Viser arkivet for stikkord rg

Ad ventetider for øyeoperasjoner etc ved offentlige sykehus! ...

En blir noe oppgitt og egentlig overrasket over den store medieblest det ble rundt Stoltenberg sin lille ufarlige øyeoperasjon – og mer interessant er det kanskje å se på ventetiden som så mange andre innbyggere med tilsvarende behov og kanskje langt viktigere må finne seg i! Bare for utredning må man finne seg i å vente inntil 64 uker dvs langt mer enn et år iflg listen til Fritt Sykehusvalg. I tillegg kommer det en ventetid på opptil 48 uker før behandling! Dette er en uakseptabel forskjellsbehandling som blir det norske folk til stor del! Men slik er det og har det blitt under den sittende regjering under hans ledelse – og ved omstruktureringen av helsevesenet. Noe har imidlertid ikke forandret seg og det er at noen forskjellsbehandles og prioriteres ikke minst innen det partiet! En husker for ikke langt tilbake at Gro Harlem Brundtland fikk en prioritert hasteoperasjon til fortrengsel for de som stod på venteliste! Slik oppførsel er faktisk uakseptabelt!

AP er fortsatt den store taperen i ny meningsmåling!!! ...

AP og Stoltenberg er fortsatt de store taperne i ny meningsmåling! Jf
Stadig færre vil ha Jens som statsminister

Hver tredje velger ønsker at Jens Stoltenberg (Ap) fortsetter som statsminister etter stortingsvalget i høst.

For tre måneder siden ville nesten halvparten av de spurte at han fortsetter.

Stoltenbergs oppslutning har falt 7 prosentpoeng, fra 43 prosent i mars til 36 prosent i juni, viser en måling som Respons Analyse har utført for Aftenposten.

Samtidig svarer 50 prosent av de spurte at de vil ha Høyre-leder Erna Solberg som statsminister etter valget. Solbergs oppslutning var den samme i mars.

– Dette er jo veldig hyggelige tall og et resultat av at mange velgere ønsker seg ny politikk. Selve statsministermålingen er et symbol på den politiske utviklingen, sier Solberg til avisen.

Stoltenberg har ikke kommentert saken, men Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen påtar seg det ansvaret. Han minner om at det er tre måneder igjen til valget.

– Vi har hatt lav oppslutning før valgkamper tidligere, og jeg minner om at det ikke var mange ganger vi hadde flertall på meningsmålingene mellom 2005 og 2009. Men vi vant valget. Nå gjelder det å diskutere politikk og få fram hva vi står for, og hva et alternativ betyr, sier Johansen.

Partisekretæren regner med en svært intens valgkamp fra første uken i august. Stoltenberg har en veldig sterk posisjon i folket og har tidligere vist seg som en formidabel valgkamppolitiker, mener Johansen.

Høyre troner på Oslo-måling
Høyre får en oppslutning på 34,5 prosent i Oslo på en meningsmåling som Sentio har utført for Klassekampen. Det er 12,9 prosentpoeng høyere enn det partiet fikk i hovedstaden i valget i 2009.

Arbeiderpartiet har i samme periode falt. Ap får nå 26 prosent, ned 9 prosentpoeng fra valget i 2009, ifølge Sentios Oslo-måling for Klassekampen.

Utslagene er noe mindre for de øvrige partiene. Fremskrittspartiet faller i samme periode 4 prosentpoeng til 13,6 prosent. Venstre går fram 2,3 prosentpoeng til 8,7 prosent og Kristelig Folkeparti faller 0,5 prosentpoeng til 2,2 prosent.

Sosialistisk Venstreparti har tapt 3,3 prosentpoeng fra valgresultatet og fram til nå, og må nøye seg med 6,9 prosent på den nye målingen. Senterpartiets graf på målingen er svært flat. Partiet får støtte fra 0,5 prosent av de spurte i hovedstaden, en tilbakegang på 0,5 prosentpoeng fra valgresultatet i Oslo i 2009. Rødt har i samme periode falt 1 prosentpoeng til 3 prosent, mens det ferskeste av partiene – Miljøpartiet De Grønne (MDG) går fram 3,4 prosentpoeng til 4 prosent.

Hvis partimålingen for Oslo blir valgresultat til høsten, kan MDG kapre ett stortingsmandat. Det kan også SV og KrF. Venstre har to mandater innen rekkevidde. Fremskrittspartiet kan få tre mandater, Arbeiderpartiet fem, og Høyre seks mandater. Partiene Rødt og Sp ville ikke ha fått noen mandater fra Oslo dersom målingen var valgresultat.

Feilmarginen på målingen er inntil 3,7 prosent.
Erna Solberg har fått livvakt igjen

Høyre-leder Erna Solberg har igjen fått livvakt, som den eneste av partilederne bortsett fra statsminister Jens Stoltenberg (Ap), skriver Bergens Tidende.

Etter det avisen får opplyst, har Solberg siden midten av forrige uke hatt livvakt-beskyttelse. Hun følges når hun opptrer i det offentlige rom utenfor hjemmet og Stortinget. Hun har ikke kommentert saken selv. Høyres kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes ønsker ikke å gi noen kommentarer.

Det er ingen konkrete trusler som gjør at hun har fått livvakt, skriver Bergens Tidende. Derimot skyldes det at hun er statsministerkandidat, og av mange allerede regnet som Norges neste statsminister.

Solberg har imidlertid også tidligere hatt livvakter. I 2003 fikk hun livvakt etter å ha mottatt drapstrusler fra en asylsøker som ville drepe henne fordi han mente hun var ansvarlig for utvisningsvedtaket hans. Mulla Krekar har blitt dømt for å ha drapstruet henne i 2010.

Med unntak av Stoltenberg er det ingen andre partiledere som har livvaktbeskyttelse. (©NTB)

Forfordeling og/eller politisk korrupsjon innen AP og regjeringen??? ...

Nok en gang kommer det enda et bevis på den omfattende forfordeling og/ellerpolitisk korrupsjon som er så grundig innført og gjennomført av spesielt AP! Denne politiske korrupsjonen ligger i at det ansettes og tilsettes i offentlige posisjoner partimedlemmer, familiemedlemmer, venner og bekjente som får tilgang til styreverv med store betalinger for utvalgte tjenester, honorarer, lønn, pensjoner og andre fordeler på så mange måter som er derved utilgjengelig for andre kvalifiserte i samfunnet! Partiet AP opptrer faktisk som det rene politbyrået i gamle Sovjet uten hensyn til andre enn seg selv og partiets egne interesser! Dette er, bør og skal være en uakseptabel framtreden i et demokratisk samfunn!!!
Jf Sakset fra NrKs hjemmesider -

Giske erstattar Kings Bay-leiar med ein av sine eigne

Næringsminister Trond Giske (Ap) trumfar tysdag gjennom ei ny omstridd styreutnemning. Den mangeårige styreleiaren i Kings Bay AS blir kasta til fordel for ein tidlegare Ap-nestleiar.

Trond Giske har tidlegare vorte sterkt kritisert for å utnemna sine eigne til viktige styreverv.

Utskiftinga av sitjande styreleiar Knut Ore i det statlege selskapet Kings Bay AS skjer til store protestar frå styret og direktøren, i eit år der det ikkje er val av nytt styre.

Svært overraskande, meiner nestleiar i styret, Pål Prestrud.

– Eg blei ganske forundra fordi dette er midt i ein toårsperiode. Han blei oppnemnd for eitt år sidan, så det kom overraskande på at dette skjer etter eitt år. Det kom som eit lyn frå klar himmel, seier han.
- Tidlegare Ap-nestleiar Hill-Marta Solberg overtek styreleiarvervet i Kings Bay AS etter dagens generalforsamling i selskapet. Solberg har hatt ei rekkje verv i Arbeidarpartiet, men har sidan 2009 vore fylkesmann i Nordland.

«Eg fekk for kort tid sidan beskjed om at departementet ønskjer seg ein ny styreleiar. Det hadde eg ikkje venta, det kom overraskande på meg.»
Knut Ore, styreleiar i Kings Bay ASVil gje vervet til tidlegare partifelle
Kings Bay er eit statleg selskap for forsking og miljøovervaking på Svalbard. Selskapet driv den internasjonale forskingsbyen i Ny-Ålesund, som mellom anna leverer informasjon til FN sitt klimapanel.

Knut Ore har sete som styreleiar i det statseigde selskapet Kings Bay i 11 år.

Etter det NRK har grunn til å tru, kjem eigaren, Næringsdepartementet, til å kasta Ore under dagens generalforsamling.

Ap-statsråd Giske vil i staden setja inn tidlegare Ap-nestleiar (1992-2007) Hill-Marta Solberg i det godt betalte styrevervet i Kings Bay – 117.500 kroner i årleg honorar.

Beskjeden kom like uventa på styreleiaren sjølv som på resten av styremedlemmene. Han fekk beskjeden om at han får sparken ei knapp veke før dagens generalforsamling.

– Eg fekk for kort tid sidan beskjed om at departementet ønskjer seg ein ny styreleiar. Det hadde eg ikkje venta, det kom overraskande på meg, seier Ore til NRK.

– Ore har gjort ein kjempejobb

Næringsminister Giske ønskte måndag ikkje å kommentera denne saka. I ein e-post får NRK følgjande svar frå departementet:

«Valgene til styrene finner vanligvis sted for en periode på to år, i samsvar med aksjelovens hovedregel. Departementet foretar en løpende vurdering av styrets arbeid, kompetanse og utfordringer, og utskiftinger utenom perioden vil derfor forekomme».

NRK har vore i kontakt med samtlege styremedlemmer, ingen av dei kan forstå kvifor departementet vil byta ut styreleiar Ore.

Dårleg behandling av ein dyktig leiar, meiner styremedlem Kirsten Borch Mathisen.

– Eg blir veldig overraska. Knut Ore har gjort ein kjempejobb for styret. Under hans leiing har me sett i gang store prosjekt i Kings Bay: marinlaboratoriet, oppussinga av Amundsen-villaen og gjennomføringa av NY-Ålesund-symposium, som var ein stor jobb som Ore hausta mykje skryt for, fortel Mathisen.

Nok et illevarslende resultat av AP og de R/Gs regjeringstid!!! ...

Dette er nok et illevarslende resultat av Stoltenbergs regjeringstid med noe støtte fra de R/G og ikke minst den enorme regjeringsinnflytelsen LO har hatt i disse periodene! Den enorme utbyggingen av offentlig sektor har ført til enorm lønnsvekst bl a! Dette har svekket norsk konkurransekraft betydelig – og det vil bli meget vanskelig å rette opp slike misforhold innen kort tid!
Jf
- Sverige får 40 prosent mer for hver krone

- I det offentlige har du for mange arbeidsplasser hvor ikke lederskapet tar ansvar.

Nettavisen NA24 stiller i en artikkelserie spørsmålet om Norge bruker oljepengene riktig og om landets økonomi er sikret mot en nedtur. Som en konsekvens av de enorme ekstraordinære inntektene har politikerne fått mye mer å rutte med.

Statsminister Jens Stoltenberg har imidlertid en lang vei å gå før den norske stat er effektiv nok, ifølge Norsk Industris mektige leder, Stein Lier-Hansen.

- Lønnsspiralen vi har hatt i Norge, er ikke bare et problem for næringslivet, den er også et kjempeproblem for staten og det offentlige, sier Stein Lier-Hansen til Nettavisen NA24.

- Du får 40 prosent mer offentlig tjenester i Sverige, enn i Norge. Så selv om man øker offentlige budsjetter til et sykehus, er det ikke nødvendigvis så mange flere pasienter som blir behandlet, fordi det forsvinner i lønnsøkninger, fortsetter han.

Nettavisen NA24 stiller i en artikkelserie spørsmålet om Norge bruker oljepengene riktig og om landets økonomi er sikret mot en nedtur.

Den offentlige sektoren sliter stort i Norge og henger langt etter privat sektor. Blant annet har det offentlige et stort ledelsesproblem.

- Det er for stort sykefravær i en del offentlige stillinger og noe av det skyldes at man ikke har tatt dette med arbeidstilrettelegging på alvor, sier Lier-Hansen.

- I det offentlige har du for mange arbeidsplasser hvor ikke lederskapet tar ansvar, sier Lier-Hansen.

- De trenger vel heller ikke tenke på bunnlinjen?

- Det er et godt poeng. Vi har dokumentert at industribedrifter tjener veldig mye på å få ned sykefraværet. Dersom operatører eller folk i sentrale stillinger blir sykmeldt så medfører det et enormt produksjonstap og det insentivet har man ikke i det offentlige, sier Lier-Hansen.

- På godt og ondt
BI-professor Hilde C. Bjørnland sier at ringvirkningene av oljen er stor.

- Det er veldig mye av norsk økonomi som drives fram av oljen. Særlig bygg og anlegg, men også hotellbransjen og lignende får en del av kaka.

- Norsk økonomi er veldig oljeavhengig på godt og ondt. Akkurat nå går det godt i norsk økonomi, blant annet på grunn av stor etterspørsel fra oljesektoren. Det har blitt skapt mange arbeidsplasser og husholdningene har fått en solid lønnsvekst. Norge er i dag ett av verdens rikeste land, målt som BNP per innbygger. Slik har vi fordelt oljerikdommen, sier hun.

Hun påpeker at deler av industrien også har tjent på oljen.

- Mye av den lønnsomme delen av industrien leverer nå til oljenæringen. Der går det bra. Men mye annen industri sliter med svekket konkurranseevne. Vi må unngå at vi bygger ned denne industrien for fort. Derfor er det viktig at vi bruker oljepengene på en måte som styrker næringslivet og gjør den bedre rustet til ett liv etter oljen.

Og trekker fram et konkret eksempel.

- Et eksempel er skogindustrien som s liter med å være lønnsom. Hvis vi ønsker denne næringen i Norge burde vi ha satset mer på å legge til rette for å få tømmeret raskt og effektivt ut av skogene. Det kunne vi ha gjort ved å bygge bedre infrastruktur og bredere veier. Finland er jo et eksempel på et land som har satset stort her.

Er Norge syknet hen??? Jeg bare spør ...???

Dette er en tankevekkende artikkel med bidrag fra mange viktige bidragsytere fra deler av det norske samfunn! De viser til noen virkelig utfordrende sider av utviklingen i og av Norge – også med hensyn til politisk styring, inntekts- og lønnsutvikling, industriutvikling, oljeavhengighet innen den økonomiske utviklingen osv. At arbeidstakerorganisasjoner som LO med sin sterke innflytelse på dagens regjering – har en meget stor del av skylden for store problemer sier seg selv! Det er kanskje på tide med en ny regjering – ikke sant? Jf sakset fra Nettavisen -

- Norge er på vei til å bli sykt
- Det er noe som har skjedd i dette samfunnet. Det er skummelt.

Norge betegnes ofte som annerledeslandet på grunn av en ekstremt sterk økonomi, lav ledighet og robuste sparemidler.

Opp igjennom historien har det ved flere anledninger vært samfunn, som i likhet med Norge, har fått store ekstraordinære inntekter. Fellesnevneren for de fleste av disse, er at pengene har blitt brukt i hui og hast, men når inntektene så forsvinner, har ikke samfunnet vært rustet til å takle overgangen.

Men spørsmålet er om Norge faktisk er annerledeslandet. I en artikkelserie vil Nettavisen NA24 nå belyse problemstillingen.

Stein Lier-Hansen, Norsk Industris mektige leder, er i hvert fall bekymret for helsetilstanden til AS Norge.

Politikerne bruker nå vel 125 milliarder kroner av oljeinntektene for å dekke inn «underskuddet».
- Det er noe som har skjedd i dette samfunnet. Det er skummelt, sier Lier-Hansen til Nettavisen NA24.

Han drar paralleller til tidligere velstående samfunn.

- Gamle Rom var en av stormaktene som overlevde lengst, men de gikk over ende på grunn av dekadensen til slutt. De kom inn i en situasjon hvor det ikke lenger var så viktig å jobbe, et ordtak sa at det bare var slaver og hester som jobbet. De andre drakk vin, skrev og var filosofer, sier industritoppen.

- Vil du si at Norge er på vei til å bli sykt?

- Ja, jeg mener jo det. Det store sykdomstegnet er at vi har 1,4 millioner mennesker på passive ordninger og av dem er 700.000 i arbeidsfør alder. Vi har altså 700.000 som egentlig burde vært i jobb, sier Lier-Hansen.

Tegn på «Hollandsk syke»

Det mest moderne eksempelet på et samfunn som fikk problemer etter store ekstrainntekter er Holland.

Da det enorme gassfeltet Groningen ble oppdaget i landsbyen Slochteren i 1959 var det duket for en ekstrem inntektsøkning, som igjen førte til at politikerne bevilget seg dyre velferdsreformer.
Når landet begynte å gå tomt for gass var det ikke lenger inntektsstrømmer til staten og den hollandske staten var dyr å drifte.

I tillegg hadde veldig mye av eksportindustrien forsvunnet fordi den hadde tapt konkurransen mot den mer gassdrevne industrien.

En av landets største eksperter på den såkalte «Hollandsk syke», er BI-professor Hilde C. Bjørnland.

- Jeg er bekymret for det som skjer, og det har jeg vært tydelig på helt siden finanskrisen, sier Bjørnland til Nettavisen NA24.

Mutert form

Hun ser nå tegn på «Hollandsk syke» i Norge.

- Vi har blitt stadig mer oljeavhengige, både i næringslivet og i offentlig sektor. Akkurat nå går det godt i norsk økonomi fordi ringvirkningene fra oljen er så store. Men når oljen ebber ut, eller om for eksempel oljeprisen skulle falle kraftig, vil vi få betydelige omstillingsproblemer, sier BI-professoren.

- Det er tegn på at vi har fått en situasjon som jeg betegner som en mutert form for «Hollandsk syke». Samtidig som vi har mange i jobb, har vi flere og flere som faller ut og blir uføre eller på tiltak. Det går så lenge man har penger til å finansiere det, men er jo et veldig tap av ressurser for samfunnet, fortsetter hun.

Jobbe mer eller velferdskutt

Det er imidlertid én stor forskjell på Norges situasjon.

- Politikerne har også gjort mye klokt ved at vi har bygget opp oljefondet og bare bruker avkastningen av denne. Det gjør at vi kan finansiere en del av underskuddene fremover. Vi er derfor i en bedre situasjon enn det Holland var da deres gassforekomster ebbet ut. Men det monner ikke i det hele tatt når man ser på den aldrende befolkningen. Derfor må vi om noen år, enten jobbe mer, eller kutte i velferdsgodene, sier Bjørnland.

- Vi har spanskesyken

Et ordtak lyder kjært barn har mange navn.

Seniorrådgiver Erik S. Reinert i Tenketanken Res Publica, hevder at Norge i dag har flere trekk knyttet til situasjonen spanjolenes gullhamstring førte til.

- Istedenfor å investere i vårt eget produksjonsapparat, fordi vi tror alt utenom olje skaper inflasjon, har vi hamstret. Vi har oppført oss som en nasjon som skal gå av med pensjon, sier Reinert til Nettavisen NA24.

Han trekker en parallell til Spania på midten av forrige årtusen.

- Økonomiske historikere som har studert hvorfor alt gullet og sølvet spanjolene brakte tilbake fra Amerika fra 1500-tallet og fremover avindustrialiserte Spania og gjorde landet langt fattigere enn det var før gullet, har funnet den samme årsaken: Spania investerte ikke inntektene i sitt eget produksjonsapparat. Dagens norske syke er egentlig «spanskesyken fra gullalderen».

Ser fire farer
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika, poengterer at Norge har blitt et av verdens rikeste land, med et tilhørende kostnadsnivå.

- Det gjør oss sårbare for en utvikling hvor vårt næringsliv ikke lenger klarer å forsvare de lønningene som skal til for å bevare vår levestandard, sier han til Nettavisen NA24.

Andreassen ser konkret for seg fire sårbarheter, som kan ramme økonomien:
•Oljemarkedene. Skiferoljerevolusjonen overgår alle estimater eller at forbruksvanene i land som sløser mye energi endres
•Skulle euroen bryte sammen, noe som fortsatt er uavklart
•I verdipapirmarkedene, for eksempel om det blir stor uro eller nye problemer i USA som fortsatt er bjellesau for resten av verden
•Krig, uår og revolusjon. For eksempel dramatisk omveltning i Kina, dette er også noe vi har merket godt tidligere. På 50-tallet var vi sterkt påvirket av Koreakrigen, i 67 seksdagerskrigen, 73 Yom Kippur. Så vi må alltid huske på at vi er sårbare for krig og uår i den store verden

- Med tanke på disse sårbarhetene, så hjelper det at vi har et så stort oljefond, men det skader oss at vi har et så høyt kostnadsnivå at næringslivet fort blir slått ut om verden blir mer prissensitivt. Det første de da kutter er de norske leverandørene, sier han.

- Disse sårbarhetene henger også sammen og selvforsterker hverandre. Som vi lærte på 30-tallet, ved at den ene galskapen tar den andre. Jeg tror ikke vi har noen annen måte å gardere oss mot slike hendelser, gitt at vi ikke kan påvirke dem, enn å holde orden i eget bo og ha en høy sparerate. Det er de to forsvarsmurene vi kan bygge.

- Til helvete på første klasse
Selv om Norge nå går veldig bra, advarer Bjørndal om at man ved «Hollandsk syke», først ser resultatet når de ekstraordinære inntektene er borte.

- Vi erkjenner at vi er i en utfordrende situasjon med store deler av industrien i Norge, sier Roar Flåthen, forhenværende LO-topp til Nettavisen NA24.

- Derfor er det som med «Hollandsk syke» – hvor avhengige skal vi gjøre oss av oljeøkonomien? Dess mer vi spytter inn i den løpende økonomien, dess mer sårbare blir vi når svingningene kommer.

Flåthen omfavner regelen om at Norge maksimalt skal kunne bruke fire prosent av oljefondets avkastning til å stimulere økonomien.

- Dess mer vi hadde spyttet inn av disse oljepengene, dess sterkere hadde jo også kronen blitt. Så derfor er også handlingsregelen viktig i spørsmålet om vi skal ha en konkurranseutsatt økonomi i Norge også i fremtiden, for kronekursen er jo veldig viktig for disse bedriftene.

BI-professor Hilde Bjørnland peker på hva som kan skje når stimulansen forsvinner.

- De som merker utfordringer mest nå er den industrien som er igjen. En god del av industrien vi har nå er rettet inn mot oljesektoren og går bra av d en grunn. Men når den stimulansen blir borte så vil vi få en smell. Og mye industri sliter allerede i dag på grunn av den høye lønnsveksten og den sterke kronen som vi har i et oljeland, sier Bjørnland.

Flåthen betegner handlingsregelen som en grunnpilar i en balansert økonomi med så store naturressurser og så store ekstraordinære inntekter.

- Historien er full av land som har gått til helvete på første klasse. Det er det som er realiteten, sier Flåthen.

Ekstrem tilbakegang for AP i ny meningsmåling!!! ...

Denne gang viser ny meningsmåling en ekstrem tilbakegang for AP som antakelig skyldes at det norske folk har fullstendig mistet tilliten til at Jens Stoltenberg er rett og god statsminister de neste 4 årene!
Selv i media tilknyttet AP kaller man dette en kalddusj – og en klarere oppfatning av mistillit til dagens sittende regjering er det vanskelig å finne. Når man ser tilbake til den svinske måte som ble benyttet av Jens Stoltenberg og de andre dynastiene i AP for å kvitte seg med Torbjørn Jagland i sin tid etter proklamasjonen om avgang om mindre enn 36,9% tilslutning – er dagens 25,2% til Jens Stoltenberg en manifestasjon av at det norske folk ikke spesielt liker slike ledere fra dynastiene innen AP! Det tyder nok også at det er på tide med et internt oppgjør med slik maktutøvelse av selvetablerte dynastier slik det har utviklet seg i det som kaller seg et sosialdemokratis parti!
Jf
Siv kaprer, Jens taper
Siv Jensen når nye høyder, mens Jens Stoltenbergs parti stuper i oppslutning.

Det er essensen i junimålingen som Opinion Perduco har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Arbeiderpartiet går tilbake med 3,5 prosentpoeng og får den dårligste oppslutningen siden mars 2011 med 25,2 prosent.
Fremskrittspartiet på sin side går hele 3,7 prosentpoeng fram og er så nære 20-tallet som det går an å komme. Høyre klatrer ytterligere opp ett prosentpoeng, til 32 blank, og sikrer dermed et klart blå-blått flertall.

Gunnar Stavrum: Løpet er kjørt for de rødgrønne

Gir inspirasjon
For Siv Jensen og Fremskrittspartiet er dette hyggelig lesing.
- Dette er en god vitamininnsprøyting før valgkampen, sier hun til ANB.

- Jeg tror årsaken til framgangen ligger i at vi har markert oss med vår egen politikk. Vi tør peke på egne løsninger der hvor de andre partiene er forsvinnende like. Vi klarer å synliggjøre våre løsninger, mens Høyre og Arbeiderpartiet nærmest kjemper om å være mest mulig like, mener Siv Jensen.

Hun synes det er veldig bra at også Høyre styrker sin posisjon, og tar det som et sterkt signal om at en borgerlig valgseier er et skritt nærmere. Samtidig understreker hun at Arbeiderpartiet er kjempegode på valgkamp og at det må jobbes knallhardt fram til 9. september for å holde stillingen.

Mye på spill
Arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen, vil på sin side ikke legge for mye vekt på en enkeltmåling.

- Dette er et nivå vi må løfte oss opp fra. Samtidig er det bare én måling som teller, og det er valgresultatet, sier Helga Pedersen til ANB.

- Målingen bekrefter imidlertid at det er veldig mye som står på spill i valget. Arbeiderpartiet og en rødgrønn regjering er et viktig virkemiddel for å sikre at vi bruker landets ressurser på skole, helse og eldreomsorg framfor skattelette til de rike, sier Aps parlamentariske leder og nestleder.

Lite lojale
Valgforsker og professor Frank Aarebrot forklarer den svake Ap-oppslutningen med svært liten lojalitet blant de som stemte på partiet for fire år siden.

- Ap har demobilisert og skapt tvilere. Målingen viser en massiv usikkerhet rundt Arbeiderpartiets politikk, mener han.

- Samtidig viser målingen at partiet har en stor stemmereserve som kan komme ned fra gjerdet hvis partiet viser en mer bestemt politikk, sier Aarebrot.

Han peker på manglende tiggeforbud og utsendelse av asylbarn som en av årsakene til at partiets tvilere setter seg på gjerdet.

På den annen side har Fremskrittspartiet mobilisert sine egne hjemmesittere, blant annet gjennom et vellykket landsmøte.

- Partiet har profilert sine egne saker godt. Feilskjæret til Siv Jensen i forhold til den norske modellen, har fått liten betydning for partiet fordi den debatten er for akademisk, mener Frank Aarebrot.

Tallenes tale
Opinion Perducos måling er tatt opp i perioden 4. til 10. juni. 977 personer er via telefon spurt hva de ville ha stemt dersom det var stortingsvalg i morgen. 75 prosent har gitt partipreferanse, som fordeler seg slik (endring fra forrige måned i parentes):

Ap – 25,2 prosent (tilbake 3,5)

SV – 4,4 prosent (tilbake 0,5)

Sp – 5,0 prosent (fram 0,2)

Høyre – 32,0 prosent (fram 1,0)

Frp – 19,9 prosent (fram 3,7)

KrF – 5,1 prosent (tilbake 0,7)

Venstre – 4,1 prosent (tilbake 0,8)

Rødt – 1,0 prosent (tilbake 0,1)

Miljøpartiet de grønne – 2,2 prosent (fram 0,2)

Andre – 1,3 prosent (fram 0,2)

(ANB)

AP i stor intern uenighet og krangel! ....

Vel – knappe 3 måneder før valget viser det seg at det er stor intern uenighet innen sentralstyret og APs ledelse om valg av strategi etc. Det er åpenbart at dette partiet lider av mange interne problemer før valget – og som har gitt seg store utslag i meningsmålingene som viser klart flertall for de borgerlige! Den interne maktkampen mellom ulike fraksjoner viser den store svakheten ved et internt system i AP – hvor mange kjøper seg makt og innflytelse ved valgkampbidrag fra fagforbund og organisasjoner – og som på godt norsk kalles politisk korrupsjon! Jf sakset fra VG -

Hevder Ap er uenig om valgkampstrategi
Knappe tre måneder før høstens stortingsvalg skal det være uenighet innad i Arbeiderpartiet om hvordan Høyre skal stoppes. Skal Ap jakte vinglevelgere eller sofavelgere, er spørsmålet.

- UENIGE: Ifølge Dagsavisen er Arbeiderpartiet uenige om hvordan Høyre skal stoppes i høstens stortingsvalg.
Flere kilder i Aps sentralstyre sier til Dagsavisen at uenigheten ennå ikke er løst. Så lenge den består, vil det være vanskelig for partiet å meisle ut en klar og tydelig valgkampstrategi med et budskap som sitter, sier kildene til avisen.

Etter det Dagsavisen forstår, mener statsminister og partileder Jens Stoltenberg at det er nødvendig både å slåss mot Høyre og å fokusere på partiets kjernevelgere, mens Trond Giske mener at partiet må satse på å vinne tilbake sine egne velgere som nå sitter på gjerdet. Flere sentralstyremedlemmer uttrykker også bekymring over at Høyre og Frp nå har begynt å appellere til tradisjonelle kjernevelgere for Ap, som de fagorganiserte.

Er dette en ønsket etisk intensjon pga samhandlingsreformen???

Leste nylig en kronikk forfattet i NRK sine kronikkspalter som omhandlet samhandlingsreformen – og ikke minst et notat fra en rådmann i en kommune (sannsynligvis AP ordfører???) som var lekket ut – hvor det ble mer eller mindre ønskeliggjort at pasienter ved sykehjem ikke skulle overføres til sykehus etter behov om det var økonomisk ønskelige grunner til at en ikke skulle gjøre det med hensyn til innsparingstiltak i kommunen! Dette er da blitt et økonomisk sorteringssamfunn med hensyn til behov for sykehusinnleggelse og det med fullt vitende og vilje grunngitt i denne sykehusreformen som ikke på noe punkt har vist seg tilliten verdig – for noe mer uverdig enn dette er det lenge siden en har lest! Om du er gammel nok sorteres du bort fra sykehuskøen – og for en manipulering med tall og måltall som er gitt oss av den sittende regjering – så la oss bli kvitt dem jo før jo heller! Jf

Pervertert samhandling
Når økonomi snarere enn medisin avgjør om en pasient skal legges inn på sykehus, er det en pervertering av helsetjenestens etiske forpliktelser.
Av
Jan Helge Solbakk byline
Professor i medisinsk etikk, UiO

I regjeringens melding til Stortinget om den såkalte Samhandlingsreformen heter det at det må «etableres rammebetingelser som gir de enkelte virksomhetene motivasjon til å samarbeide og til å levere tjenester i samsvar med målene i helse- og omsorgspolitikken».

Ved første lesning virker dette både faglig og etisk etterestrebelsesverdig. Ser man på de faktiske samhandlingsmønstrene som er i ferd med å etablere seg, må man imidlertid spørre: Har man nok en gang har fått en reform som setter økonomisk innsparing eller inntjening foran pasienters liv og helse?

Negative konsekvenser

En fersk internmelding fra rådmannen i en norsk kommune tyder på det. Melding, som er lekket (i en sladdet versjon der steds- og institusjonsnavn ikke framgår, red.anm) og sendt til en rekke personer, viser med all tydelighet hvordan økonomiske incentiver bygges inn som en motiverende og disiplinerende faktor i samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Og at det får negative konsekvenser.

En del av finansieringen av helseforetakene går via kommunene. Det vil si at kommunen betaler helseforetaket for sykehusinnleggelse av pasienter fra denne kommunen. I en ideell verden vil dermed kommunen sitte igjen med mer penger om de «optimaliserer» sin virksomhet og ikke legger inn så mange av sine pleie- og sykehjemspasienter på sykehus.

En pervertering av etikken

I en ikke-ideell verden derimot, vil virksomhetslederen i kommunehelsetjenesten (eksempelvis en leder av et sykehjem) oppleve et press om å innfri sin resultatavtale, som sier at antallet innleggelser på sykehus skal reduseres med et bestemt måltall – 15 prosent i den aktuelle saken.

Man trenger ikke være spåkone for å forstå at det blir fristende for kommunene å spørre om det vil lønne seg å legge pasienten inn på sykehus. Og ikke så fristende å spørre om det er medisinsk nødvendig å gjøre det.

En sykehjemsleder kan lett betrakte det som en del av arbeidskontrakten sin å sørge for så få sykehusinnleggelser som mulig. Da hindrer han at kommunen taper inntekter.

En slik tenkning og praksis representerer – for å si det forsiktig – en pervertering av helsetjenestens etiske forpliktelser overfor den enkelte pasient.

Rene ord for pengene

Dessverre tyder den ferske internmeldingen på at en slik tenkning og praksis allerede er i full blomst. I brevet, som har overskriften «Grad av måloppnåelse knyttet til innleggelse i sykehus fra virksomhetene», heter det nemlig:

«Hei, dere har som mål i resultatavtalene en reduksjon i antallet innleggelser i sykehus fra deres virksomheter på 15% målt i innleggelser i forhold til 2012… Etter tre måneder viser de tallene jeg har mottatt at det var tre av virksomhetene som ved utgangen av februar 2013 hadde rød farge (var et stykke fra måloppnåelse, red.anm), ved utgangen av mars 4, 2 hadde gul farge (var nær måloppnåelse. red.anm), mens tre har grønn farge som i både januar og februar [hadde oppnådd målene, red.anm). Dette innebærer at skal vi nå målene må de kommende månedene for enkelte av virksomhetene ha en sterk fallende kurve.»

Dette er rene ord for pengene. Eller rettere sagt: dette er rene pengeord, og viser hva som kan skje når økonomiske incentiver legges inn som motivasjonsfaktor i helsetjenesten: Da er det ikke lenger pasienters medisinske ve og vel og omsorgsbehov som får prioritet, men kommunenes eller helseforetakenes økonomi.

Er dette greit, Støre og Erna?

Dette er en samhandlingspraksis jeg håper selv helseministeren er villig til å innrømme ikke er i samsvar med grunnverdiene i en offentlig helsetjeneste. Og hva sier en tidligere kommunalminister og kommende statsminister til en slik praksis?

Er det for Høyre greit at norske kommuner trikser med pasienters liv og helse for å nå økonomiske måltall?

Til sist: Når samhandlingsreformen praktiseres på denne måten, hvordan vil da en samvittighetsfull leder av et sykehjem som ikke «klarer» å redusere innleggelsene bli belønnet? Med anklager om illojalitet? Med beskyldninger om inkompetanse? Med tap av bonus? Med redusert lønnsøkning? Med oppsigelse?

Fagpersoner som har utvist etisk ansvar nok til å stå i mot slike disiplineringsforsøk burde i anstendighetens navn bli skjenket en kongelig fortjenestemedalje av edleste metall.

Selv i AP mister en troen på Jens!!! .....

Selv innen AP er det mange som mister troen på Jens – og at han skal vinne neste stortingsvalg!
Det leveres bare store ord og posisjoner innen partiet og styringsverk beskikkes bare av familie, slekt, venner og støttespillere! Er det en reaksjon på at dynastibyggingen innen dette partiet også har sin pris??? Jeg bare spør…?

Ap-velgere gir opp Jens
Tre måneder før valget har hver fjerde Ap-velger mistet troen på at Jens Stoltenberg kan holde på regjeringsmakten.

I en måling utført av InFact for VG, sier 25 prosent av Aps egne velgere at de tror at de borgerlige partiene vinner valget.

- Vi ligger ikke der hverken vi eller våre velgere ønsker, og det gjenspeiles nok også i denne målingen, sier partisekretær i Ap, Raymond Johansen til VG. Valgforsker Anders Todal Jenssen sier han tror det reelle tallet på tvilere er enda høyere.

Ønsketenking

- Man må være veldig sterk i troen dersom man ikke tar inn over seg hvor landet ligger. Disse velgerne stikker ikke hodet i sanden. Jeg tror tallet på Ap-velgere som tror på borgerlig regjering ville vært enda større dersom alle faktisk hadde svart hva de faktisk tror, og ikke hva de håper, sier Todal Jensen til VG.

Kun 56 prosent av Ap-velgerne har fortsatt tro på rødgrønn seier. Blant Høyre-velgerne er derimot troen på borgerlig triumf skyhøy: 85 prosent tror valget vinnes, fulgt av 78 prosent blant Frp-velgerne.

Blå alternativ

På spørsmål om hvilket regjeringsalternativ velgerne helst vil ha, er det blant de borgerlige velgerne nærmest dødt løp mellom to alternativer:
  • 28,7 prosent av velgerne som stemmer på et borgerlig parti sier at de helst vil ha Høyre-Venstre-KrF-regjering.
  • 28 prosent av de borgerlige velgerne sier at de helst vil ha Høyre-Frp-regjering.
18,6 prosent vil helst ha Høyre alene, mens 16,3 prosent helst vil ha firepartiregjering. Blant Høyre-velgerne ønsker flest en ren Høyre-regjering:
  • 29 prosent vil helst ha dette alternativet.
  • 26 prosent av Høyre-velgerne sier de helst vil ha en Høyre-Venstre-KrF-regjering.
  • 20 prosent av Høyre-velgerne sier at de helst vil ha Høyre-Frp-regjering, mens kun 16 prosent foretrekker en firepartiregjering.

Frp-velgerne

Blant Frp-velgerne er en Høyre-Frp-regjering absolutt mest populær: 67 prosent vil helst ha denne konstellasjonen, mens 27 prosent vil ha en firepartiregjering. Venstre- og KrF-velgerne vil helst ha en Sentrum-Høyre-regjering. Henholdsvis 74 og 71 prosent har dette alternativet på topp.

- De borgerlige velgerne fordeler seg litt her og der. Det viktigste er at flertallet vil ha Høyre i regjering, sier Høyre-leder Erna Solberg til VG.

Jens advarer

Statsminister Jens Stoltenberg understreker at det totalt sett er få velgere som har Høyre-Frp-regjering som sitt førstevalg. - Høyre og Frp ønsker å ta Norge i en helt annen retning. Valgkampen vil få frem forskjellene mellom de ulike regjeringsalternativene, skriver Stoltenberg i en e-post. - De kommer til å love mer enn meg hver dag frem til valget, men da er det viktig å få frem at det ikke er summen av de borgerlige partienes løfter som gjelder, men hva de er enige om sammen, fortsetter han.

- Ikke rart de mister troen

Kommentator i det konservative tidsskriftet Minerva, Jan Arild Snoen, er overrasket over at Stoltenbergs velgere allerede tre måneder før valget har mistet troen på valgseier. - Det vanlige er jo å ha troen på sitt eget parti så lenge det ikke er avgjort, sier Snoen til VG. - Men målingene har vært så stabile over så langt tid, og viser at gapet mellom den rødgrønne og den borgerlige blokken er såpass stort, at det ikke er rart at en del av Aps egne velgere mister troen, fortsetter han. Snoen mener Ap har ett halmstrå å klamre seg til: At de borgerlige partiene krangler så mye seg imellom at Ap kan danne mindretallsregjering.

Fortsatt klart flertall for de borgerlige!!! ...

En ny meningsmåling viser at det fortsatt er et klart borgerlig flertall før neste stortingsvalg! På den annen side må man stadig forundres over hvordan journalister og aviser behandler det klare flertall i uttrykk og ordelag – og det bare bekrefter at f eks Amedias overtak av lokale aviser gir overhodet ikke et riktig media- og nyhetsbilde av politisk virkelighet og sannhet! I en mer likestilt konkurransesituasjon som en kanskje ønsker – er det bemerkelsesverdig interessant at myndighetene og regjering har lagt opp til en slik klar skjevfordeling av maktposisjonene innen media- og nyhetsformidling i Norge! Jf
Høyre går tilbake
NRKs junimåling er dårlig nytt for Erna Solberg.

Høyre går tilbake med 2,3 prosentpoeng og får 31,4 prosents oppslutning. Arbeiderpartiet går svakt fram 0,2 prosentpoeng og ender på 27,5 prosent.

Venstre og Senterpartiet kommer godt ut av målingen, med fremgang på henholdsvis 1,2 og 1,3 prosentpoeng, til 4,7 og 4,5 prosent.
•Les også: Ap større enn Høyre

Resultatene for de øvrige partiene ser slik ut: Frp 17,7 prosent (+0,5), KrF 5,4 prosent (-0,5), Miljøpartiet De Grønne 1,3 prosent (0), SV 4,8 prosent (-0,3) og Rødt 1,4 prosent (-0,3).

Med utgangspunkt i denne målingen ville Høyre og Fremskrittspartiet til sammen få 87 mandater på Stortinget, mot de rødgrønnes samlede 67 mandater. Høyre og Frp vil dermed ha flertall uten støtte fra Venstre og KrF. (ANB-NTB)

De borgerlige har fortsatt stor ledelse!!! ...

I en ny meningsmåling bekreftes det at de borgerlige leder stort samt at også de blå blå fortsatt har flertall i meningsmåling som ville gitt flertall på tinget – og med avgang til AP og de R/G! Men de røde kan glede seg over en bitteliten ledelse til AP som det største partiet! Jf fra Nettavisen -

Erna Solberg må tåle en liten nedgang.

OSLO (NTB): Arbeiderpartiet får 30 prosent blank på en fersk meningsmåling og krabber dermed forbi Høyre som landets største parti.

På meningsmålingen som Norstat har laget for Vårt Land, har Jens Stoltenbergs parti en framgang på 1,7 prosentpoeng fra aprilmålingen. Erna Solberg må tåle en liten nedgang på 0,2 prosentpoeng.

SV rykker fram 0,2 prosentpoeng til 4,5 prosent mens regjeringskollega Senterpartiet faller tilbake 0,6 prosentpoeng til 4,1 prosent.

For de borgerlige partiene er det mindre glede å spore, selv om partiene forutsatt ligger milevis foran de rødgrønne når man ser på den samlede oppslutningen og mandatfordeling.

Fremskrittspartiet går tilbake 1,4 prosentpoeng til 19,2 prosent, KrF faller 1,1 prosentpoeng til 4,5 mens Venstre står på stedet hvil på 3,9 prosent, så vidt under sperregrensa.

Miljøpartiet De Grønne øker med 1 prosentpoeng, til en oppslutning på 2,2 prosent. Rødt legger på seg 0,3 prosentpoeng til 1,4 prosent mens andre partier og grupper får 0,9, opp 0,1.

Hvis målingen hadde vært stortingsvalg, ville det blitt klart borgerlig flertall med 55 mandater til Høyre, Ap 53, Frp 33, KrF og SV 8, Sp 7 og Venstre 4.

Høyre og Frp ville fått 86 til sammen og dermed flertall på Stortinget. Målingen har en feilmargin på mellom 0,7 og 3,4 prosentpoeng. (©NTB)

Sannheten om den norske modellen??? ...

Regjeringen viser og selvskryter stadig av den “norske” modellen – men internasjonalt fremheves den nordiske modellen som viser noen helt andre resultater! Spesielt interessant er det å lese redaktør Gunnar Stavrums kommentar i Nettavisen om moralen til Stoltenberg og vår regjering i denne saken! Jf først sakset fra The Economist -

Norge ikke del av supermodellen

The Economist holder denne uka fram de nordiske velferdsstatene som modell for andre land. Det de roser Norden for – er hva Norge ikke har gjort.
• Danmark får ros for sitt mer dynamisk arbeidsliv der offentlige ordninger kompenserer for et svakere oppsigelsesvern. Det gir mer fleksibilitet for næringslivet. I Norge strammes reglene for midlertidige ansettelser inn.
• Svensk næringslivsskatt er redusert til 22 prosent – lavere enn i USA. I Norge har regjeringen lovet en vurdering, men næringsinntekter beskattes med 28 prosent og med formueskatt på toppen.
• Danmark roses for å ha økt andelen etterspurte arbeidsinnvandrere blant innvandrere. Norske bedrifter har vanskeligere tilgang på kompetanse utenfra.
• Offentlig forbruks andel av BNP er redusert fra 67 til 49 prosent i Sverige. Norges offentlige andel er ikke mye høyere, 52 prosent, men i lys av at BNP per person i oljelandet er nesten dobbelt så stort som de andre nordiske land kunne den vært betydelig lavere med samme modernisering.
• Sverige får ros for at private kan levere offentlige finansierte tjenester til skole og helse. Slike ordninger er mistenkeliggjort og underlagt strenge begrensninger i Norge
• Danmark har kommet langt på smarte offentlige innkjøp for å drive frem innovasjon i næringslivet. Norske innkjøpere må følge regler som legger mer vekt på pris enn innovasjon.

De nordiske land har klart å etablere velferdsstater som fungerer ved å plukke ideer fra hele det politiske spekter, skriver tidsskriftet. Det er selvfølgelig mye som fungerer bra i Norge, sier NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund, men hun er allikevel urolig over at norske eksempler ikke er spesielt fremtredende når Economist går i dybden på reformene som har reddet den nordiske modellen.

- The Economists entusiastiske rapport om Norden er urovekkende lesing for Norge, sier Skogen Lund. Mange av reformene som har gitt en effektiv nordisk velferdsstat i Sverige og Danmark har vi i mindre grad gjennomført her.

- Norge får ros for vår forvaltning av oljeformuen, og for hvordan vi har klart å bygge spisskompetanse rundt naturressurser som oljeutvinning til havs og oppdrettsfisk. – Vi flyter på et innovativt næringsliv og våre naturressurser, men grepene som skal gjøre Norge robust inn i fremtiden må allikevel tas, sier NHO-sjefen.

Her fra Gunnar Stavrums kommentarer;

Hva er moralen?

Det er lett å drive selvskryt, når man kan løse hvert års budsjettkrise med stadig vekst i offentlige utgifter – og gjøre opp regningen med 120 milliarder oljekroner.

Det er lett å gi bøndene over 10 prosent inntektsvekst, når man lukker øynene for at Norge har Europas dyreste mat – og vesentlig dyrere mat enn nabolandene.

Vi kan glede oss over at den norske skolen er i bedring, men vi har fortsatt en elendig skole tatt våre økonomiske ressurser og generelle utdanningsnivå i betraktning.

Og det er lett å glede seg over at den oljefyrte økonomien vokser, hvis vi glemmer at den konkurranseutsatte eksportindustrien er i krise.

Det er i det hele tatt lett å skryte av den norske modellen, hvis vi glemmer at den egentlig betyr 400 milliarder kroner i oljeinntekter hvert eneste år som gjør at vi ikke trenger å ta de tunge valgene som naboene våre har gjort.

Er det grunn til å undres litt over vår regjering nå??? Jeg bare spør?

Østfold har tapt svært mye industri ...

Østfold er et fylke som har tapt svært mye industri og industriarbeidsplasser! Nå har Orkla også solgt Borregaard som tidligere var fylkets store industrigigant! Det viste seg som en fryktet den gang Orkla fikk kjøpt opp Borregaard i 1986 på en svært så underlig måte! Borregaard hadde den gang minst 4 ganger så mye cash som Orkla – og var verdt en god del mer også med sin enorme eiendomsbesittelser og virksomhet! Allikevel klarte Jens P. Heyerdahl og Orkla som han ledet å få kjøpt Borregaard!? Det ble lovet at Orkla skulle bli en langsiktig og stabil eier – men nå ser man egentlig resultatet av slike løfter!
Hvordan vil den nye utviklingen av ny industri i Østfold ta sin nye vei? Skipsbyggingen f eks langs Oslofjorden har mer eller mindre opphørt i stor skala – og det er ikke mye spennende som skjer for tiden! Her er noen illevarslende opplysninger – jf sakset fra E24

Går rett vest

Mange vil bo i Østfold, men det er langt mellom jobbene. Siden 2008 har fylket mistet 3670 arbeidsplasser.

Østfold og Telemark hadde med 3,3 prosent den høyeste arbeidsledigheten i fjor, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Etter år 2000 har Østfold hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet.

Fra 2008 til 2011 ble det 3670 færre arbeidsplasser i næringslivet i Norges sørøstligste fylke. Størst har tilbakegangen vært i industrien, skriver Telemarksforskning i en rapport.

  • 370 ansatte mistet jobben da treforedlingsbedriften Peterson AS gikk konkurs for ett år siden. Dermed ble også «Mosselukta» historie.
  • Rørvalsebedrift Sønnichsen AS i Fredrikstad innstilte i fjor. 74 ansatte mistet jobben.
  • Noral AS i Ørje hadde 70 ansatte. Lampeprodusenten gikk over ende i 2009.

Vanskelig

- Generelt vokser næringslivet på Vestlandet mer enn Østlandet, sier forsker Knut Vareide hos Telemarksforsking.

- Det er mye tradisjonell industri i Østfold som det har vært vanskelig å drive de siste årene. Det er offshorerettet industri som går bra, og det er det mye av vestpå, forklarer han.

Grensefylket mangler også arbeidsplasser for dem med høyere utdanning, ifølge Østfoldforskning.

14500 personer pendlet ut av fylket i 2010, nesten syv av ti til Oslo. Rundt halvparten av dem som pendlet ut av fylket jobbet i lederyrker, akademiske yrker og høyskoleyrker.

Både ny E6 og stadig kortere reisetid med tog har bidratt til at det er blitt enklere å reise til blant annet Oslo for å jobbe.

- God infrastruktur til Oslo gjør at bedriftene i Østfold i mange tilfeller taper konkurransen om de beste hodene, sier Steinar Normann, forsker ved Østfoldforskning.

Lønnsnivået ligger også vesentlig lavere i Østfold enn i norsk næringsliv generelt.

Østfoldingene får 20 prosent dårligere betalt enn folk i resten av landet. At typiske lavlønnsnæringer er overrepresentert i fylket, er én av grunnene, ifølge Østfoldforskning.

Men få arbeidsplasser og lavere lønn til tross: Østfold er et av landets mest attraktive fylker å flytte til.

Innflyttere lokkes av lave boligpriser, gode boforhold og nærhet til Oslo. Med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris 20000 kroner er Østfold på nivå med Hedmark, ifølge Østfoldforskning.

PS! Et lite lyspunkt i industrifylket Østfold: Oljeserviceselskapet Agility Group har behov for å rekruttere flere ingeniører. Som et ledd i vekstplanene etablerer de kontor i Moss hvor de vil ansette over 100 ingeniører.

INDUSTRIDØDEN

I 1955 var Oslo det eneste fylket i landet med flere industriansatte enn Østfold. Siden den gang har de 38000 ansatte i industrien blitt redusert til 16000 i 2010.
Bare i perioden 2008 til 2011 har antall industriarbeidsplasser blitt redusert med 16 prosent. Det skyldes blant annet lite offshorerettet industri. Mens Østfold står for syv prosent av industrisysselsettingen i Norge, er den tilsvarende andelen av offshoreindustri bare én prosent.

Kilde: Rapporten «Et kunnskapsbasert Østfold» av Østfoldforskning

Lavt utdanningsnivå

Utdanningsnivået er lavt i Østfold, spesielt i forhold til resten av Osloregionen. På landsbasis har 28 prosent av befolkningen høyere utdanning, mens andelen kun er 21 prosent i Østfold. Særlig er andelen med mer enn fire års utdanning lav i Østfold, kun fire prosent mot 14 prosent i Oslo.

Er dette en ønskelig utvikling innen Helse-Norge??? ...

Nok en meget sterk beretning om uønskede virkninger i utviklingen av helse og omsorg i Norge gjennom sykehusreformen!!! Er det virkelig slik vi ønsker ha det – selv om APs helseminister Støre så ofte hevder at vi er på riktig vei og at vi har blant verdens beste ordninger? Dette viser at vi tross alt har en meget lang vei å gå – og det kan virkelig reises spørsmål om økonomenes inntog og styring i helsevesenet har gitt de gode helsemessige resultater en ønsket ut av dette fra politisk hold? Og hvem tar egentlig ansvaret når det viser seg ikke være resultatet? Jeg bare spør…? Regjeringen av AP og de R/G er i dag øyensynlig ikke de rette til å få rettet opp alle misforhold! Jf
sakset fra NRK -

– Dødssyk pasient: Følte meg som en tigger

Dødssyke, Berit Sørland er én av mange pasienter som ble rystet i møte med Ahus og Oslo Universitetssykehus. Etter at sykehusene i hovedstaden ble omorganisert i 2009 har klagene til Pasientombudet eksplodert.

Berit Sørland fra Oslo fikk vinteren 2011 vite at hun har uhelbredelig kreft. I løpet av de neste 18 månedene er hun inn og ut av både Ahus og Oslo Universitetssykehus.
•LES OGSÅ: Klagestorm mot Ahus: Fra 209 til 529 klager på to år
•LES OGSÅ: Ahus manglet bemanning

Møtet med sykehusene ble et sjokk. På Ahus ble hun ofte plassert på korridoren. Før hun døde skrev hun dagboknotater. 1. juni 2011 skrev hun:

«Etter behandlingen blir jeg lagt på gangen. Da forstod jeg hvordan det føltes, hvor nedverdigende det kan være. Jeg lå der med alt jeg eide i sengen, mens alle gikk forbi og så ned på meg. Jeg følte meg som en tigger.»

Måtte bære moren på do

Det er Berits sønn, Kim-Andre Sørland, som vil at folk skal få se hva hans avdøde mor skrev i sin dagbok.

Selv var han intetanende om hva som ville møte han når moren ble syk.

– Ahus hadde ofte for lite folk på jobb. Jeg måtte selv bære mor på toalettet da hun måtte tisse, sier Sørland.

Hans mor skrev dette i sin dagbok 15. mai 2011:

«De som jobber på lungeavdelingen her på Ahus er helt oppgitt. De blir ikke hørt. Det er som oss pasienter. Det ligger fullt av folk i korridorene på denne avdelingen, og det er lang ventetid på CT og på alt. Nå er jeg blitt en av disse som bare venter og venter.»

Sønnen møtte flere sykepleiere som hadde jobbet mer enn det han mener de burde.

– En sykepleier jeg snakket med sa hun hadde vært på jobb i 22 timer. De som skal stelle dødssyke mennesker får altså lov til å jobbe hele døgnet, mens en yrkessjåfør er tvunget til å hvile etter syv timer. Hva slag logikk er det, sier han.

Hans mor er ikke den eneste pasienten som føler seg dårlig behandlet.

Kim-Andre Sørland – Kim-André Sørland følte at han jobbet på sykehuset da moren var innlagt på Ahus – Foto: Lise Merete Olaussen / NRK

Kim-André Sørland følte at han jobbet på sykehuset da moren var innlagt på Ahus
Foto: Lise Merete Olaussen / NRK
Misnøyen eksploderer

Etter sykehusene i hovedstadsområdet ble omorganisert og pasientene i Groruddalen ble overflyttet til Ahus, har klagene fra pasientene gått i en bratt kurve oppover.

Pasientombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen. – Pasientombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen – Foto: Lise Merete Olaussen / NRK

Pasientombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen
Foto: Lise Merete Olaussen / NRK
På fire år har klagene på Ahus økt med hele 45 prosent, mens OUS har hatt en økning med 22 prosent.

Tallene tar ikke høyde for at OUS har overførte 160.000 pasienter til Ahus i 2010.

Begge sykehusene ligger skyhøyt over landsgjennomsnittet. Snittet til Pasientombudets for hele landet er bare på tre prosent.

Pasientombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen, beskriver situasjonen som alvorlig.

– Etter omorganiseringen har vi sett mye rot og sommel og dårlig kommunikasjon internt mellom ulike sykehusenhetene. Det har vært fravær av ledelse og manglende IKT-utstyr, sier Kristensen.
•LES OGSÅ: – Må vente 12 timer på lege

Sendt hjem alene

Flere ganger fikk moren til Kim-André utsatt kreftbehandling og ventetiden ble derfor lang. En av overlegene på Ahus skriver selv i journalen til Berit Sørland følgende:

«Pasienten er meget sint fordi utredningen har tatt så lang tid. Det er jeg fullstendig enig med henne i.»

– Jeg frykter at ting tok så lang tid gjorde at mors liv ble kortere. Dersom behandlingen hadde startet tidligere, ville hun levd litt lenger, sier Kim-Andre Sørland.

«Ahus hadde ofte for lite folk på jobb. Jeg måtte selv bære mor på toalettet da hun måtte tisse

Moren var fortvilet over at hun ofte ble sendt hjem alene. Ettersom hun bodde et stykke unna sønnen var det tomt i huset. Noen dager før hun døde falt hun og slo seg hjemme og ble sendt tilbake til sykehuset.

– Hun var så syk at hun ikke klarte å spise og drikke selv, hun klarte ikke å ta tabletter eller gå på do. Så sender de henne hjem alene, slik at hun faller og må inn på akuttavdelingen, forteller sønnen Kim-André.

– Den siste tiden på sykehuset var mamma livredd for at hun skulle bli sendt hjem eller ut på gangen. Når noen tok i dørhåndtaket på pasientrommet hoppet hun til og sa «Å, nei, nå kommer de og sender meg hjem», sier han.

Katastrofale konsekvenser

OUS har siden 2009 hatt en økning i klagene fra 835 til 1020. Dette på tross av at de har fått overført omlag 160.000 pasienter til Ahus.

Christian Grimsgaard – Christian Grimsgaard, foretakstillitsvalgt i Legeforeningen ved OUS. – Foto: NRK /

Christian Grimsgaard, foretakstillitsvalgt i Legeforeningen ved OUS.
Foto: NRK
De ansatte ved sykehusene har lenge advart mot at pasientene ville få dårligere behandling, dersom sykehusene i Oslo ble slått sammen, Aker sykehus ble nedlagt og pasientene flyttet til Ahus.

Nå er de katastrofale konsekvensene av dette synlige, mener de.

– Dette er resultatet av dårlig planlegging og hastverk for å få kjørt inn omorganiseringen. Nå sliter sykehusene med for dårlig kapasitet, misfornøyde pasienter og ansatte som har en krevende hverdag. De som har satt i gang denne prosessen med så dårlig planverk i bånd har ansvar, sier Christian Grimsgaard, foretakstillitsvalgt i Legeforeningen ved Oslo Universitetssykehus.
•LES OGSÅ: Oslo Universitetssykehus varsler store kutt
•LES OGSÅ: Halvparten av utstyret ved Helse Sør-Øst utrangert

Ahus beklager svikt

Stein Vaaler, viseadministrende direktør, Ahus. – Stein Vaaler, viseadministrerende direktør ved Ahus. – Foto: Lise Merete Olaussen / NRK

Stein Vaaler, viseadministrerende direktør ved Ahus.
Foto: Lise Merete Olaussen / NRK
Ledelsen ved Ahus er enig i at sykehuset har slitt de siste årene.

– Vi har planlagt godt, men ser i ettertid at kapasiteten er for liten, sier Stein Vaaler, viseadministrerende direktør ved Ahus.

Sykehuset beklager den behandlingen av Berit Sørland.

– Jeg skjønner at hun og familien har en del dårlige opplevelser som jeg beklager, sier Vaaler.

Spesielt beklager de at hun ofte ble plassert på gangen og sendt hjem alene da hun var kreftsyk.

– Det er uheldig at hun ble plassert på gangen. Vi ønsker ikke å skrive ut fortere enn medisinsk forsvarlig. Men i denne saken sviktet dette i minst to tilfeller, slik at hun kom for fort hjem og dermed også fort tilbake, sier Vaaler

Han sier sykehuset skal bedre kapasiteten i løpet av 2013 og ansette flere.
•LES OGSÅ: Teknikktrøbbel på Ahus
•LES OGSÅ: Krever rask behandling etter triksing med ventelister

Håper politikerne tenker seg om

For sønnen er beklagelsen liten trøst. Han brukte så mye tid på å hjelpe moren på sykehuset den siste tiden, at han føler han ikke fikk tatt farvel med henne.

– Du får ikke avsluttet når du må bruke så mye tid på et sykehussystem som egentlig burde fungere. Jeg brukte så mye tid på å være med min mor som en pasient, at jeg ikke fikk tid å si farvel til henne som mor. Jeg følte nesten at jeg jobbet på sykehusene i blant. Slik kan det ikke være, sier sønnen Kim-Andre.

Han håper at morens historie kan få politikerne til å tenke seg om.

– Jeg kan ikke tro at dette skal være verdens beste sykehus, slik alle politikerne sier det er. Det er jo bare kaos og sparing av penger. Så lar de døende gamle mennesker få en slik uverdig slutt på livet, sier han.

Norges svar på Twin Peaks???

Skapte Øygard-saken et lite norsk svar på Twin Peaks – den legendariske TV-serien av David Lynch???
Jeg sitter med en følelse av at Vågå, Skjåk og Lom med sin natur og mennesker dannet et ekkelt bakbilde av et lokalsamfunn med sex, løgn, bakvaskelser, politikk og innflytelsesrike mennesker som denne forherligede AP-ordføreren som ble avkledd og foreløpig dømt i lite trivelige og trangsynte bilder når man i ettertid ser på virkningen av Øygard-saken og dommen. Sammenligningen med Twin Peaks er snublende nær!

Twin Peaks inneholdt følgende jf Den søvnige lille byen Twin Peaks, nord-vest i USA mot grensen av Canada, våkner til et grufullt funn. Den 18 år gamle skjønnhetsdronningen Laura Palmer (Sheryl Lee) blir funnet drept, grovt mishandlet og innhyllet i plast. Alle i Twin Peaks kjenner hverandre, og påvirkes derfor av den grufulle hendelsen. Når Lauras venninne Ronette Pulanski (Phoebe Augestine) så kommer vaklende og grovt mishandlet langs togskinnene over delstatsgrensen, aner den lokale sheriffen Harry Truman (Michael Ontkean) en sammenheng, og FBI blir raskt koblet inn. Der den eksentriske, men like fullt geniale etterforskeren Dale Cooper (Kyle MacLachlan) finner veien til Twin Peaks, og lar seg fascinere; både av drapsgåten, naturen, menneskene, og den himmelske kirsebærpaien.

Og videre med følgende beskrivende innhold …

Som i flere av Lynch sine andre arbeider utforsker han forskjellen mellom fasaden og det virkelige innholdet i amerikansk dagligliv. Serien hentet mye av den melodramatiske presentasjonen av figurenes moralsk tvilsomme aktiviteter fra såpeoperaenes verden. Men, som i andre Lynch-produksjoner er totaliteten preget både av moralsk dybde og trekk av surrealisme. Serien var tilsynelatende plotdrevet – agent Dale Cooper og gjengen skulle finne ut hvem som drepte Laura. Men den grunnleggende tanken bak serien var at selve etterforskningen gradvis skulle havne i bakgrunnen, mens de forskjellige figurenes egne historier ble mer viktige.

Personlig mener jeg nå å ha sett et meget trangt politisert lokalsamfunn – som jeg ikke føler noe godt for eller overhodet ikke trakter etter. Hva skal man ellers mene om dette? Jeg bare spør..?

Høyre leder fortsatt an!!! ...

Nok en meningsmåling viser at det kun er små endringer – og at AP og de R/G fortsatt sliter sterkt i
en stor hengemyr av løftebrudd og mistillit! Jf

Høyre faller med 1,9 prosentpoeng til 30,7 prosent på en meningsmåling som Norfakta har utført for Klassekampen og Nationen.

Ap puster Høyre i nakken, men det er fortsatt klart borgerlig flertall på Stortinget.

Dette er det dårligste resultatet Høyre har hatt på Norfaktas målinger for Klassekampen og Nationen siden august i fjor. Men det er lite som tyder på at Høyre-vinden er i ferd med å snu.

– Det begynner å haste for de rødgrønne nå. Jeg tror det må skje klare bevegelser allerede før sommeren om dette valget skal bli jevnt, sier valgforsker Svein Tore Marthinsen til Klassekampen.

SV og Sp ned
Arbeiderpartiet går fram 2,3 prosentpoeng til 29,4 prosent. SV faller 1,7 prosentpoeng til 4 prosent og Sp er ned 0,7 prosentpoeng til 4 prosent.

Bakgrunnstall viser at 20 prosent av Frps velgere i 2009 sier de vil stemme på Høyre. 2 prosent av Høyres velgere fra 2009 sier de vil stemme på Frp. Frp går fram 17,8 prosent (+ 0,8), mens Venstre får 4,2 prosent (+ 0,2 prosentpoeng). KrF får 5,1 prosent (-0,9).

Målingen ville gitt Høyre og Frp flertall med 87 av 169 mandater på Stortinget. Inkluderer man KrF og V, får de borgerlige 102 mandater. De rødgrønne får 66 mandater.

De andre partienes oppslutning er slik: Rødt 1,9 (0,2), MDG 1,2 (-0,8) og andre 1,7 (0,3). Målingens feilmargin er på inntil 3,1 prosent.

Vårt kjære lille Norge??? ...

Et lite innlegg til ettertanke! Jf sakset fra Dagbladet

Uro-kråke avlivet etter naboklage
.
Mette Espolin tok seg av en skadet kråke hun fant i hagen. Det førte til full utrykking fra Mattilsynet, politiet og viltnemnda.

KRA: Kråken hadde en skadet vinge som trengte tid for å bli bra. – Man kan ikke ta seg av skadde dyr i dette landet. Det er tydeligvis ikke lov. Det er visst bedre at disse dyrene blir avlivet av Mattilsynet, sier en sjokkert Mette Espolin Johnson (70) til Dagbladet.

Bærumskvinnen er opprørt over reaksjonen fra myndighetene etter at hun forsøkte å hjelpe en skadd fugl.

Ba dem komme tilbake
– Noen ringte og banket på døra seint om kvelden. Jeg har blitt plaget av en guttegjeng på lignende måte, så jeg vegret meg for å åpne døra. De skrek at de kom fra Mattilsynet og jeg ba dem komme tilbake på dagtid, sier kvinnen.

Noen uker tidligere hadde hun funnet en kråke med en skadd vinge i hagen, og bestemt seg for å prøve å hjelpe fuglen. I leiligheten sin på Snarøya like utenfor Oslo matet hun kråka, som hun ga navnet Kra, og prøvde å pleie fuglen tilbake til flygedyktig tilstand.

Skal man ikke hjelpe?
– Alle kan komme opp i den situasjonen i livet at man kommer over ett skadd dyr, det har skjedd med meg flere ganger. Skal man ikke da prøve å hjelpe dette stakkars dyret? Skal man bare overlate det til å dø? Jeg synes denne episoden gir et klart signal om at folk ikke får lov til å hjelpe, sier den engasjerte dyrevennen.

Tre uker etter at det hadde banket på døra, kom det en ny delegasjon på døra.

Opptrådte nebbete
– Det var to politimenn, samt personer fra Mattilsynet og jeg tror det var noen fra viltnemnda også. De ransaket hele boligen min og opptrådte nebbete før de tok med seg Kra og forlot leiligheten. Alt jeg har prøvd er å hjelpe en stakkars fugl. Jeg skulle få den til å fly igjen, sier Mette Espolin Johnson.

Hun mener at en eller annen nabo har klaget på dyrelyder fra leiligheten hennes.

- Det var jo vår og Kra hørte at det sa kra på utsiden av huset og svarte selvfølgelig tilbake med noen kra´er. Det er jo ikke så rart, sier Mette Espolin Johnson.

- De prøver å skremme folk fra å hjelpe dyr som har blitt skadd. Er det forbudt å rehabilitere skadde dyr i Norge, undrer kvinnen.

Hun er ikke spesielt imponert over Mattilsynet. Ved en tidligere anledning kom de på døren hennes for å ta tre katter hun hadde i leiligheten.

- Jeg har måttet bruke over 50 000 kroner på advokat for å forsvare meg. Den gangen ville de ikke gi meg kattene tilbake før jeg truet med rettsak. Da fikk jeg dem tilbake.

Politiet bekrefter uro-kråka
Politiet i Asker og Bærum bekrefter episoden overfor Dagbladet.

- Det stemmer at vi har vært hos kvinnen og tatt med en kråke. Vi bistod Mattilsynet i denne saken, da de hadde problemer med å komme seg inn i leiligheten ved en tidligere anledning, sier operasjonsleder Per-Ivar Iversen i Asker og Bærum politidistrikt.

Mattilsynet opplyser også at de var på stedet og tok kråka, som senere ble avlivet.

- Vi fikk en anonym bekymringsmelding om at det ble oppbevart en kråke innendørs. Første gang vi var på adressen nektet beboeren å slippe offentlige tjenestemenn inn i leiligheten, derfor kom vi sammen med politiet andre gang. Kråken ble avlivet fordi den var et vilt dyr som ble holdt i bur over lang tid på en ikke dyrevelferdsmessig god nok måte. Denne kråken ville ikke kunne klart seg ute i naturen, sier distriktsjef i Mattilsynet Inger-Marie Øymo til Dagbladet.

- Stemmer det at dere kom sent på kvelden?

- Første gang kom vi rundt klokken 2100, noe som er ganske vanlig. Den andre gangen kom vi på dagtid. I mange saker er folk på jobb på dagtid, så vi arbeider ofte om kveldene, sier Øymo til Dagbladet.

AP og de R/Gs forskjellsbehandling av kommuner i Østfold! ...

AP og de R/Gs forskjellsbehandling av kommuner i Østfold – har gitt noen merkelige utslag! Jf

- Ufint besøksopplegg fra Regjeringen
HAR OPPLEVD DET SELV. – Da vår nåværende kulturminister besøkte Halden fengsel tidligere i år, kjente jeg ikke til besøket, før det stod i lokalavisen, sier Thor Edquist.

Ordførere sinte på Regjeringen, som de mener lar være å varsle statsrådbesøk i Høyre-kommuner.
I mars i år ga ordfører i Askim Thor Hals uttrykk for misnøye med at han ikke var informert om at Myanmars president Thein Sein og statsråd Trond Giske besøkte kommunen.

Men dette har skjedd flere ganger, sier Haldens ordfører Thor Edquist (H), og han mener Regjeringens varslingsopplegg er tilsiktet.

- Vi som er borgerlige ordførere i Østfold har siden valget for halvannet siden, registrert en stadig mer ufin praksis av medlemmene i Regjeringen, sier Edquist på sin blogg.

•- Føler meg litt dum

- EN GLIPP. Trond Giske og president i Myanmar, Thein Sein, besøkte Solbergfoss kraftstasjon tidligere i år.

- En glipp

Etter Giskes besøk i Askim svarte kommunikasjonssjef Trond Viken i Nærings- og handelsdepartementet (NHD) NRK at det hele dreide seg om en glipp.

- Ordføreren skulle selvsagt vært orientert om presidentbesøket til Solbergfoss vannkraftverk. Vi beklager at dette ikke skjedde.

Her har det rett og slett skjedd en glipp i kommunikasjonen mellom Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Utenriksdepartementet (UD). UD snakker med ordføreren i dag for å forklare glippen, skrev Viken i en epost til NRK.no.

Men Thor Edquist mener det nå er så mange eksempler på sammenfallende saker, at han kaller regjeringen “ufin”.

- Jeg har selv opplevd dette, da kulturminister Hadia Tajik besøkte Halden fengsel tidligere i år. Jeg kjente ikke til besøket, før det stod i lokalavisen etterpå, sier han.

- Må slutte med denne praksisen

Thor Edquist oppfatter det slik, at det har vært vanlig praksis, når en statsråd er på besøk i en kommune, at ordføreren som øverste leder informeres på forhånd.

- Dette blir bevisst oversett i de kommunene som ikke har Ap-ordførere, hevder han.

Halden-ordføreren nevner at både Høyres ordfører Erik Unaas i Eidsberg og Høyres ordfører i Askim, Thor Hals, har opplevd å ikke bli varslet knyttet til statsrådbesøk. Begge har bemerket den uheldige praksisen.

Også Høyres ordfører i Vestby, John Ødbehr, har ifølge Edquist opplevd samme type hendelse.

- Han kjente ikke til statsrådbesøket før statsråden sammen med lokale politikere fra Ap var avbildet i lokalavisen.

- Jeg skulle ønske at Regjeringen slutter med denne praksisen øyeblikkelig, og heretter behandler alle kommuner likt, uansett hvilket parti som har ordføreren og uansett hvilken farge som styrer kommunen, sier Edquist.

- SKULLE HA VÆRT VARSLET. – Ved slike besøk skal kommunen varsles uavhengig av hvem som styrer kommunen, sier politisk rådgiver Sindre Fossum Beyer (Ap).

NRK

- Skulle ha vært varslet

NRK har stilt spørsmål til pressekontaktene ved statsministerens kontor, og spurt hvorfor det skjer at ordførerne ikke varsles.

Hva er ”formell praksis” – hvis det finnes noen?

- Som dere ser av svaret til kommunikasjonssjef Trond Viken i NHD, så skulle ordføreren selvsagt vært orientert om presidentbesøket til Solbergfoss vannkraftverk, sier politisk rådgiver Sindre Fossum Beyer (Ap) til NRK.

Er det politisk prioritering, der det er Ap-, SV- eller Sp-ordførere å varsle disse, og er det tilfeldigheter ute og går for disse Høyre-kommunene beskrevet i Halden-ordførers blogg?

- Ved slike typer besøk skal kommunen varsles uavhengig av hvem som styrer kommunen, sier Fossum Beyer.

Han svarer ikke på spørsmålet i NRKs epost, om det kan være grunnlag for å endre eller justere praksis på bakgrunnen av kritikken, som reises fra ordføreren i Halden.

AP og de R/Gs løfte om et åpnere samfunn!!! ...

Merkelig hvordan virkeligheten åpenbart avviker meget sterkt fra løfter og uttalelser fra AP og de R/G!!! Ikke sant???
Jf sakset fra nyhetene

Tvinger gjennom lovendring om mindre åpenhet

Kommunaldepartementet trosser anbefalingene fra Justisdepartementet, og vil nå endre offentlighetsloven slik at det blir forbudt å offentliggjøre foreløpige revisjons- og tilsynsrapporter.

I vinter sendte Kommunaldepartementet et forslag om endringer i kommuneloven og offentlighetsloven på høring. Ett av forslagene går ut på å stramme inn offentlighetsloven ved å forby offentliggjøring av foreløpige rapporter fra kommunerevisjonen og statlige tilsyn.

Den norske helse-modellen!!! ...

Hørte om en som skriver om ledelsessystemet i det norske helsevesenet i en BI-oppgave for å sammenligne det med noen andre utvalgte land.
I Norge er det ansatt 62 direktører og visedirektører i ledelsen av helseforetakene i regionene som skal tjene ca 5 mill. innbyggere.
I London med ca 14 mill. innbyggere er det ansatt 1 direktør, og i Sverige har man 4 direktører for regionene med ca 8-9 mill. innbyggere. Det skal ikke mye innsikt i ledelsesproblematikk for å se hvor dette bærer hen! Ikke sant? Overadministrert system og rent norsk byråkrati!
Hørte i samme forbindelse om en som fikk rekvisisjon til MR-undersøkelse – og som så fikk beskjed om at det var 8 mndrs ventetid – men fikk samtidig beskjed om at hvis han betalte selv kr.2.500,- kunne han få gjennomført undersøkelse på dagen! Møtte også en annen venn på gaten som fortalte en ditto historie i forbindelse med rekvisisjon på fysioterapibehandling!
Hva mener så det norske folk om den nye helsepolitikken og vårt norsk administrerte helsesystem – som virker være helt ute av kurs og iallfall ikke slik helseministeren forsøker fortelle oss det faktisk fungerer! Det er virkelig en hoderistende opplevelse! Ikke sant?

Nye avgifts-Norge i regi av AP og de R/G!!! ...

Nok et eklatant bevis på AP og de R/Gs nye avgiftsiver for folk flest! Bli kvitt dem!!! – jf

Nå må du betale for å gifte deg borgerlig

Innfører vigsels- og testamentgebyr.

Skal du gifte deg borgerlig en helg i sommer? Da må du punge ut med over 2500 kroner.

Regjeringen foreslår å innføre gebyr på flere tjenester som utføres av domstolene og politiet.
Dette vil blant annet gjelde vigsler i domstolene og oppbevaring av testament, skriver Justis- og beredskapsdepartementet på sine nettsider.

- Det er rimelig at statens kostnader for servicepregede tjenester betales av det publikum som benytter seg av den aktuelle tjenesten, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

INNKREVER: Grete Faremo mener innbyggerne må betale for flere av tjenestene staten tidligere har tilbudt gratis.

INNKREVER: Grete Faremo mener innbyggerne må betale for flere av tjenestene staten tidligere har tilbudt gratis.

Fra 1. juli 2013 vil tjenester som tidligere har vært gratis, begynne å koste penger. Dette gjelder både i domstolene og i politiet.

Vigsler i domstolene vil koste 860 kroner innenfor ordinær arbeidstid og ellers 2 580 kroner, skriver departementet.

Bekreftelse av underskrift vil koste 258 kroner. Å få bekreftet et dokument med «rett kopi» skal fortsatt være gratis. Oppbevaring av testament i domstolene vil koste 688 kroner.

Ifølge pressemeldingen vil lovforslaget innebære at statens faktiske kostnader ved utførelsen av tjenesten dekkes av det publikum som benytter seg av tjenesten.

Fortsatt stort flertall for de borgerlige!!! ...

Nok en meningsmåling bekrefter den langvarige trenden om at spesielt AP sliter og de R/G er i klart mindretall blant norske velgere – og det bare bekrefter at det norske folk er litt lei av den sittende regjering og slik de styrer! Fortsatt er det også flertall kun med Høyre og Frp!!!! Jf

De to store partiene går mest tilbake på fersk TV 2-gallup.

Med fire måneder igjen til stortingsvalget er det helblått flertall med knappest mulig margin.

– Ap feilberegnet

Høyre-leder Erna Solberg tror de rødgrønne taper på å tegne skremmebilde av hva som vil skje dersom hun blir landets neste statsminister.

– Jeg tror de feilberegnet om de trodde at de skulle få en stor effekt av å bruke store deler av landsmøtet til fortelle at andre er dumme, sier Solberg til TV 2.

Den rødgrønne blokken svekker seg, mens opposisjonen samlet har styrket seg siden forrige måling i starten av april, Samlet går de rødgrønne partiene tilbake. Målingen er den første fra TNS Gallup etter at statsminister Jens Stoltenberg hamret løs på de borgerlige under Arbeiderpartiets landsmøte.

– Jeg er så inderlig lei av Fremskrittspartiet og Høyres elendighetsbeskrivelse av Norge, sa Stoltenberg i sin landsmøtetale.

Mørkt for Ap

Arbeiderpartiet går tilbake med 1,7 prosentpoeng til 28,2 prosent, og ville med et slikt valgresultat fått 50 mandater på Stortinget, 14 færre enn de har i dag.

– Vi må mange prosentpoeng opp for å vinne valget, sier nestleder Helga Pedersen til TV 2.

Bakgrunnstallene viser at 63 prosent av velgerne som stemte på Arbeiderpartiet i 2009 ville gjort det samme i dag, mens 13 prosent av de tidligere Ap-velgerne ville stemt Høyre eller Fremskrittspartiet.

– Måling er måling og valgresultat er valg, sier Pedersen, som er skuffet over manglende uttelling på målingene etter partiets landsmøte.

Tallene viser at Arbeiderpartiet går mest tilbake blant kvinner, og blant velgere under 60 år, mens de går noe frem fra april blant de eldste velgerne.

Helblått flertall

Høyre går mest tilbake med 2,2 prosentpoeng til 31,3 prosent, på målingen som i hovedsak er tatt opp før Høyres landsmøte i helgen.

– Vi har gått opp og ned, jeg tror dette er det samme som vi hadde på marsmålingen deres, totalt sett er dette et solid borgerlig flertall, sier Solberg.

Høyres oppslutning i mai er faktisk et halvt prosentpoeng over resultatet i mars, og tallene viser at det er stor stabilitet mellom de politiske blokkene.

KRITISK: Frp-leder Siv Jensen mener helseministeren må rydde opp.KRITISK: Frp-leder Siv Jensen mener helseministeren må rydde opp. Foto: TV 2 Bakgrunnstallene viser at det er noen færre Høyrevelgere som er trofaste enn i april, men partiet har med 82 prosent fortsatt langt mer lojal velgermasse enn de andre partiene. Høyre går tilbake både blant kvinner og menn, og i alle aldersgrupper.

Jeg er veldig glad for at vi er i medvind.

Fremskrittspartiet går imidlertid mest frem på målingen med 1,3 prosentpoeng til 16,8 prosent, og sikrer dermed helblått flertall med knappest mulig margin, 85 mandater.

– Jeg er veldig glad for at vi er i medvind. Målingen viser at svaret på valget ikke er gitt, det å ha en god valgkamp kommer til å bety noe, sier Frp-leder Siv Jensen.

Færre vil stemme

Bare 74,2 prosent av de spurte oppgir hvilket parti de vil stemme på dersom det var stortingsvalg i morgen. Det er den laveste andelen på målingene så langt i år.

De første intervjuene til målingen ble gjort da den såkalte Halleraker-saken var sentral i nyhetsbildet, noe Solberg mener kan ha påvirket utfallet.

– Jeg tror alle partier taper på at det er ting som oppfattes på feil i politikken, sier Solberg.

Størst av de små

Venstre går frem med 1,1 prosentpoeng til 5,0 og er dermed fjerde største parti på målingen.

Bakgrunnstallene viser at det er noen flere av velgerne fra 2009 som vil stemme på partiet, samtidig som de henter tilbake nesten like mange velgere fra Høyre som de mister til storebror på borgerlig side.

– Det er alltid morsomt å være fjerde størst, selv om det er langt opp til å bli tredje størst. Jeg føler vi hadde et godt landsmøte som ikke bare motiverte innad, men også klargjørende utad, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til tv2.no.

Også Sosialistisk Venstreparti går frem med 0,8 prosentpoeng til 5,0. Bakgrunnstallene viser at bare halvparten av SV-velgerne fra 2009 vil stemme på partiet.

For første gang på lenge er det svært få tidligere SV-velgere som sitter på gjerdet, noe som kan tyde på at partiet med et slikt nivå har tatt ut sitt potensial.

Kristelig Folkeparti får 4,8 prosent (+ 0,3), mens Senterpartiet får 4,6 prosent (- 0,2). Rødt kaprer med 1,6 (+ 0,4) et mandat på Stortinget, mens de Grønne med 1,2 prosent (+ 0,4) ikke får mandat i Oslo.

Vil ha alle med

TV 2s mandatberegning viser flertall for Høyre og Fremskrittspartiet.

– Jeg mener fortsatt at alle fire skal sette seg ned å snakke om politikk, så er det opp til de andre partiene om de ønsker å være med gitt en slik konstellasjon, sier Erna Solberg.

– Jeg tror ikke vi skal dele ut en eneste posisjon før vi har gjennomført valgkampen. Det er flere måneder igjen og det blir tøft, sier Siv Jensen.

En TV 2-måling som ble presentert under Høyre landsmøte viste imidlertid at fire av ti Høyre-velgere foretrekker at partiet danner regjering alene etter valget, mens bare en av seks ønsker at alle de fire partiene på borgerlig side skal danne regjering sammen.

– Jeg tror flere vil ha en blågrønn regjering enn en mørkeblå regjering, sier Trine Skei Grande.

Målingen er laget av TNS Gallup med personlige telefonintervjuer av 954 stemmeberettigede i tidsrommet 29. april–3. mai. 74,2 prosent oppgir partipreferanse. Feilmarginene er +/- 1,4–2,8 prosentpoeng, størst for de største partiene.

Stoltenberg fornærmet den europeiske fagbevegelsen!!! ...

Litt av en hilsningstale til LO-kongressen med lederen for europeisk fagbevegelse tilstede – så fornærmet Stoltenberg den europeiske fagbevegelsen! Ja det er litt av en dannet statsminister vi har i Norge!? Ikke sant? Jf
Lederen for Europas fagbevegelse ETUC på LO-kongressen:

- Statsminister Jens Stoltenberg gjør meg trist

Med lederen for europeisk fagbevegelse ETUC på første seterad i LO-kongressen, fornærmet Jens Stoltenberg europeisk fagbevegelse som udugelig sammenliknet med LO.

- Jeg er trist for at den norske statsministeren kan si noe sånt. Han burde vite bedre.

Det sier generalsekretær Bernadette Ségol i den europeiske fagbevegelsen ETUC til ABC Nyheter.

Hun reagerte sterkt på karakteristikken statsminister Jens Stoltenbergs ga av europeisk fagbevegelse i sin hilsningstale da LO-kongressen åpnet fredag ettermiddag.

ETUC er paraplyorganisasjonen for 85 nasjonale fagorganisasjoner i 36 land, med LO, YS og Unio fra Norge.

- LO samarbeider. De bare protesterer

- LO har innflytelse fordi LO har valgt samarbeid framfor konfrontasjon. LO stiller selvsagt krav. At dere er villig til kompromisser, er ikke uttrykk for svakhet, men for styrke, sa Stoltenberg rosende til sitt vertskap.

Så kom han med sin vurdering av LOs fagforeningskolleger på kontinentet:

- I Europa har fagbevegelsen ingen innflytelse. De står ute i gatene og roper slagord. Grunnen til at LO øker medlemstallet, er samarbeidet. Ute i Europa ser man organisasjoner som ikke får til noe særlig. Og derfor synker medlemstallet, sa Stoltenberg fra talerstolen.

Dermed gjentok han sin karakteristikk av europeisk fagbevegelse som han kom med også på et møte i Fellesforbundet i februar.

- Han burde visst bedre

Ser vi oss rundt i Europa, ser vi fagorganisasjoner som ikke er med i sånt samarbeid, ikke er med på å ta ansvar, men er blitt rene kamp og protestorganisasjoner, gikk den norske statsministeren ut med på møtet i Fellesforbundets representantskap.

- Hva sier du til at en sosialdemokratisk statsminister reduserer europeisk fagbevegelse som en protestbevegelse, Bernadette Ségol?

- Jeg er trist over at Stoltenberg sier noe sånt. Han burde visst bedre. Statsministeren deres bør snakke mer med oss, sier ETUC-generalsekretæren til ABC Nyheter.

- Arbeidet til ETUC har alltid vært det fagbevegelsens jobb er: Uttrykke interesser, protestere og finne løsninger, sier Ségol.

- De andre driver tvang

I sin tale til LO-kongressen framholdt Segole at det ETUC ønsker, er framforhandlede kriseløsninger. I stedet har befolkningen og de fagorganiserte fått tredd ensidige beslutninger fra EU og det internasjonale pengefondet IMF nedover hodet.

- Fagbevegelsen er villig til kompromisser. Men da må også motparten være villig til det, sier Ségol, og trekker fram et eksempel som stiller Stoltenbergs anklage på hodet:

- I årsskiftet 2011/2012 forhandlet de to største fagorganisasjonene fram en avtale om krisetiltak. Det var en veldig tøff avtale for fagforeningene, men de gjorde det.

- Tre uker senere besluttet regjeringen ensidig at de forkastet det inngåtte kompromisset. I stedet gjennomførte de en lov om noe helt annet, forteller Ségol.

- Jeg er helt uenig i Stoltenbergs anklage. Jeg mener vi må protestere. I noen land er det eneste måten å uttrykke seg på, framholder Bernadette Ségol.