Viser arkivet for juli, 2014

Høyre og Venstre forteller bare halve fakta

Dagsavisen 30.07. har et hovedoppslag hvor Høyre og Venstre langer ut mot LO, med påstand om at LO stenger døra for unge arbeidstakere.

Saken handler selvsagt om midlertidige ansettelser og fleksible arbeidstidsordninger – som er blant Høyre og Venstres fanesaker, og angrepene mot LO handler selvsagt om fagforeningsknusing.

Man skal ikke se bort fra at det kan komme noen flere midlertidige ansettelser, og noen arbeidstidsordninger som passer bedre for arbeidsgiver om man åpner opp for midlertidige ansettelser – men hva slags arbeidsliv vil disse endringene skape? Det sier selvsagt ikke Høyre og Venstre noe om.

Med dagens arbeidsmiljølov, vet vi allerede mye om dette – les Adecco-skandalen ved Ammerudhellinga sykehjem i Oslo kommune i 2011.

I realiteten handler Høyre og Venstres utspill om at arbeidsgivere skal kunne få billigere arbeidskraft (laveste lønningene), og uten at det skal koste noe å bruke folk på lange ubekvemme vakter som i dag kompenseres med overtid og ubekvemstillegg. Og så handler det om at arbeidsgivere ønsker kontroll over arbeidstakerens fritid (være tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet). Det å bruke billigere arbeidskraft enn budsjettert, frigir lønnsmidler på budsjettene, som de “dyktige lederne bak midlertidige ansettelser og billige fleksible arbeidstidsordninger” kan bruke på lønnsøkninger og bonuser mv.

Høyre og Venstre snakker ikke et ord om hvilke konsekvenser slike ordninger kan få som virker negativt i forhold til målsettingen om at vi skal ha helsefremmende arbeidsplasser, og sosiale og velferdsmessige forhold for arbeidstakere, samt at arbeidstakere har behov for trygge arbeidsplasser, trygg inntekt, og et godt arbeidsmiljø.

Saken og fakta er at LO slett ikke stenger døra for unge arbeidstakere, men LO ønsker å stenge dører mot arbeidsgivere som gjør at arbeidstakere blir utnyttet i arbeidslivet. LO er landets viktigste organisasjon på arbeidstakersiden som bidrar til å stenge dørene for useriøse arbeidsgivere, stenge dørene for sosial dumping, og stenge dørene ovenfor de som spekulerer i arbeidsmiljøkriminalitet. Det er vi i LO selvsagt veldig stolte av!

KOMMUNEVALGET 2015.

Kommunevalget i 2015, blir vel det viktigste valget på mange, mange år.
Det er i den kommunen vi bor, som skal levere de tjenestene som virkelig betyr mye for vår hverdag.

I dag er det så mange kommuner som sliter økonomisk, at selv lovpålagte tjenester ikke blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Og det blir vanskeligere og få mennesker til og stille opp på lister, og være kommune politikker begynner og bli en belastning for mange.

Man styrer etter budsjett og i mange kommuner i dag, handler det om innsparinger på mange områder.

Man er i mange tilfeller nødt til og stemme for, noe man egentlig er i mot, det kan ikke brukes penger man ikke har.

Verst går det utover helse, omsorg og velferd. Og det er på dette området vi finner de svakeste i vårt samfunn.

Uansett hvilke parti vi tilhører, bør vi nå påvirke våre sentrale politikkere til virkelig et stort løft innen kommuneøkonomien.

Og det gjelder alle kommune ansatte som jobber der også, de fortjener et godt og trygt arbeidsmiljø med forutsigbarhet. Og det har vel vært nok av omorganiseringer, man blir sliten av dette i lengden.

Kommuneøkonomien bør være prioritet nummer 1, ved kommunevalget i 2015.
Vi sender milliarder ut av landet, da har vi råd til og hjelpe våre egene også.

Flytoget kan bli solgt – fornuftsbasert eller dumt?

Flytoget kan bli solgt. Så langt har bare utenlandske selskaper meldt seg interessert i følge Næringsminister Monica Mæland (Høyre) og flytogsjef Linda Bernander Silseth.

Flytoget AS er en underlig konstruksjon – og har vært det siden selskapet ble etablert. Jeg er helt uforstående til at selskapet ble etablert i et land med bare 5 millioner innbyggere.
Nå kan selskapet bli solgt til utlandet – og hvor man kan regne med at store utbytter blir tatt ut i skatteparadiser – som igjen undergraver den norske velferdsstaten, betalt av norske skattebetalere.
I Norge drives jernbanepolitikken tilsynelatende etter følgende prinsipper.

1. Vi kan ikke bygge lengre plattformer på stasjonene slik at togene kan bli lengre og gi plass til flere passasjerer – fordi det koster penger. Nei, vi bygger mer vei (underforstått – det å bygge vei koster ikke penger) og setter opp kjørehastigheten – så slipper jernbanen å få så mange passasjerer. God butikk for (særlig de private) parkeringsselskapene. I tillegg legger vi ned matebusser til togene, og setter inn busser i konkurranse med tog. Da får jernbanen enda færre passasjerer. Resultat; Togpassasjerer må ofte stå “som sild i ei tønne” i togene.

2. Vi kan ikke bygge flere spor – med overskuddskapasitet – for da blir det plass til flere tog. Dvs da kan vi kjøre tog oftere, med få vogner, og tilpasset de korte plattformene. Det går ikke fordi det koster penger. Nei, vi øker bussavgangene – da blir trafikktettheten på veiene enda større – et viktig incitament til å bygge mer vei (underforstått – det å bygge vei koster ikke penger). Resultat; Togpassasjerer må ofte stå “som sild i ei tønne” i togene.

3. Når det unntaksvis bygges nye spor (eks Gardermobanen) lager vi ikke krysningsspor – og i tillegg øker vi hastighetene på persontogene. Da kan vi ikke kjøre godstog på strekningene – fordi godstog kan ikke kjøre fortere enn 90 km/t, og sinker da passasjertogene om de får slippe til på sporet. Da må vi i stedet overføre gods fra bane til vei. Så åpner vi for mer privat – og både lovlig og ulovlig kabotasjekjøring – og vi får mer forurensing – og behov for enda mer veier (underforstått – det å bygge vei koster ikke penger).

4. Når Fornebu ble nedlagt som flyplass og vi fikk Oslo lufthavn Gardermoen, oppsto det et nytt problem. Gutta og jentene på “Aker brygge” (de rike eliten) – hva med dem? De kan jo ikke menge seg med arbeidstakere og andre på ordinære tog. Hvordan få tydeliggjort klasseskille? Jo, vi bruker norske skattepenger til å etablere Flytoget AS. Også gir vi Flytoget første rett på banestrekningen – slik at dersom et NSB er ett minutt forsinket, må det kanskje vente i 10 minutter for å slippe forbi Flytoget – for å demonstrere klasseforskjellene i Norge (til tross for at flytoget/ NSB-togene har lik kjørehastighet) osv. Flytogene har ikke ståplasser – og togene går ofte nok (da er det ikke kapasitetsproblemer på sporet). Og fortsatt står togpassasjerer “som sild i ei tønne” i NSB-togene.

Nå står vi altså i den situasjonen at norske skattebetaleres gavepakke til gutta og jentene på “Aker brygge” (ofte tilnærmet nullskatteytere), og de som vil betale litt ekstra – kan bli solgt til utlandet. Det viktigste med dette salget sett med regjeringens briller, er selvsagt å opprettholde klasseskillet i Norge – styrt fra utlandet, og med det resultat at togpassasjerer fortsatt må stå “som sild i ei tønne” i NSB- togene. Men i Fremskrittspartiet og Høyres tankeverden spiller jo ikke det noen rolle at det er ståplasser i togene – de er jo stort sett bare arbeidere og trygdede som bruker de, ved siden av skoleelever. Vi rike bruker helikopter når vi skal ut til hyttepallassene våre.

Norsk jernbanepolitikk i et nøtteskall?

Nå må politikerne sørge for at Flytoget blir en del av NSB, og togene gjøres åpne for alle (på lik linje med NSB-togene). Da slipper man de store kapasitetsproblemene som NSB virkelig sliter med i Oslo-området! Det må bli et folkekrav – det er faktisk skattebetalerne som har betalt for den galskapen av en konstruksjon som Flytoget AS faktisk er!

Arbeidstakerrettigheter med ny regjering - sammenlign!

Lønnsmottakere må etter hvert merke seg hva det betyr å ha fått en ny regjering bestående av Fremskrittspartiet og Høyre. Flere viktige lover som har betydning for lønns- og arbeidsvilkår endres/ svekkes (EU-tilpasses).

Jeg benyttet begrepet «lønnsmottakere» i denne sammenheng, fordi det er mange lønnsmottakere som ikke definerer seg som «arbeidstakere» – selv om de i lovens forstand er en «arbeidstaker» enten man jobber som anleggsarbeider/ renholdsarbeider eller er ansatt i en bank/ på et advokatkontor eller andre yrker. Er man lønnsmottaker – er man arbeidstaker i lovens forstand.

Man merker også at «nei til EU-partiene» Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke er i regjering lenger. Arbeiderpartiet – eller den sentrale ledelsen – er for at Norge skal inn i EU og godta EUs forordninger. Jeg sier «sentrale ledelse», for når meningsmålinger viser at rundt 2/3 av Norges befolkning er imot at Norge skal bli EU-medlem, så har jeg vanskelig for å tro at det er et flertall av Arbeiderpartiets medlemmer deler den sentrale ledelsen i Arbeiderpartiet sitt syn i EU-saken (ja-syn).
Det virker derfor som sannsynlig at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde ganske stor innflytelse på den rød-grønne regjeringens arbeid i spørsmål hva angår EU, og det å motvirke at arbeidstakerrettigheter tilpasses EU-standarden. Dette sammenfattet med det faglig politiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO hvor viktige arbeidstakerspørsmål blir markedsført og hensyntatt.

Nylig kunne vi lese at regjeringen nå skal utrede hvordan regjeringen raskere skal kunne implementere EU-forordninger inn i norske lover. Det kan ikke bety annet enn et ønske om å implementere EU-forordninger med langt mindre demokratiske beslutningsprosesser enn hva vi har vært vant til. I Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen er det ingen politiske partier som sier «nei til norsk medlemskap i EU». Det finnes derfor ingen politiske partier i regjeringen til å bremse på Fremskrittspartiets og Høyres ja-til-EU-iver.

Av frykt for massiv medlemsavskalling, sier ledelsen i Fremskrittspartiet at partiet ikke har tatt noe standpunkt i saken om norsk medlemskap i EU eller ikke. Sannheten, når man ser på avstemninger i Stortinget/ praktisk politikk påvirket av EU, er vel at intet parti er mer EU-vennlig i Norge enn nettopp Fremskrittspartiet.

EUs fire friheter (fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft) har aldri vært arbeidstakernes friheter. De er konstruert av og for storfinansen/ spekulantene – de som eter seg fete på andres arbeid og sosial dumping av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – både nasjonalt og internasjonalt.

Hva slags beskyttelse arbeidstakere skal ha vedrørende lønns- og arbeidsvilkår – er definitivt et politisk spørsmål. Det har i hvert fall Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen fått bevist! Derfor har jeg veldig vanskelig for å forstå dem som mener at fagforeninger skal være «politisk nøytrale». Så godt som alle saker en fagforening befatter seg med – har en eller annen politisk forankring.

Faglig politisk regnskap 2005 til 2013
Følgende faglig politisk regnskap ble lagt frem høsten 2013 etter 8 år med rød-grønn regjering – bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet – og det til tross for EØS-avtalen;

36 punkter for et bedre arbeidsliv i Norge;

1. Reversert Bondevik IIs liberalisering av midlertidige ansettelser, arbeidstid og oppsigelsesvern (desember 2005).

2. Styrket arbeidstilsynet og petroleumstilsynet med 250 millioner kroner på årsbasis (2006–2012).

3. Handlingsplan I mot sosial dumping (mai 2006).

4. Hjemmel for arbeidstilsynet til stansing og tvangsmulkt – allmenngjøringsloven (desember 2006).

5. Styrket vern av varslere (januar 2007).

6. Servicesenter for arbeidsinnvandrere i Oslo, Stavanger og Kirkenes (2007/2009/2009).

7. ID-kort og utvidet byggherreansvar i byggenæringen (januar 2008).

8. Innsynsrett for tillitsvalgte (mars 2008).

9. Påseplikt og informasjonsplikt (mars 2008).

10. Krav om norske vilkår i kommunale anbud – Ilo 94 (mars 2008).

11. Innstramming av arbeidsleie mellom bedrifter (juli 2008).

12. Rett til redusert arbeidstid for personer over 62 år (juli 2008).

13. 7-punktsstrategi for å styrke arbeidstaker- rettigheter globalt (september 2008).

14. Handlingsplan II mot sosial dumping (oktober 2008).

15. Obligatorisk registrering for vikarbyråer (januar 2009).

16. Solidaransvar for oppdragsgivere (januar 2010).

17. Likestilling av skift og turnus (januar 2010).

18. Godkjenningsordning for bedriftshelsetjeneste og BHT-plikt i åtte nye bransjer (januar 2010).

19. Hjemmel for arbeidstilsynet til å håndheve overvåking av ansatte (januar 2010).

20. Ny og mer effektiv IA-avtale (februar 2010).

21. Drøftingsplikt med tillitsvalgte ved midlertidige ansettelser (juli 2010).

22. Igangsatt treårig forsøk mot ufrivillig deltid (oktober 2010).

23. Etablert treparts bransjeprogram – renhold pilot (oktober 2010).

24. Regionale verneombud i hotell/restaurant og renhold (januar 2011).

25. Første stortingsmelding om arbeidsliv (august 2011).

26. Evaluert handlingsplaner mot sosial dumping – Fafo (november 2011).

27. Modernisert lov om arbeidstvister (mars 2012).

28. Tiltakspakke og likebehandlingsprinsipp ved implementering av vikarbyrådirektivet (juni 2012).

29. Godkjenningsordning og ID-kort i renholds- bransjen (september 2012).

30. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter overholdes (desember 2012).

31. Kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig innleie (fremmet mars 2013).

32. Arbeidstilsynet kan be om dokumentasjon på avtale om innleie av arbeidskraft (fremmet mars 2013).

33. Styrket håndheving av at arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket (fremmet mars 2013).

34. Rett til utvidet stilling for deltidsansatte i samsvar med faktisk arbeidstid siste år (fremmet mars 2013).

35. Drøftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av deltidsstillinger (fremmet mars 2013).

36. Handlingsplan III for anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping (fremmet mai 2013).

Hvor mange av disse spørsmålene stemte Fremskrittspartiet og Høyre for???

Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens endringsforslag
Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen har lagt frem følgende EU-vennlige forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven;

Fakta om forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven
Her følger informasjon om endringene som blir foreslått i arbeidsmiljøloven.

Midlertidig ansettelse
- Adgang til midlertidig ansettelse i 9 ev. 12 måneder uten vilkår, men med begrensninger for å hindre misbruk i ulke alternative forslag:
- Det bør ikke være adgang til å ansette midlertidig arbeidstaker flere ganger etter hverandre for å utføre samme arbeid (utover 9 ev. 12 måneder).
- Det bør heller ikke være adgang til å erstatte en midlertidig ansatt med en annen midlertidig ansatt for å utføre samme arbeid.
- Karantene for forlenget midlertidig ansettelse på dette grunnlaget for bedriften (9 eller 12 mnd)
- Dagens adgang består (eksempel: ved tidsbegrensede oppgaver eller i vikariat)
- Skal retten til fast ansettelse etter fire år omfatte flere grunnlag for midlertidig ansettelse eller kortes ned?

Kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak oppheves

Ny forskrift om unntak fra likebehandlingsprinsippet ved tariffavtale
- Forskriften gir adgang til gjennom tariffavtale å gjøre unntak fra likebehandlingsprinsippet ved innleie.
- Fagforening med innstillingsrett, dvs. fagforening med over 10 000 medlemmer, og bemanningsforetaket kan inngå slik avtale.
- Tariffavtale om unntak kan ikke bare redusere arbeidstakernes rettigheter til likebehandling, men må samtidig gi andre rettigheter til arbeidstakerne for å kompensere for unntaket.

Endringer i arbeidstidreglene;
Grensene for overtid
- Grensen for overtid som kan pålegges fra arbeidsgiver økes fra 10 til 15 timer per uke, og fra 25 til 30 timer per måned
- Grensen for å avtale utvidede rammer for overtid i lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per uke, og fra 40 til 50 timer per måned
- Grensen for Arbeidstilsynets kompetanse til å tillate utvidede rammer for overtid økes fra 20 til 25 timer per uke
- Ingen endring i hvor mye overtid som kan arbeides per år

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden;
- Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag i en individuell avtale om gjennomsnittsberegning økes fra 9 til 10 timer.
- Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag i en avtale om gjennomsnittsberegning med lokale tillitsvalgte øker fra 10 til 12 timer.
- Gjennomsnittet for perioden (maks et år) skal fortsatt være maks 40 timer (i de fleste tilfeller 37,5 eller mindre)

Arbeidstilsynets kompetanse til å godkjenne alternative arbeidstidsordninger

Forslag 1:
Fjerne dagens regulering i § 10- 12 (8) om at Arbeidstilsynet ikke kan gi dispensasjon hvis arbeidstakerne er organisert i en fagforening med innstillingsrett (som har mer enn 10 000 medlemmer eller er blant de forhandlingsberettigede hovedsammenslutningene i statlig sektor).

Forslag 2:
I tillegg å fjerne vilkåret om at helse- og omsorgsarbeid og vakt- og overvåkingsarbeid delvis må være av passiv karakter, og vilkåret om at det å etablere ordninger for pendling må ha sikkerhetsmessig betydning. Dermed vil Arbeidstilsynets myndighet gjelde alt arbeid i helse- og omsorgssektoren og vaktbransjen og mer generelt for pendling til anleggsplasser og lignende.

Forslag 3:
Utvide Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon slik at tilsynets myndighet gjelder så langt arbeidstidsdirektivet tillater. Dette betyr en kraftig utvidelse av hvilke bestemmelser Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra, og i hvilke bransjer/type virksomhet det kan gis dispensasjon til.

Søndagsarbeid;
- Ordlyden endres fra forbud mot søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig til søndagsarbeid er tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.
- Ved særlig og tidsavgrenset behov kan arbeidsgiver pålegge søndagsarbeid. Dette krever i dag avtale med tillitsvalgte.
- Dersom søndagsarbeid er tillatt kan arbeidstakeren i utgangspunktet arbeide annenhver søndag. Dette foreslås at dette som i dag kan gjennomsnitts beregnes slik at arbeidstaker etter avtale arbeider halvparten av alle søndagene i perioden. Dagens begrensning om at hver tredje søn- eller helgedag må være fri fjernes.

Beregningsbrøk for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
- 1/8 av beredskapsvakten, utenfor arbeidsstedet, skal nå regnes med i arbeidstiden mot 1/5 tidligere
- Brøken er et utgangspunkt, og det vil fortsatt være mulig å avtale både høyere og lavere brøk dersom det er enighet om det

Arbeidsmiljølovens aldersgrenser;
Forslag 1: Heve 70-årsgrensen til 72 år samtidig med at adgangen til lavere bedriftsintern avgangsalder fjernes.

Det gir en felles aldersgrense for alle på 72 år.
Forslag 2 og 3: Heve 70årsgrensen til 72 eller 75 år, samt videreføre en begrenset adgang til bedriftsintern avgangsalder. En mulig begrensning kan være en nedre grense på 70 år eller krav til tariffavtale om lavere bedriftsintern aldersgrense.
Overgangsordninger vil bli vurdert.
Også forslag om å beholde dagens grenser.

Endringer i straffebestemmelsene
Arbeidsmiljøloven:
- Heve til bøter eller fengsel i inntil ett år, ev. tre år ved straffeskjerpende omstendigheter. I dag er strafferammen bøter eller fengsel i inntil tre måneder, ev. to år.
- Fjerne straffeansvaret i arbeidsmiljøloven for de mindre alvorlige sakene som i dag i praksis ikke blir straffeforfulgt.

Allmenngjøringsloven:
- Innføre fengselsstraff i inntil ett år, og to år ved grove overtredelser. I dag er det kun bøter.
- Innføre straffeansvar for den som medvirker til brudd på allmenngjøringsloven. Dette gjør det mulig å straffeforfølge oppdragsgiver i Norge.

Det er når man sammenligner at man finner ut hva som tjener arbeidstakere
Det kan være greit å sammenligne hva som tjener lønnsmottakere/ arbeidstakere mest. Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjering (med støtte fra Venstre og Kristelig folkeparti), eller rødgrønn regjering (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet)? Hvilke alternativer gir de tryggeste arbeidsplassene, og en trygg lønn som er til å leve av?

1 000 menneskeliv

Konflikten mellom Israel og palestinerne skal nå ha kostet om lag 1 000 menneskeliv.

En av begrunnelsene Israel benytter for sin offensiv mot palestinerne er at de må ta noen såkalte terrorister.
Hvorfor går det med så mange sivile liv da – og veldig mange barn – om terroristene er målet?

Israel har (mis)brukt ordet «terrorister» så mange ganger – i et forsøk på å oppnå sympati – at ordet har mistet sin betydning.

Med den gedigne etterretningstjenesten, og det militærapparatet som Israel har, er de personene som Israel kaller for «terrorister» neppe noen stor trussel – om det er terroristene de vil til livs. Og i hvert fall ikke i så stor grad at det berettiger nødvendigheten av å drepe en masse sivile.

I mitt hode fremstår Israels militære handlinger som en metode for å drepe flere palestinere, for å kunne okkupere enda mere land, og dermed å utvide Israels grenser. Dvs en slags måte å berettige Israels apartheid-regime på ovenfor palestinerne.

Se;
http://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/na-har-denne-krigen-kostet-1000-menneskeliv/8468975.html

Høyre vil lage "butikk" av kriminalitet?

Dagens Næringsliv skriver, sitat:

Høyre-politiker vil la politiet beholde tyvegods

Politiet inndrar langt mindre penger fra kriminelle enn før. Nå vil Høyre-representant Hårek Elvenes la politiet beholde utbyttet fra kriminell virksomhet.

Vi bør vurdere om politietaten skal få beholde deler av eller hele utbyttet som inndras fra kriminalitet. Det kan bidra til at pengeinndragning prioriteres høyere, sier Elvenes til Klassekampen.

Ifølge VG sank pengeinndragningen fra kriminelle handlinger fra 339 millioner kroner i 2008 til 81 millioner i fjor. Elvenes frykter at utviklingen gjør det attraktivt å drive økonomisk kriminalitet i Norge. Han mener det er viktig å gå etter pengene, ettersom økonomisk gevinst er selve drivkraften bak denne typen kriminalitet.

– Jeg tror enkelte i ytterste konsekvens er villig til å ta en relativt kort fengselsstraff, så lenge utsiktene til økonomisk profitt ligger der, sier han.

I dag går pengene som inndras, videre til statsbudsjettet. Elvenes mener altså at pengene isteden bør kanaliseres rett inn i politiets budsjetter.

Sitat slutt.

Det er godt og varmt om dagen, men at varmen skulle virke så sterkt inn på politikere at de mister forstanden hadde jeg ikke trodd.

Vi bor i et land som hevder at vi er demokratisk rettstat. I en demokratisk rettstat er det politikernes oppgave å legge forholdene til rette for at politiet får gjort de oppgavene de er satt til å gjøre. I mitt hode betyr det at man må tilføre mer ressurser til innkreving av økonomisk utbytte fra kriminelle – i tillegg til de andre oppgavene som skal utføres.

Dessverre er det slik at i Fremskrittspartiet og Høyre går skatte- og avgiftslette til de rike foran hensynet til samfunnets behov for trygghet i hverdagen.

En politimester på Romerike sa før sommerferien at politiet ikke lengre vil etterforske hverdagskriminalitet – av mangel på ressurser. Mange opplever nok at det er tilfelle utover det ganske land.

Nå skal visst politiet skaffe seg inntekter til egen drift gjennom å beholde tyvegodset i følge Høyre. Da kan veien til utstrakt korrupsjon bli kort. Høyres forbilde er visst de landene hvor korrupsjon og kriminalitet brer om seg – hvor de rike har egne vaktselskaper som passer på seg og sine. Det er ikke en demokratisk rettsstat verdig!

Dette forslaget fra Høyre Hårek Elvenes får vi ta som en tanke i overopphetet temperatur, og at det i avisene er såkalt «agurktid».

Er det slike endringer vi vil ha?

Er det slike endringer vi vil ha?

Arbeidsgiverorganisasjonene jubler over Fremskrittspartiet- Høyre-regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. Sett fra arbeidsgivers synspunkt virker nok dette bra – billigere arbeidskraft, mer makt til styre arbeidstakerens fritid, og et angrep på medbestemmelsesrettighetene er blant konsekvensene dersom forslagene får gjennomslag. Dog er arbeidstakerens medbestemmelsesrett er en grunnlovfestet rettighet jf Grunnlovens § 110, annet ledd. Denne skal vel fortsatt gjelde?

Det er påfallende hvor like avisinnlegg fra representanter fra regjeringspartiene og arbeidsgiverorganisasjonene er i innhold for tiden. Problemet er at de ensidig forsøker å fremstille endringsforslagene som snille og ubetydelige – og unnlater å fortelle om baksidene. Det arbeidsgiverorganisasjonene og Fremskrittspartpartiet-/ Høyre-regjeringen ønsker er åpenbart et todelt arbeidsliv – en gruppe arbeidstakere med trygge jobber og en annen gruppe med utrygge jobber, usikker inntekt og er dermed ikke i posisjon til å hevde sine rettigheter i arbeidslivet jf lov- og avtaleverk.

Arbeidsgivere er pålagt å ha en ordning med obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte. Men for arbeidstakere med midlertidige ansettelser, beholder arbeidsgiveren disse pengene selv, og slipper å betale disse inn til en pensjonsordning. Hvor mange arbeidsgivere vil heretter finne det lønnsomt å ansette arbeidstakere i faste stillinger? Fremtidens arbeidstakere vil kunne påregne en livslang tilværelse på midlertidige kontrakter.

Hvem skal følge barn av arbeidstakere på skolen, hjelp til lekser, fritidsordninger mv – når arbeidstakere på midlertidige stillinger i praksis må være tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet – og blir tilkalt på jobb til alle døgnets tider. Kanskje med opp til 16 timer vakter? Hvordan skal arbeidstakere kunne ha et familieliv når store deler av arbeidslivet skal gjøres søndagsåpent/ døgnåpent? Dette minner om de arbeidstidene som folk på lægd, husmenn og gårdsarbeidere hadde frem til rundt 1911. Jeg kjenner ingen arbeidstakere som har slike endringer i livet at dette er et ønske – dette er nok arbeidsgiverne nokså alene om å mene.

Arbeidstidskapitelet etter Arbeidsmiljøloven er som oftest helt, eller delvis, innarbeidet i tariffavtalene. Regjeringen mener at avvik på arbeidstid ikke lengre skal være en partssak, men at dette ansvaret skal overføres til Arbeidstilsynet. Ikke bare angriper arbeidsgiverne tariffavtalenes legitimitet, men de mener at arbeidsgiverne skal fritas for store deler av sitt arbeidsgiveransvar. I dag er det arbeidsgivers plikt til å påse at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger i forbindelse med arbeidet. Dette ansvaret skal nå avgjøres av Arbeidstilsynet på arbeidstidsordninger slik jeg oppfatter arbeidsgiverorganisasjonene. Viser til sak fra et sykehus i Skien, hvor arbeidsgiver gikk til Arbeidstilsynet og fikk medhold i arbeidsplaner som arbeidstakerne tillitsvalgte var imot. Snakk om ansvarspulverisering! Poenget er at kroppens biologiske klokke, og kroppens tåleevne endrer seg ikke. Derfor ligger det metervis med forskning bak de arbeidstidsbestemmelsene vi har i dag. De er viktig å legge til grunn for utformingen av arbeidstidsordninger.

Arbeidstilsynet er ikke part i tariffavtalene. Likevel mener åpenbart regjeringen at Arbeidstilsynet skal kunne overstyre partsavtaler mht til å gi tillatelser til å gi avvike tariffavtalenes bestemmelser. Hva slags rettspraksis og logikk er det?
Det alvorligste i arbeidsgivernes kamp for endringer i Arbeidsmiljøloven er at de svikter avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. All erfaring fra omstillingsprosesser, og land som baserer arbeidsstyrken på midlertidige ansettelser, er at eldre, syke og uføre støtes ut av arbeidslivet.

Ovennevnte forhold unnlater selvsagt arbeidsgiverorganisasjonen å kommentere. Det synes jeg er skuffende. Men i kampen om profitt, overskudd, og i arbeidet med å ødelegge for trepartssamarbeid (arbeidsgiver-, arbeidstakersiden og offentlige myndigheter) og sentrale tariffavtaler forsøkes det benyttet en tilsynelatende ufarlig retorikk – men som har alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne om de blir gjennomført. Er det et slikt arbeidsliv vi vil ha?

Norske verdier og idrett

Idrett begeistrer mange, og kanskje spesielt vinter-OL. Norge er en av 3 søkerland som er med i prosessen til å avvikle OL i 2022. I nær fremtid skal Stortinget avgjøre om staten skal stille økonomisk garanti på 35 mrd kroner til et nytt OL. Det mener jeg at Stortinget må si nei til! Det handler om hvilke norske verdier vi skal står for!

IOC har satt seg selv i korrupsjonens og arbeidsmiljøkriminalitetens tegn. Er det i samsvar med norske verdier å støtte opp om slike organisasjoner? Svaret på det er åpenbart nei. Det er et politisk ansvar å ta stilling til denne siden av saken! Lite eller intet har skjedd siden en tilsvarende korrupsjonsdebatt var oppe til debatt foran OL på Lillehammer i 1994.

OL-etaten i Oslo kommune har så langt brukt 122 millioner på leie av pr-byråer til å promotere for et ja til OL i Oslo i 2022. Før disse tallene ble kjent, var det anslått at opp mot 300 millioner er brukt på å fremme en OL-søknad. Hvor mye First House, og eventuelt andre, har brukt i den hensikt å forsøke å få OL-motstandere over til ja-siden vites ikke. De regnskapene er jo hemmelige. Hva slags demokratisk prosess er dette? Og hva har nei-siden fått av drahjelp praktisk og økonomisk for å fremme sine synspunkter?

OL i Sotsji skal ha koster rundt 300 mrd kroner, og var opprinnelig budsjettert til 18 mrd dollar. IOC-medlem, Gian-Franco Kasper, uttalte at rundt 110 mrd kroner kan ha gått med til korrupsjon for å avvikle OL-lekene. Den russiske opposisjonelle politikeren Boris Nemtsov har anslått at opp mot 180 milliarder kroner gikk med til korrupsjon. Det forteller sitt!

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Memorial var det ca 70 000 gjestearbeidere som arbeidet med å få på plass OL-anleggene i Sotsji. 30 – 40 000 av disse arbeidstakerne skal ikke ha fått lønn i det hele tatt, enten fordi de ikke fikk arbeidskontrakter, eller fordi de ble utvist etter endt arbeidsperiode – de sto uten rettigheter fordi de kom fra andre land.
I tillegg ble mange fordrevet fra sine hjem og landområder for å gi plass til OL-leker uten at det gis nødvendig kompensasjon eller erstatninger for det som går tapt. Selv med et budsjett på rundt 300 mrd kroner, så fikk mange verken lønn eller kompensasjoner for tapt grunn.

Juan Antonio Samaranch la grunnen for at IOC er blitt en gigantisk pengemaskin. OL-ringene er blitt en av verdens sterkeste merkevarer. Det vi er vitne til er at nasjoner brukes i et spill der store konsern som eks Coca Cola, utstyrsleverandører er sterkt involvert, og hvor lokale eiendomsutviklere, hotellkonger, PR-folk, medieledere, idrettsledere og politikere inviteres til fest for å skape en OL-begeistring, og for å legge grunnen for egen profitt. Regningen belastes skattebetalerne i etterkant. Grunnen til disse festene er naturligvis at medlemmene av IOC kan kjøpes. Og IOC-medlemmene velges ikke demokratisk – de velger selv hvem de vil ha med i sin lukkede klubb.

I Sotsji ble det brukt mange millioner på «det norske hus», hvor IOC-medlemmene ble smurt med dyr champagne og kanapeer. 12 millioner ble brukt bare på nødvendig «mat og drikke» i følge IOC-medlem Gerhard Heiberg. Han evnet ikke å se at dette var «smøring» engang.
IOC-komiteens medlemmer, kan fritt og hemningsløst benytte OL til å reklamere for egen business. Gerhard Heiberg fant det «helt uproblematisk» da det ble avslørt at han selv drev reklame for sitt selskap Nordic China Advisory (NCA) i «det norske hus». Et selskap som angivelig skal ha ble etablert etter at Heiberg hjalp kineserne med å få sommerlekene til Beijing.
Så lenge ikke IOC evner å gjøre slutt med korrupsjonskulturen i egne rekker, og heller ikke sørger for skikkelige lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere knyttet til OL, samt redelige erstatninger for de som må forlate sine hjem til fordel for OL-anlegg, så er det ikke samsvar med norske verdier og idrettens omdømme. Den eneste måten Norge kan vise sin avsky mot denne ukulturen på, er ved å si nei til arrangere OL i 2022. Norge kan på den måten fremstå i moralens og etikkens tegn! Det er noe man kan være stolt av!

IOC skal ha laget rundt 7.000 sider med tekniske manualer eller kravlister, ned til den minste detalj for et eventuelt OL Oslo. Blant annet med krav egne skatteavtaler med den norske stat, krav om luksusbiler med sjåfører osv. Hva vil dette koste til slutt? OL på Lillehammer i 1994 ble stipulert til å koste 1,8 mrd kroner, og endte opp med en brutto kostnadsramme på 11 mrd kr (7,8 mrd netto). Tilsvarende mangedoblede kostandsprekker har vi sett på de fleste OL-tilstelningene. Antakelig kommer sluttsummen på et eventuelt OL i 2022 til å ligge nærmere 100 mrd kr enn de 35 mrd kroner som er stipulert er min spådom.

Det som det norske folk og Stortinget skal ta stilling til er; Skal Norge støtte opp om IOC og dermed legalisere og understøtte internasjonale korrupsjonskulturer? Og skal Norge i tillegg bruke antakeligvis 50 til 100 mrd kroner på et prosjekt som ikke er forankret med et flertall i det norske folk? De politikerne som sier ja til det – påtar seg et stort ansvar – ikke minst etisk og moralsk.

Den eneste måten å rette det opp på, er at IOC betaler idrettsfestene sine selv, og betaler moms og skatt som andre.

Arbeiderpartiet hater jøder ?


De tyske nazistmyndighetene krevde at jøder i Tyskland og tyskokkuperte områder skulle bære en godt synlig, gul davidsstjerne, ofte bare kalt «jødestjerne», på ytterklærne sine. Dette var i tråd med blodsvernloven i Nürnberglovene, det vil si de antisemittiske raselovene som nazistene vedtok i Nürnberg 1935, som «den endelige løsningen på jødespørsmålet». Påbudet om stjerne trådte i kraft fra 19. september 1941 i Tyskland. Merkene kunne ha litt forskjellig utforming. Den 1. juni 1942 ble også jøder i det okkuperte Frankrike tvunget til å bære jødestjerne. Norske jøder bar aldri slike merker, men fikk en stor, rød J stemplet i passene sine. Gul jødestjerne som tøymerke har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. (Ref. Wikipedia)

Nå går Arbeiderpartiet inn for å merke varer fra Israel. Dette gir meg assosiasjoner til jødestjernen.

Arbeiderpartiet bør revurdere sitt standpunkt !!

Arbeidsmiljøkriminalitet - skjerpes eller svekkes innsatsen?

Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen åpner for at politiet skal kunne fengsle næringslivledere under etterforskning på brudd for arbeidsmiljøloven heter det i en nyhetsmelding. Regjeringen foreslår å endre straffebestemmelsene i loven. I dag er den vanlige strafferammen bøter eller fengsel i inntil tre måneder – denne kan bli økt med inntil et år.

For en gangs skyld kommer det et fornuftig forslag fra regjeringen som tilsynelatende vil skjerpe straffen for arbeidsmiljøkriminalitet, men jeg er redd for at dette er et stort spill for galleriet? Spørsmålet er; Hvor mange arbeidstakere/ fagforeninger er i en posisjon at de kan gå til anmeldelse – og fortsatt ha en jobb å gå til etter at lovbrudd er anmeldt?

For det første har Fremskrittspartiet-/ Høyreregjeringen – godt støttet av Venstre og Kristelig folkeparti – erklært at offentlige kontroll- og tilsynsmyndigheter pr definisjoner er tidstyver, unødvendig byråkrati og hindrer den enkeltes frihet. I tilfelle må det følges økonomiske og menneskelige ressurser til + en annerkjennelse av fagbevegelsens rolle.

For det andre så endte alle anmeldte saker på brudd på Arbeidsmiljøloven i fjor med henleggelse hos politiet/ påtalemyndigheter. I følge Dagsavisen forleden kom det frem at av 141 saker om arbeidsmiljøkriminalitet som var reist av Arbeidstilsynet, så endte ingen av sakene med dom
For det tredje er fengselskapasiteten sprengt i Norge. Hvor skal de – etter hvert – mange næringslederne holdes i forvaring/ fengsling?

For det fjerde; Når blir rike, folk med den rette ringen på fingeren, og forhold som har med økonomisk kriminalitet, eller arbeidsmiljøkriminalitet dømt i norsk rett? Slike saker – i hvert fall økonomiske saker – havner nesten alltid med frifinnelse, foreldelse eller ikke funnet tilstrekkelige bevis + svindyre erstatninger for tort og svie. Hva har skjedd med involverte i eksempelvis Adecco-skandalen i 2011 (Ammerudhellinga sykehjem) og de politikerne som satt med ansvaret på vegne av Oslo kommune (blant annet Sylvi Listhaug)?

Når man ser på alle fordelene Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen gir til de næringslivslederne som har valgkampstøtte til nevne partier – som jeg kaller korrupsjonskulturer – så ser jeg ikke bort fra at også slike forhold kan få betydning i denne type saker (se blant annet Dagbladet 17.06 hvor fagstatsråden trosser eget departementet for berge investeringer Høyre-sponsor).

Politi, rettsvesen, kriminalomsorgen, er de i ferd med og revne.

I dette rike landet vårt som kalles demokrati og hvor vi er både påpasselige og svært så generøse til og passe på alle andre, så har vi grunn til og spørre. Er vi selv et land i oppløsning ?

1. Hverdagskriminalitet har ikke politiet, tid til lenger. Bare større oppgaver vil bli prioritert.

2. Stjeling, underslag, på under 300.000 vil bli henlagt.

3. Bruk og salg av narkotika, blir ikke slått ned på.

4. Butikktyverier henlegges i stor skala.

5. Vold i hjemmet, blir oversett, det må snart et drap til, før politiet kommer.

6 Domstolene er overfylte med store saker, og det kan ta år før de har tid til hovedforhandlinger.
Imellomtiden går flere forbrytere fri, selv om de er skyldige.

7. De med rettskraftige dommer, venter lenge på soning, fengslene er for få.

8. Ca. 20000 lever i Norge uten oppholdstillatelse.

9. Godt over 100000 bilførere kjører hver dag, med et pille forbruk, langt over det som er forsvarlige

10. Kriminal omsorgen i sum, har alt for få ansatte.

Vårt land har blitt et yndet sted, for kriminelle bander og utenlandsk organisert .kriminalitet.
Og egentlig så har vi godtatt narkotika som et legalt stoff, ikke lovmessig, men i praksis.
Eller som en sa til meg : Det er mange år siden, Heroinen vant over det norske folk.
Og i de siste år, har det kommet flere og enda farligere stoffer på markedet.

Dette innlegget er ikke ment som kritikk til som jobber i etatene, de rekker rett og slett ikke flere oppgaver. Dette er et politisk ansvar.

Kanskje kan løsningen være og opprette private firmaer til og ta seg av hverdagskriminaliteten.
Slik det er i dag er det da ikke holdbart lenger ?
Det handler om din og min sikkerhet, som lovlydige borgere, det er vi som må ta belastningen.

"Obligatorisk pensjon" gjelder ikke for vikarer.

Kanskje den viktigste grunnen til at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre så kraftig vil ha endret Arbeidsmiljøloven slik at bruk av vikariater blir en fast ordning i norsk arbeidsliv i fremtiden. Dvs vikariater fra 9 til 12 måneder?

Aftenposten 10.07.2014 beretter i dag følgende;

Både fast ansatte og vikarer skal få innbetalt pensjon fra dag en. (Det er slik pensjonsreformen fra 2005 er ment at skal fungere). Men varer vikariatet under ett år, beholder arbeidsgiver pengene». Korttidsvikarer faller utenfor ordningen med obligatoriske tjenestepensjoner i arbeidslivet.

Videre stiller Aftenposten følgende spørsmål:
- Vil dere åpne for å se på denne ordningen og justere den, slik at flere korttidsvikarer også fr godskrevet pensjonsinnbetalinger?
Til det svarer statssekretær Jon Gunnar Pedersen (Høyre):
– Vi har ingen umiddelbare planer om det

Kanskje ikke så rart at arbeidsgiverorganisasjonene presser så knallhardt på for å endret Arbeidsmiljøloven? God butikk for arbeidsgiverne – og mange av de som har gitt valgkampbidrag til Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

Hva betyr "offensiv næringspolitikk"?

Siden innføringen av markedsliberalismen i 1981 har vi hørt politikerne uttrykke av Norge må ha «en offensiv næringspolitikk».

Men hva er innholdet/ definisjonen av begrepet «offensiv næringspolitikk»?

Jeg vi tro at det de norske borgere tenker på når politikere snakker om at vi må ha en «offensiv næringspolitikk», er at det handler om å ivareta norske næringsinteresser, ta i bruk norsk kunnskap og oppfinnelser/ teknologi i Norge, samt ivareta at disse virksomhetene blir på norsk jord. Det vi si å ivareta norske arbeidsplasser.

Hva er realiteten?
På den ene siden ser vi at politikerne legger til rette for stort bruk av utenlandsk arbeidskraft på midlertidige arbeidskontrakter, og fritt fram for organisasjoner som har som formål å drive arbeidsmiljøkriminalitet og annen kriminalitet (svart økonomi). Tilsynsmyndigheter som har til formål å avdekke slik kriminalitet er av Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen definert som tidstyver, unødig byråkrati – som står til hinder for den «enkeltes frihet». (Kristian Siem kaller dette for at Økokrim, Skatteetaten og Arbeidstilsynet «tar seg til rette» jf stort førstesideoppslag i Dagens Næringsliv 07.07.2014)

På den andre siden ser vi at politikerne legger til rette for at utenlandsk arbeidskraft skal få nyte godt av de norske velferdsordningene på visse – men beskjedne vilkår – utenfor landets grenser. I tillegg legges det til rette for at norske borgere kan ta med seg velferdsordningene og leve utenlands. Mange pensjonister har valgt det, og resirkulerer bare minimalt tilbake til Norge. «Missforstå meg rett» – jeg unner alle alt godt – men spørsmålet er: Bruker vi fordelingsnøkler på ytelser som mottas slik at vi sikrer oss et bærekraftig velferdssystem for våre generasjoner og fremtidens generasjoner?

Den gangen de norske velferdsordningene ble etablert – hadde man i tankene at velferdspengene som ble gitt skulle resirkuleres i Norge – nettopp for å ha og opprettholde et bærekraftig velferdssystem.
Når man i tillegg innfører store skatte- og avgiftslettelser, samtidig som norske kommuner pr definisjon er store gjeldsposter, og vi investerer ny infrastruktur med «avbetalingslån» – dvs ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS), så sier det seg selv at velferdsordningene etter hvert vil få trange kår om ikke kursen – dvs politikken – endres.

Den tredje og mest alvorlige siden er knyttet til utflagging.
Den «offensive næringspolitikken» vi ser, er grovt sett begrenset til å lage skattesystemer som gjør Norge til et skatteparadis for spekulanter norske som utenlandske. Heller ikke vil norske politikere innføre finansskatt (skatt på all handel med aksjer, valuta og andre verdipapirer) slik veldig mange andre land gjør (også høyrestyrte stater).
Det norske politikere har gjort i tillegg er å åpne for et deregulert valutamarked, gi internasjonale revisjonsfirmaer innpass (med helt andre etiske og moralske spilleregler enn hva vi er vant med), og muligheten til å ta ut utbytter i skatteparadiser.
I tillegg er det åpnet opp for enkeltmannsforetak, opprettelser av NUF-selskaper (norskregistrert utenlandsk foretak) – hvis formål er lav eller ingen skatt. Er dette «offensiv næringspolitikk» da?

Den «offensive næringspolitikken» ser vi ofte at består i utflagging av norske virksomheter – herunder norske oppfinnelser, teknologi, kompetanse mv.
Til og med «hele nasjonens» eiendom – fisken/ oljen – «eies» i dag av noen få, hvor store deler av fiskeforedlingen foregår i andre land, og oljen/ oljeinntektene stort sett investeres i andre land. «Hele nasjonens eiendom kommer med andre ord i hovedsak forvalterne og noen få andre til gode.

I Dagens Næringsliv 07.07.2014 fremgår det en artikkel av Ole Jacob Sunde, som tar for seg at amerikanske teknologiselskaper har milliardinntekter i Norge uten å betale skatt. Hvor er politikerne? Og er det dette som menes med «offensiv næringspolitikk», at virksomheter ikke skal betale skatt?

De norske bankene er gode og ha for investorene/ spekulantene. De bankene som ble reddet fra kollaps av fellesskapet etter «jappekulturen» på begynnelsen av 1980-tallet. Da var «fellesskapet» godt å ha. Nå er kritikken fra finanseliten at «fellesskapet eier for mye i bankene» – nå vil vi spekulantene beholde overskuddene selv.

Heldigvis er det mange næringsdrivende som tenker på å ivareta norske næringsinteresser, ta i bruk norsk kunnskap og oppfinnelser/ teknologi i Norge, samt ivareta at disse virksomhetene blir på norsk jord. Det vi si å ivareta norske arbeidsplasser, og som setter pris på den norske velferdsmodellen og trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og offentlige myndigheter. Det er disse politikerne i langt større grad bør satse på – det vil etter mitt syn være «offensiv næringspolitikk».

Ingen snakket mer om «offensiv næringspolitikk» enn Fremskrittspartiet og Høyre. Er det ikke nå på tide å synliggjøre den? Så langt har «offensiv næringspolitikk handlet om skatte- og avgiftslettelser for næringslivet? Er det det som menes med «handlekraftig regjering»?

En av de store tabbene etter min oppfatning er at offentlige myndigheter ikke gikk inn og sørget for at Rec – med sin kompetanse – forble et norsk firma på norske hender. I hvert fall når vi ser at det i dag er gullrush for japansk solenergi (Dagens Næringsliv 09.07.14).

Økonomisk kriminalitet og oppklaring

Økonomisk kriminalitet og oppklaring

Jeg lurer på hvorfor samfunnet reiser skattesaker, saker med mistanke om økonomisk kriminalitet o.l. ovenfor rike personer, folk i de “riktige” posisjonene, eller har den “riktige ringen” på fingeren? Med noen ganske få unntak ser det ikke ut til å ha noen hensikt.

Nesten uten unntak ender sakene angående økonomisk kriminalitet opp med foreldelse, eller at personene blir frikjent – og det etter at samfunnet har brukt betydelige ressurser på å reise tiltale. I etterkant følger store erstatninger i form av sakskostnader, oppreisning osv. Det har i det minste utviklet seg et slikt mønster, og det kan ses på som en form for klassejus. Gir dette et bilde av at vi lever i en rettsstat?

Vi snakker i slike saker om personer som har økonomi til å bruke de dyktigste juristene/ sakkyndige, kjenner smutthullene, og kjenner prosedyrer og saksgang – og kan derfor påvirke på helt andre måter enn andre folk. Det er ikke likhet for loven tør jeg påstå! Og er ikke likhet for loven noe som hører et demokratisk rettssamfunn til?

Jeg kan ikke påstå at verken det ene eller det andre er riktig i saken mellom Økokrim og Transocean og tre skatterådgivere (se link nedenfor), men jeg bruker det som et eksempel på hva slike saker kan koste samfunnet og skattebetalerne (god butikk for advokater og sakksyndige).

Disse får tilkjent saksomkostninger slik, jf Dagens Næringsliv; - Einar Brask 8,7 mill kr - Klaus Klausen, 2,1 mill kr - Transocean Inc, 4,5 mill kr - Transocean offshore Deepwater Drilling Inc, 11,8 mill. kr - Sverre E. Koch, 14 mill. kr Dvs 41,1 mill kroner kostet denne saken staten.

Videre står det i dag i Dagens Næringsliv at Skatteetaten krevde 800 mill kr av Telenor for en aksjegevinst. Telenor fikk tilbake 500 mill kr fordi saken var blitt forledet. Nå går Telenor til sak mot en av sine eiere (staten) for å få de resterende 300 mill kr tilbake. Det viser hvordan «foreldelse» kan anvendes.

Jeg synes det er påfallende mange saker som ender opp med foreldelse og frifinnelser hva angår økonomiske saker for eliten. Det står i sterk kontrast til hva majoriteten av øvrige delen av befolkningen opplever i rettstvister.

Det begynner å bli vanskelig å ha tillit til rettssystemet, og det at i alle saker som det offentlige reiser ender opp med at påtalemakten (staten) taper. Er sakene virkelig så dårlig fundert som det skapes et inntrykk av? Er dette tilfeldig? Og i tilfelle det er det hvorfor er det ikke like tilfeldig i saker som angår den øvrige delen av befolkningen?

Inntil det motsatte er bevist, velger jeg å tro at Norge på generelt grunnlag er i ferd med å bli et av de landene med de verste korrupsjonskulturene. Hva annet skal man tro?

http://www.dn.no/nyheter/finans/2014/07/02/2155/Skatteunndragelse/-aldri-snakket-med-en-lykkeligere-mann

Arbeidsmiljøkriminalitet lønnsomt?

I Dagsavisen forleden kom det frem at av 141 saker om arbeidsmiljøkriminalitet som var reist av Arbeidstilsynet, så endte ingen av sakene med dom. Disse sakene prioriteres altså ikke av verken påtalemyndighetene eller politikere.

Regjeringen har nå bebudet at offentlig tilsyn og kontrollinstanser – som blant annet har til oppgave å avdekke slike lovbrudd – pr definisjon «er tidstyver og unødvendig byråkrati som hindrer den enkeltes frihet», som det heter fra regjeringen.

Med dette utgangspunktet ønsker altså regjeringen å myke opp arbeidsmiljøloven, og svekke arbeidstakernes rettigheter. Hvilket vern har arbeidstakere da (lovbrudd ender opp som ikke-saker/ en lov som svekker arbeidstakernes rettigheter)

Man kan heller ikke unngå å registrere at regjeringen faktisk utøver en form for belønning ovenfor de som dekker over arbeidsmiljøkriminalitet, eller har et direkte ansvar.

Nåværende landbruksminister, Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) var tidligere helse- og eldre byråd i Oslo, og innehadde den posten da den svært alvorlige arbeidsmiljøskandalen ved Ammerudhellinga sykehjem ble avdekket i 2011 – bedre kjent som «Adecco-skandalen». Oslo kommune ble i følge media flere ganger anmodet om å sjekke arbeidsmiljøforholdene ved sykehjemmet – disse anmodningene ble underkjent av blant ansvarlige Sylvi Listhaug).

Hva er skjedd med Sylvi Listhaug etter dette? Jo, hun er blitt «forfremmet til statsråd». Er ikke det en form for belønning? Det må i hvert fall være tillatt å stille det spørsmålet. JI hvert fall må det være tillatt å stille spørsmål om hun har faglig kompetanse til å kle et enda viktigere samfunns verv etter det som er avdekket (se nedenfor) når bekymringsmeldinger ikke blir tatt mer alvorlig enn det som synes å være avdekket.

Jeg mener at ovennevnte generelt minner om et belønningssystem for arbeidsmiljølovbrudd både politisk og av påtalemyndighetene.

Noen av hovedfunnene i rapporten knyttet til Adecco-skandalen (Manifest analyse):

- Revisjonsfirmaet undersøkte kontraktene til en rekke ansatte, og ingen av disse har oppfylt minimumskravene til en arbeidskontrakt.
- «overtidsarbeid i all hovedsak ikke er blitt honorert med overtidsbetaling»
- De ansatte har blitt trukket i pensjon som ikke er betalt videre
- Det er utbetalt 2,2 millioner for lite i feriepenger
- I løpet av en vanlig seks-ukers turnus var det ved Ammerudlunden planlagt 263 ulovlige dobbeltvakter
- Sykehjemmene hadde en høyere andel ufaglærte enn det som var akseptert av sykehjemsetaten

Det var i tillegg 5.218 færre sykepleiere, og 21.599 færre hjelpepleiere på jobb enn det firmaet var kontraktfestet å tilby pasientene. Dette var den grimme virkeligheten bak det Erna Solberg ved valgkampåpningen i 2009 kalte en «solskinnshistorie» om Ammerudhellinga sykhjem (Dagsavisen 03.03.2011).

_
Ulovlighetene kunne vært avdekket tidligere_

På bakgrunn av bekymringsmeldinger om lønnsvilkårene i kommersielt drevne sykehjemmene, ble det et år før bomben sprakk, fremmet forslag i bystyret om full gjennomgang av lønnsvilkårene ved de kommunale sykehjemmene som ble drevet av slike selskaper. Dette ble avvist av ansvarlig byråd Sylvi Listhaug (FrP).

Listhaug sa den gang at Sykehjemsetaten hadde utarbeidet en egen rutine for å følge opp den lønnsmessige delen av kontraktene med de private selskapene, og at arbeidet med kontroll av lønnsutbetalinger var påbegynt. I utgangspunktet burde man jo stille seg kritisk til at dette ikke var på plass allerede, men bare var påbegynt. Høyre, Frp, Venstre og KrF valgte likevel å slå seg til ro med dette, og felte forslaget om en gjennomgang.

At det forekom bruk av 24-timersvakter og underbemanning ble kommunen informert om allerede i 2004, i forbindelse med at en 80 år gammel beboer døde etter at hun falt ut av et usikret vindu på Ammerudlunden sykehjem.

Høyre/FrP-Byrådet valgte å ignorere varsellampene

Det viktigste skulle jo komme først!

I det Fremskrittspartiet og Høyre inntok regjeringskontorene fikk vi høre til det kjedsommelige “at det viktigste skulle komme først” når de skulle sette sine reformer ut i livet. Prioriteringene er tydelige. Mens de 1000 rikeste i landet i snitt har fått kr 250 000 i skatte- og avgiftslette (så langt) i valgperioden, så har kanskje vi andre fått en 100-lapp i lettelser. Det var jo det viktigste i følge Fremskrittspartiet og Høyre dvs skattelettelse til de rike. Penger til de rike – mens vi andre skal få mer «brød og sirkus».

Om jeg skulle melde meg ut av min egen boble – og over i Fremskrittspartiet/ Høyre sin boble noe timer – så kan jeg nå oppleve å kjøre i 110 km/t – for lovene er bare «veiledende» har vi fått høre. Så da er det vel bare å kjøre i vei. Sikkert et viktig bidrag til private sykehus – for økte hastigheter minsker ikke akkurat risikoen for ulykker.

Så kan jeg endelig få kjøpt meg segway, eller stålhjuling som det heter på norsk. Den kan jeg sikkert bruke på Gardermoen for å ta meg raskt frem inne på området, spesielt på taxfree området. Regjeringen har sagt at de skal fjerne alle tidstyvene, det betyr at alt som heter tilsyn, kontroll – eller «unødvendig byråkrati» som det visstnok heter, så antakeligvis hviler kontroll og tilsynsansatte på sine laurbær.

Det åpner nye muligheter. Det er sikkert ikke alle som kjøper ut kvoten sin på taxfree butikken, kanskje jeg kunne bomme noen boardingkort som ikke blir benyttet på taxfree salget. Da vil jeg kunne oppleve “stor valgfrihet” – for nå kan jeg velge å ta hele fire forskjellige vinmerker i stedet for to (slik det var før). Det kan jo komme godt med, for nå er det jo legalisert at jeg kan spille poker. Godt med litt drikke da.

Jo da – Fremskrittspartiet og Høyre har skjønt det – det viktigste kom først. Verden går fremover.

Men tilbake til egen boble – jeg mener det er viktigere å arbeide for at de i samfunnsfelleskapet skal ha tryggere jobber, og et bedre arbeidsmiljø, med trygge gode velferdsordninger for dem som er/ blir avhengige av det. Det er mye viktigere! Så valget er enkelt; “Brød og sirkus” – eller trygghet og fellesskap. Jeg velger trygghet og fellesskap.

PS – Nå skal visstnok Vinmonopolet holde åpen på valgdagen. Godt støttet av Kristelig folkeparti og Venstre. Det kan sikkert hjelpe en del Fremskrittspartiet/ Høyre-folk til døyve valgresultatet. Denne politikken holder bare ikke!

FERIETID.

Nå går vi inn i den måneden hvor de aller fleste har en velfortjent sommerferie.

Men det er også den tiden, hvor mange omkommer i trafikk ulykker. Den er den tiden hvor alkohol blir mye brukt. Og et overforbruk fører mange ganger, til mange kjedelige episoder.

1. Kjør forsiktig, vi er ikke i tidsklemme når vi har ferie.
2. Begrens alkohol forbruket, når dere er sammen med barn, det beste er og la være og drikke når dere er sammen med dem.
3. Drikk aldri så mye, at man mister kontroll over egene handlinger. Skjer det noe dumt, så må man ta konsekvensene, det finnes ikke formildende grunner til det. Er man voksen nok til og drikke, er man voksen nok til og ta, ansvar for sine handlinger.

GOD FERIE TIL ALLE.