Viser arkivet for stikkord medlemsinteresser

AP og de R/G i nytt kjempetrøbbel før valget!!! ...

Nok en meningsmåling i juli bekrefter kjempetrøbbel for gjenvalg for AP og de R/G ved høstens stortingsvalg! En sjokkmåling som sender SV til langt under sperregrensen – så et fremtidig regjeringssamarbeid med de andre i samlingsregjeringen ser ut til å være langt unna!
Jf sakset fra siste meningsmåling fra VG gjengitt i Dagbladet -

Sjokkmåling for SV

SV får bare 3,3 prosents oppslutning på en ny meningsmåling, og havner solid under sperregrensen.

Det er partiets dårligste måling hittil i år.

Det er på VGs partibarometer for juli at partiet opplever den kraftige nedturen. Partiet har også tidligere vært under sperregrensen, men ikke så kraftig som på denne målingen. SV faller med hele 0,9 prosentpoeng i forhold til juni måned.

- Det var jo dårlige tall, men heldigvis langt under det vi har på andre målinger. Vi er optimister før innspurten, sier partileder Audun Lysbakken til avisen.

For de øvrige kollegene i den rødgrønne regjeringen går det bedre. Arbeiderpartiet går fram med 1,2 prosentpoeng til en oppslutning på 29,7 prosent, mens Sp går fram med 0,5 prosentpoeng til 5,2 prosent.

Den borgerlige siden går noe tilbake på denne meningsmålingen, men innehar fremdeles et klart flertall.

Høyre får en oppslutning på 31,2 prosent, tilbake 1,7 prosentpoeng, men er fremdeles landets største parti. Frp går tilbake med 0,4 prosentpoeng og noterer seg for 13,6 prosent. (©NTB)

"Operasjon Asfalt" nok et svart og avglemt kapitel i APs mørke historie!!!

Det ligger en avglemt og ekstremt vanstelt kirkegård på Tjøtta for døde russiske krigsfanger! Dette er en skjenselspreget historisk del av APs styre og stell etter krigen – og bærer det umiskjennelige preg av den form AP førte sin kamp mot kommunismen i Norge i etterkrigstiden. Journalisten og forfatteren Halvor Fjermeros har skrevet om dette i en bok om hvordan man samlet mer enn 8000 russiske fangelik i Norge i en minnelund på Tjøtta i 1953 etter merkelige forhandlinger om en kan kalle det det – og etter APs bestemmende vedtak – og ikke minst Jens Chr. Hauges avgjørende innflytelse. Det er også ytterst merkverdig at norsk etterkrigshistorie har sørget for å legge glemselens slør over en utrolig skjendig politikk og politiske løsning! AP har i sannhet mange lik som etter hvert dukker opp fra glemselens mørke og dunkle skap! Dette er sakset fra DAGBLADET -

60 års taushet og tristesse

På mandag er det 60 år siden krigsfangeminnelunden åpnet på Tjøtta. Det er trist at det ikke skal markeres.
Halvor Fjermeros
Journalist og forfatter av boka «Med lik i lasten» om «Operasjon Asfalt»

Den sovjetiske krigsfangeminnelunden på Tjøtta ble åpnet 8. juli 1953, to år etter at mer enn 8000 fangelik ble flyttet i den kritikkverdige «Operasjon Asfalt».

For noen uker siden besøkte jeg Tjøtta og krigskirkegården over de sovjetiske krigsfangene som døde på norsk jord under krigen. Det var et forstemmende syn, tross minnestedets fine beliggenhet med havet og leia rett der ute og De sju snødekte søstre kneisende bakenfor. Løvetanna sto høy på gravplassen innenfor den firkantete steinmuren som rammer inn det store anlegget. Det mangler minst 25 messingskilt på steinhellene over gravene. De har blitt slått løs av knivene på gressklipperen i åras løp. Hullene etter festeskruene kan telles hvis en legger seg på kne og graver vekk gammelt vissent gress som dekker hellene over de 826 gravene der de identifiserte levningene ble lagt da samtlige sovjetiske krigsgraver i Nord-Norge ble flyttet hit i 1951.

Det døde atskillig flere sovjetiske statsborgere i Norge i 1942-45 enn summen av samtlige norske tap hjemme og ute under hele krigen. Bare dette blotte faktum skulle tilsi at vi i ettertid hadde viet de døde sovjetere den største ære. 13 700 sovjetiske krigsfanger måtte bøte med livet, skutt, sultet og pint i hjel i nazistenes norske fangeleirer, inkludert de ca. 3.000 krigsfanger som døde under alliert senking av fangeskipene «Palatia» og «Rigel». Likene lå spredt i graver rundt kysten fra Grense Jakobselv til Oslofjorden ved krigens slutt.Sommeren 1951 besluttet regjeringen, med forsvarsminister Jens Chr. Hauge som drivende kraft, å flytte samtlige sovjetiske krigsfangelik i Norge på korteste varsel. Det gikk så hastig for seg at gravstedet der likene skulle samles ennå ikke var funnet da planen forelå. Først en måned seinere ble Tjøtta pekt ut som egnet sted. Dette er kunnskap om «Operasjon Asfalt» som ikke tidligere har blitt presentert av norsk historikere, i den grad dette best skjulte kapittel fra den kalde krigen i det hele tatt har blitt omtalt.

«Operasjon Asfalt» skjedde høsten 1951 med lasting og lossing av vel 8000 lik som det dramatiske høydepunkt sist i oktober. Det kom til mytteritilstander om bord i det ene av de to frakteskipene, D/S «Raftsund», fordi mannskapene ikke orket å arbeide med oppbløtte papirsekker med likrester og uutholdelig stank. Skipene ble fulgt av et marinefartøy med ordre om å skyte skremmeskudd hvis det oppsto uro i havnene og skipene ble også ledsaget av etterretningstjenestens folk som skulle rapportere om forventet «kommunistisk motstand» mot likflyttingen.Men det var langt fra bare kommunister som protesterte, men alle slags folk som oppfattet operasjonen som en skjendig handling. I Mo i Rana var protestene så kraftige at aksjonen ble avblåst av Jens Chr. Hauge personlig. 7-800 mennesker møtte opp etter en nattlig massemobilisering som i ettertid ble døpt «kirkegårdskrigen». Denne og en rekke andre episoder med umiskjennelig preg av respektløs framferd, dels utført i dølgsmål for å unngå oppstuss, fikk admiral Bruun i Sjøforsvarskommandoen til å betegne hele operasjonen som mislykket, noe som var en drepende kritikk av Hauges hysj-hysj-strategi for likflyttingen.

De politiske omkostningene ved denne flyttingen av massegraver, var trolig en medvirkende årsak til at «Operasjon Asfalt» ikke ble kjørt som planlagt i Sør-Norge året etter. Det viktigste interne påskuddet for å flytte gravene, nemlig sovjetisk spionasje, var svekket ved at alle graver i Nord-Norge nå var blitt samlet. Men den offisielle begrunnelsen var hensynet til gravstell og vedlikehold. Det er derfor med en viss undring en fortsatt kan lese på Krigsgravtjenestens hjemmeside at de holder på en slik praktisk begrunnelse: «Med henblikk på de utenlandske krigsgravenes antall, spredning og tilstand ble det funnet nødvendig å samle de falne på færre steder, og i 1951 ble det utarbeidet en landsplan for dette …» Her står det ikke ett ord om stridighetene den gang, ei heller om den reelle begrunnelsen for aksjonen.Dette følger i «god tradisjon» etter det forrige regimet i Krigsgravtjenesten. I 1994, da det nesten ikke var offentlig kjent at flytteaksjonen i 1951 hadde funnet sted, kunne en lese følgende fantasifulle framstilling om de sovjetiske krigsgravene: «Etter samråd med sovjetiske myndigheter ble det etter krigen anlagt en egen sovjetisk krigskirkegård på øya Tjøtta på Helgeland.» Det «samråd» det snakkes om var i realiteten den hardeste diplomatiske strid som skjedde mellom Norge og Sovjet noen gang, så dette er den skjære historieforfalskning, begått av den tidligere leder av Krigsgravtjenesten. I 2002 gikk samme etat til det skritt å fjerne navneskiltene, angivelig av vedlikeholdsmessige hensyn. Først i 2008 ble skiltene lagt på plass igjen, etter høylytt kritikk både fra lokale ildsjeler og i nasjonale media.

Det er litt av et paradoks at det som skulle være den offisielle begrunnelsen for å anlegge en felles krigskirkegård for de sovjetiske krigsfangene, nemlig vedlikehold og gravstell, ikke holder høyere standard enn det gjør. Også tilgjengelighet for de pårørende skulle være et argument for flyttingen. Her er det påfallende hvor lite informasjon som gis ved inngangen til minnelunden. Noe så enkelt som en opplysningstavle ved porten om hvor gravene fins på området, hvor mange som er identifisert, tall på gravlagte i massegravene og bakgrunn for flyttingen, kunne ha løst dette. Dette kunne den nye ledelsen i Krigsgravtjenesten med letthet ha fått til i anledning 60-årsdagen for den offisielle åpning av Tjøtta krigskirkegård.

I stedet velger man ikke å foreta seg noe som helst i anledning 60-årsmarkeringen. Dermed viderefører norske myndigheter en historie av fortielse og tristesse når det gjelder å ære de som led aller mest i vårt land under den tyske okkupasjonen. Forstå det, den som kan.

Mer åpenhet framstår som et falsum - og er derved et demokratisk problem??? ....

Stoltenberg lovet i sin tid mer åpenhet i det norske samfunn enten det var fra regjering, storting, departementer og direktorater samt andre statlige innretninger. Det viser seg være meget vanskelig for mange å nå fram til informasjon en ber om – og dette som er sakset fra næringsavisen E24 viser litt av problemene med å få svar når man ber om dette! Jf eksempler nevnt -

Ifølge Vårt Land har statstilknyttede virksomheter ansatt over 1.100 PR- og kommunikasjonsmedarbeidere. Departementer og andre offentlige virksomheter trenger dem for å nå ut til publikum. Samtidig er det grunn til å frykte at de med stadig større ressurser også kan brukes til å tildekke. Da blir det et demokratisk problem.

Et godt eksempel er f eks fra E24 -

Som et mangehodet troll er Innovasjon Norge i sin natur krevende for oss å forstå og Innovasjon Norge å forklare.

Men dette er ikke hovedårsaken til våre problemer. Under vårt arbeid har Innovasjon Norge fremstått som en organisasjon som møter kritiske spørsmål og begjæringer om innsyn med motvilje og argumenter for å unndra noe fra offentligheten, fremfor å være en åpen organisasjon som ønsker medienes og offentlighetens søkelys.

La meg gi noen eksempler:

•I januar ba vi om en liste over alle tildelinger for 2012. Disse legges løpende ut på Innovasjon Norges nettsider, det burde derfor være en liten sak å sende dem til oss samlet. Det skulle ta fem måneder, og først etter gjentatte purringer.
•7. februar henvendte vi oss pr telefon og mail med spørsmål om et styremedlem vi hadde grunn til å tro var inhabil i en milliontildeling. Svaret kom seks uker senere, på ettermiddagen 22. mars da Norge var på vei til påskefjellet. Også da etter en rekke purringer.

•Ledere og ansatte i Innovasjon Norge kan ikke uttale seg uten at kommunikasjonsdirektør Kjetil Svorkmo Bergmann har godkjent uttalelsene, alternativt selv stått for dem. Dette forsinker og krever vesentlig merarbeid.
•Ved flere anledninger har våre skriftlige spørsmål til Bergmann ikke blitt besvart, selv etter at vi har gjentatt dem. Mange spørsmål er fremdeles ubesvart.

•Et siste eksempel, kanskje mer illustrerende enn alvorlig: En styreprotokoll E24 ba om innsyn i, ble sendt med deler av teksten sladdet (altså at teksten var dekket over) i gult i stedet for svart som vanlig. I en mail til en kollega skriver Bergmann: «Sladding med gult var søtt, det synes jeg vi skal fortsette med. Mye hyggeligere (og nå er jeg faktisk seriøs) og mindre dramatisk enn svart».

Konkrete eksempler kan virke ufarlige og banale. Men jeg kunne nevnt langt flere. Det er summen av dem som har gjort vårt arbeid vesentlig mer tidkrevende og problemfylt enn nødvendig

Vanskelig dobbeltrolle for APs fiskeriminister i regjeringen!!! ...

Nok en gang havner APs fiskeriminister i en underlig og vanskelig dobbeltrolle både som eier og investor innen fiskerioppdrett samt som utøvende minister for lover, regler og forordninger som skal dekke og føre oppsyn med virksomheten! Det er derfor oppsiksvekkende at regelverket skal forenkles – når det viser seg at dagens fiskerioppdrettsanlegg feilinformerer og ikke melder eller melder feil tall om f eks lakselus!
Jf
Vil forenkle tilsynet

Samme dag som sjefen for verdens største oppdrettsselskap påstår at 40 prosent av oppdretterne ikke rapporterer lakselustall, foreslår fiskeriministeren å forenkle tilsynet med næringa.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) vil samordne og forenkle tilsynet med havbruksnæringa.

– Jeg vil vurdere om regelverket kan forenkles og om vi kan oppnå bedre samordning på tvers av tilsynsområdene. Et bedre og enklere tilsyn vil kunne være til fordel både for miljøarbeidet og for næringa, sa fiskeriministeren da hun talte til årskonferansen til Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening i Tromsø onsdag.

Initiativet kommer samme dag som konsernsjef Alf Helge Aarskog i Marine Harvest slår alarm om manglende rapportering av lakselus. I en kronikk og et intervju med FiskeribladetFiskaren kritiserer han egen næring for å sutre og klage over kravene de blir møtt med av myndighetene. Aarskog tar til orde for mer kontroll og ber myndighetene ta grep.

– Når opp mot 40 prosent av oppdretterne ikke rapporterer inn lusetall, og når ingen gjør noe med saken, må myndighetene ta grep, skriver Aarskog i sin kronikk.

•Les også: Lover nye tiltak mot lakselus

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sier det er svært alvorlig dersom dette stemmer. Hun legger til grunn at Mattilsynet avdekker slike forhold gjennom sine kontroller.

– Kontrollen vi har på andre områder er ofte risikobasert. Hvis man har mistanke om at noen ikke forteller det hele og fulle bildet, er det grunn til å tro at Mattilsynet er årvåkne. Det er ikke så store forhold i denne bransjen at ikke de fleste vet om hverandre. Så jeg er overrasket hvis dette er bildet. Jeg vil i alle fall diskutere dette med Mattilsynet, sier fiskeriministeren til NTB.

Høyre surfer godt nå i sommer!!! ...

Nok en glitrende god meningsmåling for Høyre og de borgerlige for juli – og med spesielt AP og de R/G hengende godt nede og tilbake i sumpen! Dette lover godt for de borgerlige før høstens stortingsvalg! Jf sakset fra TV2s siste meningsmåling -

Erna surfer på blå bølge

Høyre får sin høyeste oppslutning på fem måneder på TV 2s måling.
Målingen viser at det borgerlige flertallet i Norge er solid.

Høyre går mest fram med 3,5 prosentpoeng og får med 34,1 prosent sin høyeste oppslutning siden februar. Samtidig går Arbeiderpartiet tilbake med 3,2 prosentpoeng til 28,4 og er dermed ikke lenger størst, viser TV 2-målingen for juli.

Sosialistisk Venstreparti er for andre måned på rad under sperregrensen med 3,9 prosent, en liten framgang på 0,1. Bakgrunnstallene viser at bare 33 prosent av SVs velgere fra 2009 fortsatt støtter partiet. Nesten hver fjerde SV-velger har forlatt partiet til fordel for Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Senterpartiet går tilbake 0,4 prosentpoeng til 4 prosent, mens Fremskrittspartiet går tilbake 1 prosentpoeng til 14,5 prosent. Venstre bykser fram 1,9 prosentpoeng til 5,1 prosent, mens Kristelig Folkeparti går fram 0,8 til 4,5 prosent. Mandatberegningen viser at Høyre får flertall på 90 mandater sammen med Frp, mens Høyre, KrF og Venstre har 81 mandater. Dagens rødgrønne regjeringspartier får bare 60 plasser på Stortinget til sammen. Det er 26 færre enn de tre partiene har i dag. Miljøpartiet De Grønne får sin høyeste oppslutning noen gang på TNS Gallups stortingsmålinger for TV 2 med 2 prosent, men det holder ikke til et mandat. Ifølge TV 2s beregninger mangler De Grønne 47 stemmer for å kapre et mandat i Oslo. Rødt får lavere oppslutning med 1,9 prosent, men kaprer likevel et mandat i Oslo på denne målingen. Feilmarginen på målingen er 1,4- 2,8 prosentpoeng, og størst for de største partiene.

(NTB)

Avslørende om AP!!! ...

En av medias vaktbikkjer utenom Amedias avgjørende innflytelse fra AP og LO – Klassekampen -
har i en viktig undersøkende artikkel tatt for seg sammensetning og inntekt til partiers valgte på stortinget! Og overraskende nok avsløres det at AP ikke lenger forsvarer det de kaller seg Arbeiderpartiet – for de burde nok heller kalt seg byråkratpartiet som er området de har flest representanter fra! Til og med FrP har langt flere såkalte arbeidere enn AP – og det er et underlig paradoks! Altså er FrP det nye arbeiderpartiet – som da langt flere arbeidere da burde stemt på! At antallet byråkrater har økt noe besynderlig mye under AP i regjering – tyder på at de beskytter sine og får de innsatt i offentlige posisjoner som en bevisst politikk (via dynastiene) og for å besitte makt og myndighet i maktens korridorer – også da langt etter om de har tapt valget! Dette er da en virkelig demokratisk utfordring! De vil kontrollere og motarbeide andre valgte ledelsesvalg i Norge på den måten – i en form som kanskje kan kalles politisk korrupsjon???
Jf fra Klassekampen -

De høytlønte menns parti
RIKE: To av tre Frp-kandidater til valget er menn – og de tjener godt. Men ingen partier har så mange høytlønte som Ap, viser Klassekampens gjennomgang av alle kandidater til høstens valg.

Jeg pleier å si at mens Høyre representerer gamle penger og etablerte strukturer, representerer vi gründerne som utfordrer de samme strukturene, sier Ketil Solvik-Olsen.

Som mann med høy inntekt er Fremskrittspartiet-nestlederen en typisk Frp-kandidat.

Klassekampen har gått gjennom Statistisk sentralbyrås (SSB) oversikt over samtlige kandidater til høstens stortingsvalg. Frp skiller seg klart ut fra de øvrige partiene:

To av tre Frp-kandidater er menn.

Kun 35 prosent av Frp-kandidatene har høyere utdanning. I alle andre partier har godt over halvparten høyere utdanning.

73 prosent av Frps mannlige kandidater tjener over en halv million kroner i året.

Over seksti prosent av Frps kvinnelige kandidater har inntekt under 500.000 kroner.

Uvillige kvinner

Solvik-Olsen er ikke overrasket. Han peker på at mange i Frp er selvstendige næringsdrivende.

- Mange i Frp har startet med to tomme hender, og jobbet seg oppover. Det er ganske typisk for gründere at de har høy inntekt, men at de ikke har brukt tida si på universitetet, sier han.

Mens de øvrige partiene har tilnærmet kjønnsnøytrale lister, er mannsdominansen blant Frp-kandidaten stor. Frp er nemlig det eneste partiet som ikke kjønnskvoterer i nominasjonen.

- Det er bra at vi ikke kvoterer, det betyr at folk er nominert fordi de er best egnet, ikke på grunn av hvilket kjønn de har. Ja, vi har færre kvinner, men det er nok mer krevende for kvinner å gå inn i politikken, sier Solvik-Olsen.

- På hvilken måte?

- Ut fra mine egne erfaringer handler det dels om familiesituasjon. Og så har det kanskje noe med ambisjoner å gjøre. Menn er mer villige til å jobbe med politikk og den type strukturer du finner i politikken.

Ap: 42 prosent byråkrater

Selv om Frps kandidater jevnt over tjener godt, er det Ap og Høyre som har høyest andel høytlønte. Mens 66,5 prosent av Høyres kandidater tjener over en halv million kroner i året, gjør hele 72,7 prosent av Ap-kandidatene det samme.

Ifølge SSB ligger snittlønna i Norge på 470.900 kroner i året.

- Det er vi som er verst, altså? spør Aps Torgeir Micaelsen når Klassekampen legger fram tallene for ham.

- Dette skyldes dels at snittlønna i Norge er høy. Når det er sagt burde vi ha en så variert liste som mulig, både når det gjelder yrkesbakgrunn og lønn, fortsetter Micaelsen.

Også når det gjelder yrkesbakgrunn skiller Ap seg markant ut.

Hele 41,8 prosent av Aps kandidater jobber innen offentlig administrasjon eller i Forsvaret. I befolkningen som helhet jobber 6,1 prosent innen disse sektorene.

Micaelsen har problemer med å forklare den voldsomme overrepresentasjonen.

- Det er fantastisk at vi har mange kandidater som jobber for å gjøre offentlig sektor bedre. Men jeg vet ikke hvorfor tallet er så høyt, sier han.

Frp med flere arbeidere

Solvik-Olsen er ikke overrasket over Ap-tallene.

- Det er et sammensurium mellom Ap og byråkratiet. En masse broilere som ikke har erfaring fra det virkelige arbeidsliv, de er folk som kun er vant med å jobbe innen administrasjon, sier han.

Solvik-Olsen er godt fornøyd med at industriarbeidere er relativt godt representert blant Frps kandidater.

Med en industriarbeiderandel på 8 prosent har Frp flere kandidater fra sekundærnæringene enn noe annet stortingsparti. For Ap er det tilsvarende tallet 7,1 prosent.

- Når det gjelder å representere dem som gjør fysisk arbeid, er det Frp som er arbeiderpartiet i Norge. Ap representerer det etablerte i større grad enn arbeiderklassen, sier Solvik-Olsen.

Micaelsen peker på at avstanden opp til Frp tross alt ikke er så stor.

- Tallene til SSB viser at Ap har beina godt plantet både innenfor offentlig og i konkurranseutsatt sektor. Den nordiske modellen handler nettopp dette samspillet, at man skal ha en sterk offentlig sektor, samtidig som det er mulig å skape verdier. Mange av de andre partiene er mer ubalanserte, og har enten et anstrengt forhold til det offentlige eller til privat sektor.

- Ketil Solvik-Olsen mener Frp er et arbeiderparti i større grad enn dere?

- Hvis det stemte, er det pussig at ingen partier fikk flere stemmer fra Fellesforbundets medlemmer enn Ap ved sist valg. Fellesforbundet organiserer de fleste industriarbeiderne i Norge, og sist jeg sjekket støtter de Ap og ikke Frp i valgkampen.

Etter litt betenkningstid ringer Micaelsen tilbake.

- Jeg glemte å nevne at Aps partiledelse består av en samfunnsøkonom (partileder Stoltenberg, red.anm.), en sauebonde (nestleder Helga Pedersen) og en rørlegger (partisekretær Raymond Johansen). Så selv om vi ligger litt bakpå med bredden på listene, er det mulig å nå til topps uansett bakgrunn hos oss, sier han.

FrP imponerer og leder godt i kommuner!!! ...

Det har kommet en faktabasert undersøkelse om at FrP har langt mer fornøyde innbyggere i sine kommuner enn det AP-styrte kommuner kan skilte med!!! Interessant undersøkelse – ikke sant???
Sakset fra Kommunal Rapport -

Mest fornøyde i Frp-kommuner

Innbyggerne i Frp-kommuner har langt større tillit til lokalpolitikerne enn de som bor i Ap-styrte kommuner, ifølge Innbyggerundersøkelsen. Her finner du svarene fra din kommune.

Kommunal-Rapport.no har fått tilgang til rådataene bak Difis innbyggerundersøkelse, som ble lagt fram nylig.

Vi har koplet svarene fra drøyt 11.000 innbyggere med hvilket parti ordføreren tilhører.

På spørsmålet om tillit til at politikerne arbeider for innbyggernes beste, er det klare forskjeller fordelt på partifarge.

Høyre fosser fortsatt fram!!! ...

Nok en meningsmåling for juni viser et soleklart borgerlig flertall enda en gang – og nok et solid tilbakeslag for AP og de R/G! Det ser virkelig ut til at det norske folk ønsker en ny ledelse av landet uten stadige løftebrudd som en hele tiden opplever med den sittende regjering! Jf

Erna fosser fram på ny måling

Arbeiderpartiet faller og Høyre suser fram på en ny meningsmåling to og en halv måned før valget.

I junimålingen som Norstat har laget for Vårt Land, får Høyre 33,8 prosent og fosser dermed fram 3,8 prosentpoeng. Arbeiderpartiet faller 1,9 prosentpoeng til 28,1 prosent etter å ha steget på de to forrige målingene til avisen.

Fremskrittspartiet faller 1,2 prosentpoeng til 18 prosent. Det holder imidlertid i massevis til et soleklart flertall i en blåblå regjeringskonstellasjon med Høyre som partner. Sammen tar de 92 av setene i stortingssalen.

SV får magre 4 prosent, ned 0,6, Sp står på stedet hvil på bare 4,1. Venstre sliter enda mer. Partiet faller 0,2 prosentpoeng og må nøye seg med 3,7 prosents oppslutning og ligger dermed under sperregrensen. Dette er tredje Vårt Land-måling på rad at Venstre ligger klart under sperregrensen.

KrF går fram 0,6 og får 5,1 prosents oppslutning mens Miljøpartiet De Grønne faller 0,4 prosentpoeng, men ligger på sterke 1,8. Rødt går ned 0,2 og får 1,3 prosent. Andre partier og grupper får som sist 0,9 prosents oppslutning.

Dersom målingen var valgresultatet, ville det gitt følgende mandatfordeling: H 60, Ap 50, Frp 32, KrF 9, Sp 7, SV 7, V 3 og Rødt 1.

(©NTB)

Nok et pinlig løftebrudd fra den sittende regjering!!! ...

Det må være ytterst pinlig for Stoltenberg og Støre i særdeleshet som talsmenn for den sittende regjering da de kom med løfte om behandling innen 20 dager for kreftpasienter! Virkeligheten fortoner seg helt annerledes – og nå kommer tåkepratet fra disse tåkefystene om hvorfor løftet aldri ble holdt! Det er på tide at disse dynastiene innen AP får seg en kraftig lærepenge etter hvert – og iallfall ved stortingsvalget til høsten! Jf

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) forsvarer kreftbehandlingsmålene sjefen hans, statsminister Jens Stoltenberg (Ap), satte for to år siden, til tross for at nye tall viser at føringene overhodet ikke har ført kortere ventetid.

Like lange ventelister to år etter Stoltenbergs «kreftgaranti»

I juni 2011 innførte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) målet om at 80 prosent av alle kreftpasienter skulle behandles innen 20 dager. Snart to år senere er ventetidene fortsatt like lange.

– Vi ser i dag at disse føringene har være lite verdt, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, til NTB.

For de siste tilgjengelige ventetidsdataene viser at ventetiden nærmest har stått på stedet hvil siden Stoltenberg ga sine sterke føringer til sykehusene for to år siden.

– Regjeringen har kastet blår i øyene på pasientene, for den har ikke vært villig til å få på plass det som er nødvendig for å sikre at disse tidsfristene skal bli reelle, sier Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie.

Bakgrunn: Regjeringen med tidsgaranti for kreftbehandling

Langt unna

På nettsiden Fritt sykehusvalg ligger oversikt over ventetidene på de tre vanligste kreftformene: lungekreft, tykktarmskreft og brystkreft. De nyeste tilgjengelige tallene er fra utgangen av 2012.

Oversikten viser at det kun har vært en marginal forbedring av ventetiden siden Stoltenberg satte tidsfristmålene: Mens rundt 38 prosent av lungekreftpasientene ble behandlet innen fristen sommeren 2011, hadde antallet kun steget til rundt 39 prosent ved utgangen av 2012. For brystkreft økte prosentandelen fra 65 til 68 prosent, for tykktarmskreft fra 60 til 62 prosent.

Les også: Slik behandles prostatakreft

Reddere enn før

Da Stoltenberg innførte 20-dagersmålet, ble det av de fleste oppfattet som pasientrettighet. Til slutt så statsministeren seg nødt til å presisere fra Stortingets talerstol at det ikke var en garanti, men et eierkrav og en målsetting.

– Jussen er en ting, men det at landets statsminister løftet opp ventetidene på den måten han gjorde, det skapte forventninger om en garanti hos folk. Vi ser at dette utspillet faktisk har skapt mer utrygghet og forvirring hos pasientene som nå opplever at det går mer enn 20 dager før de blir behandlet, forteller Ryel.

Hun sier hun er forundret over at så sterke politiske signaler ikke er fulgt bedre opp av sykehusene, og forteller at flere undersøkelser har avdekket at få sykehus har gjort organisatoriske endringer som følge av tidsfrist-utspillet. Ryel mener dette viser at 20-dagerskravet må bli en lovfestet pasientrettighet.

– Det vil styrke pasientens posisjon og gi dem et maktmiddel i møte med helsevesenet hvis det svikter, sier hun.

Hun får støtte av Bent Høie, som sier alle opposisjonspartiene går inn for å lovfeste tidskravet.

– Klarer ikke sykehuset tidsfristen, så skal pasienten få hjelp et annet sted, om det er på en privat klinikk eller i utlandet, sier Høie.

Han kaller de dårlige tallene for pinlige for Stoltenberg.

Les også: Roper varsku om føflekkreft

Lovfestet rett

Statsministerens kontor overlater til helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) å svare på de dårlige resultatene.

– Jeg er helt enig med Kreftforeningen, vi har ikke kommet langt nok, så vi må forsterke innsatsen og lære av de sykehusene som har kommet lengst, sier Støre til NTB.

Han mener likevel det var riktig av Stoltenberg å sette 20-dagersmålet i 2011.

– Det var ikke et politisk utspill, men basert på råd fra landets fremste kreftleger om hva som var realistisk å få til. Jeg mener statsministeren viste ansvar ved å følge opp dette faglige rådet. Da får vi tåle å stå i det og fortsatt være klare på at målet er det samme, sier Støre.

Han vil imidlertid ikke gå inn for å lovfeste tidsgarantien – foreløpig.

– Når vi kommer nærmere målet, så utelukker jeg ikke at det er noe vi kan gjøre, men det er for enkelt å tro at å lovfeste noe automatisk vil føre til at det blir bedre. Det vil også føre til et stort byråkrati, sier Støre, som sier han har større tro på positive virkemidler enn sanksjoner overfor sykehusene.

Begynner en krise å nærme seg i Norge???

Det er nå en rekke faktorer som nå viser seg og taler sterkt mot den skjønnmaling som AP og de R/G foretar av norsk økonomi og utsiktene framover i forkant av neste stortingsvalg. Banker setter opp renten og skylder på nye restriksjoner fra stat og regjering som stopper finansiell tilgang av midler for bedrifter både på kort og lang sikt. Regjeringen mangler både liten handlingsevne og tiltakslyst – og har vist det siden 2005! Og det viser seg nå at den linje som har blitt fulgt fra regjeringshold virkelig skaper skadevirkninger for norsk landbasert næringsliv og virksomhet! Konkursraten har økt til nye høyder og bedrifter legges ned, folk mister jobber og NAV klarer knapt å holde tritt med nye arbeidssøkende som trenger assistanse! Tilgang på nye jobber minsker også! Dette lover faktisk ikke godt! Jf

Fem krisetegn i norsk økonomi

Varsellampene blinker rødt hos Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen.

Det siste året er konkursraten opp 50 prosent. Konkursraten er nå høyere enn under de svake konjunkturene mot slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet.

Tallene får varsellampene til å blinke rødt hos Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke.

Konkursraten er nå på 3,2 prosent.

– Vi har aldri sett en så bratt kurve før, sier Hammer Madsen.

Da hovedorganisasjonen mandag holdt konjunkturseminar i hovedstaden var budskapet klart: Norsk økonomi bremser kraftig opp og arbeidsmarkedet strammes inn. Norsk næringsliv går tøffere tider i møte.

– Dette handler ikke bare om en ettermiddagsbyge, sier Hammer Madsen.

Fem tegn

Hammer Madsen peker på fem tegn på at oppbremsingen i norsk økonomi er på god vei:
•Konkurstakten er «all time high»
•Arbeidsledigheten er på vei opp, sysselsettingen på vei ned.
•Avkjøling i boligmarkedet
•Kapitaltørke for små og mellomstore bedrifter
•Forventningene nedjusteres i alle næringer

– Det viktigste vi kan gjøre for å forberede oss til økonomisk ruskevær er å øke vår omstillingsevne, sier Hammer Madsen.

Les også: Karen (39) hjelper styrtrike businessmenn i Monaco med privatøkonomien

Har tiltakene klare

Produktivitetsveksten bremset opp i 2005, og Virke har ikke har registrert noen vilje til politisk endring hos Regjeringen så langt.

– Nok prat om gårsdagens solskinnshistorier. Vi trenger politisk handling nå. Vi trenger tiltak som virker på både kort og lang sikt – ellers blir det verre, advarer Hammer Madsen.

Tiltakene har hun klare. Virke anbefaler følgende:

1. Gi bånn gass på samferdsel – mange lønnsomme prosjekter står i kø.

2. Innfør skattefradrag for rehabilitering, oppussing og tilbygg.

3. Lett på kapitalkravene til bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter.

4. Fjern formuesskatten.

5. Øk adgangen til midlertidige ansettelser.

6. Innfør mer fleksible arbeidstidordninger.

7. Sats på den kompetanse arbeidslivet trenger – ikke ta en spansk en!

8. Utvid SkatteFunn til å gjelde alle former for innovasjon.

Ingen tvil - Erna knuser Jens!!! ...

I meningsmåling etter meningsmåling som er blitt tatt i forkant av neste stortingsvalg – sier det norske folk klart i fra at de foretrekker Erna fremfor Jens som statsminister! Det viser at man ønsker et regjeringsskifte! Jf sakset fra Dagladet

- Velgerne ønsker et skifte
– Derfor vil de vil ha meg som statsminister, sier Erna.

Dagbladet): Best likt som statsministerkandidat og beste partilederjobb. Erna Solberg rangerer øverst på de fleste målinger og kåringer for tida.

På Ipsos MMIs spørsmål om hvilken politiker, uavhengig av partivalg, som ville egnet seg best i jobben som statsminister, svarer 39 prosent Erna Solberg.

Jens nummer to
Jens Stoltenberg får 27 prosent på målingen som er tatt opp i forrige uke. Jens og Erna er i en klasse for seg som statsministerkandidater. På tredjeplass kommer Jonas Gahr Støre, som 8 prosent mener er den beste egnede statsministerkandidaten.

Bare 3 prosent nevner Siv Jensen som sitt førstevalg som statsminister.

Beste partileder
Ipsos MMI har også bedt velgerne vurdere jobben partilederne gjør for sitt parti. Også her kommer Erna Solberg suverent best ut. 81 prosent mener hun gjør en god jobb for sitt parti, mens 14 prosent svarer middels, og 2 prosent svarer dårlig.

Blant Høyre-velgere mener hele 94 prosent Solberg gjør en god jobb.

Også velgerne på venstresida erkjenner at Erna gjør en god jobb for sitt parti: Blant SV-velgerne svarer 89 prosent at Erna gjør en god jobb for Høyre, mens 81 prosent av Ap-velgerne sier det samme.

Junimålingen viser ingen store endringer sammenlignet med tilsvarende måling i mars.

- Erna i medvind
- Erna Solberg står sterkt. Den store oppslutningen om Erna henger sammen med partioppslutningen. Hun står veldig sterkt i egne rekker. Så lenge det er borgerlig flertall, er hun i medvind, sier avdelingsleder i Ipsos MMI, Kristin Pran.

- Det er alltid hyggelig med gode målinger. Det virker som tanken på meg som statsminister har modnet hos folk. Jeg opplever at det i bunn og grunn handler om ønsket om et skifte. Folk føler ikke at regjeringen har klart å gjennomføre løftene sine, sier Erna Solberg til Dagbladet.

Nøktern Erna
Hun sier det likevel ikke er fare for at hun og Høyre tar valgseieren for gitt.

- Det er få som er så nøkterne som vi i Høyre. Ingen tar av på grunn av gode målinger. Vi er klar over at den eneste resultatet som gjelder, er valgresultatet 9. september. Vi vet at vi har en historisk mulighet, men alle vet at det handler om hardt arbeid helt fram til valget, sier Solberg.

57 prosent mener Jens Stoltenberg gjør en god jobb for Ap, 32 prosent middels og 8 prosent dårlig. Dette er noe svakere enn i mars, da 51 prosent mente Stoltenberg gjorde en god jobb. Han står naturlig nok sterkest i eget parti, der 86 prosent mener han gjør en god jobb.

Bra Hareide
På tredjeplass i denne målingen kommer KrF-leder Knut Arild Hareide, som 46 prosent av velgerne mener gjør en god jobb. 35 prosent svarer middels. 43 prosent mener Siv Jensen gjør en god jobb for Frp, 38 prosent middels.

Deretter kommer Trine Skei Grande, som 35 prosent av velgerne mener gjør det bra for Venstre.

Dårlig for SV og Sp
Velgerne er ikke veldig imponert over jobben partilederne i de to minste regjeringspartiene gjør. 19 prosent mener Audun Lysbakken gjør en god jobb for SV, 42 prosent mener han gjør det middels, mens 29 prosent mener han gjør en dårlig jobb. Bare 17 prosent mener Liv Signe Navarsete gjør en god partilederjobb, 39 prosent middels, mens 36 prosent mener hun gjør en dårlig jobb som Sp-leder.

For begge er det imidlertid en svak framgang siden mars.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som ikke sitter på Stortinget og ikke så ofte slipper til i riksmediene, er den minst kjente blant partilederne. 57 prosent svarer at de ikke vet om han gjør en god eller dårlig jobb. 12 prosent mener han gjør en god jobb, 20 prosent tod, 10 prosent dårlig.

Sannheten om norske matvarepriser!!! ....

En nylig offentliggjort oversikt viser at norske matvarepriser er nesten dobbelt så dyre sammenlignet med gjennomsnittet i Europa! Er derfor AP og de R/G i ferd med å pine nordmenns matvarebudsjett til det ytterste – samt at det går hardt ut over de aller svakeste i samfunnet! De som er så heldige at det kan handle billigere matvarer over grensen til Sverige – ser jo ut til å være ekstra heldige! Ikke rart at det utvides og utvikles stadig nye og store handlesentra like over grensen – og en stor kremmer som Olav Thon f eks er jo sterkt med i denne utviklingen fra Charlottenberg og sørover langs grensen mot Norge! Jf

Norge har Europas høyeste matvarepriser

Melk, ost og egg er spesielt dyrt i Norge. Våre matvarepriser er 86 prosent dyrere enn gjennomsnittet i EU.

Norge hadde i 2012 Europas desidert høyeste prisnivå på mat, skriver Statistisk sentralbyrå. De refererer til en undersøkelse foretatt av EUs statistikkontor, Eurostat.

Melk, ost og egg er spesielt dyrt i Norge, mens fiskeprisene er relativt lave. Andelen av konsumutgiftene våre som brukes til mat, har sunket de siste årene, men dette skyldes blant annet høyere konsum totalt.

86 prosent dyrere

I 2012 var prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge hele 86 prosent høyere enn det gjennomsnittlige prisnivået i de 27 EU-landene, målt i felles valuta.

Sveits og Danmark lå hakket under, med et prisnivå omkring 20 prosent lavere enn det norske, mens Sverige lå omkring 33 prosent lavere.

Også her er det melk, ost og egg som skiller seg ut. Handler man i Danmark eller Sverige er prisnivået 45-50 prosent lavere enn i Norge. Kjøttprisene var 25-30 prosentlavere, mens prisnivået for varegruppen frukt, grønnsaker og poteter lå 20-25 prosent under det norske.

For brød og kornprodukter lå Danmark 13 prosent lavere enn Norge, mens Sverige lå omkring 25 prosent lavere.

Polen billigst

Makedonia og Polen hadde de laveste prisnivåene i undersøkelsen, som også omfatter land utenfor EØS-området.

I Polen og Makedonia var prisnivået på omkring en tredjedel av det norske. Prisnivået i Norge på matvarer og alkoholfrie drikkevarer relativt til andre land har steget de siste årene, men mye av økningen skyldes en sterkere kronekurs.

Norge høyest på nesten alt

Norge har det høyeste prisnivået i undersøkelsen for alle varegrupper, med unntak av kjøtt og fisk. For disse to varegruppene er det Sveits som ligger høyest.

«Varegruppene andre matvarer», «melk, ost og egg» og «alkoholfrie drikkevarer» var de relativt sett aller dyreste i Norge.

For disse varegruppene var det norske prisnivået mer enn dobbelt så høyt som i EU-landene som var med i undersøkelsen.

For varegruppene «brød og kornprodukter», «kjøtt», «oljer og fett» og «frukt, grønnsaker og poteter» var det norske prisnivået omkring 80 prosent over.

For varegruppen «fisk» var det norske prisnivået «bare» 44 prosent høyere enn gjennomsnittet, skriver byrået.

Bruker stadig mindre på mat

Ved sammenlikninger mellom land er det i tillegg til prissammenlikning også interessant å se på utviklingen i budsjettandelene for mat i de ulike landene.

Andelen av et husholdningsbudsjett som brukes til mat, minker når inntekten vokser. Dette er systematisk, og det gjelder både i rike og fattige land.

Ved å legge til grunn nasjonalregnskapstall for «konsum i husholdninger» og «matvarer og alkoholfrie drikkevarer», kan vi få ut tall som sier oss noe om hvor stor prosentandel av det totale konsumet som brukes på matvarer og alkoholfrie drikkevarer.

Disse tallene kan vi igjen bruke til å gjøre sammenlikninger, over tid, eller mellom ulike land, skriver SSB.

Nok en indirekte skatteøkning!!! ...

Enda en gang kommer det tall på bordet fra AP og de R/G som viser løftebrudd og som viser nok en indirekte skatteinndragelse fra det norske folk – ja så er det bare å titte seg rundt på norske veier og se hva man faktisk har fått igjen! Hull på hull og manglende vedlikehold er gjengangeren – så la ikke AP og de R/G går igjen lenger denne gangen! Jf sakset fra NrK i dag -

Norske bilister betalte hele 12,5 milliarder kroner i bompenger på riks- og fylkesveier i fjor. Det tilsvarer 3.950 kroner per bil.
Bompengeselskapene fikk inn 3,4 milliarder kroner mer i bomavgifter i 2012 sammenlignet med 2011. Av de 12,5 milliardene vi betalte i fjor, er 9,6 milliarder andelen for personbiler, skriver VG.

Til sammenligning betalte norske bilister 1.172 millioner kroner i bompenger i 1991. Økningen har vært på 966 prosent på 22 år.

Vil øke med 1 mrd
Bompengekostnadene vil ifølge prognosene fortsette å øke med 1 milliard kroner i løpet av 2013, sier administrerende direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for Veitrafikken AS.

– Vi ser at flere og flere aksepterer bompenger som finansieringsform – fordi det innebærer bedre veier raskere enn ellers. Det vi synes er mindre greit i denne sammenhengen, er at vi faktisk har fått en ekstra bilavgift som utgjør så mye som 12,5 milliarder kroner. Og dette er på toppen av allerede høye bilavgifter. Bompenger og andre bilutgifter må sees under ett, sier Thorsen til VG.

Folk uten påvirkningskraft
Også kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF reagerer på de økte bompengekostnadene.

– Denne gradvise økningen har vi påpekt mange ganger. Problemet med denne brukerfinansieringen av veiene er at vi får lite vei for det som totalt investeres, samtidig som den enkelte bilist selv ikke har mulighet til å påvirke denne stadige gradvise økningen, sier hun.
(NTB)

LO i disse valgkamptider!!! ...

I disse valgkamptider er det kanskje opportunt å se på hvordan pampeveldet i LO sørger meget godt for seg selv på alle måter – og som de har fått bred støtte for i AP – som nyter godt av gjentjenester fram og tilbake og fram og tilbake nok en gang med gjensidig støtte begge veier!
Jf sakset fra Nettavisen –
Dette tjener LO-pampene
Gjennomsnittslønnen ligger på 1,3 millioner kroner. Nå maner de til moderasjon.

LO-lederen, Roar Flåthen, tar sikte på et moderert lønnsoppgjør. Selv tjener han over 1,8 millioner kroner inkludert styrehonorar, mens snittet til LO-ledelsen ligger på 1,3 millioner.

Alvorlig
Det er ikke rom for sentrale tillegg på områder med lokal forhandlingsrett. Situasjonen i internasjonal økonomi er fortsatt svak. Det påvirker konkurranseutsatt sektor her i Norge som må kjempe om kontrakter i stagnerende markeder, skriver NTB.

- Jeg håper og tror at LO også tar med seg dette alvorlige bakgrunnsbildet inn i forhandlingene. Det handler til syvende og sist om arbeidsplasser og norsk økonomi evne til å skape lønnsomme bedrifter og bevare arbeidsplassene, sier Kristin Skogen Lund til NTB.

Det kompliserte med denne situasjonen er ifølge Flåthen at det går veldig bra i de andre bransjene, som ikke går internasjonalt.

Medlemmene i NHO ønsker nå at årets oppgjør blir lavere enn i 2012, der oppgjøret var fire prosent.

Lønnsøkning
LO-ledelsens lønn reguleres hvert år med virkning fra 1. januar. I 2013 ble lønningene regulert med 4 prosent. Flåthen og resten av ledelsen har derfor en ganske høy lønn. Gjennomsnitts lønnen ligger på 1.018.344 kroner.

I tillegg til en høy lønn som leder i LO har Flåthen fått en spesialplass i styret i Kongsberg Gruppen ASA. Selv om det egentlig ikke var plass til flere i styret i Kongsberg Gruppen ble det opprettet varastilling som ble tildelt LO-lederen.

Honoraret for denne stillingen skal være mye høyere enn hva som er vanlig for en slik stilling. Flåthen får 195.000 kroner i året for stillingen.

Men Flåthen er med i flere honorerte verv i Forsikringsstiftelsen Fafo, Bank1 Oslo og Akershus AS, Amedia AS og Innovasjon Norge.

Hans totale lønn fra honorarer blir da 690.000 kroner i året. Dette gir han en total lønn i 2012 på 1.853.821 kroner.

Gerd Kristiansen får 172.000 kroner pluss statlige satser for møte i Landsmøte for Heimvernet, Tor-Arne Solbakken får 204.000 pluss en godtgjørelse som bestemmes i april, Ellen Stensrud får 420.200 kroner, Trine Lise Sundnes får 207.600 kroner pluss statlige satser i møtegodtgjørelse fra to organisasjoner og Kristian Tangen får 8.500 kroner i honorar.

Tallene er hentet fra LO sine hjemmesider og det er tatt i betraktning at man er i møte med hvert styre hvert kvartal.

Dette drar derfor gjennomsnittslønnen til ledelsen opp fra 1.018.344 kroner til over 1.300.000 kroner, som da blir den gjennomsnittlige totallønnen til ledelsen.

Her er årslønnen til LO toppene:

Roar Flåthen 1 163 821

Gerd Kristiansen 1 047 439

Tor-Arne Solbakken 1 047 439

Ellen Stensrud 1 047 439

Trine Lise Sundnes 931 057

Kristian Tangen 872 866

Og i tillegg kommer diverse andre godtgjørelser, gratis kostbare konferanser og ikke minst fete styrehonorarer etc. til mange innen systemet!

Norsk arbeidsledighet på sterk vekst oppover!!! ...

Merkelig når man hører Stoltenberg og APs sterke selvskryt på vegne av seg selv og regjeringen i disse valgkamptider! Virkeligheten fortoner seg noe annerledes – og spesielt for de som er og har blitt arbeidsledige! Jf

Norge opplever den høyeste arbeidsledigheten siden desember 2005.

Forrige arbeidskraftundersøkelse (AKU), som SSB lager basert på en spørreundersøkelse, viser 100.000 ledige og en arbeidsledighet på 3,7 prosent. Også Nav-tallene, som viser hvor mange som faktisk er registrert som arbeidsledige, steg betydelig mer enn ventet i mai.

Ad ventetider for øyeoperasjoner etc ved offentlige sykehus! ...

En blir noe oppgitt og egentlig overrasket over den store medieblest det ble rundt Stoltenberg sin lille ufarlige øyeoperasjon – og mer interessant er det kanskje å se på ventetiden som så mange andre innbyggere med tilsvarende behov og kanskje langt viktigere må finne seg i! Bare for utredning må man finne seg i å vente inntil 64 uker dvs langt mer enn et år iflg listen til Fritt Sykehusvalg. I tillegg kommer det en ventetid på opptil 48 uker før behandling! Dette er en uakseptabel forskjellsbehandling som blir det norske folk til stor del! Men slik er det og har det blitt under den sittende regjering under hans ledelse – og ved omstruktureringen av helsevesenet. Noe har imidlertid ikke forandret seg og det er at noen forskjellsbehandles og prioriteres ikke minst innen det partiet! En husker for ikke langt tilbake at Gro Harlem Brundtland fikk en prioritert hasteoperasjon til fortrengsel for de som stod på venteliste! Slik oppførsel er faktisk uakseptabelt!

AP er fortsatt den store taperen i ny meningsmåling!!! ...

AP og Stoltenberg er fortsatt de store taperne i ny meningsmåling! Jf
Stadig færre vil ha Jens som statsminister

Hver tredje velger ønsker at Jens Stoltenberg (Ap) fortsetter som statsminister etter stortingsvalget i høst.

For tre måneder siden ville nesten halvparten av de spurte at han fortsetter.

Stoltenbergs oppslutning har falt 7 prosentpoeng, fra 43 prosent i mars til 36 prosent i juni, viser en måling som Respons Analyse har utført for Aftenposten.

Samtidig svarer 50 prosent av de spurte at de vil ha Høyre-leder Erna Solberg som statsminister etter valget. Solbergs oppslutning var den samme i mars.

– Dette er jo veldig hyggelige tall og et resultat av at mange velgere ønsker seg ny politikk. Selve statsministermålingen er et symbol på den politiske utviklingen, sier Solberg til avisen.

Stoltenberg har ikke kommentert saken, men Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen påtar seg det ansvaret. Han minner om at det er tre måneder igjen til valget.

– Vi har hatt lav oppslutning før valgkamper tidligere, og jeg minner om at det ikke var mange ganger vi hadde flertall på meningsmålingene mellom 2005 og 2009. Men vi vant valget. Nå gjelder det å diskutere politikk og få fram hva vi står for, og hva et alternativ betyr, sier Johansen.

Partisekretæren regner med en svært intens valgkamp fra første uken i august. Stoltenberg har en veldig sterk posisjon i folket og har tidligere vist seg som en formidabel valgkamppolitiker, mener Johansen.

Høyre troner på Oslo-måling
Høyre får en oppslutning på 34,5 prosent i Oslo på en meningsmåling som Sentio har utført for Klassekampen. Det er 12,9 prosentpoeng høyere enn det partiet fikk i hovedstaden i valget i 2009.

Arbeiderpartiet har i samme periode falt. Ap får nå 26 prosent, ned 9 prosentpoeng fra valget i 2009, ifølge Sentios Oslo-måling for Klassekampen.

Utslagene er noe mindre for de øvrige partiene. Fremskrittspartiet faller i samme periode 4 prosentpoeng til 13,6 prosent. Venstre går fram 2,3 prosentpoeng til 8,7 prosent og Kristelig Folkeparti faller 0,5 prosentpoeng til 2,2 prosent.

Sosialistisk Venstreparti har tapt 3,3 prosentpoeng fra valgresultatet og fram til nå, og må nøye seg med 6,9 prosent på den nye målingen. Senterpartiets graf på målingen er svært flat. Partiet får støtte fra 0,5 prosent av de spurte i hovedstaden, en tilbakegang på 0,5 prosentpoeng fra valgresultatet i Oslo i 2009. Rødt har i samme periode falt 1 prosentpoeng til 3 prosent, mens det ferskeste av partiene – Miljøpartiet De Grønne (MDG) går fram 3,4 prosentpoeng til 4 prosent.

Hvis partimålingen for Oslo blir valgresultat til høsten, kan MDG kapre ett stortingsmandat. Det kan også SV og KrF. Venstre har to mandater innen rekkevidde. Fremskrittspartiet kan få tre mandater, Arbeiderpartiet fem, og Høyre seks mandater. Partiene Rødt og Sp ville ikke ha fått noen mandater fra Oslo dersom målingen var valgresultat.

Feilmarginen på målingen er inntil 3,7 prosent.
Erna Solberg har fått livvakt igjen

Høyre-leder Erna Solberg har igjen fått livvakt, som den eneste av partilederne bortsett fra statsminister Jens Stoltenberg (Ap), skriver Bergens Tidende.

Etter det avisen får opplyst, har Solberg siden midten av forrige uke hatt livvakt-beskyttelse. Hun følges når hun opptrer i det offentlige rom utenfor hjemmet og Stortinget. Hun har ikke kommentert saken selv. Høyres kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes ønsker ikke å gi noen kommentarer.

Det er ingen konkrete trusler som gjør at hun har fått livvakt, skriver Bergens Tidende. Derimot skyldes det at hun er statsministerkandidat, og av mange allerede regnet som Norges neste statsminister.

Solberg har imidlertid også tidligere hatt livvakter. I 2003 fikk hun livvakt etter å ha mottatt drapstrusler fra en asylsøker som ville drepe henne fordi han mente hun var ansvarlig for utvisningsvedtaket hans. Mulla Krekar har blitt dømt for å ha drapstruet henne i 2010.

Med unntak av Stoltenberg er det ingen andre partiledere som har livvaktbeskyttelse. (©NTB)

Forfordeling og/eller politisk korrupsjon innen AP og regjeringen??? ...

Nok en gang kommer det enda et bevis på den omfattende forfordeling og/ellerpolitisk korrupsjon som er så grundig innført og gjennomført av spesielt AP! Denne politiske korrupsjonen ligger i at det ansettes og tilsettes i offentlige posisjoner partimedlemmer, familiemedlemmer, venner og bekjente som får tilgang til styreverv med store betalinger for utvalgte tjenester, honorarer, lønn, pensjoner og andre fordeler på så mange måter som er derved utilgjengelig for andre kvalifiserte i samfunnet! Partiet AP opptrer faktisk som det rene politbyrået i gamle Sovjet uten hensyn til andre enn seg selv og partiets egne interesser! Dette er, bør og skal være en uakseptabel framtreden i et demokratisk samfunn!!!
Jf Sakset fra NrKs hjemmesider -

Giske erstattar Kings Bay-leiar med ein av sine eigne

Næringsminister Trond Giske (Ap) trumfar tysdag gjennom ei ny omstridd styreutnemning. Den mangeårige styreleiaren i Kings Bay AS blir kasta til fordel for ein tidlegare Ap-nestleiar.

Trond Giske har tidlegare vorte sterkt kritisert for å utnemna sine eigne til viktige styreverv.

Utskiftinga av sitjande styreleiar Knut Ore i det statlege selskapet Kings Bay AS skjer til store protestar frå styret og direktøren, i eit år der det ikkje er val av nytt styre.

Svært overraskande, meiner nestleiar i styret, Pål Prestrud.

– Eg blei ganske forundra fordi dette er midt i ein toårsperiode. Han blei oppnemnd for eitt år sidan, så det kom overraskande på at dette skjer etter eitt år. Det kom som eit lyn frå klar himmel, seier han.
- Tidlegare Ap-nestleiar Hill-Marta Solberg overtek styreleiarvervet i Kings Bay AS etter dagens generalforsamling i selskapet. Solberg har hatt ei rekkje verv i Arbeidarpartiet, men har sidan 2009 vore fylkesmann i Nordland.

«Eg fekk for kort tid sidan beskjed om at departementet ønskjer seg ein ny styreleiar. Det hadde eg ikkje venta, det kom overraskande på meg.»
Knut Ore, styreleiar i Kings Bay ASVil gje vervet til tidlegare partifelle
Kings Bay er eit statleg selskap for forsking og miljøovervaking på Svalbard. Selskapet driv den internasjonale forskingsbyen i Ny-Ålesund, som mellom anna leverer informasjon til FN sitt klimapanel.

Knut Ore har sete som styreleiar i det statseigde selskapet Kings Bay i 11 år.

Etter det NRK har grunn til å tru, kjem eigaren, Næringsdepartementet, til å kasta Ore under dagens generalforsamling.

Ap-statsråd Giske vil i staden setja inn tidlegare Ap-nestleiar (1992-2007) Hill-Marta Solberg i det godt betalte styrevervet i Kings Bay – 117.500 kroner i årleg honorar.

Beskjeden kom like uventa på styreleiaren sjølv som på resten av styremedlemmene. Han fekk beskjeden om at han får sparken ei knapp veke før dagens generalforsamling.

– Eg fekk for kort tid sidan beskjed om at departementet ønskjer seg ein ny styreleiar. Det hadde eg ikkje venta, det kom overraskande på meg, seier Ore til NRK.

– Ore har gjort ein kjempejobb

Næringsminister Giske ønskte måndag ikkje å kommentera denne saka. I ein e-post får NRK følgjande svar frå departementet:

«Valgene til styrene finner vanligvis sted for en periode på to år, i samsvar med aksjelovens hovedregel. Departementet foretar en løpende vurdering av styrets arbeid, kompetanse og utfordringer, og utskiftinger utenom perioden vil derfor forekomme».

NRK har vore i kontakt med samtlege styremedlemmer, ingen av dei kan forstå kvifor departementet vil byta ut styreleiar Ore.

Dårleg behandling av ein dyktig leiar, meiner styremedlem Kirsten Borch Mathisen.

– Eg blir veldig overraska. Knut Ore har gjort ein kjempejobb for styret. Under hans leiing har me sett i gang store prosjekt i Kings Bay: marinlaboratoriet, oppussinga av Amundsen-villaen og gjennomføringa av NY-Ålesund-symposium, som var ein stor jobb som Ore hausta mykje skryt for, fortel Mathisen.

Nok et illevarslende resultat av AP og de R/Gs regjeringstid!!! ...

Dette er nok et illevarslende resultat av Stoltenbergs regjeringstid med noe støtte fra de R/G og ikke minst den enorme regjeringsinnflytelsen LO har hatt i disse periodene! Den enorme utbyggingen av offentlig sektor har ført til enorm lønnsvekst bl a! Dette har svekket norsk konkurransekraft betydelig – og det vil bli meget vanskelig å rette opp slike misforhold innen kort tid!
Jf
- Sverige får 40 prosent mer for hver krone

- I det offentlige har du for mange arbeidsplasser hvor ikke lederskapet tar ansvar.

Nettavisen NA24 stiller i en artikkelserie spørsmålet om Norge bruker oljepengene riktig og om landets økonomi er sikret mot en nedtur. Som en konsekvens av de enorme ekstraordinære inntektene har politikerne fått mye mer å rutte med.

Statsminister Jens Stoltenberg har imidlertid en lang vei å gå før den norske stat er effektiv nok, ifølge Norsk Industris mektige leder, Stein Lier-Hansen.

- Lønnsspiralen vi har hatt i Norge, er ikke bare et problem for næringslivet, den er også et kjempeproblem for staten og det offentlige, sier Stein Lier-Hansen til Nettavisen NA24.

- Du får 40 prosent mer offentlig tjenester i Sverige, enn i Norge. Så selv om man øker offentlige budsjetter til et sykehus, er det ikke nødvendigvis så mange flere pasienter som blir behandlet, fordi det forsvinner i lønnsøkninger, fortsetter han.

Nettavisen NA24 stiller i en artikkelserie spørsmålet om Norge bruker oljepengene riktig og om landets økonomi er sikret mot en nedtur.

Den offentlige sektoren sliter stort i Norge og henger langt etter privat sektor. Blant annet har det offentlige et stort ledelsesproblem.

- Det er for stort sykefravær i en del offentlige stillinger og noe av det skyldes at man ikke har tatt dette med arbeidstilrettelegging på alvor, sier Lier-Hansen.

- I det offentlige har du for mange arbeidsplasser hvor ikke lederskapet tar ansvar, sier Lier-Hansen.

- De trenger vel heller ikke tenke på bunnlinjen?

- Det er et godt poeng. Vi har dokumentert at industribedrifter tjener veldig mye på å få ned sykefraværet. Dersom operatører eller folk i sentrale stillinger blir sykmeldt så medfører det et enormt produksjonstap og det insentivet har man ikke i det offentlige, sier Lier-Hansen.

- På godt og ondt
BI-professor Hilde C. Bjørnland sier at ringvirkningene av oljen er stor.

- Det er veldig mye av norsk økonomi som drives fram av oljen. Særlig bygg og anlegg, men også hotellbransjen og lignende får en del av kaka.

- Norsk økonomi er veldig oljeavhengig på godt og ondt. Akkurat nå går det godt i norsk økonomi, blant annet på grunn av stor etterspørsel fra oljesektoren. Det har blitt skapt mange arbeidsplasser og husholdningene har fått en solid lønnsvekst. Norge er i dag ett av verdens rikeste land, målt som BNP per innbygger. Slik har vi fordelt oljerikdommen, sier hun.

Hun påpeker at deler av industrien også har tjent på oljen.

- Mye av den lønnsomme delen av industrien leverer nå til oljenæringen. Der går det bra. Men mye annen industri sliter med svekket konkurranseevne. Vi må unngå at vi bygger ned denne industrien for fort. Derfor er det viktig at vi bruker oljepengene på en måte som styrker næringslivet og gjør den bedre rustet til ett liv etter oljen.

Og trekker fram et konkret eksempel.

- Et eksempel er skogindustrien som s liter med å være lønnsom. Hvis vi ønsker denne næringen i Norge burde vi ha satset mer på å legge til rette for å få tømmeret raskt og effektivt ut av skogene. Det kunne vi ha gjort ved å bygge bedre infrastruktur og bredere veier. Finland er jo et eksempel på et land som har satset stort her.

Er Norge syknet hen??? Jeg bare spør ...???

Dette er en tankevekkende artikkel med bidrag fra mange viktige bidragsytere fra deler av det norske samfunn! De viser til noen virkelig utfordrende sider av utviklingen i og av Norge – også med hensyn til politisk styring, inntekts- og lønnsutvikling, industriutvikling, oljeavhengighet innen den økonomiske utviklingen osv. At arbeidstakerorganisasjoner som LO med sin sterke innflytelse på dagens regjering – har en meget stor del av skylden for store problemer sier seg selv! Det er kanskje på tide med en ny regjering – ikke sant? Jf sakset fra Nettavisen -

- Norge er på vei til å bli sykt
- Det er noe som har skjedd i dette samfunnet. Det er skummelt.

Norge betegnes ofte som annerledeslandet på grunn av en ekstremt sterk økonomi, lav ledighet og robuste sparemidler.

Opp igjennom historien har det ved flere anledninger vært samfunn, som i likhet med Norge, har fått store ekstraordinære inntekter. Fellesnevneren for de fleste av disse, er at pengene har blitt brukt i hui og hast, men når inntektene så forsvinner, har ikke samfunnet vært rustet til å takle overgangen.

Men spørsmålet er om Norge faktisk er annerledeslandet. I en artikkelserie vil Nettavisen NA24 nå belyse problemstillingen.

Stein Lier-Hansen, Norsk Industris mektige leder, er i hvert fall bekymret for helsetilstanden til AS Norge.

Politikerne bruker nå vel 125 milliarder kroner av oljeinntektene for å dekke inn «underskuddet».
- Det er noe som har skjedd i dette samfunnet. Det er skummelt, sier Lier-Hansen til Nettavisen NA24.

Han drar paralleller til tidligere velstående samfunn.

- Gamle Rom var en av stormaktene som overlevde lengst, men de gikk over ende på grunn av dekadensen til slutt. De kom inn i en situasjon hvor det ikke lenger var så viktig å jobbe, et ordtak sa at det bare var slaver og hester som jobbet. De andre drakk vin, skrev og var filosofer, sier industritoppen.

- Vil du si at Norge er på vei til å bli sykt?

- Ja, jeg mener jo det. Det store sykdomstegnet er at vi har 1,4 millioner mennesker på passive ordninger og av dem er 700.000 i arbeidsfør alder. Vi har altså 700.000 som egentlig burde vært i jobb, sier Lier-Hansen.

Tegn på «Hollandsk syke»

Det mest moderne eksempelet på et samfunn som fikk problemer etter store ekstrainntekter er Holland.

Da det enorme gassfeltet Groningen ble oppdaget i landsbyen Slochteren i 1959 var det duket for en ekstrem inntektsøkning, som igjen førte til at politikerne bevilget seg dyre velferdsreformer.
Når landet begynte å gå tomt for gass var det ikke lenger inntektsstrømmer til staten og den hollandske staten var dyr å drifte.

I tillegg hadde veldig mye av eksportindustrien forsvunnet fordi den hadde tapt konkurransen mot den mer gassdrevne industrien.

En av landets største eksperter på den såkalte «Hollandsk syke», er BI-professor Hilde C. Bjørnland.

- Jeg er bekymret for det som skjer, og det har jeg vært tydelig på helt siden finanskrisen, sier Bjørnland til Nettavisen NA24.

Mutert form

Hun ser nå tegn på «Hollandsk syke» i Norge.

- Vi har blitt stadig mer oljeavhengige, både i næringslivet og i offentlig sektor. Akkurat nå går det godt i norsk økonomi fordi ringvirkningene fra oljen er så store. Men når oljen ebber ut, eller om for eksempel oljeprisen skulle falle kraftig, vil vi få betydelige omstillingsproblemer, sier BI-professoren.

- Det er tegn på at vi har fått en situasjon som jeg betegner som en mutert form for «Hollandsk syke». Samtidig som vi har mange i jobb, har vi flere og flere som faller ut og blir uføre eller på tiltak. Det går så lenge man har penger til å finansiere det, men er jo et veldig tap av ressurser for samfunnet, fortsetter hun.

Jobbe mer eller velferdskutt

Det er imidlertid én stor forskjell på Norges situasjon.

- Politikerne har også gjort mye klokt ved at vi har bygget opp oljefondet og bare bruker avkastningen av denne. Det gjør at vi kan finansiere en del av underskuddene fremover. Vi er derfor i en bedre situasjon enn det Holland var da deres gassforekomster ebbet ut. Men det monner ikke i det hele tatt når man ser på den aldrende befolkningen. Derfor må vi om noen år, enten jobbe mer, eller kutte i velferdsgodene, sier Bjørnland.

- Vi har spanskesyken

Et ordtak lyder kjært barn har mange navn.

Seniorrådgiver Erik S. Reinert i Tenketanken Res Publica, hevder at Norge i dag har flere trekk knyttet til situasjonen spanjolenes gullhamstring førte til.

- Istedenfor å investere i vårt eget produksjonsapparat, fordi vi tror alt utenom olje skaper inflasjon, har vi hamstret. Vi har oppført oss som en nasjon som skal gå av med pensjon, sier Reinert til Nettavisen NA24.

Han trekker en parallell til Spania på midten av forrige årtusen.

- Økonomiske historikere som har studert hvorfor alt gullet og sølvet spanjolene brakte tilbake fra Amerika fra 1500-tallet og fremover avindustrialiserte Spania og gjorde landet langt fattigere enn det var før gullet, har funnet den samme årsaken: Spania investerte ikke inntektene i sitt eget produksjonsapparat. Dagens norske syke er egentlig «spanskesyken fra gullalderen».

Ser fire farer
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika, poengterer at Norge har blitt et av verdens rikeste land, med et tilhørende kostnadsnivå.

- Det gjør oss sårbare for en utvikling hvor vårt næringsliv ikke lenger klarer å forsvare de lønningene som skal til for å bevare vår levestandard, sier han til Nettavisen NA24.

Andreassen ser konkret for seg fire sårbarheter, som kan ramme økonomien:
•Oljemarkedene. Skiferoljerevolusjonen overgår alle estimater eller at forbruksvanene i land som sløser mye energi endres
•Skulle euroen bryte sammen, noe som fortsatt er uavklart
•I verdipapirmarkedene, for eksempel om det blir stor uro eller nye problemer i USA som fortsatt er bjellesau for resten av verden
•Krig, uår og revolusjon. For eksempel dramatisk omveltning i Kina, dette er også noe vi har merket godt tidligere. På 50-tallet var vi sterkt påvirket av Koreakrigen, i 67 seksdagerskrigen, 73 Yom Kippur. Så vi må alltid huske på at vi er sårbare for krig og uår i den store verden

- Med tanke på disse sårbarhetene, så hjelper det at vi har et så stort oljefond, men det skader oss at vi har et så høyt kostnadsnivå at næringslivet fort blir slått ut om verden blir mer prissensitivt. Det første de da kutter er de norske leverandørene, sier han.

- Disse sårbarhetene henger også sammen og selvforsterker hverandre. Som vi lærte på 30-tallet, ved at den ene galskapen tar den andre. Jeg tror ikke vi har noen annen måte å gardere oss mot slike hendelser, gitt at vi ikke kan påvirke dem, enn å holde orden i eget bo og ha en høy sparerate. Det er de to forsvarsmurene vi kan bygge.

- Til helvete på første klasse
Selv om Norge nå går veldig bra, advarer Bjørndal om at man ved «Hollandsk syke», først ser resultatet når de ekstraordinære inntektene er borte.

- Vi erkjenner at vi er i en utfordrende situasjon med store deler av industrien i Norge, sier Roar Flåthen, forhenværende LO-topp til Nettavisen NA24.

- Derfor er det som med «Hollandsk syke» – hvor avhengige skal vi gjøre oss av oljeøkonomien? Dess mer vi spytter inn i den løpende økonomien, dess mer sårbare blir vi når svingningene kommer.

Flåthen omfavner regelen om at Norge maksimalt skal kunne bruke fire prosent av oljefondets avkastning til å stimulere økonomien.

- Dess mer vi hadde spyttet inn av disse oljepengene, dess sterkere hadde jo også kronen blitt. Så derfor er også handlingsregelen viktig i spørsmålet om vi skal ha en konkurranseutsatt økonomi i Norge også i fremtiden, for kronekursen er jo veldig viktig for disse bedriftene.

BI-professor Hilde Bjørnland peker på hva som kan skje når stimulansen forsvinner.

- De som merker utfordringer mest nå er den industrien som er igjen. En god del av industrien vi har nå er rettet inn mot oljesektoren og går bra av d en grunn. Men når den stimulansen blir borte så vil vi få en smell. Og mye industri sliter allerede i dag på grunn av den høye lønnsveksten og den sterke kronen som vi har i et oljeland, sier Bjørnland.

Flåthen betegner handlingsregelen som en grunnpilar i en balansert økonomi med så store naturressurser og så store ekstraordinære inntekter.

- Historien er full av land som har gått til helvete på første klasse. Det er det som er realiteten, sier Flåthen.

Ekstrem tilbakegang for AP i ny meningsmåling!!! ...

Denne gang viser ny meningsmåling en ekstrem tilbakegang for AP som antakelig skyldes at det norske folk har fullstendig mistet tilliten til at Jens Stoltenberg er rett og god statsminister de neste 4 årene!
Selv i media tilknyttet AP kaller man dette en kalddusj – og en klarere oppfatning av mistillit til dagens sittende regjering er det vanskelig å finne. Når man ser tilbake til den svinske måte som ble benyttet av Jens Stoltenberg og de andre dynastiene i AP for å kvitte seg med Torbjørn Jagland i sin tid etter proklamasjonen om avgang om mindre enn 36,9% tilslutning – er dagens 25,2% til Jens Stoltenberg en manifestasjon av at det norske folk ikke spesielt liker slike ledere fra dynastiene innen AP! Det tyder nok også at det er på tide med et internt oppgjør med slik maktutøvelse av selvetablerte dynastier slik det har utviklet seg i det som kaller seg et sosialdemokratis parti!
Jf
Siv kaprer, Jens taper
Siv Jensen når nye høyder, mens Jens Stoltenbergs parti stuper i oppslutning.

Det er essensen i junimålingen som Opinion Perduco har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Arbeiderpartiet går tilbake med 3,5 prosentpoeng og får den dårligste oppslutningen siden mars 2011 med 25,2 prosent.
Fremskrittspartiet på sin side går hele 3,7 prosentpoeng fram og er så nære 20-tallet som det går an å komme. Høyre klatrer ytterligere opp ett prosentpoeng, til 32 blank, og sikrer dermed et klart blå-blått flertall.

Gunnar Stavrum: Løpet er kjørt for de rødgrønne

Gir inspirasjon
For Siv Jensen og Fremskrittspartiet er dette hyggelig lesing.
- Dette er en god vitamininnsprøyting før valgkampen, sier hun til ANB.

- Jeg tror årsaken til framgangen ligger i at vi har markert oss med vår egen politikk. Vi tør peke på egne løsninger der hvor de andre partiene er forsvinnende like. Vi klarer å synliggjøre våre løsninger, mens Høyre og Arbeiderpartiet nærmest kjemper om å være mest mulig like, mener Siv Jensen.

Hun synes det er veldig bra at også Høyre styrker sin posisjon, og tar det som et sterkt signal om at en borgerlig valgseier er et skritt nærmere. Samtidig understreker hun at Arbeiderpartiet er kjempegode på valgkamp og at det må jobbes knallhardt fram til 9. september for å holde stillingen.

Mye på spill
Arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen, vil på sin side ikke legge for mye vekt på en enkeltmåling.

- Dette er et nivå vi må løfte oss opp fra. Samtidig er det bare én måling som teller, og det er valgresultatet, sier Helga Pedersen til ANB.

- Målingen bekrefter imidlertid at det er veldig mye som står på spill i valget. Arbeiderpartiet og en rødgrønn regjering er et viktig virkemiddel for å sikre at vi bruker landets ressurser på skole, helse og eldreomsorg framfor skattelette til de rike, sier Aps parlamentariske leder og nestleder.

Lite lojale
Valgforsker og professor Frank Aarebrot forklarer den svake Ap-oppslutningen med svært liten lojalitet blant de som stemte på partiet for fire år siden.

- Ap har demobilisert og skapt tvilere. Målingen viser en massiv usikkerhet rundt Arbeiderpartiets politikk, mener han.

- Samtidig viser målingen at partiet har en stor stemmereserve som kan komme ned fra gjerdet hvis partiet viser en mer bestemt politikk, sier Aarebrot.

Han peker på manglende tiggeforbud og utsendelse av asylbarn som en av årsakene til at partiets tvilere setter seg på gjerdet.

På den annen side har Fremskrittspartiet mobilisert sine egne hjemmesittere, blant annet gjennom et vellykket landsmøte.

- Partiet har profilert sine egne saker godt. Feilskjæret til Siv Jensen i forhold til den norske modellen, har fått liten betydning for partiet fordi den debatten er for akademisk, mener Frank Aarebrot.

Tallenes tale
Opinion Perducos måling er tatt opp i perioden 4. til 10. juni. 977 personer er via telefon spurt hva de ville ha stemt dersom det var stortingsvalg i morgen. 75 prosent har gitt partipreferanse, som fordeler seg slik (endring fra forrige måned i parentes):

Ap – 25,2 prosent (tilbake 3,5)

SV – 4,4 prosent (tilbake 0,5)

Sp – 5,0 prosent (fram 0,2)

Høyre – 32,0 prosent (fram 1,0)

Frp – 19,9 prosent (fram 3,7)

KrF – 5,1 prosent (tilbake 0,7)

Venstre – 4,1 prosent (tilbake 0,8)

Rødt – 1,0 prosent (tilbake 0,1)

Miljøpartiet de grønne – 2,2 prosent (fram 0,2)

Andre – 1,3 prosent (fram 0,2)

(ANB)

AP i stor intern uenighet og krangel! ....

Vel – knappe 3 måneder før valget viser det seg at det er stor intern uenighet innen sentralstyret og APs ledelse om valg av strategi etc. Det er åpenbart at dette partiet lider av mange interne problemer før valget – og som har gitt seg store utslag i meningsmålingene som viser klart flertall for de borgerlige! Den interne maktkampen mellom ulike fraksjoner viser den store svakheten ved et internt system i AP – hvor mange kjøper seg makt og innflytelse ved valgkampbidrag fra fagforbund og organisasjoner – og som på godt norsk kalles politisk korrupsjon! Jf sakset fra VG -

Hevder Ap er uenig om valgkampstrategi
Knappe tre måneder før høstens stortingsvalg skal det være uenighet innad i Arbeiderpartiet om hvordan Høyre skal stoppes. Skal Ap jakte vinglevelgere eller sofavelgere, er spørsmålet.

- UENIGE: Ifølge Dagsavisen er Arbeiderpartiet uenige om hvordan Høyre skal stoppes i høstens stortingsvalg.
Flere kilder i Aps sentralstyre sier til Dagsavisen at uenigheten ennå ikke er løst. Så lenge den består, vil det være vanskelig for partiet å meisle ut en klar og tydelig valgkampstrategi med et budskap som sitter, sier kildene til avisen.

Etter det Dagsavisen forstår, mener statsminister og partileder Jens Stoltenberg at det er nødvendig både å slåss mot Høyre og å fokusere på partiets kjernevelgere, mens Trond Giske mener at partiet må satse på å vinne tilbake sine egne velgere som nå sitter på gjerdet. Flere sentralstyremedlemmer uttrykker også bekymring over at Høyre og Frp nå har begynt å appellere til tradisjonelle kjernevelgere for Ap, som de fagorganiserte.

Er dette en ønsket etisk intensjon pga samhandlingsreformen???

Leste nylig en kronikk forfattet i NRK sine kronikkspalter som omhandlet samhandlingsreformen – og ikke minst et notat fra en rådmann i en kommune (sannsynligvis AP ordfører???) som var lekket ut – hvor det ble mer eller mindre ønskeliggjort at pasienter ved sykehjem ikke skulle overføres til sykehus etter behov om det var økonomisk ønskelige grunner til at en ikke skulle gjøre det med hensyn til innsparingstiltak i kommunen! Dette er da blitt et økonomisk sorteringssamfunn med hensyn til behov for sykehusinnleggelse og det med fullt vitende og vilje grunngitt i denne sykehusreformen som ikke på noe punkt har vist seg tilliten verdig – for noe mer uverdig enn dette er det lenge siden en har lest! Om du er gammel nok sorteres du bort fra sykehuskøen – og for en manipulering med tall og måltall som er gitt oss av den sittende regjering – så la oss bli kvitt dem jo før jo heller! Jf

Pervertert samhandling
Når økonomi snarere enn medisin avgjør om en pasient skal legges inn på sykehus, er det en pervertering av helsetjenestens etiske forpliktelser.
Av
Jan Helge Solbakk byline
Professor i medisinsk etikk, UiO

I regjeringens melding til Stortinget om den såkalte Samhandlingsreformen heter det at det må «etableres rammebetingelser som gir de enkelte virksomhetene motivasjon til å samarbeide og til å levere tjenester i samsvar med målene i helse- og omsorgspolitikken».

Ved første lesning virker dette både faglig og etisk etterestrebelsesverdig. Ser man på de faktiske samhandlingsmønstrene som er i ferd med å etablere seg, må man imidlertid spørre: Har man nok en gang har fått en reform som setter økonomisk innsparing eller inntjening foran pasienters liv og helse?

Negative konsekvenser

En fersk internmelding fra rådmannen i en norsk kommune tyder på det. Melding, som er lekket (i en sladdet versjon der steds- og institusjonsnavn ikke framgår, red.anm) og sendt til en rekke personer, viser med all tydelighet hvordan økonomiske incentiver bygges inn som en motiverende og disiplinerende faktor i samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Og at det får negative konsekvenser.

En del av finansieringen av helseforetakene går via kommunene. Det vil si at kommunen betaler helseforetaket for sykehusinnleggelse av pasienter fra denne kommunen. I en ideell verden vil dermed kommunen sitte igjen med mer penger om de «optimaliserer» sin virksomhet og ikke legger inn så mange av sine pleie- og sykehjemspasienter på sykehus.

En pervertering av etikken

I en ikke-ideell verden derimot, vil virksomhetslederen i kommunehelsetjenesten (eksempelvis en leder av et sykehjem) oppleve et press om å innfri sin resultatavtale, som sier at antallet innleggelser på sykehus skal reduseres med et bestemt måltall – 15 prosent i den aktuelle saken.

Man trenger ikke være spåkone for å forstå at det blir fristende for kommunene å spørre om det vil lønne seg å legge pasienten inn på sykehus. Og ikke så fristende å spørre om det er medisinsk nødvendig å gjøre det.

En sykehjemsleder kan lett betrakte det som en del av arbeidskontrakten sin å sørge for så få sykehusinnleggelser som mulig. Da hindrer han at kommunen taper inntekter.

En slik tenkning og praksis representerer – for å si det forsiktig – en pervertering av helsetjenestens etiske forpliktelser overfor den enkelte pasient.

Rene ord for pengene

Dessverre tyder den ferske internmeldingen på at en slik tenkning og praksis allerede er i full blomst. I brevet, som har overskriften «Grad av måloppnåelse knyttet til innleggelse i sykehus fra virksomhetene», heter det nemlig:

«Hei, dere har som mål i resultatavtalene en reduksjon i antallet innleggelser i sykehus fra deres virksomheter på 15% målt i innleggelser i forhold til 2012… Etter tre måneder viser de tallene jeg har mottatt at det var tre av virksomhetene som ved utgangen av februar 2013 hadde rød farge (var et stykke fra måloppnåelse, red.anm), ved utgangen av mars 4, 2 hadde gul farge (var nær måloppnåelse. red.anm), mens tre har grønn farge som i både januar og februar [hadde oppnådd målene, red.anm). Dette innebærer at skal vi nå målene må de kommende månedene for enkelte av virksomhetene ha en sterk fallende kurve.»

Dette er rene ord for pengene. Eller rettere sagt: dette er rene pengeord, og viser hva som kan skje når økonomiske incentiver legges inn som motivasjonsfaktor i helsetjenesten: Da er det ikke lenger pasienters medisinske ve og vel og omsorgsbehov som får prioritet, men kommunenes eller helseforetakenes økonomi.

Er dette greit, Støre og Erna?

Dette er en samhandlingspraksis jeg håper selv helseministeren er villig til å innrømme ikke er i samsvar med grunnverdiene i en offentlig helsetjeneste. Og hva sier en tidligere kommunalminister og kommende statsminister til en slik praksis?

Er det for Høyre greit at norske kommuner trikser med pasienters liv og helse for å nå økonomiske måltall?

Til sist: Når samhandlingsreformen praktiseres på denne måten, hvordan vil da en samvittighetsfull leder av et sykehjem som ikke «klarer» å redusere innleggelsene bli belønnet? Med anklager om illojalitet? Med beskyldninger om inkompetanse? Med tap av bonus? Med redusert lønnsøkning? Med oppsigelse?

Fagpersoner som har utvist etisk ansvar nok til å stå i mot slike disiplineringsforsøk burde i anstendighetens navn bli skjenket en kongelig fortjenestemedalje av edleste metall.