Viser arkivet for stikkord politikk

FrPs annus horribilis!

FrP har hatt sitt annus horribilis så langt – men utrolig nok sier velgerne sin mening om noe helt annet! Det er virkelighetens realiteter og politikk fra AP og de R/G som viser at norske velgere begynner å bli skikkelig lei av brutte valgløfter og usannheter og merkverdige utspill og forklaringer fra den sittende regjering! Manglende satsing på god infrastruktur innen vei og samferdsel, nedleggelser av sykehus og enormt kostbare reformer som viser seg gi helt andre konsekvenser enn det regjeringen har lagt opp til kostnadsmessig! Det viser seg altså at reelle løftebrudd koster! Jf fra VG om dette!

Kanonmåling for Frp

GÅR FREM: Trine Skei Grande (V) og spesielt Siv Jensen (Frp) (t.h.) kan juble over en svært god meningsmåling! .

Fremskrittspartiet lå med brukket rygg etter et elendig kommunevalg, men fosser fram hele 6,7 prosentpoeng. Frp får 17,8 prosents oppslutning på målingen som Opinion har gjort for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Tusen personer er spurt hvilket parti de foretrekker.

- Dette er veldig hyggelig, og medvinden fører til at arbeidslysten blir enda sterkere i Frp, sier partileder Siv Jensen til ANB.

Vinnere og tapere
Mens Frp er den soleklare vinneren i målingen, må lokalvalgets store vinner Erna Solberg tåle en tilbakegang på 3 prosentpoeng for Høyre. Arbeiderpartiet faller enda litt mer, 3,3 prosentpoeng, til en oppslutning på 32 prosent.
Klar tilbakegang for Ap i nye måling
Målingens andre vinner er Venstre som hopper fram 1,9 prosentpoeng til 6,7 prosent, mens Senterpartiet nok er fornøyd med en framgang på 1,2 prosentpoeng til 4,5 prosent. For de andre partiene er det ikke like store endringer: SV faller 0,5 prosentpoeng til 4,6 prosent, KrF faller 0,4 til 5,2, Rødt faller 0,2 til 1,6 mens kategorien andre får en oppslutning på 1,2 prosent, en tilbakegang på 0,6 prosentpoeng.
– Tydelige
Siv Jensen mener mye av årsaken til framgangen er at Frp har vært løsningsorienterte og tydelige i politikken. Hun passer også på å skryte av Frps stortingsgruppe, som hun mener har lagt en ned solid innsats den siste tiden.
– Først og fremst har vi løsninger for å demme opp for den økende kriminaliteten og voldtektsbølgen. Her er vi de eneste som er både tydelige og konkrete med forslag, sier Jensen. Frp krever mer synlig politi i gatene og en rekke forebyggende tiltak.
Siv Jensen tror også at helsespørsmål er et område hvor Frp vinner. Regjeringen driver med for mye «tullball» på den fronten, sier hun til ANB.
Fornøyd tross fall
Til tross for tilbakegangen er Erna Solberg fornøyd med Høyres oppslutning. Hun er også glad for at både Venstre og Frp stormer fram på målingen.
– Høyre ligger fortsatt høyt på denne målingen. Dessuten er det positivt at det blir et styrket mandat for regjeringsskifte, sier Erna Solberg.
Dersom målingen hadde vært resultatet ved et stortingsvalg, ville de fire borgerlige partiene fått hele 95 mandater. De rødgrønne måtte nøyd seg med 73.
– Derfor er det bra at også Frp og Venstre vokser. Det gir et klart signal om at velgerne ønsker regjeringsskifte, sier Solberg.

Det er en bemerkelsesverdig manglende redelighet for innsyn i Oljefondets regnskaper! Riksrevisjonen nektes innsyn! Dette er AP og de R/Gs faktiske alvorlige ansvar!

Det er en interessant artikkel i Dagens Næringsliv om til og med Riksrevisjonens manglende anledning til innsyn i Oljefondets reelle tall og regnskaper og revisjon av dette – som hindres bl a av Finansdepartementet på et oppsiktsvekkende grunnløst og lite troverdig grunnlag – jf

Holder million-bonuser skjult!!!
Finansminister Sigbjørn Johnsen nekter å gi Riksrevisjonen informasjon om de enorme bonusene Oljefondet betaler utenlandske forvaltere.

Finansdepartementet holder tilbake dokumentene som viser hvor store bonuser de utenlandske forvalterne av Oljefondet har fått.

Revisjonen for 2009 resulterte i skandaleoppslag da det viste seg at at Norges Bank betalte en halv milliard kroner i bonus til en enkelt forvalter.

- Tan Chong Koay fikk halv milliard av Oljefondet

For 2010 betalte Norges Bank 3 milliarder kroner i forvaltningshonorarer, hvorav 1,4 milliarder kroner ble utbetalt til eksterne forvaltere. Hele 986 millioner av dette var honorarer som var avkastningsavhengige.

Men hvem som har mottatt honorarene – og dermed om rekordutbetalingene til enkelte forvaltere har fortsatt – har ikke Riksrevisjonen kunnet se nærmere på, fordi Finansdepartementet har nektet å legge frem den etterspurte dokumentasjonen, går det frem av Riksrevisjonens “Dokument 1”.

Nekter innsyn
Ifølge grunnloven er det kun Riksrevisjonen som har ansvaret for revisjon og kontroll av statsregnskapet og Finansdepartementets forvaltning, men Finansdepartementet har likevel nektet Riksrevisjonen innsyn i nødvendige dokumenter med å argumentere for at det er Norges Banks representantskap som har revisoransvaret for Statens Pensjonsfond Utland.

Riksrevisjonen kunne heller ikke revidere fem brudd på reglene for etikk og eierskapsutøvelse, fordi Finansdepartementet har nektet Riksrevisjonen tilgang til dokumenter.

Oljefondet har tapt i norske kroner
Riksrevisjonen kritiserer også Finansdepartementet for å kun rapportere om resultatet i Statens Pensjonsfond Utland i utenlandsk valuta, til tross for at regjeringens oljepengebruk er fire prosent av avkasntingen – målt i norske kroner.

Regjeringen skryter av en netto realavkastning på oljefondet i perioden 1997-2010 på 3,33 prosent målt i internasjonal valuta. Men de opplyser ikke hva avkastningen var i norske kroner. Det har derimot Riksrevisjonen regnet på.

“Revisjonens beregninger (…) viser at ekstern forvaltning siden oppstart av SPU og fram til 2010, har gitt en netto mindreavkastning eller et netto tap på 165 mill. kroner”, skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Dette er og viser rene galskapen fra denne avgiftsregjeringen med AP og de R/G og deres felles samferdselspolitikk!

Det vil bli billigere med tog eller fly enn å kjøre med bil mellom Hamar og Kristiansand på grunn av denne bompengeavgiftene som flår bilistene så det svir!!! Galskap er en meget reell konklusjon! Jf fra Nettavisen i dag -

Tur/retur Hamar-Kristiansand: – 900 kroner i bompenger

Bærum – Hamar: 96 kroner i bompenger
Er du en av idiotene på motorveien? For tiden bygges store deler av E18 og E6 mellom Kristiansand og Hamar ut til firefelts motorvei, og alle delene er i stor grad finansiert gjennom bompenger.

Mandag starter innkrevingen av to nye bomstasjoner i Eidsvoll, og to ny bomstasjoner vil åpne på strekningen opp til Hamar innen 2014.

Bærum – Hamar: 96 kroner i bompenger

Men om du skal fortsette turen videre sørover fra Bærum, på en nesten sammenhengende firefelts motorvei ned til Sørlandets hovedstad, vil de 96 kronene mellom Hamar og Bærum som en fra neste uke må betale fremstå som småpenger.

Rundt 900 kroner tur/retur
Nestleder i transportkomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud (Frp), sier til Nettavisen at han frykter at en kjøretur fram og tilbake mellom Kristiansand og Hamar vil komme til å koste godt over 900 kroner, bare i rene bompenger, når utbyggingen av strekningen vil være ferdig utbygget rundt 2019.

- Bare på veien mellom Porsgrunn og Tønsberg ligger an til å bli 112 kroner i bompenger, sier Hoksrud til Nettavisen.

- Veien mellom Arendal vil Tvedestrand vil trolig få en bompengesats 40 kroner, og fra før er det 30 kroner både på Gjerstad og på den nye strekningen fra Grimstad til Kristiansand, påpeker Hoksrud.

I tillegg kommer bomringen i Kristiansand som i dag er på 21 kroner – men her ligger det an til å kunne bli rushtidsavgift i tillegg.

To store usikkerhetsmomenter
- På toppen av dette kommer de to usikre prosjektene i Bamble og mellom Porsgrunn og Langangen. Førstnevnte er det stor usikkerhet rundt finansieringen til, men vil trolig bli kjørt gjennom, og jeg tror det blir mellom 38 og 50 kroner i bomstasjonen her, sier Hoksrud.

- Utbyggingen mellom Porsgrunn og Langangen kommer også, der hoveddelene er Langangen-brua og Grenlandsbrua. De vil bli kostbare. Ut fra kostnadsanslag som ligger fremme nå vil det bli rundt 51 kroner i bompenger, sier samferdselspolitikeren.

Han har likevel ikke noe tro på disse overslagene.

- I dette overslaget har de regnet en standard kilometerpris på veien, og ikke tatt hensyn til to dyre bruer. 51 kroner er altfor lavt, men for regnestykkets del kan vi jo være konservative, sier Hoksrud.

Samtidig som det kommer opp en rekke nye bomstasjoner, vil bomstasjonen i Sande trolig bli nedlagt i 2013. I 2014 kommer derimot to nye bomstasjoner langs Mjøsa.

- Mer i bompenger enn en flytur
Om Hoksruds anslag slår til betyr det at en tur fra Kristiansand til Hamar med bil vil koste nærmere 500 kroner i rene bompenger. Det vil i så fall bety rundt én krone per kilometer.

Regnestykket tar ikke hensyn til eventuell usikkerhet ved Langangen og prisstigning.

- Skal du fra Hamar til Kristiansand kan du bare glemme å kjøre bil. Det kommer til å bli billigere å ta toget bare i rene bompenger, og flyet vil trolig også være billigere, sier Hoksrud – med det forbehold om at du da ikke havner nærmere Vikingskipet enn Gardermoen.

Endelig bekrefter meningsmålinger klar tilbakegang for AP og de R/G! Tydelig at løftebrudd koster!

Endelig kommer en meningsmåling som bekrefter nok en ny bekreftelse på klar tilbakegang for den sittende regjering med AP og de R/G! Den politiske kjøttvekten justerer seg nå mot mer normale tilstander etter den tragiske hendelsen siste sommer – ja slik det burde være! Jf

Kanonmåling for Frp – Ap og Høyre kraftig tilbake
Frp fosser fram, ifølge ny måling.

Frp får 17,8 prosents oppslutning på målingen som Opinion har gjort for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Det er en framgang på 6,7 prosentpoeng — godt over 50 prosent.

Tusen personer er spurt hvilket parti de foretrekker.

- Dette er veldig hyggelig, og medvinden fører til at arbeidslysten blir enda sterkere i Frp, sier partileder Siv Jensen til ANB.

Vinnere og tapere
Mens Frp er den soleklare vinneren i målingen, må lokalvalgets store vinner Erna Solberg tåle en tilbakegang på 3 prosentpoeng for Høyre. Arbeiderpartiet faller enda litt mer, 3,3 prosentpoeng, til en oppslutning på 32 prosent.

Målingens andre vinner er Venstre som hopper fram 1,9 prosentpoeng til 6,7 prosent, mens Senterpartiet nok er fornøyd med en framgang på 1,2 prosentpoeng til 4,5 prosent.

For de andre partiene er det ikke like store endringer: SV faller 0,5 prosentpoeng til 4,6 prosent, KrF faller 0,4 til 5,2, Rødt faller 0,2 til 1,6 mens kategorien andre får en oppslutning på 1,2 prosent, en tilbakegang på 0,6 prosentpoeng.

- Tydelige
Siv Jensen mener mye av årsaken til framgangen er at Frp har vært løsningsorienterte og tydelige i politikken. Hun passer også på å skryte av Frps stortingsgruppe, som hun mener har lagt en ned solid innsats den siste tiden.

- Først og fremst har vi løsninger for å demme opp for den økende kriminaliteten og voldtektsbølgen. Her er vi de eneste som er både tydelige og konkrete med forslag, sier Jensen. Frp krever mer synlig politi i gatene og en rekke forebyggende tiltak.

Siv Jensen tror også at helsespørsmål er et område hvor Frp vinner. Regjeringen driver med for mye «tullball» på den fronten, sier hun til ANB.

Fornøyd tross fall
Til tross for tilbakegangen er Erna Solberg fornøyd med Høyres oppslutning. Hun er også glad for at både Venstre og Frp stormer fram på målingen.

- Høyre ligger fortsatt høyt på denne målingen. Dessuten er det positivt at det blir et styrket mandat for regjeringsskifte, sier Erna Solberg.

Dersom målingen hadde vært resultatet ved et stortingsvalg, ville de fire borgerlige partiene fått hele 95 mandater. De rødgrønne måtte nøyd seg med 73.

- Derfor er det bra at også Frp og Venstre vokser. Det gir et klart signal om at velgerne ønsker regjeringsskifte, sier Solberg.

Blått flertall på Stortinget! Er den politiske kjøttvekt endelig mer riktig?

Det er et meget interessant innlegg og kommentar som redaktør Gunnar Stavrum har i Nettavisen om den reelle politiske situasjon på Stortinget! Den virkelighet som nå faller på plass og utvikler seg er ikke særlig lystelig for AP og de R/G i regjeringen i dagens situasjon! En fallert helsepolitikk og samferdselspolitikk gir seg nå klare politiske utslag! Jf -

De fire store borgerlige partiene nærmer seg hverandre, og et borgerlig regjeringssamarbeid blir mer sannsynlig.

Det skjer store ideologiske bevegelser på borgerlig side i Stortinget. Både i KrF og Venstre er sterke krefter i sving for å mykne partienes absolutte nei til å regjere sammen med Fremskrittspartiet.

Samtidig er det uro på rødgrønn side. SV kommer til å velge en ny partileder som drar partiet i sosialistisk retning, og Senterungdommens nyvalgte leder er misfornøyd med hva partiet får ut av regjeringssamarbeidet, og åpner for samarbeid med Høyre.

Både i KrF og Venstre er sterke krefter i sving for å mykne partienes absolutte nei til å regjere sammen med Fremskrittspartiet.

- Vi står i sentrum og vi bør da være villige til å samarbeide begge veier. Høyre er absolutt et parti som vi bør kunne samarbeide med, sier Senterungdommens leder, Sandra Nygård Borch, til Finansavisen.

Velgerne ser ut til å like tilnærmingene. På Norfaktas ferske gallup for Nationen og Klassekampen får de fire borgerlige partiene 55,2 prosent av stemmene.

Dersom meningsmålingen var valgresultatet, viser mandatberegningen at de fire partiene ville fått klart flertall med 100 av 165 representanter på Stortinget.

Fortsatt er det mange skjær i sjøen før de borgerlige partiene samler seg om ett regjeringsalternativ. Med to år igjen til valget kan også mye skje med oppslutningen. Men akkurat nå er det mest sannsynlige at alle de fire partiene må stå bak en regjeringen for at den skal ha flertall.

Og det er fortsatt politisk uenighet – for eksempel mellom KrF og Frp når det gjelder alkoholpolitikk og uhjelp, og mellom Venstre og Frp i miljøpolitikk og innvandring.

Likevel er retorikken og munnhuggeriet mellom de fire borgerlige partilederne mildere enn før. Gårsdagens felles pressekonferanse om sykehusdriften i Oslo var også et ønske om å demonstrere en felles front mot den rødgrønne regjeringen.

Erfaringene fra de forrige stortingsvalgene er at det er tungt å gå til valg med et uklart regjeringsalternativ.

Nå rigger partiene seg slik til at de kan love en borgerlig regjering, dersom det blir et borgerlig flertall.

Skulle jeg satset penger på utfallet, tror jeg Erna Solberg blir landets neste statsminister.

Men det er umulig å spå om det blir for en ren Høyre-regjering – som støtter seg på Frp og sentrum – eller om det blir for en tverrborgerlig flertallsregjering.

Mye skal på plass før «firerbanden» fra gårsdagens pressekonferanse også møtes i Statsråd på Slottet.

Men de er på glid.

Hva er egentlig sannheten Stoltenberg???

Den siste nyheten om hvorfor Stoltenberg aldri ble invitert til det hvite hus i Washington under Bush før nå etter at AP og Nobelkomiteen ga Nobelprisen til Obama – stiller virkelig Stoltenberg og AP i et virkelig merkverdig og dårlig lys! Klippet fra radiointervjuet med Stoltenberg etter telefonen med Bush taler sitt tydelige språk – men notatene fra telefonen med Bush sier det stikk motsatte? Han har her et åpenbart forklaringsproblem – ikke sant??? Å mene noe i ettertid er og kan jo være langt fra det som egentlig ble sagt eller ikke sagt!!!

USA: Jens Stoltenberg snakket ikke sant

President George W. Bush mente Jens Stoltenberg ga ukorrekte opplysninger til norske medier om hva de hadde sagt på telefon da Bush ringte ham i 2005.

■ «Mitt andre fedreland»
■ Stoltenberg skal møte Obama i Det hvite hus
■ Sympati med Norge

- Han snakket ikke sant om innholdet i samtalen med Bush. Dette ødela forholdet mellom de to totalt, sier en fremtredende amerikanske kilde til Aftenposten.
Torsdag får statsminister Jens Stoltenberg endelig møte USAs president i det ovale kontor i Det hvite hus. Det er et øyeblikk Stoltenberg har ventet på i seks år.
Grunnen til at Stoltenberg har måttet vente så lenge for å få besøke Norges viktigste allierte, har med jevne mellomrom vært diskusjonstema. Spesielt fordi norske statsministere før Stoltenberg nærmest har hatt fri adgang til Det hvite hus. Kjell Magne Bondevik var der tre ganger.

Nytt lys

Årsaken er en mye omtalt telefonsamtale mellom Stoltenberg og daværende president i USA, George W. Bush – en telefonsamtale Aftenposten kan kaste nytt lys over nå.

Rett etter den rødgrønne valgseieren i 2005 – da Jens Stoltenberg avløste Bondevik som statsminister – ringte president George W. Bush og gratulerte Stoltenberg. Samtalen fant sted 15. september 2005, tre dager etter valget.

Stoltenberg lot seg intervjue av flere medier om gratulasjonstelefonen fra Det hvite hus. 16. september hadde Aftenposten, VG og Dagbladet intervjuer med Stoltenberg. Budskapet i alle tre aviser var det samme:

Stoltenberg fortalte at han hadde sagt til Bush at Norge ville trekke ut de siste 15–20 offiserene som Norge hadde stasjonert i Irak.

Hør hva Stoltenberg sa i lydklippet som ligger i spalten ute til høyre på denne artikkelen.

Rasende

I Washington ble amerikanerne rasende da de fikk se ambassadens gjengivelse av Stoltenbergs uttalelser til norske medier. De satt på notater fra samtalen, og «visste» at den norske statsministeren ikke hadde sagt at Norge ville trekke sine siste soldater ut fra Irak.

Flere amerikanske og norske kilder bekrefter overfor Aftenposten at amerikanerne reagerte sterkt, og at de gjorde dette klart overfor Norge.

Stoltenberg og Ap svarte med at dette standpunktet uansett burde være godt kjent: De rødgrønne partiene hadde i valgkampen snakket om å avvikle det norske Irak-engasjementet. Ap hadde dessuten vært imot å forlenge de norske offiserenes tilstedeværelse i Irak.

Men dette dempet ikke raseriet på amerikansk side.

De hevdet med styrke at Stoltenberg offentlig hadde snakket usant om innholdet i sin samtale med den amerikanske presidenten.

Det var helt uinteressant at det var offentlig kjent hva de rødgrønne partiene hadde sagt i valgkampen.

Til nå har det vært en «offentlig sannhet» at Bush skal ha blitt irritert eller fornærmet da han ringte Stoltenberg etter stortingsvalget fordi han da skulle ha fått vite at den påtroppende rødgrønne regjeringen ville trekke den siste rest av norske soldater ut av Irak.

Etter det Aftenposten erfarer skyldes altså irritasjonen at Stoltenberg angivelig aldri ga en slik beskjed, men hevdet det overfor norsk opinion i etterkant.

Svartelistet

Dette skal være den direkte foranledningen til at Stoltenberg ble svartelistet og aldri invitert til Det hvite hus mens George W. Bush var president, får Aftenposten opplyst fra amerikanske kilder.

En sentralt plassert norsk kilde forteller at Stoltenberg kom direkte fra et LO-arrangement da han fikk telefonen fra Det hvite hus.

Han tok det hele på sparket. Kilden sier at ingenting ble sagt i klartekst om at Norge ville trekke ut den symbolske kontingenten offiserer som Bondevik II-regjeringen hadde plassert i Irak.

Da Stoltenberg etterpå, av norske medier, ble spurt om hvilke budskap han hadde formidlet til Bush, falt han for fristelsen til å si at presidenten hadde fått beskjed om at Norge ville trekke offiserene ut av Irak.

En norsk kilde, som den gang var sentral, mener at amerikanerne oppfattet Stoltenberg som uærlig.

- Amerikanerne mente Stoltenberg var uærlig. Det husker jeg, men jeg vet ikke om hva. Men for å si det slik: Det er ikke vanskelig å markere uenighet med amerikanerne. Det er uproblematisk. Det som er verre, er å være uærlig. Det går ikke.

Stoltenberg: – Mente aldri å si noe feil

Statsminister Jens Stoltenberg sier at forholdet til USA har vært utmerket hele tiden.

- Jens Stoltenberg, hva er din reaksjon på de påstandene Aftenposten bringer i dag?

- George Bush ringte og gratulerte med valgseieren. Det var en kort og hyggelig samtale. Men etter samtalen oppsto det noe uklarhet om innholdet. Blant annet inneholdt meldinger fra internasjonale pressebyråer formuleringer som kunne tolkes som at Norge skulle fortsette sitt militære nærvær i Irak. Det var ikke riktig, og det korrigerte jeg, sa Jens Stoltenberg i går kveld.

- Noe senere hadde jeg en samtale med den amerikanske ambassadøren, hvor vi oppklarte det som var av misforståelser. Dette har aldri vært noe tema siden, og forholdet til USA har vært utmerket, selv om det har vært politisk uenighet om flere saker.

- Sa du til George Bush at Norge skulle trekke de siste offiserene fra Irak da han ringte og gratulerte deg med valgseieren, slik du sa til norsk presse 15. september? Våre kilder hevder at du ikke sa det, og at Bush reagerte sterkt i ettertid?

- Jeg har aldri ment å si noe som er feil. Jeg hadde en god og ryddig samtale med ambassadøren om dette før jeg tiltrådte som statsminister, og oppklarte det som var av misforståelser. Allerede før valget var det klart for alle, også for amerikanerne, at vi ikke ville videreføre det norske militære nærværet i Irak, og etter valget trakk vi oss ut.

- Har du i ettertid oppfattet at telefonsamtalen, og Bush sin reaksjon på den, var årsaken til at du aldri ble invitert til Det hvite hus?

- Nei, det har jeg ikke opplevd som noe problem. Vi har hatt et godt forhold til USA hele veien.

Fakta:Dette er saken

Norge sa i 2003 nei til å delta i Irak-krigen. Men Bondevik II- regjeringen sa ja til å sende 150 ingeniørsoldater da krigen var «over». Senere deltok norske soldater i opplæringen av irakske militære. Det er denne siste gruppen soldater den rødgrønne regjeringen trakk ut av Irak etter valgseieren i 2005.

Stoltenberg hevdet at han opplyste dette til president Bush da denne, på telefon, gratulerte ham med valgseieren.

Dette avviser amerikanerne nå kategorisk.

Økning av dieselavgiftene! AP og de R/G viser nok en gang at de overhodet ikke er til å stole på!

Nok en gang viser AP og de R/G at de overhodet ikke er til å stole på med stadige endringer og med stadige nye økninger i avgifter – og denne gang dieselavgiften! Med tidligere ønsker om at man skulle gå mer og mer over til dieselbiler – viser det seg at regjeringen nå legger opp til endring i det statsbudsjettet som skal legges fram i høst! Ja – det ser virkelig ut til at norske velgere lar seg lure gang etter gang! Jf

- Fører folk bak lyset om diesel

Regjeringen fører bilkjøpere bak lyset, når man varsler dyrere dieselbiler, mener opposisjonen.
Varsler dyrere dieselbiler

I helgen varslet samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i Aftenposten.no at avgiftene på dieselbiler skal opp i «kommende budsjetter».

KrFs Hans Olav Syversen reagerer.

- Etter vårt synspunkt er dette en total uforutsigbar avgiftspolitikk fra Regjeringens side, sier han til Aftenposten.no.

Lokale eller globale utslipp?

Formålet med omleggingen er å få ned utslippene av NOx-gasser, som bidrar sterkt til lokal luftforurensing. Mens dieselbiler slipper ut mindre CO2, og dermed er mer klimavennlige, er de verstinger på NOx og lokal forurensing.

Spesielt Bergen, men også Oslo, har de siste vintrene vært plaget av dårlig byluft. Så sent som i 2009 gjorde Regjeringen dieselbiler billigere, på grunn av lavere CO2-utslipp.

Syv av ti nye biler går nå på diesel, og dette har ført til lavere klimautslipp.

Ifølge Kleppa var det «godt ment» å vektlegge klimautslipp, selv om den lokal forurensingen har tiltatt.

Gammel problemstilling

Hun viste også til at Regjeringen nå har fått «ny kunnskap» om hvordan dieselbiler bidrar til lokal forurensing, uten å utdype.

Problemet med NOx-utslipp fra dieselbiler er imidlertid ikke nytt. Regjeringen pekte selv på dette i 2007:

- Dieselbilene får lavere engangsavgift som følge av at CO2-utslipp blir tatt inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften, mens større bensinbiler får høyere avgift. Samtidig forårsaker de nyeste dieselbilene noe mer lokal luftforurensning i form av høyere utslipp av partikler og NOx enn de nyeste bensinbilene, het det i statsbudsjettet den gang.

Fører folk bak lyset

Regjeringen har med andre ord vært klar over problemet

Frps Kenneth Svendsen mener Regjeringen skaper en uholdbar situasjon for norske bilkjøpere.

- Det man gjør nå, er å føre folk bak lyset. Regjeringen fikk folk til å kjøpe diesel, og så bestemmer man seg nå for å heve den igjen, sier Svendsen.

Enøyd

Hans Olav Syversen frykter dette kan føre til at folk kjøper eldre biler, som forurenser enda mer.

- Nå må Regjeringen legge frem et samlet opplegg som gir forutsigbarhet, som gir et forlik for en grønnere avgiftspolitikk. Om man skal endre avgifter opp og ned risikierer man at fok kjører de gamle bilene, sier Syversen.

Høyres stortingsrepresentant Øyvind Halleraker kaller Regjeringen «enøyd».

Det virker som man fører en politikken hodet delvis under armen. Den har hatt en enøyd fokus på CO2, men ikke det som er problemet med NOX og partikler, sier Halleraker.

Kommunikasjonssjef Runar Malkenes i Finansdepartementet vil ikke kommentere avgiften nå, og viser til at omleggingen av bilavgiftene vil bli presentert utførlig i statsbudsjettet 6. oktober.

APs og statsministerens noe bemerkelsesverdige jaktkultur???

I fjor jaktet statsministeren på tamrein i Østerdalen som ble skutt på meget nært hold! – og ble avbildet stolt poserende ved siden av!!! Dette året så tar han seg til rette på privat område for å bedrive jakt for egen del uten å gjøre opp for seg ifølge VG! For noen år siden ble en lokal kjendisredaktør fra et lokalt kjent AP-organ på Romerike tatt av politiet etter tjuvjakt med blodet silende ut av bagasjerommet fra et tjuvslaktet rådyr! Så det er dette partiet som slakter nå en som ble tatt i sex-massasje – som også ble betalt dyrt for med en pålagt bot på hele 25000 kr i etterhånd! Jeg synes dette ikke egentlig vitner om noe anstendig rettferdighet! Hva synes du? Jeg bare spør…?

Ny klar og markert nedgang for AP og de R/G i ny meningsmåling!

Endelig ser det ut til at hverdagen for AP og de R/G viser seg med markert tilbakegang i ny meningsmåling! Samhandlingsreform som fallerer og med stadige avsløringer av flere og flere løftebrudd – ser det ut til vanlige norske velgere taper mer og mer tillit til den sittende regjering og styringen av det norske samfunn! Jf

SV langt under sperregrensen – Høyre fosser fram

Mens Høyre hopper godt over 30-tallet og puster Arbeiderpartiet i nakken, stuper SV langt under sperregrensen på Vårt Lands måling for september.

På målingen der 1.000 personer er spurt hvilket parti de ville stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen, får Høyre 31,3 prosents oppslutning. Erna Solbergs parti, som var kommunevalgets klare vinner for en drøy uke siden, fosser fram 8,1 prosentpoeng.

Arbeiderpartiet faller tilbake 2,9 prosentpoeng og får 32,5 prosents oppslutning.

Verre er situasjonen for kriserammede SV, som faller hele 1,9 prosentpoeng til 3,0 prosents oppslutning. Nedgangen er på hele 38 prosent. Frp faller 5,9 prosentpoeng til 13,3 prosent.

- Jeg tror Kristin Halvorsens avgang har virket negativt på oppslutningen, ikke positivt. Selv om hun ikke er like populær som i sine stormaktsdager, har hun fortsatt et godt omdømme, sier valgforsker Anders Todal Jensen til avisa.

For de andre partiene er det disse endringene i målingen som Norstat har gjort for Vårt Land: Sp 6,4 (fram 1,8 prosentpoeng), KrF 4,9 (tilbake 0,1 prosentpoeng), Venstre 6,0 (fram 1,1), Rødt 1,4 (fram 0,1), andre partier får 1,1 (tilbake 0,4).

Fylkesordfører Haabeth (AP) ønsker mer penger til de fattige

Jeg vil da oppfordre Fylkesordføreren og lese hva Samarbeidsforum sitt innspill til statsbudsjettet 2012 – Fattigdomsbekjempelse har kommet frem til.
Vi i Borgerrettighetspartiet mener at for å bekjempe fattigdommen må det lages en fattigdoms pakke, fordi her er det mange ting som henger sammen. Det er ikke nok med å heve sosialsatsene men en må se på bakgrunnen for elendigheten også.
Vi må ha en form for Samfunnslønn som ligger på 2 – 2,5 g som utgjør pr. i dag ca 150 – 180 000 som alle får fra 18 år. Så må vi sette i gang sosial boligbygging, dvs. at kommunene blir pålagt ved lov å bygge x antall utleie leiligheter pr. år (det variere fra kommune til kommune) dvs. en handlingsplan for ikke kommersiell boligsektor og legge til rette for flere rimelige utleieboliger, med variert beliggenhet og størrelse.
Så har vi det med Studentboliger, viss vi sier at 1 student en boenhet så vil utleie prisene gå drastisk ned i og med at etterspørselen vil bli lavere på det åpne markedet. Det er mange investorer i byggebransjen utnytter et trangt marked, særlig i studentbyer hvor opptil 5 personer bor i en leilighet og betaler til sammen opptil kr. 50 000 pr mnd.
Så må vi ha et godt helsetilbud til alle dvs. alle må ha lik tilgang til lege, medisiner og tannhelsen må også inn i det offentlige helsetilbudet.
Det er også et dilemma at når det kuttes i alle landes helseforetak kuttes det alltid først på rusfeltet. Behandlingsplasser legges ned enda ventelistene vokser og nå ligger på over 1 år enkelte steder og kommunene kutter i tjenester til rusavhengige i million klassen etter råd fra rådmennene.
Dette er absolutt betenkelig med dette er at rusfeltet faktisk er midt i en opptrappingsplan, men en opptrappingsplanen er jo uten midler.
Vi må også ha et mer menneskelig arbeidsliv med plass til flere og et mer utstrakt samarbeid og spleiselag som er tilrettelagt det ordinære arbeidsliv.
Arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv med plass til flere går for sakte og funksjonshemmede, innvandrere, løslatte, psykisk syke og delvis uføre er eksempler på grupper som har store problemer med å skaffe seg arbeid.
Vi må ha en grunnleggende sosialfaglig bistand og det må også gis tilgang til advokat hjelp slik at en sak kan fremmes på en god måte ovenfor myndighetene.
Det må også legges til rette for samtaler, råd og veiledning med brukeren også å koordinere brukerens samlede bistandsbehov.
Dette er noen av de tiltakene vi mener må til for å bedre folks velferd i Norge.
Mvh
Jan A Falla
Org.leder
Borgerrettighetspartiet

Borgerlønn vil bekjempe fattigdommen i Norge!

Borgerrettighetspartiet vil innføre Borgerlønn og storstilt sosial boligbygging i Norge og dermed også utrydde fattigdommen i det norske samfunnet.
Men hva er så Borgerlønn? Borgerlønn betyr at alle, fra det året du fyller 18 år, mottar en minimumslønn fra samfunnet. Dette skal erstatte alle former for stipender – stønader og trygder. På sikt kan dette være den reformen som kan sikre Norges økonomiske fremtid og i forbindelse med LOs kongress i mai 2005 skrev LO i Oslo: ” LO skal lage en utredning om fattigdomsbekjempelse i Norge, om en garantert minsteytelse og som samfunnslønn”. Og med utgangspunkt i SIFOs livsoppholdssats bør denne statsgaranterte minsteytelsen settes til kr. 125 000,- i 2004 kroner.
Det finnes mange varianter av forslag til borgerlønn, hvem skal motta borgerlønn og om det skal stilles krav til mottakeren eller ikke. Skal det være et fast beløp eller skal det være forskjellige satser. I et forenklet forslag skal alle statsborgere i Norge kunne motta en minstelønn fra samfunnet uansett deres økonomiske forhold og kan fritt ta på seg inntektsgivende arbeid som de er i stand til å klare uten at borgerlønnen reduseres. Mange trygdede og arbeidsledige kan da lettere få seg arbeid og kunne bidra arbeidsmessig til samfunnet.
En annen begrunnelse for å innføre borgerlønn er: Store deler av Norges befolkning mottar allerede i dag en eller annen form for trygd, sosialhjelp eller arbeidsledighetspenger. Mange opplever det norske støtte apparatet som krenkende, men med samfunnslønn vil de slippe det.
Svært mange mennesker jobber i dag for å administrere trygdeordningene våre, men med borgerlønn vi det gi betydelig innsparing av disse offentlige utgiftene og vi vil også få frigjort arbeidskraft som kan løse andre viktige oppgaver i samfunnet eller gå over til det private næringsliv.
Jeg mener det må innføres en borgerlønn, en garantert minsteinntekt i første omgang for langtidsmottagere av sosialhjelp, arbeidsledige, minstepensjonister og studenter fra 18 år til 24 år.
Konsekvensen av dette vil i praksis være en standardisering av sosialstøtte for hele landet. Men ved å holde bostøtten utenom er det opp til den enkelte kommune å tilpasse kostnader ved å bo. Det er jo billigere å bo i Gudbrandsdalen enn i Oslo, ellers er levekostnadene beregnet til å være det samme.
Borgerlønn vil ikke egne seg for alle sosialhjelpsmottagere uten at det samtidig er økonomisk rådgiving og oppfølging.
Jeg mener derfor at vi bør:
• Innføre en garantert minsteinntekt (borgerlønn) til alle norske statsborgere fra de fyller 18 år.
• At borgerlønn må bli samkjørt med de standardiserte ytelser fra folketrygden.
• At borgerlønnen skal finansieres av staten og at den må sees i sammenheng med reduserte kommunale utgifter til økonomisk sosialhjelp.
• At borgerlønn i første omgang kan innføres til langtidsmottagere av sosialhjelp, arbeidsledige, minstepensjonister og studenter fra 18 – 24 år.
• Heve fritaket for egenandel på helsetjenester fir barn til 16 år.

Når det gjelder storstilt sosial boligbygging så tenker vi oss den gamle tanken til OBOS, non profitt. Dvs. at det skal bygges utleieleiligheter til en vanlig standard og leies ut til kostpris igjennom husbanken og adm. av ideelle organisasjoner. Dermed vil det presse husleiene ned og det vil bli en overkommelig leiepris for alle. Det vil også gjøre at fattigdomsproblematikken vil minske radikalt. Vi ønsker også en utbygging av studentboliger og der tenker vi oss, som en hurtigløsning på bo problemene for studenter, brakkerigger og dermed vil ikke utleie haier kunne ta ublu leiepriser.

Jan A Falla
Leder
Borgerrettighetspartiet og Borgerrettighetspartiet Østfold

Dør folk i Norge på grunn av høye egenandeler i helsevesenet?

Ja, jeg tror det skjer på grunn av de høye egenandelene i helsevesenet.
Jeg mener at alle må ha lik adgang til lege og medisiner, uavhengig av økonomien til de berørte personene.
Helsetilbudet i Norge er subsidiert men likevel er det et stort problem for fattige og minstepensjonister å gå til lege og kjøpe medisiner. Fks. opplever mange at ubetalte legeregninger hindrer dem i å få ny time hos fastlege, og dette kan få fatale konsekvenser. I Norge i dag er det kun medisiner på blå resept (livsnødvendige medisiner)som er gratis når man har nådd grensen for frikort, andre medisiner må kjøpes og det er det mange som ikke har råd til.
Viss du for eksempel skal til en undersøkelse på sykehuset så koster det nesten kr. 1000,- pr. gang i egenandeler, i denne summen ligger det egenandeler på resept hos lege (viss du trenger å ta medikamenter på forhånd) reise t/r, røntgenundersøkelse og konsultasjon hos lege for ikke å snakke om en brukken arm eller ben da kommer du fort opp i kr. 1500 – 2000.-
Tannhelse er det området vi er aller dårligst stilt i Norge når det gjelder helse da det kun er noen få utsatte grupper som er sikret gratis tannbehandling (for eksempel innsatte og rusavhengige). Tenner er svært viktig for verdighet, ernæring og mulighet til å få seg arbeid og derfor må også dette tilbudet også inn idet offentlige helsetilbudet. Det ble vedtatt av de R/G at tennene tilhørte kroppen og at det bare skulle betales egenandel men det ble aldri bevilget penger til dette tiltaket.
Andre land i Europa for eksempel Sverige og Tyskland har langt bedre ordninger enn vi har her i Norge.
Dette er fullstendig uakseptabelt at det skal være slik i Norge i 2011.
Jan A Falla
N-leder Brp
Fylkesleder i Østfold
Borgerrettighetspartiet
Varamedlem Østfold Fylkesting

Dette er en skam for Norge i 2010

I Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon har barn som lever under fattigdomsgrensa her i landet økt med 50 000 på fem år til 100 000 i 2010, dette er tall fra en ny undersøkelse foretatt av Fafo og ifølge EU er det 400 000 fattige her i landet. EUs fattigdomsgrense tilsier at en familie på to voksne og to barn må ha mer å rutte med enn kr. 350 000 etter skatt.
I følge styremedlem i Fattighuset Erling Westenvik tror ikke han at fattige barn eller voksne har merket noe særlig til at dette året har blitt bedre. Han kan ikke komme på et eneste prosjekt som har vært fattigdomsrelatert. Han mener også at fattige blir stigmatisert av NAV som kutt i trygd til unge uføre og at barnetrygden ikke er oppjustert på 14 år. Jeg mener at fattigåret har vært et år for byråkrater i middelsklassen og politikere som har forfattet fine ord og flotte planer i festtaler.
Sv-leder Kristin Halvorsen mener at partiet har gjort mye for å avskaffe fattigdommen, men sannheten er at det som stort sett har skjedd er at sosialstøtten har øket med kr. 7,- pr dag og det får du ikke engang kjøpt en kaffe eller avis for dette beløpet. Det siste utspillet fra Regjeringen er at de anbefaler NAV å utbetale mer i sosialtrygd for desember på grunn av høye strømutgifter, men det følger jo ikke penger med fra Dep. og en annen ting er at dette kommer for sent for å få utbetalt til jul så i alla fall så dette virker panikkartet fra Regjeringen. Stassekretæren opplyste om at kommunene aldri har fått tilført så mye penger som nå og at noe ekstra bevilgninger ikke var aktuelt, ja, det er sant nok men de overføringene har gått med til å lønne flere lovpålagte byråkrater i kommunene. Norske kommuner har i de siste årene fått en ekstra belastning på mellom 5 – 6 milliarder kroner til nye lovpålagte byråkrater som det ikke har fulgt med penger til.
Men folkens, det har vært verre for fattigfolk her i landet, for i kriseåret 1931 spiste folk ”sørpe”, barkebrød og salt sild. Folk flest i dag kjenner til lapskaus og kjøttkaker men ”sørpe” som dine forfedre spiste er neppe å anbefale noen. Og selv om mange sulter i Norge i dag også så er det i dagens forbrukersamfunn mange som syntes det er vanskelig å tenke seg at nordmenn sulter. For 80 – 90 år siden klarte heller ikke myndighetene å motvirke at økonomiske kriser som rammet familier.
En av de store feilvurderingene de R/G har gjort er at de har overdreven tro på at arbeidslinjen vil løse alle problemer men en klarer ikke å få alle over fattigdomsgrensen ved å følge den linjen. Alle fattige kan ikke komme i jobb og da må det økte overføringer til dem.
Viss vi skal gjøre noe med fattigdommen her i landet må vi tenke helt nytt, der har de sittende politikerne et kjempeproblem. Jeg mener vi må begynne med boligpolitikken og starte opp med sosial boligbygging i stor stil slik at prisene kommer ned på et nivå alle kan klare å betale fordi det da blir flere boliger. De må bygges med en enkel standard men at hver enkelt da kan forbedre standarden etter som de har økonomi til dette. Så må det bli en lovbestemmelse om at ingen her i landet skal ha mindre inntekt en 85 % av minstepensjon etter skatt og husleie, pluss tilegg for hvert barn og at tiltaksplasser i arbeidslivet blir vesentlig større enn i dag, dette er bare noe av det jeg tenker skal hjelpe folk over kneika.
Jeg kan også tenke meg og nedsette en ”tenke tank” hvor vanlige folk og de med dårlig råd setter seg ned og utarbeider en strategi for å få folk ut av uføret. Jeg luftet tanken ovenfor V-lederen og hun sa at det var en god idé men Venstre hadde sine egne kontakter og forslag, så hun var ikke alverden intresert. Jeg sitter med samme følelsen når det også gjelder andre partier.
Jeg vil også få ønske hver og en riktig god jul og et ekstra takk til alle som står på for husløse, rusmisbrukere, fattige og eldre i julen.
Jan A Falla
Uavhengig
Opposisjonell
Varamedlem
Østfold Fylkesting

Den nye politiske maktstrukturen fester seg - AP og de R/G i katastrofalt mindretall!

Meningsmålingene har i meget lang tid talt sitt klare språk om at folk mer eller mindre har forlatt all tiltro til AP og de R/G! I den siste meningsmålingen bekreftes det igjen at Høyre og FrP har klart flertall blant folk flest! APs katastrofale tilbakegang har ført dette ledende regjeringsparti ned på nivå med det nye arbeiderpartiet som FrP mer og mer tar formen av – og det er bare meget lite skille mellom størrelsen på disse partiene – og med Høyre hakk i hel! Sentrum med SP, V og KrF ser ut til å være nesten helt utradert! Selv Klassekampen har innsett alvoret og beskriver den nye situasjonen som et tre-parti opplegg i dagens situasjon! Jf Noreg på veg mot tre parti

SLANKING: Det kan gå mot eit trepartisystem her til lands. Klassekampen si meiningsmåling syner at Ap, Frp og Høgre held stand, medan dei andre partia er på veg mot sperregrensa.

EI NY TID: Jens Stoltenberg (Ap), Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (Høgre) utraderer småpartia. Trass i at dei raudgrøne mister fleirtalet, kan mindretalstida vere over.
Meiningsmålinga Norfakta har gjort på vegner av Klassekampen og Nationen, er dyster lesnad for alle andre enn Jens Stoltenberg, Siv Jensen og Erna Solberg.

For desember går det fram at:

Ap går tilbake til 26,9 prosent. Det svarar til 48 mandat, same som i november, men ned 16 mandat frå stortingsvalet i fjor.
Frp og Høgre kryp oppover, og har no til saman 52,1 prosent av stemmene. Dimed skulle dei hatt 93 mandat, og kunne regjert med fleirtal.
Mest alle andre parti slit: Venstre har igjen dyppa under sperregrensa, og ligg på 3,9 prosent. SV får 4,9 prosent, Sp 4,2 og KrF held seg på 4,5 prosent. Nedgongen har vore stabil sidan valet i fjor.
Raudt går fram til to prosent og ville fått ein representant på tinget. Framgangen frå november er innanfor feilmarginen, men også då var Raudt inne med éin.
Blokkpolitikk

Dimed har dei fem minste partia til saman berre 19,5 prosents oppslutnad. Var dette valresultatet, ville dei berre fått 28 av dei 169 seta på Stortinget.

Professor Frank Aarebrot ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen meiner sentrumspartia Sp, KrF og Venstre har drive eit farleg spel.

- Dei har i alle år sagt at folk bør stemme på dei, av di dei kan hamne på vippen og avgjere viktige saker. Men straks dei ikkje er på vippen, forsvinn den appellen som dogg for sola. Kanskje burde KrF seie «stem på oss av di vi ikkje vil ha kvinnelege prestar» i staden for, altså markere seg på sakene, ikkje posisjonen, seier han.

- Folk reagerer

Klassekampen har tidlegare skrive at det politiske sentrum er i ferd med å døy ut i heile Norden. Aarebrot trur veljarane er lei av mektige småparti:

- Mange reagerte etter valet i 2001, då Venstre fekk to tingmenn og tre statsrådar. Veljarane fekk inntrykk av at her hadde særinteressene festa grepet, og då får dei lyst på store, statsmannsaktige parti som Ap, som kan balansere særgruppene, seier han.

Men når Høgre og Frp kan regjere utan å bry seg med Venstre, kan pendelen fort svinge tilbake igjen.

- Det finst ein rekke minoritetar i Noreg som kunne tromma opp ti-femten prosent av veljarane. Homsane og lesbene i dette landet er mange nok til å lage eit slagkraftig parti. Får tre store parti dominere, opnar rommet seg for konfliktlinjene.

Han luftar moglege utfall, alle med same konklusjon: Held småpartia fram med å skuffe, vil dei splitte seg. Får Ap etablere seg som det einaste berande partiet på venstresida, kan venstreopposisjonen i SV gje opp partiet og lage eit populistparti. Og skuffar Frp i regjering med Høgre, kan somme Frp-arar slå seg vrange og gå over til venstrepopulistane. På den andre sida vil ein kanskje endeleg sjå eit grønt parti av betydning her til lands, etter mønster frå mellom anna Sverige og Tyskland.

- Vil ikkje vare

Men lokalvalet neste år kjem før stortingsvalet om tre år. Aarebrot trur dei partia som no slit med sperregrensa vil styrke seg fram til lokalvalet.

- Sp og KrF sit framleis på ein rekke ordførarar, og det er ein stor fordel. Vi må òg hugse at veljarane til Høgre og Frp er meir lojale enn veljarane til småpartia, særleg SV. Og dimed har dei ikkje så mange reservar å ta av når valkampen kjem i gong.

Aarebrot peiker på at stortingsvalordninga i Noreg favoriserer små parti ved å krevje langt færre røyster for den første stortingsrepresentanten enn den neste. Og kjem ein over sperregrensa, får ein utjamningsmandat.

- Slik vala fungerer, trur eg eit Storting dominert av tre parti vil vere for ustabilt til å greie seg over tid. Det vil heile tida invitere til motrøyster, seier Aarebrot.

De R/G vil kutte 160 millioner til NAV i 2011!

Lokalkontorene til NAV må kutte 160 millioner i 2011 og dette fører til færre saksbehandlere og lengre ventetid på de lokale NAV kontorene i kommunene.
Og det betyr også at det blir 3800 færre tiltaksplasser og tilegg et gammalt utdatert datasystem som det må brukes penger til, penger som ellers skulle hvert godt til lokalkontorene, et sted mellom 150 – 200 millioner.
Det er arbeidsdepartementet som bevilger penger til NAV og forsvarer kuttet med at bevilgningene til NAV har i flere år hvert ekstraordinære.
NAV-reformen er den største på arbeids – og velferdsområdet i nyere tid og tjenester fra tre etater ble samlet i arbeids – og velferdsforvaltningen (NAV). Hovedmålet for NAV-reformen er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad og trygd og skal også gjøre det enklere for brukerne og tilpasse tjenestene etter brukerbehov, samt skape en helhetlig og effektiv arbeids – og velferdsforvaltning. Reformen kan spores til høsten 2001, da foreslo sosialkomiteen for Stortinget at Regjeringen skulle utrede muligheten for en felles etat for sosialtjenesten, Aetat og trygdeetaten. Årsaken til dette forslaget var at en del brukere falt mellom to stoler mellom ulike etater og at en felles etat kunne løse dette. Regjeringen Bondevik II svarte med å legge frem en Stortingsmelding om samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten i desember 2002. Etter en del frem og tilbake mellom Regjering og Storting ble reformen i sin nåværende form vedtatt av Stortinget med en bred tilslutning i 2005.
På papiret virket denne reformen som en meget bra ordning og at brukerne skulle få en saksbehandler å forholde seg til og at sakene skulle bli raskt behandlet. Det som skjedde var det motsatte på grunn av mangelfull kompetanse og skolering hos saksbehandlere ble ventetiden lenger og lenger og for og avhjelpe presset på NAV-ansatte ble det opprettet et nytt foretak som skulle ta over alt som hadde med reiserpenger og gjøre og et foretak som skulle ordne med egenandeler slik at NAV kontorene skulle få kuttet ned på saksbehandlingstiden.
Den 16. mars 2009 utalte NAV – Direktør Tor Sagli at krisen i NAV – systemet var over etter at NAV hadde mottatt 24 tusen klager og pr. 16. november 2010 har NAV mottatt tretti tusen klager.
Nå krever politikere at det skal opprettes et eget NAV – ombud fordi at fundamentet svikter i Velferds – Norge og at tusenvis av mennesker opplever urett og motbør i møte med det offentlige hjelpeapparatet og forvaltning, der i blant Arbeids og velferdsstaten.
Vi kan vel konkludere med at NAV – reformen ikke har gitt de ønskede resultater og at det har oppstått et stort byråkrati som ikke er til det gode for bruker og at mange opplever møte med NAV som å stange hodet i veggen på grunn av håpløse forskrifter som blir fulgt til punkt og prikke fordi det ikke er noe slingrings monn. Det virker ikke som at byråkratene som har laget regelverket ikke har hatt noen kontakt med den virkelige verden.
Det er ingen skam å snu og at hele reformen må reverseres.
Jan A Falla
Uavhengig
Opposisjonell
Varamedlem
Østfold Fylkesting

Den politiske hverdag - den politiske selvbestaltede overklasse - utnyttelsen av det politiske systemet!?

Rikspolitikerne – vår tids overklasse

Folketes tjenere kaller de seg – rikspolitikerne. Men det er bare tull. Rikspolitikerne ser på deg og meg som tjenere og seg selv som overklassen. Det skal gjelde helt andre regler for dem enn for deg og meg. Politikerne er blitt det moderne samfunnets adel – et nesten arvelig adelskap.

De spiser, drikker og reiser for dine og mine penger. En god lønn betales av skattepengene våre og de har sikret seg helt eventyrlige pensjoner – betalt av deg og meg. Det er ikke rart det er hard kamp for å komme på Stortinget.

Kommunal- og fylkespolitikerne forsyner seg like grådig og lærer flittig av stortingsrepresentantene. Flere blir heltidsansatt, stadig blir det flere reiser, konferanser, middager med rødvin og cognac. I Østfold kaller de kommunalpolitikerne «snittekongane». Politikerne går fra lunsj til lunsj og spiser snitter – som du betaler.

Stadig vokser og vokser offentlig sektor med nye direktorater, tilsyn og utvalg. Bare de siste fire årene har antallet offentlig ansatte vokst med ca 12 000. Aldri har det vært så mange statsråder i regjeringen og statssekretærer som nå. Politikerne forsøker ikke å bremse veksten i offentlig sektor. Det er nemlig i deres egen interesse at offentlig sektor vokser – da er det større sjanse for feite jobber etter at de er ferdig på Stortinget.

Selvbestaltet har de nærmest bestemt at nesten alle fylkesmannsembeter skal besettes av avdankede stortingspolitikere. Vi har og har hatt tidligere politikere som ledere av Oljedirektoratet, Statens medietilsyn, NORAD, Kredittilsynet, Riksrevisjonen, NRK, Datatilsynet osv.

Det nye er at rikspolitikerne også sikler etter jobber i diplomatiet. Reiulf Steen (A) ble ambassadør i Chile, Thorvald Stoltenberg (A) i Danmark, Bjørn Tore Godal (A) ble ambassadør i Tyskland og Jan Petersen (H) ble nylig ambassadør i Wien. Dette til stor forargelse for de ansatte i utenrikstjenesten, som opplever at politikerne er i ferd med å presse dem ut fra viktige og betydningsfulle stillinger. Det er ikke fagkunnskapen som skal telle lenger – men politiske kontakter.

Politikerne er også vårt moderne samfunns leiesoldater – som er like grådige og perspektivløse som middelalderens leiesoldater. Tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen er det aller beste eksempel på det. Nå skal han kapitalisere på sine gode kontakter i regjeringen.

Mange rikspolitikere skifter standpunkter og politisk side, etter der det er mest å hente. Er det ikke mer å tyne ut av politikken – hopper de gjerne til en annen leir – med motsatt standpunkt.

Siri Bjerke var miljøvernminister i en Arbeiderpartiregjering. Så ble hun ansatt i NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) og ble betalt for å mene omtrent det motsatte av det hun forfektet tidligere.

Paul Chaffey satt på stortinget for Sosialistisk Venstreparti. Vips så ble han EU-tilhenger og snakker varmt for et mer fleksibelt arbeidsmarked som ansatt i næringslivet.

Posisjonene er viktigst – ikke verdiene.

Intet har endret seg – det bare baller seg på mer og mer!

De R/G har kastet solidaritets tanken på båten!

Nå har de R/G funnet frem ostehøvelen og kutter nå budsjettene til unge uføre slik at de for det enda vanskelige og flere havner på sosialen.
Fattigdoms løfte til de R/G går nå ut på å kutte kr 35 000 i stønaden til unge uføre fordi de da sparer 90 millioner.
Unge uføre får ca. kr. 10 000 i mnd som utgjør ca. 120 000 i året og trekker en fra kr. 35 000 så blir det ca. kr. 8000 å lev for. På spørsmål fra NRK ville ikke Fungerende arbeidsminister, Rigmor Aaserud (AP) svare på om hun hadde klart seg med denne summen i mnd, men at de er opptatt av at alle som har krav på ordninger fra det offentlige, skal ha ordninger en kan leve med.
Sv har jo programfestet å prioritere unge uføre, og landstyret utalte i september at SV ville sikre at unge uføre skulle få ytelser som var minst like gode som dagens ordninger, men nå vil ikke Kristin Halvorsen (SV) kommentere saken og Aaserud innrømmer at det istedenfor satsing blir kutt. Nå er prioriteringen at alle unge uføre skal ut i arbeidslivet og derfor blir hovedsatsingen nå at de skal på arbeidsavklaring med kurs og kompetanse for unge uføre.
Helsesituasjonen blir jo ikke forandret med at folk får 35 000 mindre i trygd og viss en har barn får de også kr. 23 000 mindre i barnetillegg. Det er slik de R/G skal få flere ut i jobb og fattigdommen skal bekjempes.
Antallet uføre i yrkesaktiv alder er stigende og i 2009 kom vi opp i 339200 uføre og det utgjør 11 % av den yrkesaktive befolkningen og det var 5700 flere uføre enn året før. Denne økningen må ses i sammenheng med de store etterkrigskullene nå er i en alder hvor det er stor sannsynlighet for å bli ufør og en annen ting som gjør utslag er at det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft de siste årene og nå er ledigheten større en på lenge og det gjør utslag i økte uførestrygdede.
Den største økningen prosentvis er antall yngre uføre er blant 18-19 åringer, der var ved utgangen av 2009 ca 11 % flere uføre i den yngste aldersklassen enn året før og dette blir også en svak gruppe.
Den gruppen som har en sterk og tydelig stemme bak innen fagbevegelsen er dagpengemottakerne, mens syke som er avhengig av hjelpen til NAV ikke har en slik sterk gruppe bak seg som taler deres sak. Jeg tror også at pressgrupper og medias søkelys virker inn på hvilke områder NAV prioriterer. Desto mindre støy, jo mindre problematisk for NAV og prioritere og nå er prioriteringen til de R/G at unge uføre skal tas i fra den økonomiske plattformen de har.
Jeg støtter fult ut at unge uføre skal utprøves i et arbeidsutprøvings program men de skal ha den samme økonomiske plattformen til de har kommet ut i arbeidslivet på nytt.
Helsa og fattigdoms problemet blir ikke bedre av økonomiske innskjerpelser så nå må de R/G gå inn i sitt lønnekammer og tenke seg om.
Det er ingen skam å snu!
Jan A Falla
Uavhengig
Opposisjonell
Varamedlem
Østfold Fylkesting

Nå kommer valgflesket fra de R/G til kommunene!

Regjeringen har bevilget en ekstra milliard kroner i FRIE midler til kommunene i 2010 grunnet større skatteinntekter enn budsjettert for 2010, men jeg stiller spørsmålet om hvor stor er egentlig den økte skatteinntekten?
TV2 og regjeringen lanserte dette som eldre milliarden, men det er jo årets bløff fordi dette er frie midler og kommunene kan bruke disse pengene til hva de vil.
I følge Statsministeren muliggjør dette en økt satsing på eldreomsorg og i følge statsråd Navarsete blir ikke pengene tatt fra kommunene selv om de ikke får brukt opp de ekstra pengene innenfor 2010 budsjettet og kommunene kan sette midlene inn i fond eller betale gjeld, slik at de får økt handlingsrom fremover.
I tilegg til økte frie midler varsler regjeringen økte invisteringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2011med kr. 460 000, men ikke et ord om tilskudd til drift.
I følge Stoltenberg vil investeringstilskuddet gi rom for å bygge nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2011 men kommunenes utfordring er langt større enn å ha fysiske plasser for pleietrengende. Kommunene kan heller ikke bare se mennesker over 80 år men pleietrengende fra 0-100 år fordi vi også har demente og fysisk og psykisk syke også som også har krav på pleie.
La oss si at kommunene har nok sykehjemsplasser – omsorgsboliger og kommunale boliger, men hvem skal jobbe i disse institusjonene og faktisk ha det faglige ansvaret når vi ikke har folk nok med den rette kompetansen?
La oss også se litt på hva slags tilstand pasientene er i når sykehusene mener at de er ferdig behandlet og i hvilken tilstand en gjennomsnittelig beboer er i på sykehjemmet og i hvilken tilstand vedkommende var i før beboeren kom på sykehjem. Dette henger sammen fordi lavere treskel sykehusene har for utskriving jo høyere treskel blir det for trengende i å få sykehjemsplass.
Man må prøve å se helheten innen helsenorge men det klarer vist ikke verken byråkrater eller politikere.
Grunnene til at kommunene har gått ut og sakt at de må kutte i velferdstilbudene i 2011 er at kommunene har blitt drevet over evne de siste 10-15 årene og derfor må de nå velge mellom eiendomsskatt eller å bruke ostehøvel metoden. Jeg tror at den milliarden kommunene skal få etter en fordelingsnøkkel ikke kommer så veldig mange eldre til gode.
Vi kan kritisere systemene til vi blir blå i baken, men hva nytter det utenom at politikere på denne måten får bekreftet at vi følger med og vil ha endring, de klarer sikker å finne på nye kamprop i valgkampen.
Jan A Falla
Uavhengig
Opposisjonell
Varamedlem
Østfold Fylkesting

Ap og etikk

På KS’etikkonferanse tidligere i høst snakket Skedsmo-ordfører Anita Orlund(ap) varmt om åpenhet i kommunene. Nå nekter hun å fortelle Romerikes Blad om hvor et budsjettmøte skal finne sted. Rådmannen og formannskapet var nylig samlet for å holde budsjettseminar på hemmelig sted. “Dette er vårt årlige interne seminar” skriver Orlund i en tekstmelding til avisen. -Det spiller ingen rolle om de kaller det møte, budsjettgjennomgang eller seminar. Politikerne diskuterer noe de selv skal være med på å fatte vedtak om, og da er det saks-forberedelser, sier jurist Kristine Foss i Presseforbundet. Dermed bryter Skedsmo kommuneloven ved å holde hemmelige og lukkede møter. Hva mener du ?

De R/G lar de fattige i dette landet segle sin egen sjø!

Statsråd Audun Lysbakken (SV) innrømmer nå at de R/G ikke klarer å vinne kampen mot fattigdommen i verdens rikeste land, Norge. 70- 90 000 barn av fattige foreldre kan ikke regne med å få et verdig liv her i landet.
De fattige her i landet er dermed overlatt til seg selv i og med at sosialhjelpen i flere kommuner ikke øker i takt med prisutviklingen og at sosialhjelpen varierer fra kommune til kommune.
Kristin Halvorsen (SV) lovte velgerne at de R/G skulle fjerne fattigdommen her i landet med et pennestrøk innen 2009, store ord og fleskefett sitter ikke fast i halsen. Ifølge Statens sentralbyrå har tvert imot at antallet barn av fattige foreldre økt med 3 prosent i treårsperioden 1999-2001 og 8 prosent i perioden 2006-2008 og ifølge Generalsekretær Sturla Stålsett i Kirkens Bymisjon virker det som politikerne har resignert i kampen mot fattigdom.
Fattigdom går i arv, det vet vi – fra generasjon til generasjon og fra regjering til regjering og de svakeste blir alltid en salderings post i budsjettene. De fattige ber ikke om så mye men ber om å få komme opp på et anstendig nivå og bli inkludert i samfunnet.
Jeg blir kvalm av alle disse tiltakene som enkelte politikere kommer med fordi poenget er at fattigfolk må få en anstendig inntekt hvor de slipper å være avhengig av tiltak og slippe å løpe fra kontor til kontor for å få økonomien til å gå i hop. Jeg krever nå at satsen for livsopphold blir rettighetsfestet og gjøres lik over hele landet på et lovfestet minstenivå.
Fellesorganisasjonen, som har mange ansatte som arbeider direkte med fattige frykter nå at dagens barn av fattige ikke vil nyte godt av de R/G tiltakene i Soria Moria II, barn kan ikke vente ti de er voksne, det må skje noe nå!
Engen fra Fattighuset utaler at uten fattige foreldre er det heller ikke noen fattige barn og Krf. leder Dagfinn Høybråten sier til NTB at kampen mot fattigdommen er redusert til fagre ord og få tiltak. Han viser til at Krf. i valgkampen foreslo en felles front mot fattigdommen, men at han ikke ser noen spor av kampen mot fattigdommen har blitt prioritert i regjeringens politiske plattform.
Men hva er det som skal til for å bedre kårene for de fattige og hjemløse her i landet?
Vi må begynne med det enkleste og det er boligbyggingen, det må opprettes et statlig boligsamvirke, adm. av Husbanken, som skal bygge billige og gode leiligheter. Man bygger da enkelt standard slik at en kan innrede leiligheten slik en hver ønsker og har råd. Det med et sted å bo trygt er alfa og omega.
Ingen her i landet skal ha mindre til livsopphold en 85 % av minstepensjon, da er husleie betalt. Man må da sette et tak for hvor stor husleie en kan regne med å få dekket og det vil da bli lik sosialstønad for hele landet.
Nå er jo problemet for de som har et rusproblem eller av andre årsaker ikke klarer å styre økonomien, der må det kunne opprettes en avtale med for eksempel banken at det er begrenset uttak pr. uke.
Statens innkrevingssentral skal ha all innkreving av gjeld og nedlegging av inkasso byråene. Høyere tak på å få fri rettshjelp og at det er juridisk hjelp å få i kommunen.
Det må også opprettes flere arbeids markeds bedrifter slik at alle kan ha en mulighet for å komme ut i arbeidslivet igjen. Det er et flertall av kvinner som har vært hjemmeværende, eller vært lavlønnet eller hatt deltisjobber og har blitt syke og uføretrygdet eller minstepensjonister som har det verst og derfor er det viktig med arbeidstrening og utdanning.
Nå må politikere stikke fingeren i jorda og skjenne sin besøkelses tid når det gjelder fattigdom og komme seg i førersete når det gjelder bekjempelse av fattigdommen i Norge.
Jan A Falla
Uavhengig
Opposisjonell
Varamedlem
Østfold Fylkesting.

Politikere og ansvar

Nyhetsbildet er preget av de to tidligere stortingsrepresentantene fra Senterpartiet og Høyre, Magnus Stangeland og Anders Talleraas, som er tiltalt for å ha mottatt stortingspensjon de ikke er berettiget til. Skal stortingspolitikere som nærmer seg pensjonsalderen være pliktig til å sette seg inn i gjeldende regelverk eller holder det med å tro at de vet ? Har du et syn på dette tema ?

Utleieprisene til værs

Den rødgrønne regjering trodde de var så lur når de skattla uteleiboligene litt hardere. Utleieprisene har igjen vist stigning. Dette året kommer til å bli kjennetegnet av en sterk økning i utleieprisene.

Prisen for å leie en toroms i hovedstaden er kommet opp i 10.020 kroner. Det er en økning på 7,2 prosent fra september og 11 prosent mer enn i oktober i fjor.

Igjen ser vi at utleieprisen har krysset den magiske 10.000 kroners grensen, skriver Utleiemegleren i en pressemelding. Prisen på treroms har også gjort et kraftig hopp. Gjennomsnittet er 13.957 kroner, en økning på over 12 prosent fra september og 11,8 prosent økning i forhold til oktober i fjor.

Økningen i utleieprisen skyldes dårlig boligpolitikk – liten utbygging og at uteleier overfører den økte skatten videre til leietager.

Ert dette en god politikk fra de rødgrønne ?

Politikkerne svikter de fattige i Norge igjen!

I 2009 var et år vi kan være lite stolte av for etter 16 år med nedgang i antallet sosialhjelpsmottakere år for år var det en økning på 8000 mottakere. Forskjellen på fattige og rike har ikke vært større siden 1930-tallet.
Definisjonene på fattigdom er:
• Mangelen av muligheter til å leve et liv som tilsvarer bestemte minimale krav. Disse kravene kan være forskjellige avhengig av tid og sted.
• Begrepet fattigdom brukes ikke kun om enkeltpersoner eller grupper av mennesker, men også stater, land og administrative enheter.
• Når man lever i fattigdom har en ikke mulighet for å bestemme over egen livssituasjon.
Jeg vil anbefale stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen ta seg en ukes jobbing på en av frelsesarmeens slumstasjoner for å lære hva norsk fattigdom er. Det har aldri hvert større tilgang av utdeling av mat og klær en det er nå. Eller ta seg en tur på fattighuset å lære en del om norsk fattigdom i 2010, eller snakke med narkomane tiggere om hvordan hverdagen fortoner seg for dem.
De støtteordningene vi har er for mange ikke slik at de fattige ikke slipper å tigge eller samle flasker for å få mat på bordet.
I Norge i dag er det mellom 90 000 og 400 000 fattige, når antallet spriker så mye kommer det at fattigdomsgrensa blir definert forskjellig av Norge og EU.
Statens Institutt for Forbruksforskning anslo at en voksen person burde klare seg med drøyt kr 6.500 pr mnd i 2006, da er ikke boutgifter tatt med.
Jeg vil si at i 2010 burde ingen ha mindre enn 85 % av minstepensjon i mnd + boutgifter til livsopphold.
Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til en gruppe. Det er derfor ikke snakk om overlevelse og grunnleggende behov, men at levestandarden blir sett i forhold til samfunnet en lever i. Fattigdomsgrensa i Norge er ca. 88 000 i året målt i 2005 kroner som er OECD-normen. Etter EU normen er fattigdomsgrensa i Norge 127 000 kroner målt i 2005 kroner.
De R/G har i perioden 2006-2010 styrket innsatsen med kr. 3,9 milliarder og har foreslått en styrking på nær 300 millioner kroner i stasbudsjettet for 2011.
Pengene skal gå til tiltak i handlingsplanen mot fattigdommen og det skal bli en styrking av tiltak mot rusmiddelavhengige, økt tiltak for og øke fullføring av videregående skole og styrking av program for basiskompetanse i arbeidslivet, det skal også bli endrede regler når det gjelder bidragsforskott.
Alle disse tiltakene er for å få folk ut i arbeidslivet igjen og det er vel og bra, men folk skal jo lev i mellomtiden. Du kan ikke leve av mellom 3000 og 6000 kroner i mnd som enkelte har igjen etter husleie til livsopphold.
Det er også et prøveprosjekt i gang når det gjelder rettssikkerhet og rettshjelp. Det er et pilotprosjekt som foreløpig er et prøveprosjekt i 2 fylker hvor en kan få gratis juridisk veiledning. Tilbudet er gratis og gjelder alle innbyggere i en kommune uavhengig av inntekt og sakstype og bistanden gis av eksterne advokater tilknyttet Advokatforeningen. Vi får håpe at dette tilbudet, som er finansiert av Justisdep, kommer alle kommuner til gode.
Løfte brudd og totalt feilslått politikk når deg gjelder fattigdommen i Norge gjør at forskjellen mellom fattig og rik er like stor i 2010 som i 1930 årene.
Jan A Falla
Uavhengig
Opposisjonell
Varamedlem
Østfold Fylkesting.