Viser arkivet for stikkord ap

Litt igjen om APs skjulte og hemmelige indre liv!!! ...

Dette viser at AP har et skjult hemmelig indre liv – godt skjult for offentligheten og velgere – som bare befester og skjermer makteliten i dette partiet! Velgere til dette partiet over det ganske land – vet ikke om dette og den skjulte maktutøvelsen samt fordelsstyringen av goder, stillinger og makt-posisjoner som overhodet hverken er demokratisk eller hederlig på noen som helst måte. Ja – slik opptrer altså og slik skaffer dynastiene i dette partiet seg makt langt ut over demokratiske prinsipper de så uredelig står fram og hevder er realiteten i egen politikk! Interessant – ikke sant? Jf fra Nettavisen for noen år siden -

Frp er lei Ap-nettverkene. De lover opprydding dersom de vinner valget.

- Det blir en ubehagelig jobb, men vi skal gjøre den.

Siv Jensen er fast i blikket når hun sier det. For hun er lei.

Lei av at norsk presse gang på gang avdekker hemmelige og tette nettverk med stor formell og uformell makt i Arbeiderpartiet.

Partilederen i Norges største opposisjonsparti sier styreplasser og høye stillinger kan ryke dersom Fremskrittspartiet vinner valget i 2009.

Begynt kartlegging
Og det er ikke bare tomme ord Jensen kommer med.

Nestleder Per Sandberg varsler opprydding i det de mener er en uryddig fordeling av posisjoner.

- I lengre tid nå har vi hatt i tankene å se på sammensetning av styrer der staten har stor makt i forhold til partipolitisk tilhørighet. Arbeidet med å kartlegge hvem som får hvilke stillinger og verv med utgangspunkt i partipolitisk bakgrunn er ikke noe vi begynner med etter at vi vinner valget neste år. Det har allerede begynt, sier Sandberg til Nettavisen.

Det er Frps faglige utvalg som ser på problemstillingen.

De kommer til å få mye å gjøre.

Stor jobb
Nettverkene er nemlig mange og dype. I forbindelse med lanseringen av regjeringens krisepakke for å redde finansbransjen ble det skrevet spaltemeter om at DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke, som var Jens Stoltenbergs forlover da han giftet seg med Ingrid Schulerud, hadde tett og uformell kontakt med Statsministerens kontor der Stoltenberg regjerer.

Noen dager senere ble DnB NOR som konsern og to ansatte siktet for innsidehandel.

Det utløste en tillitserklæring til Bjerke fra styreleder Anne Carine Tanum.

Det hun ikke nevnte var at hun også tilhører den nære kretsen rundt Stoltenberg og Bjerke.

Mer samrøre
Det er imidlertid ikke den eneste gangen pressen har avdekket uformelle Ap-nettverk med stor makt. Det kanskje viktigste er den såkalte Oljegruppa der blant annet Jens Stoltenberg, Rune Bjerke, Grete Faremo, nåværende styreleder Terje Vareberg i Norsk Hydro, Sylvia Brustad og Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen har vært eller er medlemmer.

Gruppen samles med jevne mellomrom for å diskutere hvordan man bør innrette utviklingen av norsk oljepolitikk.

Et annet nettverk med stor innflytelse har vært det såkalte Kristiania Forum som i sin tid ble startet av Rune Bjerkes kone Libe Rieber-Mohn. Blant medlemmene, som hadde spesielt stor makt i forkant av valgkampen i 2001, var Rune Bjerke selv, Jon Hippe, Ingunn Yssen, Anders Hornslien og Vidar Ovesen.

Benekter hevn
– Det er viktig å understreke at dette ikke er noen vendetta. Mange av dem vi ser på er svært kompetente, men vi mener det er viktig å få løst litt opp i både bånd og nettverk. Det er det bare vi som kan gjøre ettersom vi er det eneste partiet på Stortinget som ikke overhode har ubehagelig bagasje i forbindelse med dette, sier Jensen.

Avslappet
Én av dem Frp vil måtte se på er Grete Faremo. Til tross for tette bånd til Jens Stoltenberg, Gro Harlem Brundtland og den såkalte oljegruppa, har Faremo et helt avslappet forhold til en eventuell gransking.

- Jeg har hatt 30 år i arbeidslivet i både privat og offentlig sektor. Jeg har vært knyttet til både Aker, A-pressen og Microsoft i tillegg til seks eller syv år i politikken. Jeg føler at mine faglige kvalifikasjoner alltid har vært det viktigste for å få de stillinger eller posisjoner jeg har fått, sier Faremo.

Hun ønsker ikke å kommentere eventuelle nettverk utover dette.

- Dummer seg ut
Stortingsrepresentant Arild Stokkan Grande (Ap) sier til Nettavisen at Frp dummer seg ut med slike utspill:

- Nå frykter nordmenn for sine jobber, hus og økonomi. Derfor burde Siv Jensen heller jobbe for gode løsninger på finanskrisen enn å sverte motstandere, sier Grande.

Han mener grunnen til at dette kommer nå, er at Frp er «avkledd» gjennom finansdebatten, faller på meningsmålinger – og er desperate.

- Siv Jensen, i kraft av å være statsministerkandidat, burde opptre mer ansvarlig, sier han.

Dette er noen av personene Frp kommer til å se på:

Hanne Harlem:
Justisminister i Jens Stoltenbergs første regjering.
Personlig venn av Jens Stoltenberg
Styremedlem i Aker ASA der staten har stor eierandel.
Styremedlem i Hafslund ASA der Oslo kommune er storeier.
Styreleder Helse Sør-Øst.
Nestleder i Røa Hovseter Arbeiderpartilag.

Anne Carine Tanum:
Styreleder DnB NOR
Styremedlem Helse Sør-Øst Der Hanne Harlem er styreleder.
Styremedlem Try AS som eies av Stoltenbergs nære venn Kjetil Try og der Knut Brundtland er styreleder. Try var tidligere gift med Ingunn Yssen.
Tidligere styreleder i NRK.
Jobbet åtte år i Miljøverndepartementet under Gro Harlem Brundtland da Jens Stoltenberg var Brundtlands protesjé og kronprins.
Jobbet som rådgiver med den såkalte Brundtland-rapporten mellom 1986 og 1988.

Grete Faremo:
Personlig venn av Jens Stoltenberg.
Tidligere nærings- og energiminister i Torbjørn Jaglands regjering.
Justisminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.
Nestleder i Norsk Hydro ASA.
Knyttet til Oljegruppa.

Jon Hippe:
Daglig Leder i forskningsstiftelsen FAFO.
Knyttet til Kristiania Forum.
Styremedlem i Norsk Pensjon AS.

Kjell Roland:
Venn av Jens Stoltenberg.
Knyttet til Kristiania Forum.
Knyttet til Oljegruppa.
Daglig leder i det statsfinansierte Norfund med en kapital på mer enn 2 milliarder kroner.
Nestleder i styret til Statkraft Norfund Power Invest AS.

Rune Bjerke:
Forloveren til Jens Stoltenberg.
Daglig leder i DnB NOR ASA der staten er storeier.
Knyttet til Oljefondet.
Knyttet til Kristiania Forum som kona Libe Rieber-Mohn startet.
Gift med Libe Rieber-Mohn som er statssekretær i Stoltenbergs nåværende regjering.

Sigbjørn Johnsen:
Finansminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.
Tidligere sentral Ap-mann i en rekke verv.
Styreleder Cermaq ASA der staten er storeier.

Hege Marie Norheim:
Statssekretær ved Statsministerens kontor og senere Finansdepartementet i Jens Stoltenbergs første regjering.
Knyttet til Oljegruppa.
Venn og tidligere medarbeider av Jens Stoltenberg
Styremedlem i Tomra der staten har betydelig eierandel.
Styremedlem i Nordea ASA.

Stor statistisk sannsynlighet for borgerlig valgseier!

Nå har norske regnemestere i Norsk Regnesentral beregnet den statistiske sannsynligheten for borgerlig valgseier til høsten! Man kan altså nå med rimelig sikkerhet forvente at det skjer! Jf sakset fra Dagbladet -

- 91 prosent sannsynlig med blåblå valgseier

Beregninger fra Norsk Regnesentral viser at det er 91 prosents sannsynlighet for et blåblått flertall ved høstens valg. De rødgrønne har under 5 prosents sjanse til å vinne.

Prognosen fra Norsk Regnesentral er utarbeidet på bakgrunn av tidligere meningsmålinger fra stortingsvalgene i 2005 og 2009. Forskerne mener denne prognosen er mer presis enn vanlige meningsmålinger, skriver Aftenposten.

Den statistiske modellen som er brukt, skal gi en prognose for hva det faktiske valgresultatet blir, ikke hva folk sier de ville stemt hvis valget var i morgen.

- Gitt at modellen stemmer, mener vi det er minst 90 prosent sannsynlighet for at partiene får de antall mandater som intervallene våre angir, sier seniorforsker Clara-Cecilie Günther ved Norsk Regnesentral.

Prognosen viser at Høyre og Frp vil få minst 84 mandater alene, og sannsynligheten er stor for mellom ett og ni mandater til. Beregningene slår også fast at SV vil havne under sperregrensen og kun få én representant inn på Stortinget. Ifølge Norsk Regnesentral er prognosen basert på en forenklet versjon av den statistiske modellen den amerikanske statistikeren Nate Silver har hatt stor suksess med. I presidentvalget i 2012 fikk han rett i hvem av kandidatene som ville vinne i alle de 50 amerikanske delstatene. Under valget i 2008 fikk han rett i 49 av 50 stater.

(NTB)

Sykehjemsbløffen fra Stoltenberg og AP?! ...

Statistisk Sentralbyrå har for VG beregnet sykehjemsbløffen fra Jens Stoltenberg og AP om 12000 NYE sykehjemsplasser innen 2014! Bemerkelsesverdig og oppsiktsvekkende nok mener Støre at de er i rute??? Forstå det den som kan! Jf

Ap lovte 12 000 sykehjemsplasser innen 2015

Så langt har de greid drøye 2000. – Vi er i rute.

Foran stortingsvalget i 2009 lovte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) å sørge for 12 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger innen 2015. Fasiten fram til nå er 2187.

På Arbeiderpartiets nettsider proklamerte Stoltenberg at de «vil ha full sykehjemsdekning innen 2015».

Tall som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet for VG, viser en annen virkelighet.

Fra 2008 og fram til 2012 ble det etablert 398 flere sykehjemsplasser i Norge. Totalt er det nå 41 732 sykehjemsplasser, inkludert 1425 plasser i aldershjem. Antall plasser i døgnbemannede boliger, de fleste av dem omsorgsboliger, har økt med 1789. Totalt gir dette 2187 nye plasser. Det mangler altså 9138 plasser som må komme på plass innen 31. desember 2014 for at Stoltenberg skal kunne ha sine ord i behold. Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener imidlertid at det reelle tallet skal være 4000 – fordi regjeringen regner gamle plasser som er pusset opp og fornyet som nye plasser.

- Vi er i rute. Vårt mål var å gi støtte til bygging og oppussing av 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Hittil er det gitt grønt lys til 7100 plasser. 4000 av dem er ferdige. Jeg har god tro på at innen 2015 har vi gitt tilsagn om rundt 12 000, hevder han.

Høyres nestleder Bent Høie er ikke like optimistisk som Støre. Han hevder valgløftet fra 2009 var et «valgløfte med liten skrift».

- Da dette løftet ble gitt, tror jeg ikke at det var noen som ikke trodde at det handlet om 12 000 flere plasser, sier han.

Juli-måling som viser de borgerlige med fortsatt solid ledelse! ...

En god juli-måling fra TV2 som viser at særlig Høyre og de andre borgerlige partiene har en meget klar og solid ledelse inn i sommerens glade dager – og før valgkampen virkelig starter før høstens valg! Det er derfor grunn til å tro at denne sommeren som enda ikke har vist særlig godvær for hjemlige nordmenn – nok også vil prege sommerferien til AP og de R/G med utrygt og ikke særlig godt sommervær – og at ferien ikke på noen måte vil gi den ro og fred som behøves for å samle nye krefter til høstens dyst! Men det hindrer vel ikke Jens Stoltenberg i å bruke smøringsgaven fra AP og LO – en snekke til 350.000,- og med betalt skatt for 350.000,- til sammen 700.000,- som egen kosetransport i sommervarmen! Ikke alle har eller får slike gratis tilganger i andre partier! Jf fra TV2

Alle piler peker Ernas vei

SUVEREN: Høyre går mest frem og er klart større enn Arbeiderpartiet på¨TNS Gallups julimåling for TV 2.
Høyre får sin høyeste oppslutning på fem måneder, viser fersk TV 2-gallup.

Ved inngangen til sommeren peker alle piler rett vei for Høyre-leder Erna Solberg. Etter en liten bølgedal i juni der de ble slått av Arbeiderpartiet for første gang på et år, er Høyre tilbake som landets største parti på julimålingen TNS Gallup har laget for TV 2.

Beste siden februar

Samme dag som det var mulig å gå til et rådhus for å avgi stemme gjennom den såkalte tidligstemmeordningen, viser TV 2s ferske gallup at Høyre går frem med 3,5 prosentpoeng til 34,1 prosent. Det er den høyeste oppslutningen partiet har hatt siden februar.

– Er dere for tidlig i form?

– Det spørsmålet har jeg svart på i ett og et halvt år, og det formen ser ut til å ha holdt seg. Så det er visst en langspurt, dette, sier Høyre-leder Erna Solberg.

LES OGSÅ: Dobbelt så mange tror på Erna

Bakgrunnstallene viser at 86 prosent av Høyres velgere fra 2009 er lojale, mens bare sju prosent sitter på gjerdet. Høyre er klart størst blant velgere under 45 år, mens de er jevnstore med Arbeiderpartiet blant velgere over 45 år. Høyre går frem både blant kvinner og menn, og er største parti i alle landsdeler med unntak av nord for Dovre.

Helblått flertall

Fremskrittspartiet går tilbake med 1,0 prosentpoeng fra juni til 14,5. Bakgrunnstallene viser at hver fjerde Frp-velger fra 2009 sier de ville stemt på Høyre. Frp holder stillingen blant menn, men går tilbake blant kvinner og har nå over dobbelt så stor oppslutning blant mennene som er intervjuet.

TV 2s mandatberegninger viser at et valg i dag ville gitt Høyre hele 63 mandater på Stortinget, det er 33 flere enn partiet fikk ved valget i 2009. Sammen med Fremskrittspartiet som får 27 mandater (- 14) har de to partiene flertall med 90 mandater på Stortinget.

En annen partikombinasjon som gir flerall er Høyre, KrF, Venstre og Senterpartiet som får 88 mandater.

Er Norge mer korrupt enn man tror??? ...

En meget interessant og bemerkelsesverdig korrupsjonsundersøkelse gjort av Transparency International viser at 4 av ti personer mener medier, selskaper og partier i Norge er korrupte! Dette er stikk i strid med det inntrykket regjering av AP og de R/G prøver gi av hvor skikkelig og ordentlig alt foregår i Norge, og bør være en alvorlig vekker for den selvgode norske tilstanden. Vi har jo de senere årene opplevd en rekke korrupsjonsskandaler – og ikke minst ved tildeling av jobber, pensjoner, lønn, styreverv og styrehonorarer som rene gjenytelser for f eks politiske tjenester m m!
Vi er ikke tjent med slike forhold i et lite land som Norge – ikke sant? – Jf

Fire av ti mener norske medier, selskaper og partier er korrupte
Og fire prosent har betalt bestikkelser i møtet med det norske rettsvesenet, viser stor korrupsjonsundersøkelse.

Fire prosent av de som svarte på undersøkelsen i Norge, sier de har betalt bestikkelser i møte med det norske rettsvesen.

Det er antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International som står bak undersøkelsen, som er den største som er gjort på temaet i verden noensinne.
På verdensbasis svarer 27 prosent av de spurte at de har betalt bestikkelser i kontakt med offentlige institusjoner og tjenester i løpet av det siste året. Det tilsvarende tallet for Norge er tre prosent.
Av dem som har vært i kontakt med det norske rettsvesenet har fire prosent, hver 25. person, betalt bestikkelser.
- Jeg ble overrasket over det høye antallet som har betalt bestikkelser i Norge. Det viser oss at alle sektorer er sårbare for korrupsjon, sier generalsekretær i Transparency International Norge, Guro Slettemark.
Både i Danmark og Finland ligger andelen på én prosent. Sverige er ikke med i undersøkelsen. Også politiadvokat Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim er overrasket over tallet.
- Jeg synes det er overraskende, og svært alvorlig, hvis dette stemmer, sier han. Han sier Økokrim ikke kjenner til noen eksempler på bestikkelser i det norske rettsvesenet.

Habilitetsproblematikk i Norge
For Norges del svarer mer enn én av fire at personlige relasjoner er viktig for å få ting gjort i offentlig sektor.
- Det er ikke noen hemmelighet at bekjentskap er en utfordring i Norge. Vi er en liten, tett sammenvevd befolkning, og interessekonflikter og habilitetsproblematikk er utbredt. Derfor synes jeg ikke det er rart at folk oppfatter personlige relasjoner som viktig, sier Slettemark.
- Dette illustrerer også det problematiske ved økt lobbyvirksomhet og politikere som går over i kommunikasjonsbyråer, det er et problem som har blitt mer tydelig de siste årene, sier hun.

Korrupte medier og partier?Fire av ti svarer også at de oppfatter at politiske partier, media og privat sektor som korrupte. Slettemark tror en årsak til at så mange mener viktige samfunnsinstitusjoner i Norge er korrupte, er at vi har blitt mer bevisste på korrupsjonsproblematikken.
- Det er et økt fokus på økonomisk mislighold. Jeg tror at vi er blitt mer oppmerksomme på hva korrupsjon er, og til å kjenne det igjen, sier hun.
Kaltenborn tror også kanskje mange har en feil oppfatning av hva korrupsjon er.
- Vi får ofte henvendelser fra personer som føler seg dårlig behandlet fra myndighetspersoner. Dette kan være saker som gjelder kameraderi og maktmisbruk. Det kan hende noen blander dette med korrupsjon som jo er bestikkelser for å oppnå noe, og at det er derfor vi kommer så høyt ut, sier han.

Mangler satsning
Bare én av fem oppfatter at norsk antikorrupsjonsarbeid virker effektivt.
- Mantraet i den norske offentligheten er at man har nulltoleranse for korrupsjon, men det eksisterer ingen aktiv satsning. Halvparten av europeiske land har opprettet egne antikorrupsjonsbyråer, det mangler Norge, sier Slettemark.
- Mener du at Norge burde ha et antikorrupsjonsbyrå?
- Jeg har ingen bastant oppfatning, men det bør i alle fall diskuteres. Vi merker en økende interesse for kunnskap på dette feltet, sier Slettemark.

På Transparencys korrupsjonsindeks, som publiseres hver høst, havnet Norge i fjor på en 7. plass, med 85 poeng av 100, der førsteplass går til det minst korrupte landet. Slettemark er likevel ikke helt fornøyd.
- Selv om vi gjør det bedre enn mange andre land, ligger vi bak nabolandene våre. Norge er i en gunstig posisjon til å kunne gjøre noe med disse problemene, så det er absolutt et forbedringspotensial, sier Slettemark.

Politi og parti
Slettemark mener også at norske selskaper og organisasjoner som er aktive i andre land bør studere svarene som kommer frem for områdene de opererer i. Norske aktører løper en risiko for å bli involvert i korrupsjon når de har virksomhet i land som Russland, Kina, Angola, Nigeria og Aserbajdsjan.
I mange land har ikke innbyggerne tillit til institusjonene som har ansvar for lov og orden.
- Globalt sett er det politiske parter og politi som blir ansett som de mest korrupte i samfunnet, blant befolkningen. Det er veldig tankevekkende, med hensyn til grunnlaget for demokratiet vårt, sier Slettemark.

Tror på en forskjell
Selv om verden står overfor betydelige korrupsjonsutfordringer, finner undersøkelsen til Transparency også noen lyspunkt. Folk flest sier de er villige til å forandre status quo, og nesten 9 av 10 svarte at de ville jobbe mot korrupsjon. To tredjedeler svarte at de nektet å betale bestikkelser når de ble spurt om det.
Innbyggerne i land som Bangladesh, Brazil, Mexico, Liberia, Rwanda – og Norge – har størst tro på vanlige menneskers evne til å gjøre en forskjell.

AP kneblet etterkrigshistorien og laget den etter sin egen mal!!! ...

Mye er sagt og skrevet om norsk etterkrigshistorie – men en skambelagt, kneblet og skjult historie om APs manglende evne til å få sannheten på bordet og skrevet om er fortsatt noe ubeskrevet og satt lite lys på! Ved en tilfeldighet kom jeg over en bok skrevet av en O.H.Langeland om landssvikoppgjøret og med en flengende kritikk av uhjemlet straff og sanksjoner mot de som ble straffet etter krigen – og ikke minst de andre innen byråkrati og styringsverk som slapp ustraffet unna.
Eksempler viser man straffet hardt anleggsarbeidere – mens byråkrater som fortsatte sin jobb under okkupasjonen og laget forordninger og forskrifter for okkupasjonsmakten slapp unna og til dels også fikk nye og bedre stillinger. Dette reagerte den gamle Milorg-sjefen og militære leder Langeland sterkt imot – så sterkt at han skrev en bok om dette. Men dette ble effektivt fortiet og utelatt fra den korrekte historieskrivningen som skulle vært etter krigen – ikke minst av Gerhardsen og hans folk som faktisk sørget for dette og med historieforfalskning som resultat. Dette er nok en skambelagt svart plett på APs historie – som andre har forsøkt skjønnmale i ettertid. At rettslærde jurister i ettertid har skrevet meget kritisk om den norske landssvikordningen er også noe å ta med!
Følgende er sakset fra Dagbladet om saken til Langeland – et forbilledlig offentlig oppgjør med APs usanne historiebeskrivelse om etterkrigshistorien!!! jf

Da sannheten ble kneblet

Regjeringen Gerhardsen gikk i 1949 til injuriesøksmål mot Oliver Langeland for å stoppe hans kritikk av landssvikoppgjøret. Langeland ble frikjent. Men kritikeren ble en ikke-person. Og kritikken forstummet.

I Statsarkivets gjemmer på Kringsjå i Oslo ligger 13 arkivesker som dokumenterer det kanskje styggeste angrep på ytringsfriheten her i landet etter krigen. Innholdet handler om granskningen av og rettssaken mot krigshelten Langeland. I 1952 satte Høyesterett punktum for en sak som begynte i desember 1948, da regjeringen i statsråd oppnevnte to av landet fremste advokater til å undersøke om de to bøkene Langeland hadde skrevet kunne rammes av straffeloven. Etter rettslige avhør av 125 personer, deriblant flere av krigsårenes ledende nordmenn, ble det reist tiltale. Ved dom i Eidsivating lagmannsrett 9. desember 1949, ble Langeland frifunnet. Men hans to bøker, Dømmer ikke (1948) og Forat I ikke skal dømmes (1949), ble inndratt. 11. januar 1952 avviste Høyesterett Langelands anke og ila ham 800 kroner i saksomkostninger.

Sakens akter ble arkivert, glemt og gjemt på samme måte som den rakryggede frihetskjemperen som nå skulle fjernes fra historien. Han er demonstrativt utelatt fra alle verk som omhandler krigen, endog fra Norsk Krigsleksikon som utkom så sent som i 1995.

Oliver H. Langeland (1887-1958) hadde Krigsskolens øverste avdeling og statsøkonomisk embetseksamen. I 1928 fikk han avskjed i nåde som offiser og ble kontorsjef i Oslo Ligningsvesen. I 1941 påtok han seg den tunge oppgaven å bygge opp Milorgs motstandsbevegelse i og rundt hovedstaden. Høsten 1944, da han måtte flykte fra landet, besto Milorg D-13 av 7000 mann og var den uten sammenlikning største og mest slagkraftige motstandsgruppe i landet.

Hvordan våget myndighetene så kort tid etter å anklage en mann med en slik posisjon?

Svaret er at så mye sto på spill. Langelands knallharde og krasse kritikk av det såkalte landssvikoppgjøret truet med å trekke teppet bort under hele oppgjørets legitimitet. Hans bok Dømmer ikke, ble på rekordtid solgt i nærmere 30.000 eksemplarer. Her fyrte han av salver mot myndighetene som ikke praktiserte likhet for loven:

• Ingen tiltale ble reist mot medlemmene av Administrasjonsrådet som ble oppnevnt av Høyesterett i forståelse med okkupasjonsmyndighetene 15. april 1940. Mens krigen fortsatt raste flere steder i landet, ga rådet ordre til Marinens Hovedverft i Horten om at det skulle gjenoppta produksjonen av krigsskip, nå for den tyske marine og tysk regning. Likelydende ordrer gikk til Kongsberg Våpenfabrikk og Raufoss Ammunisjonsfabrikk.

• Ingen tiltale ble reist mot medlemmene av Stortingets Presidentskap som i forhandlinger med tyskerne sommeren 1940 sa seg villige til å avsette regjeringen Nygaardsvold og det norske kongehus med kong Haakon i spissen. Presidentskapet skrev også brev til den tyske Fører og tilbød fredsslutning når det måtte passe ham.

• Det ble heller ikke på noe tidspunkt etter krigen vurdert å reise sak mot myndighetene i Trondheim og Oslo som i aprildagene 1940 skaffet tusenvis av arbeidere til å sette flyplassene på Værnes, Lade og Fornebu i slik stand at tyske jager- og bombefly kunne bruke dem til angrep på norske og allierte soldater som fortsatt var i innbitte kamper mot den tyske invasjonshæren. Bare én av de flere tusen arbeiderne på Værnes ble etter krigen tiltalt og straffet. Han var medlem av NS.

Det finnes mange liknende eksempler. På den andre siden sparte man ikke på straffen til de mange som hadde valgt feil side.

• Mer enn 50 000 nordmenn ble etter krigen dømt til fengsel, bøter, inndraging og tap av rettigheter for å ha vært medlem av et politisk parti som var lovlig 9. april 1940. De ble dømt etter lover som ble gitt tilbakevirkende kraft, i åpenbar strid med den norske grunnloven. Og et flertall hadde ikke gjort annen forbrytelse enn å betale medlemskontingent i NS.

Sakens dokumenter, med blant annet stenografiske referat fra de rettslige avhør, var lenge forsvunnet og man fryktet at de var tapt for godt. I 2009 lyktes det imidlertid Statsarkivet å oppspore dem, bortgjemt i en kjeller. I 2010 fikk jeg adgang til materialet da jeg samlet stoff til min bok Krig og Sannhet. Langelandsaken og landssvikoppgjøret, som utkommer i disse dager. Slik kunne jeg lese den ordrette forklaringen til biskop Berggrav og de andre mektige menn som det første etterkrigsåret med stor sikkerhet hadde proklamert at de som ikke hadde vært motstandsfolk fra første stund, var å betrakte som forrædere. I rettssalen fikk de det nå veldig travelt med å forklare hvorfor det hadde vært nødvendig for dem å samarbeide både med NS og tyskerne. De sto i vitneboksen, dommere av alle kategorier, politifolk, ekspedisjonssjefer og byråsjefer og en biskop og ga det klare inntrykk at de mislikte å bli stilt til regnskap.

Langelands kritikk rammet i særlig grad de embets- og tjenestemenn som fortsatte i offentlig tjeneste etter den tyske maktovertakelsen uten å være medlemmer av NS. De fortsatte å gjøre det de til enhver tid ble pålagt. De skrev lover og forordninger som satte straff for en rekke forhold. De som forbrøt seg, kunne få langvarig fengselsstraff. Men for opphavsmennene fikk denne innsats i fiendens tjeneste ingen konsekvenser. Mange ble forfremmet etter krigen.

Kritikk av okkupasjonshistorien er ikke nytt. Men kritikken taper for heltehistorien om «de gode nordmenn». Om nordmannen, som ifølge Langeland først fremsto tapper og heltemodig da krigen endelig var over. Ingen turde lenger å innrømme at han var et jevnt, alminnelig hverdagsmenneske som under krigen og ellers hadde vist mange svakheter.

Fortellingen om hvordan de staute nordmennene i dette vesle landet sto sammen i innbitt kamp mot den onde overmakten, for til slutt å krones med seier og frihet, 8. mai 1945, er bærebjelken i norsk etterkrigshistorie og norsk identitet. Vi sto sammen med Einar Gerhardsen om gjenreising etter tyskernes barbariske ødeleggelser. Det var vi (gode nordmenn) mot de andre (tyskerne og NS-medlemmene), det gode mot det onde.

Og de som skapte denne historien fant vi i den indre krets i Hjemmefrontens ledelse. Det var de som skrev lovene de samme menn dømte «svikerne» etter da krigen var slutt. Vi finner dem også som forfattere av de bindsterke verk om krigen. Der skrev de historien om seg selv, for seg selv.

LO motarbeider 1/3-del av sine egne medlemmer viser en meningsmåling!!! ...

LO motarbeider 1/3-del av sine egne medlemmer som ønsker en annen politisk ledelse i Norge viser en ny undersøkelse. Bemerkelsesverdig og oppsiktsvekkende nok sier LOs nye leder at det overhodet ikke er problematisk – så forstå det den som kan! LO skal drive folkeopplysning sier LOs leder – og om hva? Det vises til en demokratisk oppbygging og begrunnelse – men det er mer enn rimelig grunn til å stille alvorlige spørsmål til en slik forklaring – når man ser hen til slik LO og AP bedriver økonomisk samarbeid – og lokker med meget godt betalte styreverv og honorarer for sine egne ledere som en gjentjeneste! Det kan vel derfor ikke forklares som annet en ren politisk korrupsjon? Så jeg bare spør..? Jf

Hver tredje LO-medlem stemmer blått

En meningsmåling viser at hver tredje LO-medlem planlegger å stemme Høyre eller Frp. Samtidig spytter LO inn millioner av kroner i valgkampen for å advare mot nettopp Høyre og Frp.
De tette båndene mellom LO og de rødgrønne partiene står støtt, og i forkant av årets valgkamp har LO tilført millioner av kroner til valgkampbudsjettene til de rødgrønne partiene.

Men langt ifra alle LO-medlemmene er like interessert i arbeidet for å beholde den rødgrønne regjeringen.

NRK har blitt kjent med resultatene fra en meningsmåling LO og Ap har fått utført blant LO-medlemmene, som viser at en stor andel av medlemmene stemmer blått.

Undersøkelsen viser etter det NRK erfarer blant annet at:
•25 prosent av LO-medlemmene sier at de vil stemme Høyre
•8 prosent av LO-medlemmene sier at de vil stemme Frp.
•Andelen som oppgir at de vil stemme borgerlig er nesten like høy som andelen som oppgir at de vil stemme Arbeiderpartiet.

– Demokratisk bestemt
LO-leder Gerd Kristiansen tar likevel tallene med knusende ro, og påpeker at støtten til de rødgrønne tross alt er forankret i et flertall i medlemsmassen.

– LO fører en politikk som er tegnet opp gjennom demokratiske prosesser. Vi har nettopp gjennomført en kongress, og der er marsjordren vår at vi skal jobbe for å fortsatt ha en rødgrønn regjering, sier hun.

LO-lederen mener at det ikke er problematisk at LO de neste to månedene skal bruke store ressurser på å drive valgkamp for regjeringen, og mot de blå partiene – samtidig som så mange LO-medlemmer stemmer blått.

– Vi skal ikke ut å skremme, vi skal ut og drive med folkeopplysning. Vi skal fortelle medlemmene våre hva de kommer til å få med en rødgrønn regjering, og hva de kommer til å få dersom vi får en Høyre-Frp-regjering, sier hun.

Valgte partinøytralt

Kim Borge Kolstad er tillitsvalgt i YS-forbundet Stafo. Han er tidligere LO-medlem, men har meldt overgang til YS – som er partinøytrale.

– Grunnen til at jeg ble medlem i LO først, var at de hadde en god vervepremie. Og så snakket de om en del fordeler som forsikringer og liknende, og jeg tenkte at det er greit å ha. Men når jeg tenkte mer bevisst på det, og fikk regnet mer på det, så fikk jeg det samme tilbudet i YS, sier han.

Kolstad mener LO i stedet for å drive valgkamp burde lære av partinøytrale fagforeninger.

– Det ville være veldig merkelig for meg selv i hvert fall, hvis jeg skulle støtte et parti økonomisk, samtidig som jeg selv stemte på et annet et, sier Kolstad.

AP og de R/G i nytt kjempetrøbbel før valget!!! ...

Nok en meningsmåling i juli bekrefter kjempetrøbbel for gjenvalg for AP og de R/G ved høstens stortingsvalg! En sjokkmåling som sender SV til langt under sperregrensen – så et fremtidig regjeringssamarbeid med de andre i samlingsregjeringen ser ut til å være langt unna!
Jf sakset fra siste meningsmåling fra VG gjengitt i Dagbladet -

Sjokkmåling for SV

SV får bare 3,3 prosents oppslutning på en ny meningsmåling, og havner solid under sperregrensen.

Det er partiets dårligste måling hittil i år.

Det er på VGs partibarometer for juli at partiet opplever den kraftige nedturen. Partiet har også tidligere vært under sperregrensen, men ikke så kraftig som på denne målingen. SV faller med hele 0,9 prosentpoeng i forhold til juni måned.

- Det var jo dårlige tall, men heldigvis langt under det vi har på andre målinger. Vi er optimister før innspurten, sier partileder Audun Lysbakken til avisen.

For de øvrige kollegene i den rødgrønne regjeringen går det bedre. Arbeiderpartiet går fram med 1,2 prosentpoeng til en oppslutning på 29,7 prosent, mens Sp går fram med 0,5 prosentpoeng til 5,2 prosent.

Den borgerlige siden går noe tilbake på denne meningsmålingen, men innehar fremdeles et klart flertall.

Høyre får en oppslutning på 31,2 prosent, tilbake 1,7 prosentpoeng, men er fremdeles landets største parti. Frp går tilbake med 0,4 prosentpoeng og noterer seg for 13,6 prosent. (©NTB)

"Operasjon Asfalt" nok et svart og avglemt kapitel i APs mørke historie!!!

Det ligger en avglemt og ekstremt vanstelt kirkegård på Tjøtta for døde russiske krigsfanger! Dette er en skjenselspreget historisk del av APs styre og stell etter krigen – og bærer det umiskjennelige preg av den form AP førte sin kamp mot kommunismen i Norge i etterkrigstiden. Journalisten og forfatteren Halvor Fjermeros har skrevet om dette i en bok om hvordan man samlet mer enn 8000 russiske fangelik i Norge i en minnelund på Tjøtta i 1953 etter merkelige forhandlinger om en kan kalle det det – og etter APs bestemmende vedtak – og ikke minst Jens Chr. Hauges avgjørende innflytelse. Det er også ytterst merkverdig at norsk etterkrigshistorie har sørget for å legge glemselens slør over en utrolig skjendig politikk og politiske løsning! AP har i sannhet mange lik som etter hvert dukker opp fra glemselens mørke og dunkle skap! Dette er sakset fra DAGBLADET -

60 års taushet og tristesse

På mandag er det 60 år siden krigsfangeminnelunden åpnet på Tjøtta. Det er trist at det ikke skal markeres.
Halvor Fjermeros
Journalist og forfatter av boka «Med lik i lasten» om «Operasjon Asfalt»

Den sovjetiske krigsfangeminnelunden på Tjøtta ble åpnet 8. juli 1953, to år etter at mer enn 8000 fangelik ble flyttet i den kritikkverdige «Operasjon Asfalt».

For noen uker siden besøkte jeg Tjøtta og krigskirkegården over de sovjetiske krigsfangene som døde på norsk jord under krigen. Det var et forstemmende syn, tross minnestedets fine beliggenhet med havet og leia rett der ute og De sju snødekte søstre kneisende bakenfor. Løvetanna sto høy på gravplassen innenfor den firkantete steinmuren som rammer inn det store anlegget. Det mangler minst 25 messingskilt på steinhellene over gravene. De har blitt slått løs av knivene på gressklipperen i åras løp. Hullene etter festeskruene kan telles hvis en legger seg på kne og graver vekk gammelt vissent gress som dekker hellene over de 826 gravene der de identifiserte levningene ble lagt da samtlige sovjetiske krigsgraver i Nord-Norge ble flyttet hit i 1951.

Det døde atskillig flere sovjetiske statsborgere i Norge i 1942-45 enn summen av samtlige norske tap hjemme og ute under hele krigen. Bare dette blotte faktum skulle tilsi at vi i ettertid hadde viet de døde sovjetere den største ære. 13 700 sovjetiske krigsfanger måtte bøte med livet, skutt, sultet og pint i hjel i nazistenes norske fangeleirer, inkludert de ca. 3.000 krigsfanger som døde under alliert senking av fangeskipene «Palatia» og «Rigel». Likene lå spredt i graver rundt kysten fra Grense Jakobselv til Oslofjorden ved krigens slutt.Sommeren 1951 besluttet regjeringen, med forsvarsminister Jens Chr. Hauge som drivende kraft, å flytte samtlige sovjetiske krigsfangelik i Norge på korteste varsel. Det gikk så hastig for seg at gravstedet der likene skulle samles ennå ikke var funnet da planen forelå. Først en måned seinere ble Tjøtta pekt ut som egnet sted. Dette er kunnskap om «Operasjon Asfalt» som ikke tidligere har blitt presentert av norsk historikere, i den grad dette best skjulte kapittel fra den kalde krigen i det hele tatt har blitt omtalt.

«Operasjon Asfalt» skjedde høsten 1951 med lasting og lossing av vel 8000 lik som det dramatiske høydepunkt sist i oktober. Det kom til mytteritilstander om bord i det ene av de to frakteskipene, D/S «Raftsund», fordi mannskapene ikke orket å arbeide med oppbløtte papirsekker med likrester og uutholdelig stank. Skipene ble fulgt av et marinefartøy med ordre om å skyte skremmeskudd hvis det oppsto uro i havnene og skipene ble også ledsaget av etterretningstjenestens folk som skulle rapportere om forventet «kommunistisk motstand» mot likflyttingen.Men det var langt fra bare kommunister som protesterte, men alle slags folk som oppfattet operasjonen som en skjendig handling. I Mo i Rana var protestene så kraftige at aksjonen ble avblåst av Jens Chr. Hauge personlig. 7-800 mennesker møtte opp etter en nattlig massemobilisering som i ettertid ble døpt «kirkegårdskrigen». Denne og en rekke andre episoder med umiskjennelig preg av respektløs framferd, dels utført i dølgsmål for å unngå oppstuss, fikk admiral Bruun i Sjøforsvarskommandoen til å betegne hele operasjonen som mislykket, noe som var en drepende kritikk av Hauges hysj-hysj-strategi for likflyttingen.

De politiske omkostningene ved denne flyttingen av massegraver, var trolig en medvirkende årsak til at «Operasjon Asfalt» ikke ble kjørt som planlagt i Sør-Norge året etter. Det viktigste interne påskuddet for å flytte gravene, nemlig sovjetisk spionasje, var svekket ved at alle graver i Nord-Norge nå var blitt samlet. Men den offisielle begrunnelsen var hensynet til gravstell og vedlikehold. Det er derfor med en viss undring en fortsatt kan lese på Krigsgravtjenestens hjemmeside at de holder på en slik praktisk begrunnelse: «Med henblikk på de utenlandske krigsgravenes antall, spredning og tilstand ble det funnet nødvendig å samle de falne på færre steder, og i 1951 ble det utarbeidet en landsplan for dette …» Her står det ikke ett ord om stridighetene den gang, ei heller om den reelle begrunnelsen for aksjonen.Dette følger i «god tradisjon» etter det forrige regimet i Krigsgravtjenesten. I 1994, da det nesten ikke var offentlig kjent at flytteaksjonen i 1951 hadde funnet sted, kunne en lese følgende fantasifulle framstilling om de sovjetiske krigsgravene: «Etter samråd med sovjetiske myndigheter ble det etter krigen anlagt en egen sovjetisk krigskirkegård på øya Tjøtta på Helgeland.» Det «samråd» det snakkes om var i realiteten den hardeste diplomatiske strid som skjedde mellom Norge og Sovjet noen gang, så dette er den skjære historieforfalskning, begått av den tidligere leder av Krigsgravtjenesten. I 2002 gikk samme etat til det skritt å fjerne navneskiltene, angivelig av vedlikeholdsmessige hensyn. Først i 2008 ble skiltene lagt på plass igjen, etter høylytt kritikk både fra lokale ildsjeler og i nasjonale media.

Det er litt av et paradoks at det som skulle være den offisielle begrunnelsen for å anlegge en felles krigskirkegård for de sovjetiske krigsfangene, nemlig vedlikehold og gravstell, ikke holder høyere standard enn det gjør. Også tilgjengelighet for de pårørende skulle være et argument for flyttingen. Her er det påfallende hvor lite informasjon som gis ved inngangen til minnelunden. Noe så enkelt som en opplysningstavle ved porten om hvor gravene fins på området, hvor mange som er identifisert, tall på gravlagte i massegravene og bakgrunn for flyttingen, kunne ha løst dette. Dette kunne den nye ledelsen i Krigsgravtjenesten med letthet ha fått til i anledning 60-årsdagen for den offisielle åpning av Tjøtta krigskirkegård.

I stedet velger man ikke å foreta seg noe som helst i anledning 60-årsmarkeringen. Dermed viderefører norske myndigheter en historie av fortielse og tristesse når det gjelder å ære de som led aller mest i vårt land under den tyske okkupasjonen. Forstå det, den som kan.

Mer åpenhet framstår som et falsum - og er derved et demokratisk problem??? ....

Stoltenberg lovet i sin tid mer åpenhet i det norske samfunn enten det var fra regjering, storting, departementer og direktorater samt andre statlige innretninger. Det viser seg være meget vanskelig for mange å nå fram til informasjon en ber om – og dette som er sakset fra næringsavisen E24 viser litt av problemene med å få svar når man ber om dette! Jf eksempler nevnt -

Ifølge Vårt Land har statstilknyttede virksomheter ansatt over 1.100 PR- og kommunikasjonsmedarbeidere. Departementer og andre offentlige virksomheter trenger dem for å nå ut til publikum. Samtidig er det grunn til å frykte at de med stadig større ressurser også kan brukes til å tildekke. Da blir det et demokratisk problem.

Et godt eksempel er f eks fra E24 -

Som et mangehodet troll er Innovasjon Norge i sin natur krevende for oss å forstå og Innovasjon Norge å forklare.

Men dette er ikke hovedårsaken til våre problemer. Under vårt arbeid har Innovasjon Norge fremstått som en organisasjon som møter kritiske spørsmål og begjæringer om innsyn med motvilje og argumenter for å unndra noe fra offentligheten, fremfor å være en åpen organisasjon som ønsker medienes og offentlighetens søkelys.

La meg gi noen eksempler:

•I januar ba vi om en liste over alle tildelinger for 2012. Disse legges løpende ut på Innovasjon Norges nettsider, det burde derfor være en liten sak å sende dem til oss samlet. Det skulle ta fem måneder, og først etter gjentatte purringer.
•7. februar henvendte vi oss pr telefon og mail med spørsmål om et styremedlem vi hadde grunn til å tro var inhabil i en milliontildeling. Svaret kom seks uker senere, på ettermiddagen 22. mars da Norge var på vei til påskefjellet. Også da etter en rekke purringer.

•Ledere og ansatte i Innovasjon Norge kan ikke uttale seg uten at kommunikasjonsdirektør Kjetil Svorkmo Bergmann har godkjent uttalelsene, alternativt selv stått for dem. Dette forsinker og krever vesentlig merarbeid.
•Ved flere anledninger har våre skriftlige spørsmål til Bergmann ikke blitt besvart, selv etter at vi har gjentatt dem. Mange spørsmål er fremdeles ubesvart.

•Et siste eksempel, kanskje mer illustrerende enn alvorlig: En styreprotokoll E24 ba om innsyn i, ble sendt med deler av teksten sladdet (altså at teksten var dekket over) i gult i stedet for svart som vanlig. I en mail til en kollega skriver Bergmann: «Sladding med gult var søtt, det synes jeg vi skal fortsette med. Mye hyggeligere (og nå er jeg faktisk seriøs) og mindre dramatisk enn svart».

Konkrete eksempler kan virke ufarlige og banale. Men jeg kunne nevnt langt flere. Det er summen av dem som har gjort vårt arbeid vesentlig mer tidkrevende og problemfylt enn nødvendig

Vanskelig dobbeltrolle for APs fiskeriminister i regjeringen!!! ...

Nok en gang havner APs fiskeriminister i en underlig og vanskelig dobbeltrolle både som eier og investor innen fiskerioppdrett samt som utøvende minister for lover, regler og forordninger som skal dekke og føre oppsyn med virksomheten! Det er derfor oppsiksvekkende at regelverket skal forenkles – når det viser seg at dagens fiskerioppdrettsanlegg feilinformerer og ikke melder eller melder feil tall om f eks lakselus!
Jf
Vil forenkle tilsynet

Samme dag som sjefen for verdens største oppdrettsselskap påstår at 40 prosent av oppdretterne ikke rapporterer lakselustall, foreslår fiskeriministeren å forenkle tilsynet med næringa.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) vil samordne og forenkle tilsynet med havbruksnæringa.

– Jeg vil vurdere om regelverket kan forenkles og om vi kan oppnå bedre samordning på tvers av tilsynsområdene. Et bedre og enklere tilsyn vil kunne være til fordel både for miljøarbeidet og for næringa, sa fiskeriministeren da hun talte til årskonferansen til Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening i Tromsø onsdag.

Initiativet kommer samme dag som konsernsjef Alf Helge Aarskog i Marine Harvest slår alarm om manglende rapportering av lakselus. I en kronikk og et intervju med FiskeribladetFiskaren kritiserer han egen næring for å sutre og klage over kravene de blir møtt med av myndighetene. Aarskog tar til orde for mer kontroll og ber myndighetene ta grep.

– Når opp mot 40 prosent av oppdretterne ikke rapporterer inn lusetall, og når ingen gjør noe med saken, må myndighetene ta grep, skriver Aarskog i sin kronikk.

•Les også: Lover nye tiltak mot lakselus

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sier det er svært alvorlig dersom dette stemmer. Hun legger til grunn at Mattilsynet avdekker slike forhold gjennom sine kontroller.

– Kontrollen vi har på andre områder er ofte risikobasert. Hvis man har mistanke om at noen ikke forteller det hele og fulle bildet, er det grunn til å tro at Mattilsynet er årvåkne. Det er ikke så store forhold i denne bransjen at ikke de fleste vet om hverandre. Så jeg er overrasket hvis dette er bildet. Jeg vil i alle fall diskutere dette med Mattilsynet, sier fiskeriministeren til NTB.

Høyre surfer godt nå i sommer!!! ...

Nok en glitrende god meningsmåling for Høyre og de borgerlige for juli – og med spesielt AP og de R/G hengende godt nede og tilbake i sumpen! Dette lover godt for de borgerlige før høstens stortingsvalg! Jf sakset fra TV2s siste meningsmåling -

Erna surfer på blå bølge

Høyre får sin høyeste oppslutning på fem måneder på TV 2s måling.
Målingen viser at det borgerlige flertallet i Norge er solid.

Høyre går mest fram med 3,5 prosentpoeng og får med 34,1 prosent sin høyeste oppslutning siden februar. Samtidig går Arbeiderpartiet tilbake med 3,2 prosentpoeng til 28,4 og er dermed ikke lenger størst, viser TV 2-målingen for juli.

Sosialistisk Venstreparti er for andre måned på rad under sperregrensen med 3,9 prosent, en liten framgang på 0,1. Bakgrunnstallene viser at bare 33 prosent av SVs velgere fra 2009 fortsatt støtter partiet. Nesten hver fjerde SV-velger har forlatt partiet til fordel for Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Senterpartiet går tilbake 0,4 prosentpoeng til 4 prosent, mens Fremskrittspartiet går tilbake 1 prosentpoeng til 14,5 prosent. Venstre bykser fram 1,9 prosentpoeng til 5,1 prosent, mens Kristelig Folkeparti går fram 0,8 til 4,5 prosent. Mandatberegningen viser at Høyre får flertall på 90 mandater sammen med Frp, mens Høyre, KrF og Venstre har 81 mandater. Dagens rødgrønne regjeringspartier får bare 60 plasser på Stortinget til sammen. Det er 26 færre enn de tre partiene har i dag. Miljøpartiet De Grønne får sin høyeste oppslutning noen gang på TNS Gallups stortingsmålinger for TV 2 med 2 prosent, men det holder ikke til et mandat. Ifølge TV 2s beregninger mangler De Grønne 47 stemmer for å kapre et mandat i Oslo. Rødt får lavere oppslutning med 1,9 prosent, men kaprer likevel et mandat i Oslo på denne målingen. Feilmarginen på målingen er 1,4- 2,8 prosentpoeng, og størst for de største partiene.

(NTB)

Avslørende om AP!!! ...

En av medias vaktbikkjer utenom Amedias avgjørende innflytelse fra AP og LO – Klassekampen -
har i en viktig undersøkende artikkel tatt for seg sammensetning og inntekt til partiers valgte på stortinget! Og overraskende nok avsløres det at AP ikke lenger forsvarer det de kaller seg Arbeiderpartiet – for de burde nok heller kalt seg byråkratpartiet som er området de har flest representanter fra! Til og med FrP har langt flere såkalte arbeidere enn AP – og det er et underlig paradoks! Altså er FrP det nye arbeiderpartiet – som da langt flere arbeidere da burde stemt på! At antallet byråkrater har økt noe besynderlig mye under AP i regjering – tyder på at de beskytter sine og får de innsatt i offentlige posisjoner som en bevisst politikk (via dynastiene) og for å besitte makt og myndighet i maktens korridorer – også da langt etter om de har tapt valget! Dette er da en virkelig demokratisk utfordring! De vil kontrollere og motarbeide andre valgte ledelsesvalg i Norge på den måten – i en form som kanskje kan kalles politisk korrupsjon???
Jf fra Klassekampen -

De høytlønte menns parti
RIKE: To av tre Frp-kandidater til valget er menn – og de tjener godt. Men ingen partier har så mange høytlønte som Ap, viser Klassekampens gjennomgang av alle kandidater til høstens valg.

Jeg pleier å si at mens Høyre representerer gamle penger og etablerte strukturer, representerer vi gründerne som utfordrer de samme strukturene, sier Ketil Solvik-Olsen.

Som mann med høy inntekt er Fremskrittspartiet-nestlederen en typisk Frp-kandidat.

Klassekampen har gått gjennom Statistisk sentralbyrås (SSB) oversikt over samtlige kandidater til høstens stortingsvalg. Frp skiller seg klart ut fra de øvrige partiene:

To av tre Frp-kandidater er menn.

Kun 35 prosent av Frp-kandidatene har høyere utdanning. I alle andre partier har godt over halvparten høyere utdanning.

73 prosent av Frps mannlige kandidater tjener over en halv million kroner i året.

Over seksti prosent av Frps kvinnelige kandidater har inntekt under 500.000 kroner.

Uvillige kvinner

Solvik-Olsen er ikke overrasket. Han peker på at mange i Frp er selvstendige næringsdrivende.

- Mange i Frp har startet med to tomme hender, og jobbet seg oppover. Det er ganske typisk for gründere at de har høy inntekt, men at de ikke har brukt tida si på universitetet, sier han.

Mens de øvrige partiene har tilnærmet kjønnsnøytrale lister, er mannsdominansen blant Frp-kandidaten stor. Frp er nemlig det eneste partiet som ikke kjønnskvoterer i nominasjonen.

- Det er bra at vi ikke kvoterer, det betyr at folk er nominert fordi de er best egnet, ikke på grunn av hvilket kjønn de har. Ja, vi har færre kvinner, men det er nok mer krevende for kvinner å gå inn i politikken, sier Solvik-Olsen.

- På hvilken måte?

- Ut fra mine egne erfaringer handler det dels om familiesituasjon. Og så har det kanskje noe med ambisjoner å gjøre. Menn er mer villige til å jobbe med politikk og den type strukturer du finner i politikken.

Ap: 42 prosent byråkrater

Selv om Frps kandidater jevnt over tjener godt, er det Ap og Høyre som har høyest andel høytlønte. Mens 66,5 prosent av Høyres kandidater tjener over en halv million kroner i året, gjør hele 72,7 prosent av Ap-kandidatene det samme.

Ifølge SSB ligger snittlønna i Norge på 470.900 kroner i året.

- Det er vi som er verst, altså? spør Aps Torgeir Micaelsen når Klassekampen legger fram tallene for ham.

- Dette skyldes dels at snittlønna i Norge er høy. Når det er sagt burde vi ha en så variert liste som mulig, både når det gjelder yrkesbakgrunn og lønn, fortsetter Micaelsen.

Også når det gjelder yrkesbakgrunn skiller Ap seg markant ut.

Hele 41,8 prosent av Aps kandidater jobber innen offentlig administrasjon eller i Forsvaret. I befolkningen som helhet jobber 6,1 prosent innen disse sektorene.

Micaelsen har problemer med å forklare den voldsomme overrepresentasjonen.

- Det er fantastisk at vi har mange kandidater som jobber for å gjøre offentlig sektor bedre. Men jeg vet ikke hvorfor tallet er så høyt, sier han.

Frp med flere arbeidere

Solvik-Olsen er ikke overrasket over Ap-tallene.

- Det er et sammensurium mellom Ap og byråkratiet. En masse broilere som ikke har erfaring fra det virkelige arbeidsliv, de er folk som kun er vant med å jobbe innen administrasjon, sier han.

Solvik-Olsen er godt fornøyd med at industriarbeidere er relativt godt representert blant Frps kandidater.

Med en industriarbeiderandel på 8 prosent har Frp flere kandidater fra sekundærnæringene enn noe annet stortingsparti. For Ap er det tilsvarende tallet 7,1 prosent.

- Når det gjelder å representere dem som gjør fysisk arbeid, er det Frp som er arbeiderpartiet i Norge. Ap representerer det etablerte i større grad enn arbeiderklassen, sier Solvik-Olsen.

Micaelsen peker på at avstanden opp til Frp tross alt ikke er så stor.

- Tallene til SSB viser at Ap har beina godt plantet både innenfor offentlig og i konkurranseutsatt sektor. Den nordiske modellen handler nettopp dette samspillet, at man skal ha en sterk offentlig sektor, samtidig som det er mulig å skape verdier. Mange av de andre partiene er mer ubalanserte, og har enten et anstrengt forhold til det offentlige eller til privat sektor.

- Ketil Solvik-Olsen mener Frp er et arbeiderparti i større grad enn dere?

- Hvis det stemte, er det pussig at ingen partier fikk flere stemmer fra Fellesforbundets medlemmer enn Ap ved sist valg. Fellesforbundet organiserer de fleste industriarbeiderne i Norge, og sist jeg sjekket støtter de Ap og ikke Frp i valgkampen.

Etter litt betenkningstid ringer Micaelsen tilbake.

- Jeg glemte å nevne at Aps partiledelse består av en samfunnsøkonom (partileder Stoltenberg, red.anm.), en sauebonde (nestleder Helga Pedersen) og en rørlegger (partisekretær Raymond Johansen). Så selv om vi ligger litt bakpå med bredden på listene, er det mulig å nå til topps uansett bakgrunn hos oss, sier han.

FrP imponerer og leder godt i kommuner!!! ...

Det har kommet en faktabasert undersøkelse om at FrP har langt mer fornøyde innbyggere i sine kommuner enn det AP-styrte kommuner kan skilte med!!! Interessant undersøkelse – ikke sant???
Sakset fra Kommunal Rapport -

Mest fornøyde i Frp-kommuner

Innbyggerne i Frp-kommuner har langt større tillit til lokalpolitikerne enn de som bor i Ap-styrte kommuner, ifølge Innbyggerundersøkelsen. Her finner du svarene fra din kommune.

Kommunal-Rapport.no har fått tilgang til rådataene bak Difis innbyggerundersøkelse, som ble lagt fram nylig.

Vi har koplet svarene fra drøyt 11.000 innbyggere med hvilket parti ordføreren tilhører.

På spørsmålet om tillit til at politikerne arbeider for innbyggernes beste, er det klare forskjeller fordelt på partifarge.

Høyre fosser fortsatt fram!!! ...

Nok en meningsmåling for juni viser et soleklart borgerlig flertall enda en gang – og nok et solid tilbakeslag for AP og de R/G! Det ser virkelig ut til at det norske folk ønsker en ny ledelse av landet uten stadige løftebrudd som en hele tiden opplever med den sittende regjering! Jf

Erna fosser fram på ny måling

Arbeiderpartiet faller og Høyre suser fram på en ny meningsmåling to og en halv måned før valget.

I junimålingen som Norstat har laget for Vårt Land, får Høyre 33,8 prosent og fosser dermed fram 3,8 prosentpoeng. Arbeiderpartiet faller 1,9 prosentpoeng til 28,1 prosent etter å ha steget på de to forrige målingene til avisen.

Fremskrittspartiet faller 1,2 prosentpoeng til 18 prosent. Det holder imidlertid i massevis til et soleklart flertall i en blåblå regjeringskonstellasjon med Høyre som partner. Sammen tar de 92 av setene i stortingssalen.

SV får magre 4 prosent, ned 0,6, Sp står på stedet hvil på bare 4,1. Venstre sliter enda mer. Partiet faller 0,2 prosentpoeng og må nøye seg med 3,7 prosents oppslutning og ligger dermed under sperregrensen. Dette er tredje Vårt Land-måling på rad at Venstre ligger klart under sperregrensen.

KrF går fram 0,6 og får 5,1 prosents oppslutning mens Miljøpartiet De Grønne faller 0,4 prosentpoeng, men ligger på sterke 1,8. Rødt går ned 0,2 og får 1,3 prosent. Andre partier og grupper får som sist 0,9 prosents oppslutning.

Dersom målingen var valgresultatet, ville det gitt følgende mandatfordeling: H 60, Ap 50, Frp 32, KrF 9, Sp 7, SV 7, V 3 og Rødt 1.

(©NTB)

Skal norske gjeldsutsatte kommuner dekke opp APs dyre valgløfter???

Norske kommuner som sliter med kostbar drift, ofte underskudd, dyr kort- og langsiktig gjeld som til stadighet rammer nye krav og behov fra sine innbyggere – skal nå gjeldssette seg ytterligere for at dyre valgløfter fra APs ledertrio med Stoltenberg, Støre og Giske skal oppfattes som spesielt gunstig for norske velgere. Sannheten er nok som Gunnar Stavrum i Nettavisen så treffende kaller det i sin blogg – og som jeg også er hjertens enig i jf

Valgflesk for 20 milliarder

Er det ansvarlig å la kommunene låne 20 milliarder kroner og skyve regningen foran seg?

Det er 75 dager igjen til valget, og uroen over lave galluptall plager åpenbart den sittende rødgrønne regjeringen.

De har ennå ikke vind i seilene, og tiden frem til valget begynner å renne ut.

I går hasteinnkalte statsmininster Jens Stoltenberg, helsemininster Jonas Gahr Støre og næringsminister Trond Giske til en pressekonferanse for å fortelle om en storstilt satsing på sykehus og skole.

Les saken: Jens vil ruste opp 1000 skolebygg

Etter åtte år med flertallsregjeringen vil altså Ap-trioen nå plutselig pusse opp skolene.

Men skolebyggene er ikke statens oppgave – men kommunenes.

Arbeiderpartiets topptrio lover altså noe som andre skal holde.

Det minner om SV-leder Kristin Halvorsens brutte løfte om full barnehagedekning (som også er kommunenes oppgave).

Les også om andre garantier: Like lange ventelister to år etter «kreftgarantien»

Les også denne bloggen: Stoltenbergs svakeste kort

Samtidig som Jens Stoltenberg plutselig vil bruke 20 milliarder kroner på å pusse opp skolebygg, advarer han i Dagens Næringsliv mot andre partiers pengebruk.

Nå er det ikke nok at Fremskrittspartiet aksepterer å holde seg under handlingsregelens grense på maksimalt å bruke 4 prosent av Oljefondet – helst må pengebruken ned mot tre prosent, mener Stoltenberg nå.

- Å ligge vesentlig høyere enn tre prosent vil lett være uansvarlig, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv.

Han vil altså bruke 20 nye milliarder kroner med en hånd – og egenhendig omdefinere handlingsregelen med den andre.

Det virker smått desperat.

Eller er det slik at handlingsregelen betyr det som Jens Stoltenberg til enhver tid mener er riktig oljepengebruk?

Tilbake til gårsdagens utspill om å bruke 20 milliarder kroner på oppussing av skolebygg.

Det Ap-trioen konkret vil gjøre er å utvide en ordning med åtte års rentefrihet gjennom Husbanken for kommunene.

Her kan du lese om ordningen: Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

I praksis betyr det at kommunene skal få låne 20 milliarder kroner i Husbanken og skyve regningen foran seg.

De første åtte årene går sikkert greit, men så vil både renter og avdrag velte inn.

Det er ikke noe galt i å pusse opp skolebygg, men norske kommuner er allerede forgjeldet.

Siden slutten av 90-tallet har kommunenes gjeld økt fra drøyt 100 milliarder kroner til 400 milliarder kroner.

Er det ansvarlig å gi de samme kommunene rentefrihet i noen år, slik at de kan ta opp ytterligere 20 milliarder kroner i gjeld?

Uansett er det langt frem før gårsdagens valgkamp-pressekonferanse får noen virkning.

Først skal forslaget om å utvide Husbankens ordning gjennom i Stortinget.

Så må kommunene budsjettere og planlegge skoleoppussingen.

Det vil i beste fall ta mange år før den storstilte planen om 1000 nyoppussede skolebygg blir virkelig.

PS: I valgkampen for 2005 lovet statsmininsterkandidat Jens Stoltenberg at regjeringen ville sørge for å fylle alle norske svømmebasseng.

Etter den tid er enda flere bassenger blitt tømt.

Nå forklarer Arbeiderpartiet at det ikke var snakk om et politisk løfte – men en valgkampplakat.

- Det var en valgkampplakat vi hadde i 2005. Det er ikke et løfte vi har gitt i programmene våre fra Soria Moria-erklæringer, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Mina Gerhardsen, til NRK.

Les saken: 300 norske basseng er uten vann

- De siste 10-15 årene har det blitt lagt ned rundt 300 bassenger. Situasjonen var prekær allerede i 2005, og den er kanskje overprekær nå. De bassengene som fortsatt har vann i seg er så gamle og utslitte at det er fryktelig dyrt å drifte dem, sier president i Norges Svømmeforbund, Per Rune Eknes, til NRK.

De fleste svømmebassengene er også en kommunal oppgave, så valgkampløfter til et stortingsvalg er null verdt.

Omtrent like forpliktende som å love oppussing av 1000 skoler ved å åpne for at kommunene låner 20 milliarder kroner ekstra og skyver regningen foran seg.

Godt det snart er valg.

Nok et pinlig løftebrudd fra den sittende regjering!!! ...

Det må være ytterst pinlig for Stoltenberg og Støre i særdeleshet som talsmenn for den sittende regjering da de kom med løfte om behandling innen 20 dager for kreftpasienter! Virkeligheten fortoner seg helt annerledes – og nå kommer tåkepratet fra disse tåkefystene om hvorfor løftet aldri ble holdt! Det er på tide at disse dynastiene innen AP får seg en kraftig lærepenge etter hvert – og iallfall ved stortingsvalget til høsten! Jf

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) forsvarer kreftbehandlingsmålene sjefen hans, statsminister Jens Stoltenberg (Ap), satte for to år siden, til tross for at nye tall viser at føringene overhodet ikke har ført kortere ventetid.

Like lange ventelister to år etter Stoltenbergs «kreftgaranti»

I juni 2011 innførte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) målet om at 80 prosent av alle kreftpasienter skulle behandles innen 20 dager. Snart to år senere er ventetidene fortsatt like lange.

– Vi ser i dag at disse føringene har være lite verdt, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, til NTB.

For de siste tilgjengelige ventetidsdataene viser at ventetiden nærmest har stått på stedet hvil siden Stoltenberg ga sine sterke føringer til sykehusene for to år siden.

– Regjeringen har kastet blår i øyene på pasientene, for den har ikke vært villig til å få på plass det som er nødvendig for å sikre at disse tidsfristene skal bli reelle, sier Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie.

Bakgrunn: Regjeringen med tidsgaranti for kreftbehandling

Langt unna

På nettsiden Fritt sykehusvalg ligger oversikt over ventetidene på de tre vanligste kreftformene: lungekreft, tykktarmskreft og brystkreft. De nyeste tilgjengelige tallene er fra utgangen av 2012.

Oversikten viser at det kun har vært en marginal forbedring av ventetiden siden Stoltenberg satte tidsfristmålene: Mens rundt 38 prosent av lungekreftpasientene ble behandlet innen fristen sommeren 2011, hadde antallet kun steget til rundt 39 prosent ved utgangen av 2012. For brystkreft økte prosentandelen fra 65 til 68 prosent, for tykktarmskreft fra 60 til 62 prosent.

Les også: Slik behandles prostatakreft

Reddere enn før

Da Stoltenberg innførte 20-dagersmålet, ble det av de fleste oppfattet som pasientrettighet. Til slutt så statsministeren seg nødt til å presisere fra Stortingets talerstol at det ikke var en garanti, men et eierkrav og en målsetting.

– Jussen er en ting, men det at landets statsminister løftet opp ventetidene på den måten han gjorde, det skapte forventninger om en garanti hos folk. Vi ser at dette utspillet faktisk har skapt mer utrygghet og forvirring hos pasientene som nå opplever at det går mer enn 20 dager før de blir behandlet, forteller Ryel.

Hun sier hun er forundret over at så sterke politiske signaler ikke er fulgt bedre opp av sykehusene, og forteller at flere undersøkelser har avdekket at få sykehus har gjort organisatoriske endringer som følge av tidsfrist-utspillet. Ryel mener dette viser at 20-dagerskravet må bli en lovfestet pasientrettighet.

– Det vil styrke pasientens posisjon og gi dem et maktmiddel i møte med helsevesenet hvis det svikter, sier hun.

Hun får støtte av Bent Høie, som sier alle opposisjonspartiene går inn for å lovfeste tidskravet.

– Klarer ikke sykehuset tidsfristen, så skal pasienten få hjelp et annet sted, om det er på en privat klinikk eller i utlandet, sier Høie.

Han kaller de dårlige tallene for pinlige for Stoltenberg.

Les også: Roper varsku om føflekkreft

Lovfestet rett

Statsministerens kontor overlater til helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) å svare på de dårlige resultatene.

– Jeg er helt enig med Kreftforeningen, vi har ikke kommet langt nok, så vi må forsterke innsatsen og lære av de sykehusene som har kommet lengst, sier Støre til NTB.

Han mener likevel det var riktig av Stoltenberg å sette 20-dagersmålet i 2011.

– Det var ikke et politisk utspill, men basert på råd fra landets fremste kreftleger om hva som var realistisk å få til. Jeg mener statsministeren viste ansvar ved å følge opp dette faglige rådet. Da får vi tåle å stå i det og fortsatt være klare på at målet er det samme, sier Støre.

Han vil imidlertid ikke gå inn for å lovfeste tidsgarantien – foreløpig.

– Når vi kommer nærmere målet, så utelukker jeg ikke at det er noe vi kan gjøre, men det er for enkelt å tro at å lovfeste noe automatisk vil føre til at det blir bedre. Det vil også føre til et stort byråkrati, sier Støre, som sier han har større tro på positive virkemidler enn sanksjoner overfor sykehusene.

Begynner en krise å nærme seg i Norge???

Det er nå en rekke faktorer som nå viser seg og taler sterkt mot den skjønnmaling som AP og de R/G foretar av norsk økonomi og utsiktene framover i forkant av neste stortingsvalg. Banker setter opp renten og skylder på nye restriksjoner fra stat og regjering som stopper finansiell tilgang av midler for bedrifter både på kort og lang sikt. Regjeringen mangler både liten handlingsevne og tiltakslyst – og har vist det siden 2005! Og det viser seg nå at den linje som har blitt fulgt fra regjeringshold virkelig skaper skadevirkninger for norsk landbasert næringsliv og virksomhet! Konkursraten har økt til nye høyder og bedrifter legges ned, folk mister jobber og NAV klarer knapt å holde tritt med nye arbeidssøkende som trenger assistanse! Tilgang på nye jobber minsker også! Dette lover faktisk ikke godt! Jf

Fem krisetegn i norsk økonomi

Varsellampene blinker rødt hos Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen.

Det siste året er konkursraten opp 50 prosent. Konkursraten er nå høyere enn under de svake konjunkturene mot slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet.

Tallene får varsellampene til å blinke rødt hos Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke.

Konkursraten er nå på 3,2 prosent.

– Vi har aldri sett en så bratt kurve før, sier Hammer Madsen.

Da hovedorganisasjonen mandag holdt konjunkturseminar i hovedstaden var budskapet klart: Norsk økonomi bremser kraftig opp og arbeidsmarkedet strammes inn. Norsk næringsliv går tøffere tider i møte.

– Dette handler ikke bare om en ettermiddagsbyge, sier Hammer Madsen.

Fem tegn

Hammer Madsen peker på fem tegn på at oppbremsingen i norsk økonomi er på god vei:
•Konkurstakten er «all time high»
•Arbeidsledigheten er på vei opp, sysselsettingen på vei ned.
•Avkjøling i boligmarkedet
•Kapitaltørke for små og mellomstore bedrifter
•Forventningene nedjusteres i alle næringer

– Det viktigste vi kan gjøre for å forberede oss til økonomisk ruskevær er å øke vår omstillingsevne, sier Hammer Madsen.

Les også: Karen (39) hjelper styrtrike businessmenn i Monaco med privatøkonomien

Har tiltakene klare

Produktivitetsveksten bremset opp i 2005, og Virke har ikke har registrert noen vilje til politisk endring hos Regjeringen så langt.

– Nok prat om gårsdagens solskinnshistorier. Vi trenger politisk handling nå. Vi trenger tiltak som virker på både kort og lang sikt – ellers blir det verre, advarer Hammer Madsen.

Tiltakene har hun klare. Virke anbefaler følgende:

1. Gi bånn gass på samferdsel – mange lønnsomme prosjekter står i kø.

2. Innfør skattefradrag for rehabilitering, oppussing og tilbygg.

3. Lett på kapitalkravene til bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter.

4. Fjern formuesskatten.

5. Øk adgangen til midlertidige ansettelser.

6. Innfør mer fleksible arbeidstidordninger.

7. Sats på den kompetanse arbeidslivet trenger – ikke ta en spansk en!

8. Utvid SkatteFunn til å gjelde alle former for innovasjon.

Ingen tvil - Erna knuser Jens!!! ...

I meningsmåling etter meningsmåling som er blitt tatt i forkant av neste stortingsvalg – sier det norske folk klart i fra at de foretrekker Erna fremfor Jens som statsminister! Det viser at man ønsker et regjeringsskifte! Jf sakset fra Dagladet

- Velgerne ønsker et skifte
– Derfor vil de vil ha meg som statsminister, sier Erna.

Dagbladet): Best likt som statsministerkandidat og beste partilederjobb. Erna Solberg rangerer øverst på de fleste målinger og kåringer for tida.

På Ipsos MMIs spørsmål om hvilken politiker, uavhengig av partivalg, som ville egnet seg best i jobben som statsminister, svarer 39 prosent Erna Solberg.

Jens nummer to
Jens Stoltenberg får 27 prosent på målingen som er tatt opp i forrige uke. Jens og Erna er i en klasse for seg som statsministerkandidater. På tredjeplass kommer Jonas Gahr Støre, som 8 prosent mener er den beste egnede statsministerkandidaten.

Bare 3 prosent nevner Siv Jensen som sitt førstevalg som statsminister.

Beste partileder
Ipsos MMI har også bedt velgerne vurdere jobben partilederne gjør for sitt parti. Også her kommer Erna Solberg suverent best ut. 81 prosent mener hun gjør en god jobb for sitt parti, mens 14 prosent svarer middels, og 2 prosent svarer dårlig.

Blant Høyre-velgere mener hele 94 prosent Solberg gjør en god jobb.

Også velgerne på venstresida erkjenner at Erna gjør en god jobb for sitt parti: Blant SV-velgerne svarer 89 prosent at Erna gjør en god jobb for Høyre, mens 81 prosent av Ap-velgerne sier det samme.

Junimålingen viser ingen store endringer sammenlignet med tilsvarende måling i mars.

- Erna i medvind
- Erna Solberg står sterkt. Den store oppslutningen om Erna henger sammen med partioppslutningen. Hun står veldig sterkt i egne rekker. Så lenge det er borgerlig flertall, er hun i medvind, sier avdelingsleder i Ipsos MMI, Kristin Pran.

- Det er alltid hyggelig med gode målinger. Det virker som tanken på meg som statsminister har modnet hos folk. Jeg opplever at det i bunn og grunn handler om ønsket om et skifte. Folk føler ikke at regjeringen har klart å gjennomføre løftene sine, sier Erna Solberg til Dagbladet.

Nøktern Erna
Hun sier det likevel ikke er fare for at hun og Høyre tar valgseieren for gitt.

- Det er få som er så nøkterne som vi i Høyre. Ingen tar av på grunn av gode målinger. Vi er klar over at den eneste resultatet som gjelder, er valgresultatet 9. september. Vi vet at vi har en historisk mulighet, men alle vet at det handler om hardt arbeid helt fram til valget, sier Solberg.

57 prosent mener Jens Stoltenberg gjør en god jobb for Ap, 32 prosent middels og 8 prosent dårlig. Dette er noe svakere enn i mars, da 51 prosent mente Stoltenberg gjorde en god jobb. Han står naturlig nok sterkest i eget parti, der 86 prosent mener han gjør en god jobb.

Bra Hareide
På tredjeplass i denne målingen kommer KrF-leder Knut Arild Hareide, som 46 prosent av velgerne mener gjør en god jobb. 35 prosent svarer middels. 43 prosent mener Siv Jensen gjør en god jobb for Frp, 38 prosent middels.

Deretter kommer Trine Skei Grande, som 35 prosent av velgerne mener gjør det bra for Venstre.

Dårlig for SV og Sp
Velgerne er ikke veldig imponert over jobben partilederne i de to minste regjeringspartiene gjør. 19 prosent mener Audun Lysbakken gjør en god jobb for SV, 42 prosent mener han gjør det middels, mens 29 prosent mener han gjør en dårlig jobb. Bare 17 prosent mener Liv Signe Navarsete gjør en god partilederjobb, 39 prosent middels, mens 36 prosent mener hun gjør en dårlig jobb som Sp-leder.

For begge er det imidlertid en svak framgang siden mars.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som ikke sitter på Stortinget og ikke så ofte slipper til i riksmediene, er den minst kjente blant partilederne. 57 prosent svarer at de ikke vet om han gjør en god eller dårlig jobb. 12 prosent mener han gjør en god jobb, 20 prosent tod, 10 prosent dårlig.

Sannheten om norske matvarepriser!!! ....

En nylig offentliggjort oversikt viser at norske matvarepriser er nesten dobbelt så dyre sammenlignet med gjennomsnittet i Europa! Er derfor AP og de R/G i ferd med å pine nordmenns matvarebudsjett til det ytterste – samt at det går hardt ut over de aller svakeste i samfunnet! De som er så heldige at det kan handle billigere matvarer over grensen til Sverige – ser jo ut til å være ekstra heldige! Ikke rart at det utvides og utvikles stadig nye og store handlesentra like over grensen – og en stor kremmer som Olav Thon f eks er jo sterkt med i denne utviklingen fra Charlottenberg og sørover langs grensen mot Norge! Jf

Norge har Europas høyeste matvarepriser

Melk, ost og egg er spesielt dyrt i Norge. Våre matvarepriser er 86 prosent dyrere enn gjennomsnittet i EU.

Norge hadde i 2012 Europas desidert høyeste prisnivå på mat, skriver Statistisk sentralbyrå. De refererer til en undersøkelse foretatt av EUs statistikkontor, Eurostat.

Melk, ost og egg er spesielt dyrt i Norge, mens fiskeprisene er relativt lave. Andelen av konsumutgiftene våre som brukes til mat, har sunket de siste årene, men dette skyldes blant annet høyere konsum totalt.

86 prosent dyrere

I 2012 var prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge hele 86 prosent høyere enn det gjennomsnittlige prisnivået i de 27 EU-landene, målt i felles valuta.

Sveits og Danmark lå hakket under, med et prisnivå omkring 20 prosent lavere enn det norske, mens Sverige lå omkring 33 prosent lavere.

Også her er det melk, ost og egg som skiller seg ut. Handler man i Danmark eller Sverige er prisnivået 45-50 prosent lavere enn i Norge. Kjøttprisene var 25-30 prosentlavere, mens prisnivået for varegruppen frukt, grønnsaker og poteter lå 20-25 prosent under det norske.

For brød og kornprodukter lå Danmark 13 prosent lavere enn Norge, mens Sverige lå omkring 25 prosent lavere.

Polen billigst

Makedonia og Polen hadde de laveste prisnivåene i undersøkelsen, som også omfatter land utenfor EØS-området.

I Polen og Makedonia var prisnivået på omkring en tredjedel av det norske. Prisnivået i Norge på matvarer og alkoholfrie drikkevarer relativt til andre land har steget de siste årene, men mye av økningen skyldes en sterkere kronekurs.

Norge høyest på nesten alt

Norge har det høyeste prisnivået i undersøkelsen for alle varegrupper, med unntak av kjøtt og fisk. For disse to varegruppene er det Sveits som ligger høyest.

«Varegruppene andre matvarer», «melk, ost og egg» og «alkoholfrie drikkevarer» var de relativt sett aller dyreste i Norge.

For disse varegruppene var det norske prisnivået mer enn dobbelt så høyt som i EU-landene som var med i undersøkelsen.

For varegruppene «brød og kornprodukter», «kjøtt», «oljer og fett» og «frukt, grønnsaker og poteter» var det norske prisnivået omkring 80 prosent over.

For varegruppen «fisk» var det norske prisnivået «bare» 44 prosent høyere enn gjennomsnittet, skriver byrået.

Bruker stadig mindre på mat

Ved sammenlikninger mellom land er det i tillegg til prissammenlikning også interessant å se på utviklingen i budsjettandelene for mat i de ulike landene.

Andelen av et husholdningsbudsjett som brukes til mat, minker når inntekten vokser. Dette er systematisk, og det gjelder både i rike og fattige land.

Ved å legge til grunn nasjonalregnskapstall for «konsum i husholdninger» og «matvarer og alkoholfrie drikkevarer», kan vi få ut tall som sier oss noe om hvor stor prosentandel av det totale konsumet som brukes på matvarer og alkoholfrie drikkevarer.

Disse tallene kan vi igjen bruke til å gjøre sammenlikninger, over tid, eller mellom ulike land, skriver SSB.

Nok en indirekte skatteøkning!!! ...

Enda en gang kommer det tall på bordet fra AP og de R/G som viser løftebrudd og som viser nok en indirekte skatteinndragelse fra det norske folk – ja så er det bare å titte seg rundt på norske veier og se hva man faktisk har fått igjen! Hull på hull og manglende vedlikehold er gjengangeren – så la ikke AP og de R/G går igjen lenger denne gangen! Jf sakset fra NrK i dag -

Norske bilister betalte hele 12,5 milliarder kroner i bompenger på riks- og fylkesveier i fjor. Det tilsvarer 3.950 kroner per bil.
Bompengeselskapene fikk inn 3,4 milliarder kroner mer i bomavgifter i 2012 sammenlignet med 2011. Av de 12,5 milliardene vi betalte i fjor, er 9,6 milliarder andelen for personbiler, skriver VG.

Til sammenligning betalte norske bilister 1.172 millioner kroner i bompenger i 1991. Økningen har vært på 966 prosent på 22 år.

Vil øke med 1 mrd
Bompengekostnadene vil ifølge prognosene fortsette å øke med 1 milliard kroner i løpet av 2013, sier administrerende direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for Veitrafikken AS.

– Vi ser at flere og flere aksepterer bompenger som finansieringsform – fordi det innebærer bedre veier raskere enn ellers. Det vi synes er mindre greit i denne sammenhengen, er at vi faktisk har fått en ekstra bilavgift som utgjør så mye som 12,5 milliarder kroner. Og dette er på toppen av allerede høye bilavgifter. Bompenger og andre bilutgifter må sees under ett, sier Thorsen til VG.

Folk uten påvirkningskraft
Også kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF reagerer på de økte bompengekostnadene.

– Denne gradvise økningen har vi påpekt mange ganger. Problemet med denne brukerfinansieringen av veiene er at vi får lite vei for det som totalt investeres, samtidig som den enkelte bilist selv ikke har mulighet til å påvirke denne stadige gradvise økningen, sier hun.
(NTB)

LO i disse valgkamptider!!! ...

I disse valgkamptider er det kanskje opportunt å se på hvordan pampeveldet i LO sørger meget godt for seg selv på alle måter – og som de har fått bred støtte for i AP – som nyter godt av gjentjenester fram og tilbake og fram og tilbake nok en gang med gjensidig støtte begge veier!
Jf sakset fra Nettavisen –
Dette tjener LO-pampene
Gjennomsnittslønnen ligger på 1,3 millioner kroner. Nå maner de til moderasjon.

LO-lederen, Roar Flåthen, tar sikte på et moderert lønnsoppgjør. Selv tjener han over 1,8 millioner kroner inkludert styrehonorar, mens snittet til LO-ledelsen ligger på 1,3 millioner.

Alvorlig
Det er ikke rom for sentrale tillegg på områder med lokal forhandlingsrett. Situasjonen i internasjonal økonomi er fortsatt svak. Det påvirker konkurranseutsatt sektor her i Norge som må kjempe om kontrakter i stagnerende markeder, skriver NTB.

- Jeg håper og tror at LO også tar med seg dette alvorlige bakgrunnsbildet inn i forhandlingene. Det handler til syvende og sist om arbeidsplasser og norsk økonomi evne til å skape lønnsomme bedrifter og bevare arbeidsplassene, sier Kristin Skogen Lund til NTB.

Det kompliserte med denne situasjonen er ifølge Flåthen at det går veldig bra i de andre bransjene, som ikke går internasjonalt.

Medlemmene i NHO ønsker nå at årets oppgjør blir lavere enn i 2012, der oppgjøret var fire prosent.

Lønnsøkning
LO-ledelsens lønn reguleres hvert år med virkning fra 1. januar. I 2013 ble lønningene regulert med 4 prosent. Flåthen og resten av ledelsen har derfor en ganske høy lønn. Gjennomsnitts lønnen ligger på 1.018.344 kroner.

I tillegg til en høy lønn som leder i LO har Flåthen fått en spesialplass i styret i Kongsberg Gruppen ASA. Selv om det egentlig ikke var plass til flere i styret i Kongsberg Gruppen ble det opprettet varastilling som ble tildelt LO-lederen.

Honoraret for denne stillingen skal være mye høyere enn hva som er vanlig for en slik stilling. Flåthen får 195.000 kroner i året for stillingen.

Men Flåthen er med i flere honorerte verv i Forsikringsstiftelsen Fafo, Bank1 Oslo og Akershus AS, Amedia AS og Innovasjon Norge.

Hans totale lønn fra honorarer blir da 690.000 kroner i året. Dette gir han en total lønn i 2012 på 1.853.821 kroner.

Gerd Kristiansen får 172.000 kroner pluss statlige satser for møte i Landsmøte for Heimvernet, Tor-Arne Solbakken får 204.000 pluss en godtgjørelse som bestemmes i april, Ellen Stensrud får 420.200 kroner, Trine Lise Sundnes får 207.600 kroner pluss statlige satser i møtegodtgjørelse fra to organisasjoner og Kristian Tangen får 8.500 kroner i honorar.

Tallene er hentet fra LO sine hjemmesider og det er tatt i betraktning at man er i møte med hvert styre hvert kvartal.

Dette drar derfor gjennomsnittslønnen til ledelsen opp fra 1.018.344 kroner til over 1.300.000 kroner, som da blir den gjennomsnittlige totallønnen til ledelsen.

Her er årslønnen til LO toppene:

Roar Flåthen 1 163 821

Gerd Kristiansen 1 047 439

Tor-Arne Solbakken 1 047 439

Ellen Stensrud 1 047 439

Trine Lise Sundnes 931 057

Kristian Tangen 872 866

Og i tillegg kommer diverse andre godtgjørelser, gratis kostbare konferanser og ikke minst fete styrehonorarer etc. til mange innen systemet!

Norsk arbeidsledighet på sterk vekst oppover!!! ...

Merkelig når man hører Stoltenberg og APs sterke selvskryt på vegne av seg selv og regjeringen i disse valgkamptider! Virkeligheten fortoner seg noe annerledes – og spesielt for de som er og har blitt arbeidsledige! Jf

Norge opplever den høyeste arbeidsledigheten siden desember 2005.

Forrige arbeidskraftundersøkelse (AKU), som SSB lager basert på en spørreundersøkelse, viser 100.000 ledige og en arbeidsledighet på 3,7 prosent. Også Nav-tallene, som viser hvor mange som faktisk er registrert som arbeidsledige, steg betydelig mer enn ventet i mai.