konsekvens kunne medføre at;
- At arbeid utenfor avtalt arbeidstid ikke utløser overtidsgodtgjørelse ved utvidelse til 15 timers dagsverk. Det svekker i tilfelle vernet om fritiden, og kan dermed representere en undergraving av rettigheter etter lov- og avtaleverk (sosial dumping)
- Dersom normalarbeidsdagen utvides fra dagens kl 07.00 til 17.00 over til å gjelde for inntil 15 timers dagsverk, kan man da kreve ubekvemstillegg? Ubekvemstillegg utbetales nettopp som en kompensasjon for at arbeidstaker jobber ubekvemt. Den tillitsvalgte ordlegger seg slik at det oppleves som bekvemt å jobbe 15 timers arbeidsdager. Blir det ikke da selvmotsigende å kalle det ubekvem arbeidstid?

Man må legge til grunn at det ligger metervis med forskning bak dagens lovverk hva angår arbeid og forsvarlig arbeidstid for sikre hensynet til helse, miljø og sikkerhet, samt sosiale og velferdsmessige behov – og for at arbeidstakeren ikke skal utsettes for unødige fysiske og psykiske belastninger. Det handler om kroppens biologiske klokke. De faktorene kan neppe en tillitsvalgt i KY overprøve.
Husk – man er ikke alltid ung, man er ikke alltid sterk, man er ikke alltid frisk. Da kan det være godt å ha et lov- og avtaleverk som sikrer et anstendig og inkluderende arbeidsliv.

Godkjenninger
Om jeg er riktig informert, så har søknader om avvik på arbeidsplaner med lange dagsverk – innenfor kriminalomsorgen – blitt enstemmig avvist på sentralt nivå tidligere – også av YS sentralt. Det betyr at departementet (arbeidsgiveransvaret), sammen med arbeidstakerorganisasjonene har avvist de søknadene hvor kravene i lov- og avtaleverket ikke er oppfylt/ vil være uforsvarlig å godkjenne. Da synes jeg det blir veldig spesielt å henge ut bare LO slik denne tillitsvalgte i KY gjør. Jeg tror denne tillitsvalgte fra YS bør undersøke om hans egen organisasjon kan ha hatt det samme standpunkt som de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i lignende saker før han retter skytset ensidig mot LO? Da vil du oppdage at din egen organisasjon har vært med på å avvise urealistiske søknader – også innenfor kriminalomsorgen.

For ordens skyld Peggy A Hessen Følsvik i LO opplyste på Dagsnytt 18.00 forleden at så godt som alle søknader om dispensasjoner som kommer til LO får dispensasjon. Kravene er søknadene oppfyller fastsatt krav i lov- og avtaleverket før de blir innvilget.

Ovennevnte er gjenstand for personlige ytringer i det jeg synes Klassekampens artikkel fremstilles i en slik form at det blir feil som folkeopplysning. Min klare oppfatning er at dagsverk inntil 15 timer ikke er bra ut fra ovenstående opplysninger

http://www.klassekampen.no/article/20140506/ARTICLE/140509979

Latskap eller en bevisst handling av de rødgrønne?


Like før den rødgrønne regjeringen gikk av i 2013, skrinla den forslaget om et toårig lobbyforbud for avgåtte statsråder. Det stred mot anbefalingene fra et offentlig utvalg som den rødgrønne regjeringen selv hadde nedsatt og som kunne rammet flere av regjeringsmedlemmene.

I ettertid vet vi hvorfor de skrinla forbudet.

5 statsråder og statssekretærer i den avgåtte rødgrønne regjeringen opprettet egne PR-firmaer, pådro seg karantene og fikk utbetalt full etterlønn i tre ekstra måneder.

Alle statsråder og statssekretærer uten annen jobb å gå til får etterlønn i én måned fra de går av, men ifølge avisen Klassekampen endte noen av de mektigste politikerne i Norge opp med seks ganger så mye. Til sammen har de fem fått over 2,6 millioner kroner i etterlønn.

Et noe strengere regelverk ville kunnet bidra til å styrke tilliten til offentlig forvaltning og det politiske system i Norge. De rødgrønne bidrar ikke så veldig mye med å styrke tilliten.

10 prosent av gjengen i den avgått rødgrønne regjering livnærer seg nå som PR-rådgiver. Litt rart å tenke på, ikke sant ? (Kilde: Klassekampen)

.

Demokrati og kommunereform

Norge tilhører befolkningen – ikke til Fremskrittspartiet og Høyre! Det handler om demokrati og demokratiforvaltning og hensynet til befolkningen.

Reformiveren er stor i regjeringen.
På den ene siden legges det opp til at vi skal feire grunnlovsjubileet på vegne av det norsk folk og norsk suverenitet. På den andre siden driver regjeringen et spill hvor de avgir suverenitet til EU og Kina (her opptrer Fremskrittspartiet/ Høyre som pusekatter av mildeste sort) – og opptrer nærmest som et bedriftskonsern – hvor det virker som om regjeringen tror at de «eier» Norge. Saken er at Norge tilhører det norske folket! Den oppgaven regjeringen har fått, er å forvalte norske interesser i samsvar med Grunnloven.

I («bedriftskonsernet») Norge derimot – der er det andre spilleregler/ styringsprinsipper. Da er filosofien at borgere – som ikke er styrtrike – skal yte, yte og yte, mens lønn og velferd skal kuttes – og borgerne skal verken bli sett eller hørt. Dette her høyrepolitikken i all sitt vesen.

Det er bebudet en kommunalmelding de nærmeste dagene.
Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen tvangs nedlegge kommuner – og fjerne fylkeskommunen.
Er det en sak som virkelig berettiger en folkeavstemning om, så må det være denne saken. Det handler om vårt demokrati og vårt nasjonale samfunnsfellesskap. Nasjonal styring fremmer likhet – mens regional styring skaper nasjonal ulikhet. I disse spørsmålene skal visstnok befolkningen verken bli sett eller hørt virker det som – fasiten synes gitt – skjer det ikke under «frivillig» tvang, vil regjeringen gjøre det.

Det mest forunderlige, er at partiene Kristelig folkeparti og Venstre dilter etter Fremskrittspartiet og Høyre som «usynlige skygger». Nevnte to partier ønsker utad å fremstå som «distriktspartier» – og henter nok meget store andeler av velgerne sine fra distriktene. Det synes de å ha glemt fullstendig.

Lokkemiddelet fra regjeringen i kommunalmeldingen er at «folkevalgte må få mer lokal makt og mer ansvar». Det er en tosidig sak!

Det er greit å si at man gir mer makt og ansvar til lokalt styre – men skal man ha makt og ansvar – må man også ha økonomi til å forvalte det ansvaret.

Den ene siden av saken er at dette med økonomi sier ikke Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen noe om hvordan skal finansieres. Og ingen har vel glemt hvor ekstremt Erna Solberg (tvangs)sulteforet norske kommuner da hun satt som kommunalminister i perioden 2001 til 2005, hvor økonomien i mange kommuner ikke maktet å forvalte sitt ansvar på forsvarlig måte. Risikoen for samme reprise er meget stor.

Den andre siden av saken er at hva slags makt og ansvar sitter lokale politikere igjen med i dagens såkalte «demokrati»? Norge er henvist til å bruke «billigste-anbud-demokrati» i enhver sak uavhengig av politisk farge på kommune- eller fylkesstyret (som hovedregel medfører anbud sosial dumping). Kommunene er pålagt å drive markedsstyrt forvaltning – dvs privatisere, AS-ifisere og splitte opp virksomheter i ulike selskaper som driver former for internfaktureringer seg imellom – dvs overføre makt til mer eller mindre lukkede rom utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon. Mange kommuner har så lite penger (ofte forgjeldet) – at de «tvinges» til å leie lokaler hos de grådigste/ råeste eiendomsspekulantene til svindyre priser, og mange kommunenes aktivitetstilbud er avhengig av masse dugnadsarbeid som færre og færre deltar i osv osv. Hva slags demokrati, «makt og ansvar» er det?

Det jeg frykter er Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen vil gjøre, er å fortsette å gi store skattelettelser til rike fra statskassa, mens kommunene av den grunn får mindre penger til å forvalte det såkalte «mer makt og ansvar».
Og trolig vil kinesiske spekulanter få fritt spillerom til å kjøpe opp og investere i lønnsomme prosjekter i Norge – i håp om at Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen en dag skal å få sitte ved samme bord, og få en «dialog» som menneskerettighetsforbryterne som sitter med makten i Kina (det trenger de sikkert for å få klarhet i hvem som kan få/ hvem som ikke kan få Nobels fredspris i fremtiden).

Men skal vi tro Dagbladet 09.05, så truer Jens Ulltveit-Moe med å kutte millionstøtten til Høyre fordi han er utålmodig på en snarlig kommunereform. Ulltveit-Moe støtter i samme artikkel Fremskrittspartiets- og Høyre-regjeringens Kina-politikk. Så da vet vi hvordan «demokratiet» virker i Norge i et år med Grunnlovjubileum.

Norge tilhører det norske folk, og ikke Fremskrittspartiet og Høyre, og definitivt ikke Jens Ulltveit-Moe.

Se; http://www.siste.no/Innenriks/politikk/article7344005.ece?ns_campaign=article&ns_mchannel=recommend_button&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0&fb_action_ids=717979171592898&fb_action_types=og.recommends&fb_source=other_multiline&action_object_map=%5B780877765264514%5D&action_type_map=%5B%22og.recommends%22%5D&action_ref_map=%5B%5D

Arbeidstakere, trygdede og eldre skal betale regningen!

Nå skal skatte- og avgiftsletten som Fremskrittspartiet og Høyre lovet de rikeste i landet betales. Når statens inntekter går ned, må noen betale om man skal opprettholde det offentliges aktivitetsnivå minst på dagens nivå.

Regningen blir sendt til arbeidstakere, eldre og uføre, Unge Høyre har fremmet forslag til Høyres landsmøte – på lik linje med hva Fremskrittspartiets ungdomsparti gjorde forrige uke, og fikk gjennomslag for forslagene. Unge Høyre vil; - at arbeidstakere skal jobbe 8,5 timers arbeidsdag mot dagens 7, timer

- øke aldersgrensene
– kutte alderspensjonen i folketrygden med 10 %
– avskaffe ordningen med avtalefestet pensjon (AFP)
- Innføre karensdager for alle (med unntak for kronikere/ omsorg for syke barn
- nedjustere utbetalingene fra sykelønnsordningen til arbeidsledighetstrygdens dekningsgrad
- la bedriften betale 10 % av de ansattes langtidssykefravær mot at de kompenseres gjennom skattelette (måte å undergrave velferdssamfunnet på)
-pålegge fastleger å øke andelen som får gradert sykefravær
- (heve inntektsgrensen for lån og stipend fra lånekassen)

Fagbevegelsen og de rød-grønne advarte mot denne utviklingen før Stortingsvalget i 2013. Da ble vi møtt med argumentasjonen om at dette var “skremselspropaganda”. Det var ikke skremselspropaganda – det var Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre som bløffet til seg mange stemmer!

Hvem bestemmer i Norge?

I følge Dagbladet 09.05.2014 fremgår det at mangemilliardær Jens Ulltveit-Moe vurderer å droppe millionstøtten til Høyre. Årsak; Ulltveit-Moe sier han er utålmodig på kommunereform (les privatisering/ underskudd på demokrati), mer rasjonell veibygging (for gjelding av den norsk stat), fjerning av formueskatt (bidrag til demontering av velferdsstaten), og tilstramning i sykelønnsordningen (mer penger til virksomhetseierne).

Oppsummert – kan det være slik???
– At arbeidstaker- og menneskerettighetsbrudd nasjonen Kina bestemmer utenrikspolitikken
- At EU og statsråd Helgesen bestemmer lovgivningen i Norge
- Milliardærsponsorene bestemmer innenrikspolitikken

Hva er det denne “handlingskraftige (eget gjentatte utsagn)” egentlig kan bestemme? Vi kan feire at vi har hatt en grunnlov og suverenitet i 200 år i år (Grunnlovsjubileet) og demokratibygging – men jeg er oppriktig bekymret for fremtiden.

Stein Erik Hagen: Gi nobels fredspris til Kina.

Ingen land har ført flere millioner ut av fattigdom sier han. Han har et poeng, og en fredspris vil også gi Kina et større ansvar til og demokrati og frihet. Støtter Hagens utspill jeg.

Taktskifte i AP med Jonas Gahr Støre ?

I juni blir etter alle solemerker Jonas Gahr Støre valgt til ny leder i AP. I et intervju på tv 2 sa de, det er store sko du skal erstatte. Jonas svarte, jeg går i mine egene sko.

Personlig synes jeg det er spennende med Gahr Støre. I sin ungdom hadde han et borgerlig syn, men skiftet etter hvert til AP. Han har vært leder i Norges Røde Kors, utenriksminister og helseminister. Han har altså sett verden også fra den siden, hvor det er mye elendighet.

Han har ikke den tilknyttingen til LO, som mange av hans forgjengere. Derfor synes jeg det er et fornuftig valg av AP og han blir valgt hvis han sier Ja selv.
Jonas vil stå mer fritt til og velge sine medarbeidere, enn den tidligere klanen som har styrt AP.

Jonas virker mer fremtidsrettet enn sine forgjengere. Kanskje han kan hjelpe AP til nye høyder.
Da må det et takt skifte til, det tror jeg vi får med Jonas ved roret.
Hva mener du ? Jeg bare spør.

Første mai må ikke bli som fars - og morsdager.

I tiden etter at jeg la ut 1.mai hilsener i fjor, har dette året gitt meg mye næring til ettertanke i forhold til hvor viktig det er å markere arbeidsfolkets rettigheter. Dessverre er 1. mai blitt litt som mors- og farsdager; dagen da vi gir “saken” litt spesiell oppmerksomhet. Dette siste året har gitt meg erfaringer om at hvis du har passert 60’ er det så og si umulig bytte arbeidsgiver, både i offentlig og privat sektor. Omstillingstiltak i offentlig sektor som fører til økte økonomiske kostnader og dårlige arbeidsforhold for arbeidstakere, er blitt akseptabelt – det oppfattes tydeligvis som et nødvendig onde som følger av velstandsutviklingen vår. Jeg vil nødig framstå som en sur gammel mann en dag som idag, hvor vårsola varmer og mange arbeidsfolk ønsker å markere en viktig dag for arbeiderbevegelsen. Men vi må ikke miste trøkket på rettferdighet og solidaritet mellom hver 1. mai feiring. Uansett mine noe dystre betraktninger; ha en fin første mai feiring i 2014, og gratulerer med dagen. Så håper vi at ’08 banker Odd i ettermiddag :-)