Viser arkivet for juni, 2014

Målet må være helsefremmende arbeidsplasser

Klassekampen den 21.06.2014 omtaler at Agendas leder, Marte Gerhardsen, ønsker en endring i Arbeidsmiljøloven om godkjenning av avvik fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser på arbeidstid. Hun mener at slike ordninger ikke lengre skal kunne avtales mellom partene sentralt, men at slike saker skal avgjøres av lokale tillitsvalgte og Arbeidstilsynet.
I følge Klassekampen, mener Marte Gerhardsen at «når to parter møtes til forhandlinger er det uheldig at den ene parten har vetorett». Videre hevder hun at hun selv har opplevd at det er blitt fremforhandlet arbeidstidsavtaler lokalt, som er blitt avvist av sentral fagforening. Det er altså da et incitament for å endre loven.

Arbeidslivet må fortsatt organiseres slik at arbeidstakere sikres helsefremmende arbeidsplasser, og at ansvaret for at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger i forbindelse med arbeidet, er og blir et ufravikelig arbeidsgiveransvar! I mitt hode blir det helt feil om Arbeidstilsynet skal sitte og avgjøre forhold som har direkte med arbeidsgiveransvaret å gjøre? I fall det skjer – kan det være et steg i retning av å smuldre opp arbeidsgiveransvaret generelt?

Når Marte Gerhardsen lever i den tro at det bare er en part som har vetorett – så er det positivt feil. Arbeidsgiver har også vetorett til å avvise forslag som arbeidstakerne fremmer, dersom forslaget strider mot Arbeidsmiljølovens bestemmelser for helse, miljø, sikkerhet, samt sosiale og velferdsmessige forhold i virksomheten. Vetoretten er gjensidig, men skal samtidig sikre arbeidstakerne et vern.

Der det er tariffavtaler, er det slik at arbeidstidskapitelet i Arbeidsmiljøloven, helt eller delvis, er skrevet inn som en del av overenskomsten/ tariffavtalen. Slike tariffavtaler blir som oftest fremforhandlet av partene sentralt. Det betyr at på de fleste virksomhetene handler saken om avvik fra tariffavtalen, og ikke etter Arbeidsmiljøloven. Poenget er at Arbeidstilsynet ikke part i tariffavtalene. Finnes det da juridiske holdepunkter for at Arbeidstilsynet kan overprøve en avtale de selv ikke er part i, eller at lokale fagforeninger kan overprøve en sentralt inngått avtale? For meg virker det helt ulogisk.

For arbeidstakere som ikke omfattes av tariffavtaler, og for veldig mange arbeidstakere og lokale tillitsvalgte, er situasjonen den at de vil ikke være i posisjon til å si nei til økte arbeidsmengder, vaktplaner med avvik fra Arbeidsmiljølovens/tariffavtalens bestemmelser, eller det ikke å være tilgjengelig for arbeidsgiver til alle tider av døgnet – dersom arbeidsgiver fremsetter slike krav. Det finnes i dag mange ukulturer hvor arbeidstakere jobber store deler av døgnet, eller er tilgjengelig døgnet rundt av karrieremessige hensyn. Disse trenger å bli beskyttet, og den sikkerheten kan best ivaretas av sentrale beslutningsorgan.

Mange arbeidstakerne går i dag på arbeidstidsordninger som er dårligere enn hva tariffavtalen og/ eller Arbeidsmiljøloven gir av rettigheter. Disse avtalene kan ha kommet i stand enten fordi det ikke drives opplæring på hva lov- og avtaleverket gir av rettigheter og plikter (mangel på kunnskap), eller at det skjer etter press fra arbeidsgiver og/ eller arbeidstakere (og noen ganger skjer det frivillig).
Eksempel på dette kan være at tillitsvalgte presses av arbeidsgiver til så godkjenne arbeidstidsordninger som er dårligere enn hva lov- og avtaleverket tillater. Det kan handle om trussel om outsorcing av arbeidsoppgaver, eller at tillitsvalgte blir stemplet som «lite samarbeidsvillige» o.l, om de ikke godkjenner arbeidsgivers forslag. Det finnes faktisk virksomheter som har begynt med karaktersetting av sine ansatte, hvor tillitsvalgte som ikke godkjenner avtaler som er dårligere enn hva lov- og avtaleverket tilsier – kan risikere å få lave karakterer («strykkarakter»). Hvem liker å ligge på jumboplass på anseelse hos sin arbeidsgiver?

Det er ikke så lenge siden «Adecco-skandalen» ble avdekket ved Ammerudhellinga sykehjem (Oslo kommune), hvor det kom frem at arbeidstakerne ble presset til å jobbe 16 timers vakter, sove i garasjeanlegg/ biler, fryktbasert ledelse mv – mao et utilbørlig arbeidsmiljø.
I disse dager er hotellet Oslo Plazza truet av stenging av Arbeidstilsynet, nettopp fordi arbeidsgiver ikke rydder opp i arbeidstidsordninger og arbeidsmiljøet. Her kommer lokale tillitsvalgte til kort, og hvor Arbeidstilsynet sågar sliter med å nå frem.
Ovennevnte viser hva som kan skje når arbeidsmiljøet blir henvist til «lokale» avgjørelser.

Nylig ble jeg kjent med en sak, hvor en ansatt hadde en midlertidig arbeidsavtale på to vakter a 12 timer på lørdag og søndag annen hver helg. I tillegg kunne vedkommende bli forespurt om å jobbe ekstravakter ved behov som telefonvikar. I en periode oppsto det behov for ekstravakter. I slike tilfeller tør arbeidstakere generelt ikke å si nei til ledige vakter – for da kan man risikere ikke å bli forespurt senere, og det er ikke enkelt å leve av ei lønn på i snitt 12 timer pr uke. I dette tilfellet hadde vedkommende jobbet 14 dager i strekk uten en fridag. Da vedkommende spurte om å få litt fri fordi vedkommende følte seg sliten – var svaret fra arbeidsgiver at vedkommende ikke kunne nekte å jobbe. Dette fikk sentral tillitsvalgt stoppet, (ikke lokal tillitsvalgt). Tilsvarende er det flere som opplever som går på arbeidskontrakter med 0 % stilling, telefonvikarordninger o.l.
Endres Arbeidsmiljøloven slik Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen forslår (med støtte fra Venstre), vil denne type arbeidstidsordninger trolig eskalere når det åpnes for flere mer bruk av midlertidige ansettelser og vilkårlige arbeidstidsordninger – er min spådom.

Norge er på den ene siden blant de landene i verden med absolutt høyest produktivitet i arbeidslivet. Men på den andre siden er vi også på topp hva angår tidlig slutt i arbeidslivet. I snitt jobber norske arbeidstakere til de er ca 60 år, mens skift- og turnusarbeidere i snitt slutter i arbeidslivet ved ca 55 år. Samfunnsmessig og samfunnsøkonomisk er det en dårlig løsning. De som følge av tunge belastninger i arbeidet får helsemessige sykdommer eller slitasjesykdommer, opplever dessverre også utstøting fra arbeidslivet. Det er i hvert fall ikke samfunnet tjent med.

Min oppfordring til leder av Agenda, Marte Gerhardsen, er å sette dette med godkjenning av arbeidstidsordninger i et større perspektiv enn det som kommer frem i Klassekampen den 21.06. Arbeidsmiljøloven må fortsatt være en vernelov – også på arbeidstid. Og noen ganger kan det være slik at enkelte arbeidstakere trenger å bli beskyttet mot seg selv – da kan sentrale godkjenningsordninger være lurt å beholde også i fremtiden. Å endre på maktbalansen mellom partene i arbeidslivet er neppe veien å gå dersom vi fortsatt skal ha helsefremmende arbeisplasser.

Arbeidsmiljøloven må alltid forbli en vernelov

Arbeidsmiljøloven må alltid forbli en verne lov!
…..
Jørund Hassel
….
Hva slags forskning ligger bak Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. Det hevdes at norsk arbeidsliv har behov for mer fleksibilitet på arbeid og arbeidstid, og at bruk av midlertidige ansettelser vil få flere ut i arbeidslivet – spesielt de med midlertidig eller varig nedsatt arbeidsevne. Det finnes ingen forskning som dokumenterer at regjeringens forslag vil gi de effektene som regjeringen påstår at endringsforslagene vil få.

I dag åpner Arbeidsmiljøloven for at partene kan komme frem til gode fleksible løsninger på arbeidstid. Det kan skje både lokalt og sentralt. I de tilfeller det er behov for avvik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, er partene relativt ubundet den formelle lovteksten på arbeidstid i Arbeidsmiljøloven til å avtale andre ordninger. Slike avtaler inngås, og mer enn 95 % av søknader om avvik innvilges.

Det Arbeidsmiljøloven setter klare rammer for, er at arbeidstiden skal være avtalt, at det skal være prosedyrer for hvordan lokale arbeidstidsordninger skal praktiseres og godtgjøres, og hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet, samt sosiale og velferdsmessige hensyn blir ivaretatt. Det innebærer at arbeidstakernes fritid er beskyttet, og at det stilles krav til hvordan arbeidet skal organiseres.

Dersom regjeringens forslag skulle bli vedtatt, vil det kunne skape et helt annet arbeidsliv. Saken er den at de fleste arbeidstakere og lokale tillitsvalgte ikke vil være i posisjon til å si nei til økte arbeidsmengder og det å være tilgjengelig for arbeidsgiver til alle tider av døgnet. Det finnes i dag mange ukulturer hvor arbeidstakere jobber store deler av døgnet eller er tilgjengelig døgnet rundt av karrieremessige hensyn. Disse trenger å bli beskyttet. Norge er blant de landene i verden med absolutt høyest produktivitet. Men på den andre siden scorer vi også på topp hva tidlig slutt i arbeidslivet angår, i snitt ca 60 år (ca 55 år for skift- og turnusarbeidere). Samfunnsmessig og samfunnsøkonomisk er det en dårlig løsning. De som av helsemessige sykdommer/ slitasjesykdommer som følge av arbeidsmiljøbelastninger opplever dessverre også utstøting fra arbeidslivet.

Bak dagens Arbeidsmiljølov ligger metervis med forskningsrapporter. I Norge lytter man gjerne til Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami-rapporten). Den viser at lange arbeidsdager og uker/ nattarbeid (ubekvem arbeidstid) gir økt risiko for søvnproblemer, angst og depresjon, samt økt risiko for hjerte- og muskelsykdommer, kreft og forplantningsskader (særlig hos kvinner). I tillegg kan lange og anstrengende arbeidstidsordninger utløse forhold som korttidshukommelse, håndtering av ord og resonneringsevne (utløse forhold som håndtering av ord og resonneringsevne), og dessuten øke risikoen for demens.

Det er saklig grunn til å hevde at dagens Arbeidsmiljølov og den arbeidsmiljøforskningen som danner grunnlaget for den tjener samfunnet og samfunnsøkonomiske interesser. I tillegg er det slik at dagens lov praktiseres så fleksibelt at det ikke finnes forskningsmessige funn som tilsier at den bør svekkes og/ eller endres. Å forskyve maktbalansen mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i Arbeidsmiljøloven er i hvert fall ikke løsningen på fremtidens utfordringer for et helsefremmende arbeidslivet.

Slutt på uhensiktsmessig kutt i sosialhjelpen.

Snart blir det slutt på at NAV kan kutte i sosialhjelp for familier med ungdom som tjener sine egne penger. Regjeringen vil hindre praksisen med et nytt lovforslag. Når mor og far mister sosialhjelpspenger fordi ungdom jobber, er det egentlig de unge som blir skadelidende fordi det blir mindre penger i familien. Det er veldig urimelig, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp). De siste årene har media løftet frem flere eksempler på at NAV har kuttet i familiers sosialhjelp fordi de unge i huset har tjent egne penger fra en sommer- eller ekstrajobb.

En 15-åring fra Hedmark som tok seg sommerjobb for å tjene litt ekstra, opplevde at NAV svarte med å gi moren hans mindre penger i sosialhjelp. Avkortingen har lenge vært en utbredt praksis landet rundt. Arbeidsministeren mener dette er urimelig, og straffer ungdommer som fra før ofte har det trangt økonomisk. Leit at ikke barn får dra på ferie.
Eriksson har med interesse lest saker om barn i familiermed trange kår i velstands-Norge som gruer seg til skoleåret slutter fordi de aldri får dra på ferie. Dette forslaget håper jeg vil bidra til at flere barn får den muligheten. Jeg synes det er utrolig leit at ikke alle barn og unge får gode ferieminner i sommer, sier Eriksson. Hva mener du?

Man tuller ikke med kamerater.

Etter en god lang sommerferie, tar tidligere statsminister Jens Stoltenberg over som NATOs generalsekretær. En mann som i ung alder var NATO motstander, og i følge ryktene var agent for KGB under dekknavnet Steklov. Og det er en kjensgjerning at LO har, eller har hatt store interesser i Russland.

Dette kan ikke bety annet, enn at sosialdemokratiet vil få mer innflytelse på det internasjonale plan.
Ikke noe rart at Putin er fornøyd med valget. NATO kan fort bli ført i ny politisk agenda.
Med det spente forholdet det er mellom Russland og NATO i dag, er det nok et riktig valg.

Man tuller ikke med kamerater. Og Putin og Stoltenberg er kamerater.

Dette er sosialdemokratiets største seier etter 2 verdenskrig, eller ?

Hva mener du ?

Arbeidsmiljølovens - fagbevegelsens grunnlov og arvesølv

Forslag til ny Arbeidsmiljølov hva betyr det i praksis?

Regjeringen har fremmet forslag til ny Arbeidsmiljølov, hvor de fremstiller dette som “moderne, fleksibelt, familievennlig, alle som vil skal få prøve seg i arbeidslivet osv”. Hva er realiteten, og hvilke erfaringer har vi med arbeidsmiljøet der hvor Fremskrittspartiet og Høyre har sittet med makta lenge?

Oslo – utstillingsvinduet for Høyrepolitikk
Fremskrittspartiet og Høyre har regjert sammen i Oslo kommune gjennom flere kommunevalgperioder. Oslo er selve «utstillingsvinduet» på Fremskrittspartiet/ Høyrepolitikk i Norge.

En av de som i dag sitter i regjeringen, Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet – nå landbruksminister), var tidligere byrådsleder i Oslo kommune, med ansvar for helse- og eldreomsorg. Sylvi Listhaud hadde gjennom det tillitsvervet ansvaret da en av de verste arbeidsmiljøkriminalitetsskandalene som er avdekket innenfor det offentlige i Norge – nemlig de totalt uverdige arbeidstilstandene som ble avslørt under den såkalte «Adecco-skandalen» ved Ammerudhellinga sykehjem i Oslo (i 2011).

Om arbeidsmiljø og helse i Oslo kommune
Arbeidstakerne ved Ammerudhellinga sykehjem kunne fortelle om fryktbasert ledelse, de måtte arbeide lange vakter, fikk ikke overtidsbetaling, måtte overnatte/ hvile i kjellere, biler osv. Med andre ord totalt uverdige arbeidsforhold.
Det kom frem at det fra politisk hold ble tatt opp forslag om å granske arbeidsforholdene ved sykehjemmet flere ganger før skaldalen ble kjent – det ble avvist – det sto Fremskrittspartiet og Høyre bak.

Sylvi Listhaug hadde også ansvar for «helse» i Oslo kommune. Når man vet hvilken helserisiko det er forbundet med å jobbe skift- og turnusarbeid, lange vakter mv, så tok den gang helse- og eldrebyråd Sylvi Listhaug ansvar for å få undersøkt arbeidsmiljøet ved Ammerudhellinga sykehjem. Her snakker vi etter mitt syn om en tjenesteforsømmelse.

Som byråd klarte Silvi Listhaug å kaste bort 20 mill kroner på et havarert eldreomsorgsporsjekt i Spania – penger som kunne vært anvendt til arbeidsmiljøtiltak på blant annet Ammerudhellinga sykehjem – som kunne avverget de skandalene som ble avslørt.

Fra Oslo kommune hørte vi om renholdsbetjenter sosial dumping kontrakter. I 2009 kom det frem at disse tjente ned mot kr 115 pr time.

I 2011 hadde Oslo kommune fremdeles ikke rettet opp dette. I 2011 ble det avdekket at lærervikarer og barnehagebetjentvikarer tjente 50 % under hva de hadde krav på.

Ansvar under dagens Arbeidsmiljølov
Ovennevnte forteller noe om hva Fremskrittspartiets og Høyres arbeidslivspolitikk er i praksis – og det til overmål under dagen Arbeidsmiljølov! Hvor mye verre ville arbeidstilstandene vært i Oslo kommune på ovennevnte beskrevne forhold om Arbeidsmiljøloven hadde sett slik ut som de nå foreslår av endringer? Man i hvert fall trygt fastslå at den ville ikke vært bedre enn det som ble avdekket.

Ovennevnte arbeidslivspolitikk fra Oslo kommune har fremgått at er en del av Fremskrittspartiet og Høyre politikk ovenfor arbeidstakere. Det fremgår i sentrale valgprogram siden 2005 (og tidligere i ulike varianter). Nå synliggjøres det gjennom Fremskrittspartiet/ Høyres forslag til endinger i Arbeidsmiljøloven.

Likevel opplever man at arbeidstakere stemmer på partier hvis formål er å legge til rette for «Adecco-lignende» arbeidsforhold. Forstå det den som kan.

Fra Arbeidsmiljølov over til «arbeidsgiververnlov/ løsarbeiderlov»?
Det ser ut til at vi nå går over fra et regime hvor vi har hatt en Arbeidsmiljølov hvis formål er å beskytte arbeidstakere – over til at vi får en ren «arbeidsgiververnlov». Ikke rart at arbeidsgiverforeningene jubler som aldri før.

Jeg var i Stavanger forleden. Der fortalte en arbeidstaker en historie som hans bestefar hadde berettet om for ham – om løsarbeidersamfunnet. Det er jo en aktuell problemstilling siden Fremskrittspartiet/ Høyre og Venstre vil gjeninnføre løsarbeidersamfunnet gjennom bruk av midlertidig ansattkontrakter (som i likhet med USA, England m.fl, kan bli et system med evigvarende midlertidige arbeidskontrakter).
Hans bestefar hadde fortalt at han om morgenen tuslet ned til kaia i Stavanger, og sto med lua i hånda, og tagg om å få en jobb den dagen. Var det det ingen jobb den dagen, så var det å tusle hjem igjen – det var det han og familien levde på den dagen. Slik var løsarbeidersamfunnet – ingen trygghet for inntekt til å forsørge seg og sin familie.

Mer arbeidsmiljøkriminalitet?
Fremskrittspartiet/ Høyre/ Venstres forslag om full åpent bruk av midlertidige ansettelser er i realiteten et angrep på det organiserte arbeidslivet – hvor all makt blir lagt i arbeidsgivernes hender. Det kan åpne opp for forhold som at dersom er arbeidstaker organiserer seg, får man ikke fornyet arbeidskontrakt, varsler en arbeidstaker tilsynsmyndigheter om arbeidsmiljøkriminalitet, svart økonomi osv, blir man stemplet som «lite samarbeidsvillig» og får ikke fornyet kontrakt, arbeidstakere som bryter pålagt taushetsplikt av arbeidsgivere om ikke å fortelle sin lønn – dvs hvor underbetalt man er blitt/ ikke fått overtid/ gratisarbeid osv – kan risikere å få sparken/ ikke fornyet midlertidig ansettelseskontrakter osv.

Dette er fagforeningsknusing satt i system! Det er trolig årsaken til at fagforeningene ligger med brukket rygg i store deler av Europa – godt støttet av EU-domstolen – som er rene arbeidsgiverdostoler (les Laval-dommen, Rűffert-dommen m.fl).
Spørsmålet er; Vil forslag til ny Arbeidsmiljølov legge til rette for mer eller mindre arbeidsmiljøkriminalitet? Det bør være et sentralt spørsmål før man behandler forslaget til ny Arbeidsmiljølov!

Straff for arbeidsmiljøkriminalitet
I et forsøk på å fremstå med litt troverdighet, vil Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen (på papiret) skjerpe straffene for arbeidsmiljøkriminalitet.

For det første;
Saker om arbeidsmiljøkriminalitet blir som oftest henlagt av påtalemyndigheter.
For det andre;
Tilsynsmyndigheter blir av Fremskrittspartiet og Høyre omtalt som «tidstyver, unødvendig byråkrati og et hinder for den personlige frihet (les; hinder for svart økonomi/ skatte- og avgiftsunndragelser mv).
For det tredje;
Skal forslaget ha noen troverdighet må tilsynsmyndighetene styrkes betydelig. Skatteetaten anslår av eksempelvis svart økonomi tilsvarer ca 440 milliarder kroner/ 14 % av brutto nasjonalprodukt – dvs om lag 110 milliarder kroner i skatteinntekter. Det er bare Belgia av de europeiske landene som anses å være verre enn Norge på svart økonomi.

For Norge og nasjonale interesser, vil det med andre ord være lønnsom butikk å ansette flere tusen flere personer i tilsynene. Det gjenstår selvsagt å se om det blir fulgt opp. Men dersom ikke tilsettes masse nye folk i tilsynene (flere hundre), og at påtalemyndighetene pålegges å prioritere arbeids- og miljøkriminalitet før ny Arbeidsmiljølov eventuelt blir vedtatt – har ikke dette punktet noen som helst troverdighet! Vi har nok av papirbestemmelser fra før av i dette landet.

Spørsmålet er fremdeles; Hva vil ny Arbeidsmiljølov bety i praksis?
Så lenge Fremskrittspartiet og Høyre tar et oppgjør med Oslo-kulturen, ser ikke fremtiden spesielt lys ut, i hvert fall ikke for dem som skal inn i arbeidslivet i fremtiden. Og troverdigheten til Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens ordpropaganda i tilknytning til forslag til ny Arbeidsmiljøloven, ligger av samme grunn langt under troverdighetsstreken.

Arbeiderbevegelsens grunnlov og arvesølv – Arbeidsmiljøloven – må beholdes og videreutvikles for at den skal være en helsefremmende lov!

12 millioner kroner bevilget til sjakk-VM

Regjeringen har i revidert statsbudsjett fått bevilget 12 millioner kroner til et sjakk-VM i Tromsø. Dermed så er arrangementet sikret liv laga. For de 12 millioner kroner får Norge atter en gang satt seg på kartet og vi får mye goodwill. Denne moderate sum til et flott arrangement står i sterk kontrast til å garantere for milliarder av kroner til et vintet-OL som varer like lenge og som også blir en fest. Hva synes du om regjeringens økonomiske støtte til sjakk-VM i Tromsø? Hyggelig er det også at et VM kan legges til et annet sted enn Oslo. Tromsø har like mye å by på. Nesten like mye som Sarpsborg.

Erik Jensen skyldig eller et jusdismord ?

Politimannen Erik Jensen, arrestert og tiltalt for grov korrupsjon. Jensen var i mange år leder for gjengprosjektet i organisert kriminalitet. En jobb som de færreste av oss ville ha, og meget krevende.

I en slik jobb må man også være på talefot med de kriminelle. Lovens lange arm på den ene siden og samtidig " kamerat med de kriminelle ". En balansegang som bare et fåtall, har evne og mot til og klare. Og det krever nære relasjoner i mange tilfeller. Politi er også mennesker, og i slike vanskelige saker, kan menneskelige følelser lett få overtaket. Man vil jo også gjerne hjelpe.

Det jeg reagerer på er at det var : Spesialenheten for politisaker som sto bak arrestasjonen.
Det tyder jo på, at det er bygget på tips, mer enn konkrete bevis.
Her kan det ligge hevnaksjoner eller misunnelse bak.

I intervjuet på TV 2 i går, antydet han korrupsjon også i toll vesenet.
Hvis Erik Jensen er skyldig, så tror jeg vi står foran en av de største sakene i Norsk rettshistorie i narko saker. Dette har han i alle fall ikke fått til alene, det kan bety en korrupsjons skandale i offentlig sektor, uten sidestykke i norsk historie.

Denne saken skal det bli spennende og følge.

Fremskrittspartiet har mistet halvparten av sine velgere på fem år.

Rart med FrP gitt. Før stortingsvalget i fjor høst, var de største borgerlige partiet på stortinget.
Ved stortingsvalget gikk de mest tilbake av samtlige partier som er representert i vår riks forsamling

Galluptall viser en fortsatt nedgang i oppslutning Ikke så rart kanskje, når de gir 10000.00 kroner i avgifts lette til hver fritidsbåt, mens helsevesenet sliter i mange norske kommuner.

De profilerte eldreomsorg, rus og psykiatri høyt før valget. Men i dagens kommune Norge, er mange kommuner i ferd med og rasjonale bort, de som jobber innen helse, omsorg og velferd.

Og tidligere støtte fra helse og sosialdepartementet er i ferd og bli strammet inn.
Og landbruksoppgjøret, var de ikke akkurat heldig med, for og si det mildt.

Og jeg ser på Facebook, at flere FrP-ere, går til angrep på Kristelige Folkeparti og Venstre.
Disse småpartiene har fått for mye og si sier de, men glemmer at disse to sentrumspartiene snart er like store som Fremskrittspartiet til sammen. En utvikling jeg tror bare vil øke i fremtidige meningsmålinger og valg.

Så langt har Fremskrittspartiet skuffet stort, Samarbeidsavtalen med Kristelige folkeparti og Venstre er i ferd med og slå sprekker.

Fra før har jeg skrevet, at sentrumspartiene KrF, Venstre og SP bør finne sammen igjen, og det mener jeg.

Vi vil være tjent med en Høyre/ sentrum regjering. Frp viser både uansvarlighet og er et parti som vil gjøre de rikere, rikere.

Og dere som tilhører FrP som har skrevet her på Origo, er blitt borte.
Har dere meldt dere ut, eller dere så flaue, at dere ikke tør og skrive lenger