Viser arkivet for august, 2014

Årets statsbudsjett, Solbergregjeringens første og siste med FRP i regjering ?

Utspill fra Siv Jensen og ikke minst 1 nesteleder i FrP Per Sandberg og FrP sine statsråder, foran høstens statsbudsjett skal bli en spennende affære.
Det uansvarlige FrP, det ansvarlige Høyre, og de må ha med seg KrF og Venstre for og få flertall.

Alle FrP sine løfter før valget, vil få liten eller ingen gjennomslagskraft. Høyre spiser mer og mer av FrP sine velgere. FrP kommer til og bli taperne i dette statsbudsjettet, det er jeg nesten 100 % sikker på. Og vips så er FrP et miniparti. Bare på fem år er jo partiet halvert fra før.
FrP kan da ikke fortsette i en regjering, med et statsbudsjett som er styrt av Høyre- sentrumspartiene.

Og når de også sitter med en landbruksminister og en arbeidsminister, som vil omlegge både landbrukspolitikken og sette nav tjenester ut på anbud. Så har de i grunn falt i sin egen fallgruve. ,

Vel, statsbudsjettet er ikke lagt frem ennå, men denne regjeringen, skal virkelig få slite for og få et flertall for sitt budsjett.

Eller hva mener dere ? Jeg bare spør.

Søndagsåpne butikker mv

Venstres Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn lever i den troen at spørsmålet om man er for, eller imot, søndagsåpne butikker handler om «konkurranse og bunnlinjen» til de store matvarekjedene. I Ytring// NRK skriver Rotevatn om “kapitalister mot konkurranse” (http://www.nrk.no/ytring/kapitalistar-mot-konkurranse-1.11893431). Det handler ikke om «konkurranse», men om «lønn og bunnlinjen» slik jeg ser det. En sak som er initiert av kapitalkreftene.

I de fleste tariffavtalene, er det inngått avtaler om at det skal utbetales ekstra godtgjørelser (ubekvemstillegg) for arbeid på blant annet søn- og helgedager. Sett ut fra et arbeidsgiversynspunkt – handler et døgnåpent samfunn om å viske ut skillet mellom virkedag og helgedag – og dermed grunnlaget for å utbetale ubekvemstillegg. Saken handler derfor om hvor vi som kunder skal legge lojaliteten? Økt fortjeneste til eiere av matvarekjeder og mindre lønn til arbeidstakere – eller beholde dagens ordninger? Det er dette saken handler om.

Retorikken som ofte brukes som et argument for søndagsåpne butikker, er at det vi gi flere skoleelever muligheten til å tjene penger. Det kan selvsagt skje, men en slik utvidelse vil også generere at langt flere enn skoleelever må arbeid på søndager/ ubekvemme tidspunkt.

Denne saken må ses i sammenheng med at Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen vil utvide adgangen til å jobbe langt flere påfølgende søndager, samt at arbeidsgiver skal ha ensidig adgang til å pålegge arbeidstakere mer søndagsarbeid enn hva dagens Arbeidsmiljølov tillater.

Det betyr at med Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens forslag vil arbeidsgiver få mer kontroll av arbeidstakernes fritid – dvs en kraftig maktforskyvning i favør av arbeidsgiver.
Søndagsarbeid passer ikke for alle. Hvem skal ta søndagsturene og familieopplevelsene for barn av søndagsarbeidene foreldre? Og hvor skal barna gjøre av seg når skoler, barnehager og fritidsordninger er stengt? Om Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens forslag skulle bli vedtatt, frykter jeg at det vil gå ut over likestillingsarbeidet – hvor jeg ser for meg at kvinner med små barn blir taperne.

Det er mange som i dag jobber på søndager for såkalt «flat timebetaling», dvs at det ikke utbetales ubekvemstillegg. Mange søndagsjobber innebærer lange arbeidsdager, hvor det heller ikke utbetales overtidsgodtgjøring for lange vakter utover lovens grenser (dvs det utbetales flat timebetaling).

Et viktig krav fra fagbevegelsen har derfor vært å få til vedtak om allmenngjøring av landsomfattende tariffavtaler i langt flere bransjer enn hva tilfellet er i dag. Dvs at arbeidstakere som går på løsere arbeidskontrakter, uorganiserte og utenlandske arbeidstakere skal sikres samme minimumslønn som norske tariffavtaler tilsier.

Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen vil fjerne allmenngjøringsparagrafen (lov av 4. juni 1993, nr. 58, om allmenngjøring av tariffavtaler).
Det gir et signal om flere kan bli ansatt på midlertidige ansettelser (slik Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen har fremmet forslag om), hvor arbeidstakere mister ubekvemstillegg mv, dersom allmenngjøringsparagrafen i loven blir fjernet. Igjen – det handler om «lønn og bunnlinje» – og ikke «fleksibilitet» slik arbeidsgiverforeninger (og deres støttespillere), samt enkelte politikere forsøker å gi inntrykk av.

I den grad jeg skal gi Venstres Sveinung Rotevatn medhold vedr «konkurranse», er arbeidstakerne utsettes for press om mindre betaling, for å få kjøpt «en Big One for mindre en 80 kroner stykker». Det vil si at det er arbeidstakeren som tar belastningen gjennom mindre godtgjøring – ikke innehaveren av virksomheten

Kjøper seg popularitet på uredelig vis?

Kjøpe seg popularitet på uredelig vis?

Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) er av den oppfatning at norsk mat er for dyr. Hun innkaller næringsmiddelkjedene «på teppet (jf media)» heter det visst, og får et kobbel med medier med seg.

Det er vel få, eller ingen, som kjenner seg styrtrik raskere i dette landet en de som kontrollerer varehandelen. Det viser vel siste års utvikling ganske klart.

Sylvi Listehaug måtte visst reise til Sverige for å finne ut at maten var billigere der. Leser hun (Sylvi Listhaug) ikke aviser – med jevne mellomrom står det prisbarometer – hvor norske og svenske varer sammenlignes. Og hun har tydeligvis ikke fått med seg at lønns- og levekostnadene er ganske forskjellig mellom de landene.

I følge avisene skal Sylvi Listhaug visstnok “finne ut” hvorfor matvarer er så dyre i Norge. Er Sylvi Listhaug blitt forsker? Eller er dette en slags eksamensoppgave. Trodde var politikk som er politikernes oppgave jeg. Stoler hun ikke på forbruksforskningen? Dessuten står Kiwi-sjefen frem og åpent innrømmer overprising (se artikkel nedenfor).

Hvorfor er det blitt slik? Jo, fordi politikerne har innført markedsliberalismen (Regjeringene til Kåre Willoch fra Høyre) i 1981 og 1985. Vi har liksom ikke hørt noe om «Kleppe-pakker» etter innføringen av markedsliberalismen – som hadde som mål å dempe pris-, lønns- og inflasjonsveksten i samfunnet. Det har så langt bidratt til at samfunnet har hatt to bank- og finanskriser – den alvorligste på begynnelsen av 1990-tallet.

Fra 1981 har vi fått høre til det kjedsommelige fra Fremskrittspartiet og Høyre «at markedene regulerer seg selv». Og videre noe i retning av at «markedene skal politikerne holde seg langt unna». Derfor har politikerne stadig deregulert økonomi-, styrings- og reguleringsbestemmelser. Det vil si at politikerne har gradvis overført demokratisk makt, og viktige samfunnsinteresser, over til markedet (kapitalen).

Viktige samfunnsinteresser for befolkningen (fellesskapet) er med andre ord blitt skjøvet til side til fordel for private interesser.

Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) må gjerne være bekymret for matvareprisene i landet, men dette «First House-stuntet» vi er vitne til i disse dager fra mat- og landbruksminister Listhaug, er det håpløst å ta på alvor! Og hvor er de som skal drive gravende og kritisk folkeopplysende journalistikk???

Hvordan kan Sylvi Listhaug ukritisk få fremstå (tilsynelatende) med en politikk som hun på alle områder ellers forsvarer – dvs markedsliberalismen og markedsstyringen?
Hvilke virkemidler sitter Sylvi Listhaug med som kan gå inn å regulere markedspolitikken til matvarekjedene i Norge – slik hun nå forsøker å skape et inntrykk av?

Det bør heller ikke være ukjent for noen at den viktigste årsaken til overprising, kostnadsdrivende elementer og det å skape et marked hvor prisene stiger mer eller mindre ukontrollert – er grådighet – og de som legger forholdene til rette for at grådigheten skal få utvikle seg.

På toppen av det hele, har Sylvi Listhaug, som statsråd, vært med på «å bære ved til bålet» hva angår grådighet – gjennom å gi betydelige skatte- og avgiftslettelser til de som topper listen over privat grådighet. Kapitalkreftene innen for matvarekjedene er blant de som har fått nyte godt av det.

Jeg opplever at Sylvi Listhaug gjennom sitt matvarestunt forsøker å kjøpe seg popularitet på uredelig vis!

Et tids spørsmål før bankene blir tømt for penger ?

Hver eneste dag ser vi i mange fora, artikler om bank kort som blir kopiert. Penger som forsvinner på kontoer, som blir svindlet gjennom internett. Og det gjelder ikke minst pensjonister, som ikke er så oppegående, når det gjelder bruk av data.

Særlig i Øst Europa sitter det mange, som er spesialister på dette området. De har gode kunnskaper på området, men er uten jobb, og bruker hele sin tid til og utforske muligheter til svindel.

Dette er sikkert sier myndighetene, men er det det ?

Over 90 % av befolkningen i Norge bruker kort. Og vi snakker om det pengeløse samfunn.
Hva skjer hvis vi plutselig en dag, oppdager at alle kontoer er tømt ?

Sikker som banken, sa vi gamle dager. Men, slik er det ikke lenger. Plutselig forsvinner det penger på din konto og du vet ikke hvorfor. Bankene selv vil helst ikke ta ansvar, men henviser til Visa eller andre selskaper som kortet er registret på. En ny måte og pulverisere ansvar på.

Kanskje det er på tide og tenke kontanter igjen, det kan da umulig være lov og truge folk til og ha kort.

Hva mener dere om dette ?

Relgioner må ut av politikken mener mange.

Religion og poltikk er ikke forenlig, det sier mange av Origo sine skribenter.
Religioner er noe som de aller fleste her i verden har et forhold til.
Og det finnes mange retninger innen dette området. Og skille religion og politikk, er rett og slett en umulig oppgave, det lar seg ikke gjennomføre i praksis.

Jeg har alltid sett på begrepet religion, som et samle begrep på alle tros bevegelser som finnes i denne verden.

Og i Norge er fortsatt kristendommen som er den dominerende trosretningen.
Og KrF er vel av de mest liberale kristnede parti i verden. Men de har som mål og ivareta de kristnede grunnverdiene som har vært noe av landes vare merke i snart 1000 år.

De som er valgt til tillitsverv i dette partiet, driver politikk på hvilke som helst måte, som andre partier. Men de har et partiprogram som kanskje har noen etiske verdier, som ikke andre partier har. Hva er galt med det ? Alle partier kjemper jo for sine interesser

Hvis vi ikke hadde kirker, hvem vil da bli gift i et ønsket kirkebryllup. Og hva med begravelser, konfirmasjoner og dåp. Hadde vi ikke kirker, hvem skal utføre dette da ?
Og vi ser hvor viktig kirkene er, når det skjer noe katastrofalt, . folk søker til kirken.

Dog har jeg forståelse for at folk blir sinte, når man ser alle kriger som blir utkjempet, på uenigheter mellom regioner

Men det har da ikke noe, med vår kristendommen og gjøre. I den sammenheng står også de som kaller seg personlige kristnede, maktesløse. Og KrF har åpnet for at alle kan bli tillitsvalgte i partiet, bekjennelses paragrafen er tatt vekk.

KrF i Norge ligger nok nær, kristen demokratene i Tyskland, der Angela Merkel er forbundskansler.
Og Tyskland er et rimelig oppegående land i dag, det landet som har klart seg best i hele EU.

Vi trenger KrF i Norsk politikk. Ingen parti, har bedre familiepolitikk
.. Kristelig Folkeparti er et kristendemokratisk sentrumsparti.
Vår politikk bygger på det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og forvalteransvar. .

Konflikten mellom lærerne og Kommunenes sentralforbund (KS)

Fremskrittspartiet og Høyre har programfestet at arbeidstakernes medbestemmelsesrettigheter skal bygges ned. Det er en kjent sak.
Det mest grunnleggende i konflikten mellom lærerne og KS handler i realiteten om å kneble arbeidstakernes grunnlovfestede rett til medbestemmelse på arbeidsplassen (Grunnlovens § 110, siste ledd)

Debatten om lærerne i Norge ble drevet frem av tankesmien Civita, og etter mønster fra lærerkonflikten i Danmark i 2013. Civita er en av de fremste leverandørene av politiske standpunkter til høyrepartiene i Norge.
I Danmark endte konflikten med at den danske regjeringen gikk inn og satte en sluttstrek for en 4 uker lang lockout for lærerne. Løsningen ble at lærerne fikk noe høyere lønn i bytte mot at arbeidsgiverne fikk full rett til å overvåke, kontrollere og bestemme tidsbruken for lærerne. Markedsliberalismens tenkning om at arbeidsgiver skal ha en grunnleggende mistillit til sine ansatte fikk gjennomslag også her.

Det alvorlige i avgjørelsen fra Danmark, er at det stadfester en meget uheldig og uklok endring i arbeidslivet i retning av at arbeidstakerne skal fortsatt kunne «forhandle» om lønn, mens arbeidsvilkårene er en arbeidsgiversak. Det er den samme retningen bebudede endringer i Arbeidsmiljøloven fra Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen også er et vitne om.
For dem som er opptatt av den norske modellen (trepartssamarbeidet mellom offentlige myndigheter, og arbeidsgiver- og arbeidstakersiden) og bedriftsdemokrati er dette en meget alvorlig sak.

Med Fremskrittspartiet og Høyre i regjeringskontorene, er det naturlig å tenke seg at de vil ha gjennomslag for sitt overordnede mål om å svekke arbeidstakersiden og overføre mer makt til arbeidsgiverne. Det betyr at regjeringen har en mening om hva KS skal mene i saken mot lærerne, og man må regne med at de snakker sammen. I stedet for å ta ansvar for egen politikk (les Civitas politikk) er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen så freidig at han uttaler til NRK at han «tror det vil være liten forståelse for en storstreik blant lærerne dersom partene ikke i større grad forsøker å finne en løsning på konflikten». Og videre at «jeg forventer at partene gjør sitt ytterste for å bli enige».

Nøkkelen til hvorvidt partene blir enige eller ikke ligger ene og alene hos regjeringen slik jeg ser det, og hvordan regjeringen instruerer KS. Ønsker regjeringen å beholde den norske modellen, eller skal vi tilbake til løsarbeidersamfunnet hvor arbeidstakerne står med lua i hånda hva angår arbeidsvilkår? Det regjeringen gjør er etter min oppfatning et forsøk på å underkjenne medbestemmelsesretten som ligger i Arbeidsmiljøloven, og som er stadfestet i Grunnloven.

Når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i tillegg skyver barn og foreldre foran seg – for å få kneblet arbeidstakerrettigheter er det ganske frekt. Isaksen han uttaler til NRK, sitat; «Det er alvorlig, og det betyr at veldig mange elever og foreldre blir rammet, sier Isaksen».

Prinsippene i den kampen lærerne står ovenfor i disse dager gjelder faktisk for hele det norske arbeidsliv og dets fremtid for arbeidstakere, og er trolig en prøveklut i forhold til de bebudede forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven.

Fortsatt dusteforbud

Listen over forbud som Fremskrittspartiet ville fjerne før valget er fortsatt lang. I valgkampinnspurten blinket Fremskrittspartiet ut 30 forbud som burde strykes. Nå er partiet i regjering, men brorparten av forbudene består. Til nå er det bare forbudet mot ståhjulinger og produktplassering som er fjernet. Arbeidet med å oppheve flere andre forbud er godt i gang, men utfallet er i mange tilfeller ikke gitt.

At det ikke er tillatt å ha lakrispiper synlige til salgs i butikkene, er noe mange i Fremskrittspartiet har harselert over. Og nå kan godteriet snart løftes opp av skuffen. Ifølge Frp akter Helse- og omsorgsdepartementet å innta dette i et høringsnotat som også skal omfatte tilsynsordningen for tobakkssalg. Da tobakksskadeloven ble revidert i forrige periode, kom det med en kommunal bevillingsordning for tobakkssalg som regjeringspartiene har motsatt seg og utsatt. Deres forslag til ny ordning skal ut på høring i månedsskiftet august/september.
Samtidig erkjenner vi at forbudet mot salg av tipakninger og vannpipetobakk etter alt å dømme vil overleve stortingsperioden. Det samme gjelder forbudet mot å ha tobakk og røykeprodukter synlig framme i butikkene. Regjeringen tar som kjent sikte på å fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker – etter planen ved nyttår – men Stortinget har ennå ikke behandlet saken og arbeidstakerorganisasjonene har satt bremsene på. Hva som vil bli utfallet, er følgelig i det blå.
Forslagene om å fjerne forbudet mot poker og proffboksing er alt ute på høring, men ennå ikke vedtatt. Det samme gjelder forslagene som skal moderere påbudet om rullestoltilgjengelighet i boliger.Regjeringen er også i gang med å myke opp privatskoleloven og satser på et endelig stortingsvedtak i løpet av våren 2015. Forbudet mot bygging i strandsonen akter regjeringen også å endre, men Stortinget vil tidligst i høst få seg forelagt et konkret forslag om dette.
Da Fremskrittspartiets Anders Anundsen presenterte de 30 forbudene som partiet ville til livs overfor TV 2 i august i fjor, var drikking på offentlig sted et av dem. Dessverre vil det å nyte et glass vin eller en øl under en piknik i parken, trolig vil forbli ulovlig – selv om politiet sjelden slår ned på dette. Det samme gjelder forbudene mot salg av vin i butikk, doble drinker, hjemmebrenning, skjenking etter klokken 3 samt ølsalg etter klokken 20 på hverdager og 18 på lørdager.
Hva mener du om at dusteforbudene opprettholdes ?